Redigerer Bertha av Holland

{{infoboks biografi}}
'''Bertha av Holland''' (født ca. [[1055]], død [[15. oktober]] [[1094]]) var [[Liste over Frankrikes dronninger|dronning av frankerne]] fra [[1072]] og fram til [[1092]] som den første hustruen til kong [[Filip I av Frankrike|Filip I]]. Hennes ekteskap med kongen i 1072 ble inngått som et resultat av fredsforhandlinger mellom Filip og hennes stefar, grev [[Robert I av Flandern]]. Etter ni uten at hun ble gravid, født hun tre barn, blant dem Filips etterfølger, [[Ludvig VI av Frankrike|Ludvig IV]] (kalt for ''le Gros'', «den feite»). Filip ble derimot lei av sin hustru ved 1090 og forkastet henne i 1092 for å kunne gifte seg med den allerede gifte [[Bertrada av Montfort]]. Det nye ekteskapet var skandaløst da både Filip og Bertrada på hver sin kant allerede var gift med andre, i det minste fram til Bertha døde året etter.

== Liv og virke ==
=== Tidlige år ===
[[Fil:Filip1 Berta.jpg|thumb|left|upright|Bertha av Holland gifter seg med kong Filip I]]
Bertha var datter av grev [[Floris I av Holland]] og [[Gertrud av Sachsen]].<ref>[[William av Malmesbury]] (1999): ''Gesta Regum Anglorum: The History of the English Kings: General introduction and commentary'', bind 2, Oxford University Press, s. 244.</ref> Bertha hadde seks søsken og begge foreldrene kom fra store familier. Hennes far styrte et området som vagt ble skrevet som «Friesland vest for [[Vlie]]» og hvor hun tilbrakte sin barndom.<ref name="Bussel">Bussel, Marion van (2012): [http://www.historici.nl/Onderzoek/Projecten/DVN/lemmata/data/Bertha%20van%20Holland «Bertha van Holland (ca. 1055–1094)»], Digitaal Vrouwenlexicon van Nederland</ref> Hennes far fortsatte politikken til broren [[Dirk IV av Holland|Dirk IV]] ved å ekspandere sine områder. I 1061 var han involvert i en krig mot den keiserlige autoritet, og på vei hjem fra Zaltbommel gikk han i en felle og ble myrdet ved landsbyen Nederhemert (den gang kalt for Hamerth) den 28. juni.<ref name="Bussel"/> Keiser [[Henrik IV av Det tysk-romerske rike|Henrik IV]] grep da anledningen til å kvitte seg med de opprørske grevene og fordelte deres områder til sin trofaste vasall, biskop [[Vilhelm I av Utrecht|Vilhelm]] i [[erkebispedømmet Utrecht]].<ref>Jeep, John M. (2017): [https://books.google.no/books?id=PzorDwAAQBAJ&pg=PA368&dq=Floris+I,+Count+of+Holland+%2B+1061&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjy8s-Eo8TXAhUCK1AKHR-2CPMQ6AEIWjAH#v=onepage&q=Floris%20I%2C%20Count%20of%20Holland%20%2B%201061&f=false ''Routledge Revivals: Medieval Germany (2001): An Encyclopedia''], Taylor & Francis, s. 368</ref>

Hennes mor Gertrud giftet seg to år senere på nytt med [[Robert I av Flandern]] (med tilnavnet «friseren»). I 1070 ble grev Robert I involvert i en krig mot sin nevø [[Arnulf III av Flandern|Arnulf III]] over retten til Flandern.<ref name="Bradbury">Bradbury, Jim (2007): ''The Capetians: The History of a Dynasty (987–1328)'', London & New York: Hambledon Continuum, s. 114</ref> Kong [[Filip I av Frankrike]] involverte seg med soldater på Arnulfs side, men i [[slaget ved Cassel]] den 22. februar 1071 sto Robert I seirende igjen mens Arnulf ble drept.<ref name="Luscombe">Luscombe, David; Riley-Smith, Jonathan (2004): ''The New Cambridge Medieval History: Volume 4, c.1024-c.1198''. Cambridge University Press. ISBN 0521414113.</ref> I løpet av de neste to årene inngikk kong Filip en fred med Robert I ved at han aksepterte ham som greve av Flandern. Freden ble forseglet med et ekteskap; Roberts egne døtre var for unge, men deres halvsøster Bertha var i gifteklar alder.<ref name="Bussel"/> Som et vilkår i fredsprosessen ble Bertha giftet bort til Filip og ble dronning av frankerne, antagelig i [[1072]].<ref name="Bussel"/>

=== Dronning ===
[[Fil:Filip1 berta Ludvik Konstance.jpg|thumb|Dronning Bertha og kong Filip med deres barn.]]

I sin tid var Bertha den kvinne av lavest rang som ble gift med en fransk konge; ingen egnet prinsesse kunne bli funnet ettersom alle gifteklare var for nært beslektet med Filip til at kirken kunne akseptere et ekteskap. Bertha hadde ingen kongelige blant sine sporbare forfedre og manglet også selv den minste slektstilknytning til [[karolingerne]] som tidligere dronninger kunne hevde. Som et resultat av dette kunne ikke samtidens kronikører presentere hennes slekt som mer opphøyd enn som en greves. Men mangelen på kongelige kandidater gjorde Bertha til et egnet valg.<ref>Bouchard, Caroline (2001): ''Those of My Blood: Creating Noble Families in Medieval Francia''. University of Pennsylvania Press. ISBN 0812235908.</ref> Dronningtittelen som hun fikk ved ekteskapet var prestisjetung, men hadde ingen egentlig betydning da hun var begrenset til ektemannens lille kongelige territorium, [[krongods]], som i realiteten ikke dekket mer enn områdene rundt [[Paris]] og [[Orléans]].<ref name="Bussel"/><ref>Hallam, Elizabeth M. (1980): ''Capetian France: 987-1328''. London: Longman, ISBN 0-582-48910-5</ref>

==== Vita Arnulfi ====
Lite er kjent om Berthas tid som dronning. Hun signerte på kun tre [[charter]]e med donasjoner. Imidlertid spilte hun en framtredende litterær rolle i en [[hagiografi]] kalt ''Vita Arnulfi''. Manuskriptet forteller hvordan hun benyttet sin regale makt (''vi regia'') til å forvise abbed Gerard av [[Saint-Médard de Soissons-klosteret|Saint-Médard]] og gjeninnsette dets tidligere abbed Pontius, som hadde blitt fjernet grunnet vanstyre av klosteret. Sankt [[Arnulf av Soissons]] advarte henne at om hun gjorde dette ville hun vekke Guds vrede og det ville føre til at hun ville bli fordrevet fra riket og dø i elendighet. Den rasende dronningen nektet å høre på ham. Selv om alle de bevarte versjonene av Vita Arnulfi refererer til dronningen som «Bertrada», er det åpenbart Bertha av Holland det henvises til grunnet konteksten av de handlinger som skjedde i den tiden hun var dronning og mer enn et tiår før hun ble erstattet av [[Bertrada av Montfort]]. Hagiografien er imidlertid skrevet etter at Bertha døde og under Bertradas tid som dronning, noe som kan forklare navneforvekslingen.<ref name="Bussel"/>

==== Barnløshet ====
I seks år var Filip og Bertha plaget av barnløshet. En dronnings fremste oppgave var å frambringe en mannlig arving,<ref>Hornaday, Aline G. (2016): [https://books.google.no/books?id=O-YYDAAAQBAJ&pg=PA80&dq=Capetian+%2B+childlessness&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiD5aSHw8XXAhUiG5oKHSIjCEoQ6AEIFDAA#v=onepage&q=Capetian%20%2B%20childlessness&f=false «A Capetian Queen...»] i: Nolan, Kathleen, red.: ''Capetian Women'', Springer, s. 80. Sitat: «...she needed to accomplish a Capetian queen's vital task of providing male heirs.»</ref> og la en åpenbar tung belastning på Bertha,<ref name="Luscombe"/> men at kongen ikke klarte å gjøre sin oppgave var i og for seg ikke uvanlig for de første mannlige medlemmene av dynastiet Capet.<ref name="Bradbury"/> Situasjonen endret seg brått da dronningen ble gravid og fødte tre barn i rask rekkefølge: en datter døpt Konstanse i 1078, og to sønner, en lenge ventet arving ved navn Ludvig i 1081 og Henrik født 1083, men som døde som barn.<ref name="Bradbury"/><ref name="Luscombe"/> Fødselen av en lenge ventet arving hadde åpenbart en slik stor innvirkning at en fortelling om et mirakel utviklet seg rundt den.<ref>Bouchard, Constance Brittain (2004): «The Kingdom of the Frank to 1108» i: Luscombe, David; Riley-Smith, Jonathan, red.: ''The New Cambridge Medieval History'', bind 4, del II, Cambridge University Press, s. 124. Sitat: «Probably in 1072, Philip married Bertha, daughter of the late count of Holland, Florent I, and stepdaughter of Robert of Frisia, count of Flanders. [...] For some years Philip and Bertha were troubled by their failure to have a son. The birth of the future Louis VI in 1081 was striking enough for a miracle story to grow up around the event [...].»</ref> Etter sigende skal det kongelige parets fruktbarhet ha blitt gjenopprettet utelukkende takket være bønnene til en eremitt, Arnulf av Soissons. Han fortalte dronningen hun bar på en sønn og at det var passende å gi ham det karolingiske navnet Ludvig.<ref name="Luscombe"/>

=== Avvist ===
[[Fil:Trojice.jpg|thumb|Kong Filip gifter seg med grevinne Bertrada mens dronning Bertha fengsles i en festning. Detalj fra [[illuminert manuskript]] fra midten av 1300-tallet.]]
Etter at de tre barna ble født begynte ekteskapet å surne. Kongen ble trett av sin hustru, men årsakene er uklare. Samtidens kronikører har gitt ulike forklaringer. I henhold til William av Malmesbury klagde Filip på at Bertha var «altfor feit», ''quad illa praepinguis corpulentiae esset, a lecto removit'',<ref>Arndt, Mario (2015): [https://books.google.no/books?id=xYKOCgAAQBAJ&pg=PA83&dq=quad+illa+praepinguis+corpulentiae+esset&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjujdnc3MXXAhXpB5oKHcvsBQoQ6AEIFDAA#v=onepage&q=quad%20illa%20praepinguis%20corpulentiae%20esset&f=false ''Die wohlstrukturierte Geschichte: Eine Analyse der Geschichte Alteuropas''], BoD, s. 83</ref> skjønt han hadde selv blitt altfor overvektige til å kunne ri en hest.<ref name="Luscombe"/> I 1092 annonserte Filip sin beslutning om å skille seg fra «den edle og dydige datteren til Floris, greve av Holland, og stedatter til Robert friseren» og isteden gifte seg med den allerede gifte Bertrada av Montfort, hustruen til grev [[Fulko IV av Anjou]]. Den avviste dronning Bertha trakk seg tilbake til festningen ved Montreuil-sur-Mer, som var en del av hennes medgift.<ref name="Bradbury"/> Ved denne forvisningen klarte franskekongen å gjøre Berthas stefar, grev Robert av Flandern, rasende. Da Bertha døde ikke lenge etter, den 15. oktober 1094, gikk krisen over.<ref>Nieuwenhuijsen, Kees (2016): ''Strijd om West-Frisia. De ontstaansgeschiedenis van het graafschap Holland: 900-1100''. Omniboek, Utrecht, ISBN 9789401907569, s. 221</ref>

Det gjorde det også enklere for Filip for å gifte seg igjen, men ikke med grevinnen av Anjou da hennes ektemann Fulko fortsatt levde. Den eneste franske biskop som direkte protesterte mot at kongen krevde legitimering av å ha forlatt sin dronning for en annen og gift kvinne, var [[Ivo av Chartres]]. Han ble fengslet av Filip for sin opposisjon. I stor grad ved Ivos fravær dømte et kirkeråd i Reims i 1094 i kongens favør. Den stridbare [[Hugo av Die]], fransk [[pavelig legat]], [[Ekskommunikasjon|bannlyste]] øyeblikkelig kong Filip og det ble først bekreftet av pave [[Urban II]] i 1095, basert på de ovennevnte grunnene, men opphevet senere. Da Filip ikke endret seg ble bannlysningen fornyet.<ref>Blumenthal, Uta-Renate (1991): [https://books.google.no/books?id=0tZhHot9CuEC&pg=PA163&lpg=PA163&dq=Philip+I+of+France+%2B+Excommunication&source=bl&ots=kQMl6Uu3pU&sig=sHjsW765sGE32PpVW0HzjpQeq2A&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwj4-bas6MXXAhXCYZoKHcMbCKgQ6AEIRTAM#v=onepage&q=Philip%20I%20of%20France%20%2B%20Excommunication&f=false ''The Investiture Controversy: Church and Monarchy from the Ninth to the Twelfth Century''], University of Pennsylvania Press, s. 163</ref>

== Barn ==
Filip og Bertha fikk tre barn sammen.
* [[Konstanse av Frankrike|Konstanse]] (1078 – 14. september 1126), gift først med [[Hugo I av Champagne]] før 1097 og deretter, etter at hun ble skilt, med [[Bohemond I av Antiokia]] i 1106.
* [[Ludvig VI av Frankrike]] (1. desember 1081 – 1. august 1137).
* Henrik (1083 – døde som barn).

Med Bertrada av Montfort fikk kong Filip ytterligere tre barn.

== Referanser ==
<references/>

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Anna av Kiev]]|Hva=[[Liste over Frankrikes dronninger|Dronning av Frankrike]]|Startår=[[1072]]|Sluttår=[[1092]]|Etterfølger=[[Bertrada av Montfort]]|}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fødsler i 1055]]
[[Kategori:Dødsfall i 1094]]
[[Kategori:Franske dronninger]]
[[Kategori:Huset Holland]]
[[Kategori:Personer fra Vlaardingen]]