Redigerer Bertolt Brecht

{{omdirigering|Brecht|kommunen Brecht i Belgia|Brecht (Belgia)}}
{{infoboks forfatter}} 
{{Stalinprisvinner| type=Stalins fredspris| år=1954}}
'''Bertolt Brecht''' (født '''Eugen Berthold Friedrich Brecht''' [[10. februar]] [[1898]] i [[Augsburg]], død [[14. august]] [[1956]] i [[Øst-Berlin]]<ref name=":0">[https://www.munzinger.de/search/document?index=mol-00&id=00000000383&type=text/html&query.key=I1avM3Ie&template=/publikationen/personen/document.jsp&preview= «Bertolt Brecht»], Munzinger Online. Lest 16. juni 2019.</ref>) var en tysk [[dramatiker]] og poet. Brecht ble i ung alder sosialradikal, noe han forble til sin død. Han dro i eksil da [[nasjonalsosialistene]] kom til makten i 1933. Under [[den kalde krigen]] slo han seg ned i [[DDR]] og ble den mest fremtredende kunstneren i landet.

== Liv og verk ==
Under [[første verdenskrig]] ble Brecht mobilisert som sanitetssoldat.<ref name=":0" /> Han avsluttet ikke medisinstudiet,<ref>{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/Biografie/bertolt-brecht|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Biografie|besøksdato=2021-08-26|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches|etternavn=Museum|språk=de|verk=www.dhm.de}}</ref> men skreiv sitt første teaterstykke, ''Baal,'' i 1918.{{tr}} I 1920 ble han [[dramaturg]] ved Kammerspiele i München.{{tr}} I 1922 giftet han seg med Marianne Zoff.{{tr}} I 1924 slo han seg ned i Berlin, samarbeidet med Piscator, [[Kurt Weill]] med mange flere.{{tr}} I 1928 inngikk han et nytt ekteskap med skuespillerinna [[Helene Weigel]].{{tr}}  

Brecht skrev blant annet teksten til stykket [[Tolvskillingsoperaen]] (''Dreigroschenoper'').<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Three Penny Opera (1963) - IMDb|url=https://www.imdb.com/title/tt0055932/|språk=en-US|besøksdato=2021-08-26}}</ref> Han utviklet en ny teaterteknikk kalt [[episk teater]] (''Episches Theater'').<ref>{{Kilde www|url=http://deutsch.hajer.com/oberstufe/gattungen/drama/episches-theater|tittel=Episches Theater - Deutsch|besøksdato=2021-08-31|verk=deutsch.hajer.com}}</ref> I 1933 måtte han rømme landet og begynte en lang periode i eksil i [[Danmark]], [[Sverige]], [[Finland]] og til slutt [[USA]], der han i oktober 1947 ble innkalt til å møte for [[Mccarthyisme|Komiteen for uamerikansk virksomhet]]. Som bevis for kommunistsympatier brukte kongressmennene utsnitt av dikt og skuespill han hadde skrevet. I høringene uttalte Brecht imidlertid at han aldri hadde vært medlem av noe kommunistparti. Han forlot landet 31. oktober 1947.<ref>{{Kilde www|url=http://www.usc.edu/libraries/archives/arc/libraries/feuchtwanger/exhibits/Brecht/HUAC.html|tittel=Brecht's Appearance Before the HUAC|besøksdato=2021-09-02|dato=2009-07-19|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2009-07-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090719134730/http://www.usc.edu/libraries/archives/arc/libraries/feuchtwanger/exhibits/Brecht/HUAC.html|url-status=yes}}</ref> 

Han slo seg først ned i [[Zürich]], men ble nektet permanent opphold både i Sveits og [[Vest-Tyskland]].{{tr}} Han pendlet mellom [[Øst-Berlin]] og Sveits.{{tr}} Etter å ha skaffet seg østerriksk statsborgerskap, slo han seg ned i DDR for godt høsten 1949.{{tr}} I Berlin ble et helt teater stilt til hans disposisjon, og [[Berliner Ensemble]] ble grunnlagt.{{tr}} Åpningsforestillingen var ''Puntila og tjeneren hans, Matti'' den 8. november 1949.{{tr}} Oppstanden i 1953 førte ikke til at han brøt med DDRs regime.{{tr}} 26. mai 1955 mottok han [[Stalins Fredspris]] i Moskva.{{tr}}

Brecht fikk i 1944 en sønn med forfatteren [[Ruth Berlau]]. Gutten som ble kalt Michel døde få dager etter fødselen i USA.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fembio.org/biographie.php/frau/biographie/ruth-berlau/|tittel=Ruth Berlau|besøksdato=2021-08-25|språk=de|verk=www.fembio.org}}</ref> Han døde selv av hjerteinfarkt 14. august 1956.<ref>{{Kilde www|url=https://www.literaturportal-bayern.de/autorinnen-autoren?task=lpbauthor.default&pnd=118514768|tittel=Bertolt Brecht|besøksdato=2021-08-26|språk=de-de|verk=www.literaturportal-bayern.de}}</ref>

== Fremmedgjøring – Verfremdungseffekten ==
Brecht skrev ikke bare dramaer, men arbeidet også med regi.{{tr}} Verfremdungseffekten, som er beslektet med [[Skjlovkij]]s fremmedgjøringsprinsipp, er et virkemiddel han brukte for å fremme stykkenes agenda.{{tr}} Stykkene hans er såkalte lærestykker med politisk innhold. Brechts hensikt var å fremme budskapet ved å skape illusjonsbrudd.{{tr}} Teknikken søkte å forhindre at publikum levde seg inn i personene og lot følelsene ta over for tankevirksomhet.{{tr}} Derfor skapte han ulike utradisjonelle virkemidler som brøt med konvensjonene fra det klassiske dramaet.{{tr}} Tidsforløpet kunne for eksempel strekke seg over ti år.{{tr}} Han var også opptatt av å vise at forestillingen ikke bare skjer på scenen.{{tr}} Brecht hadde åpne sceneskift, der scenearbeiderne kom inn på scenen og forandret den foran tilskuernes øyne.{{tr}}

Brecht gjenopptok bruken av kor fra det antikke drama tilbake, men i hans dramatikk og dramaturgi representerer det ikke den allmenne mening, men fungerer som veileder.{{tr}}

== Verk ==

=== Dramatiske verk ===
{| class="wikitable"
|- class="hintergrundfarbe5"
! Tittel !! Ferdigstilt (år) !! Førsteutgivelse (trykk) !! Uroppføring (første sceneproduksjon)
|-
| ''Die Bibel. Drama in 3 Scenen'' || 1913 || 1914 i ''[[Die Ernte]]'' ||
|-
| ''Baal'' || 1918 || 1922 || 8. desember 1923 i Leipzig<ref name="Herk4." >Werner Hecht (Hrsg.): ''Alles was Brecht ist … Fakten – Kommentare – Meinungen – Bilder''. Frankfurt/M. 1997.</ref>
|-
| ''Trommeln in der Nacht'' (Trommer i natten) || 1919 || 1922 Kiepenheuer || 29. september 1922 i München<ref name="Herk." >Bertolt Brecht: ''Große kommentierte Berliner und Frankfurter Ausgabe''. Suhrkamp 1988–1999.</ref>
|-
| ''Die Hochzeit'', også kjent som ''Die Kleinbürgerhochzeit'' (enakter) || 1919 || || 11. desember 1926 i Frankfurt/M<ref name="Herk." />
|-
| ''Er treibt einen Teufel aus'' (enakter) || 1919 || 1966 Suhrkamp<ref name="Herk." /> || 3. oktober 1975 i Basel<ref name="Herk." />
|-
| ''Lux in Tenebris'' (enakter) || 1919 || ||
|-
| ''Der Bettler oder Der tote Hund'' (Tiggeren eller den døde hunden) (enakter) || 1919 || ||
|-
| ''Der Fischzug'' (enakter) || 1919 || ||
|-
| ''Prärie'' (Prærie) (operalibretto) || 1919 || 1989 i Suhrkamp, GBA<ref name="Herk." /> || 1994 i Rostock
|-
| ''Im Dickicht der Städte'', også kjent som ''Im Dickicht'' || 1921 || 1927 Propyläen<ref name="Herk." /> || 9. mai 1923 i München<ref name="Herk." />
|-
| ''Leben Eduards des Zweiten von England'' (Edward II av Englands liv) || 1923 || 1924 Kiepenheuer || 18. mars 1924 i München
|-
| ''Hannibal'' (Fragment) || 1922 || ||
|-
| ''Mann ist Mann'' || [1918]–1926 || 1927 Propyläen<ref name="Herk4." /> || 25. september 1926 i Darmstadt og Düsseldorf<ref name="Herk4." />
|-
| ''Fatzer'' (Fragment), også kjent som ''Untergang des Egoisten Johann Fatzer'' || 1926–1930 || || 1978 i Hamburg
|-
| ''Jae Fleischhacker in Chikago'' (fragment) || 1924–1929 || BFA Band 10.1 Suhrkamp 1997 ||
|-
| ''Mahagonny'' (Songspiel) || 1927<ref name="Herk." /> || 1927<ref name="Herk." /> || 17. juli 1927 i Baden-Baden<ref name="Herk." />
|-
| ''[[Aufstieg und Fall der Stadt Mahagonny]]'' (operalibretto) || 1927−1929 || 1929 || 9. mars 1930 i Leipzig<ref name="Herk4." />
|-
| ''[[Tolvskillingsoperaen]] (Die Dreigroschenoper)'' || 1928 || 1928 || 31. august 1928 Berlin<ref name="Herk4." />
|-
| ''Der Ozeanflug'', også kjent som ''Der Lindberghflug'' eller ''[[Der Flug der Lindberghs]]'' || 1928 || 1929 i ''Uhu''<ref name="Herk." /> || 17. juli 1929 Baden-Baden als Rundfunk-Kantate<ref name="Herk4." />
|-
| ''Das Badener Lehrstück vom Einverständnis'', også kjent som ''Lehrstück'' || 1929 || || 1929 i Baden-Baden
|-
| ''Der Jasager. Der Neinsager'' (Opernlibretti/Lehrstücke [Schuloper]) || 1929–1930 || 1930 || 23. juli 1930 Berlin<ref name="Herk2." >Bertolt Brecht: ''Ausgewählte Werke in 6 Bänden''. Suhrkamp, Frankfurt/M. 1997.</ref>
|-
| ''Die Maßnahme'' ([[Lehrstück]]) || 1930 || 1930 || 13./14. desember 1930 i Berlin<ref name="Herk4." />
|-
| ''Die heilige Johanna der Schlachthöfe'' || 1929 || 1931 || 30. april 1959 i Hamburg<ref name="Herk2." />
|-
| ''Der Brotladen'' (fragment) || 1929–1930 || || 1967 i Berlin
|-
| ''Die Ausnahme und die Regel'' (Lehrstück) || 1931 || 1937 i Moskva<ref name="Herk3." /> || 1. mai 1938 i Givath Chajim<ref name="Herk3." />
|-
| ''Die Mutter'' || 1931 || 1933 || 17. januar 1932 i Berlin<ref name="Herk." />
|-
| ''Die Rundköpfe und die Spitzköpfe'' || 1932–1936 || 1932 || 4. november 1936 i København<ref name="Herk." />
|-
| ''Die sieben Todsünden'', også kjent som ''Die sieben Todsünden der Kleinbürger'' (ballettlibretto) || 1933 || || 7. juni 1933 i Paris<ref name="Herk." />
|-
| ''Das wirkliche Leben des Jakob Gehherda'' (fragment) || 1935? || ||
|-
| ''Die Horatier und die Kuriatier'' (Lehrstück) || 1935 || 1936 i Moskva || 26. april 1958 i Halle/S<ref name="Herk3." />
|-
| ''Die Gewehre der Frau Carrar'' || 1936–1937 || 1937 i London || 16. oktober 1937 i Paris<ref name="Herk." />
|-
| ''Goliath'' (fragment – Operalibretto) || 1937 || ||
|-
| ''Furcht und Elend des Dritten Reiches'' || 1937–1938 || 1938 i Moskva<ref name="Herk4." /> || 21. mai 1938 i Paris<ref name="Herk." />
|-
| ''[[Leben des Galilei]]'' || 1938–1939 || 1948 i Suhrkamp<ref name="Herk4." /> || 9. september 1943 i Zürich<ref name="Herk." />
|-
| ''Dansen'' (Einakter) || 1939? || ||
|-
| ''Was kostet das Eisen?'' (enakter) || 1939 || || 14. august 1939 i Tollare utenfor Stokholm<ref name="Herk5." >Werner Hecht: ''Brecht Chronik 1998–1956''. Suhrkamp, Frankfurt an der Main i 1998.</ref>
|-
| ''[[Mutter Courage und ihre Kinder]]'' || 1939 || 1941 || 19. april 1941 i Zürich<ref name="Herk." />
|-
| ''Das Verhör des Lukullus'', også kjent som ''Die Verurteilung des Lukullus'' (hørespill, senere operalibretto) || 1939 || 1940 i Moskva || 1940 [[Landessender Beromünster|Sender Beromünster]] (Oper 19.3/12. oktober 1951 i Berlin)<ref name="Herk." />
|-
| ''[[Det gode mennesket fra Sezuan]] (Der gute Mensch von Sezuan)'' || 1939 || 1953 || 4. februar 1943 i Zürich<ref name="Herk." />
|-
| ''[[Herr Puntila und sein Knecht Matti]]'' || 1940 || 1948? 1950 i ''Versuche''<ref name="Herk3." /> || 5. juni 1948 i Zürich<ref name="Herk3." />
|-
| ''Der aufhaltsame Aufstieg des Arturo Ui'' || 1941 || 1957 || 10. november 1958 Stuttgart<ref name="Herk4." />
|-
| ''Die Gesichte der Simone Machard'' (Simone Machards historie), også kjent som ''Die Stimmen'' (Stemmene) (dramatisering av [[Lion Feuchtwanger]]s roman ''Simone'' - i samarbeid med Feuchtwanger selv) || 1941 || 1956 i ''Sinn und Form'' || 8. mars 1957 i Frankfurt/M<ref name="Herk3."  />
|-
| ''[[Schweyk im Zweiten Weltkrieg]]'' (Svejk i andre verdenskrig) basert på antikrigsromanen ''[[Den tapre soldat Švejk og hans eventyr i verdenskrigen]]'' av [[Jaroslav Hašek]] || 1943 || 1947 i ''Uhlemspiegel''<ref name="Herk4."  /> || 17. januar 1957 i Warszawa<ref name="Herk4."  />
|-
| ''The Duchess of Malfi'' (basert på et verk av [[John Webster]]) || 1943 || || 15. oktober 1946 i New York<ref name="Herk5." />
|-
| ''[[Den kaukasiske krittring]] (Der kaukasische Kreidekreis)'' || 1944 || 1949 i ''Sinn und Form'' || [Mai 1948 USA n.a.] 23. mai 1951 i Göteborg<ref name="Herk3." >Ana Kugli, Michael Opitz (Hrsg.): ''Brecht Lexikon''. Stuttgart / Weimar 2006.</ref>
|-
| Bearbeidelse av [[Sophokles]]' verk ''[[Antigone (Sophokles)|Antigone]]'' || 1947 || || 15. februar 1948 i Chur<ref name="Herk."  />
|-
| ''Die Tage der Commune'' || 1949 || 1957 || 1956 i Karl-Marx-Stadt
|-
| ''[[Der Hofmeister]]'' (Huslæreren) bearbeidelse av "Der Hofmeister oder Vortheile der Privaterziehung" av [[Jakob Michael Reinhold Lenz]] || 1949 || 1951 || 15. april 1950 i Berlin<ref name="Herk4."  />
|-
| Bearbeidelse av [[Gerhart Hauptmann]]s verk ''Biberpelz und roter Hahn'' || 1950 || || 24. mars 1951 i Berlin<ref name="Herk5."  />
|-
| Bearbeidelse av [[William Shakespeare]]s verk ''[[Coriolanus (Shakespeare)|Coriolanus]]'' || 1951–1955 || 1959 i Suhrkamp<ref name="Herk4."  /> || 22. september 1962 i Frankfurt/M<ref name="Herk3."  />
|-
| Bearbeidelse av [[Anna Seghers]]' verk ''Der Prozess der Jeanne d'Arc in Rouen 1431''|| 1952 || || 1952 Berlin
|-
| ''Turandot oder Der Kongreß der Weißwäscher'' || 1953 || 1967 || 5. februar 1969 i Zürich<ref name="Herk4." />
|-
| Bearbeidelse av [[Molière]]s verk ''Don Juan'' || 1952 || || 1952 i Rostock
|-
| ''Pauken und Trompeten'' (basert på et verk av [[George Farquhar]]) || 1954 || 1959 i Suhrkamp<ref name="Herk3."  /> || 19. september 1955<ref name="Herk3."  />
|}

=== Andre arbeider (utvalg) ===
* ''Forretningene til Herr Julius Caesar'' (Die Geschäfte des Herrn Julius Caesar)
* ''Om tidens teater'' (Schriften zum Theater). Gyldendal, København 1966.

== Litteratur ==
* Grip, Johann (red.): ''Brecht på norsk''. Den norske lyrikklubben 1999. ISBN 82-525-3666-2
* [[Dieter Lattmann]]: ''Kennen sie Brecht''. Reclam-Verlag, Stuttgart 1988, ISBN 3-15-008465-2 – en god innføring til Brecht
* {{ Kilde bok | forfatter = Bjørneboe, Jens | utgivelsesår = 1998 | tittel = Om Brecht ; og Om teater | isbn = 8253019947 | forlag = Pax | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020308164 }}

==Referanser==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Politiker}}
* {{språkikon|no}} [https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/verfremdungseffekt.pdf Verfremdungseffekt]; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Brecht, Bertolt}}
[[Kategori:Tyske dramatikere]]
[[Kategori:Tyske lyrikere]]
[[Kategori:Mottakere av Lenins fredspris]]
[[Kategori:Personer fra Augsburg]]
[[Kategori:Opposisjonelle under det tredje rike]]
[[Kategori:Tyskere i eksil]]