Redigerer Berry Gordy

{{Infoboks biografi}}
'''Berry Gordy jr.''' (født [[28. november]] [[1929]] i [[Detroit]] i [[Michigan]])<ref name="kettler" /> er en [[USA]]-amerikansk plateprodusent, grunnleggeren av selskapet [[Motown Records]].

== Tidlig karriere ==

Som tenåring hadde Gordy to hovedinteresser, musikk (særlig [[jazz]]) og [[boksing]]. Han var ikke særlig skoleflink, men hadde sans for å tjene en skilling. Han solgte blant annet den afrikansk-amerikanske avisa ''Michigan Chronicle'', men valgte, originalt nok, hvite nabolag som marked. Tanken bak var at ettersom stadig flere hvite vanka på nattklubber i svarte strøk, så var de kanskje også interessert i å lese som svart kultur. Ideen var vellykka – og gav et frampek på hans seinere karriere med å gi svarte musikere et all-amerikansk publikum.<ref name="pinkney" /> 

Han starta også en uformell forretning innen «syngende telegrammer» – han organiserte og valgte ut sangene, en kamerat blei sendt rundt for å synge. Men det var boksing Gordy først satsa på. Han slutta på skolen da han var 16 i håp om å klare seg som [[proffboksing|bokser]], og han vant tolv av sytten offisielle kamper.<ref name="pinkney" /><ref>[http://boxrec.com/boxer/199464 Gordys resultater som bokser] på ''Boxrec.com''; besøkt 31. desember 2015.</ref>  

Etter hvert kom han til at musikken kunne gi bedre framtidsutsikter. Han skreiv en del sanger, og etter endt militærtjeneste (i [[Koreakrigen]]) åpna han en platebutikk (''3-D Record Mart''). Han spesialiserte seg på [[jazz]], mens det var [[rhythm and blues]] som var tidas populærmusikk. Butikken gikk derfor ganske dårlig, og etter et par år måtte den stenge. Gordy hadde gifta seg og fått barn, det trengtes ei mer stabil inntekt, og løsninga var Detroits bilindustri. Han benytta tida ved [[samlebånd]]et til å tenke på musikk, og han begynte å tenke på om musikk også kunne lages på samlebånd – sette sammen deler til nye modeller. Etter ei tid slutta han på bilfabrikken for å vie seg fulltid til musikk, noe som kosta ham ekteskapet. Men det innebar også en start på karrieren som musikkmogul.<ref name="pinkney" /> 

I denne perioden skreiv Gordy sanger på dagtid. På kveldene gikk han på klubber der berømte svarte artister opptrådte. Han studerte nøye hvordan de sang og hvilken virkning dette hadde på publikum. Etter hvert fikk han artistene til å synge noe av det han skreiv, og han fikk et visst renommé. Han traff sangeren [[Jackie Wilson]], som han også kjente fra tida som bokser. I 1957 spilte Wilson inn «[[Reet Petite]]», skrevet av fetteren [[Billy Davis]] (under pseudonymet Tyran Carlo<ref>[http://www.allmusic.com/artist/tyran-carlo-mn0000206554 Om Tyran Carlo] på ''allmusic.com''; besøkt 1. januar 2016.</ref>) og Gordy.<ref name="pinkney" /> Sangen blei en moderat hit i USA (nr. 62 på [[Billboard Hot 100]])<ref>[http://www.song-database.com/chhist.php?sid=26258 «Reet Petite»s karriere] på Billboard Hot 100, på ''song-database.com''; besøkt 1. januar 2016.</ref>, men slo skikkelig til i Storbritannia, der den kom inn på Topp 10-lista.<ref>[http://www.officialcharts.com/artist/5348/jackie-wilson/ «Reet Petite»s karriere] på britiske lister, på ''officialcharts.com''; besøkt 1. januar 2016. En nyutgivelse i 1986 gikk for øvrig heilt til topps.</ref> De neste par åra spilte Wilson inn flere sanger med Gordy som medskaper, blant annet slageren «Lonely Teardrops» (nr. 7 på Billboard).<ref name="kettler" /><ref>[http://www.song-database.com/search.php?what=s&type=ev&keyword=lonely+teardrops «Lonely Teardrop»s karriere] på Billboard Hot 100, på ''song-database.com''; besøkt 4. januar 2016.</ref>

== Motown-tida ==

Gordy begynte etter hvert å lage seg en karriere også som produsent. Han hadde i 1957 oppdaga [[The Miracles]] (opprinnelig med navnet ''The Matadors''),<ref>Bill Dahl: ''Motown – The Golden Years'', Krause Publications 2011, 
ISBN 9781440227837, side 127.</ref> og han samla rundt seg flere andre dyktige artister. I januar 1959 oppretta han platemerket [[Tamla]] for [[rhythm-and-blues]]-innspillinger, og på dette kom [[Marv Johnson]]s første hit, «Come To Me».<ref>[http://www.song-database.com/artist.php?aid=2138 Marv Johnsons beste plasseringer] på Billboard; besøkt 4. januar 2016.</ref><ref>Chuck Miller: ''Warman's American Records'', Krause Publications 2011, 
ISBN 9781440228216, side 231.</ref> Blant etter pådytt fra [[Smokey Robinson]] (Miracles' førstesanger) blei Tamla i løpet av halvannet år omforma til et fullverdig plateselskap under navnet [[Motown Records]], noe som gav inntekter også fra distribusjonsleddet.<ref name="kettler" /> I 1960 fikk The Miracles en førsteplass på R&B-lista i USA og en andreplass på den generelle Billboard-lista med «Shop Around». Året etter toppa [[The Marvelettes]] begge listene med «Please Mr. Postman».<ref name="kettler" />

Gordys evne til å oppdage musikalsk talenter og sette sammen grupper av artister var stor. Han var også påpasselig med å bygge opp artistenes image. Dette neste tiåret hadde Motown en eventyrlig suksess – nasjonalt og internasjonalt – med artister som [[Mary Wells]], [[The Supremes]], [[Marvin Gaye]], [[The Temptations]], [[The Four Tops]], [[Gladys Knight & the Pips]], [[The Commodores]], [[Martha & the Vandellas]], [[Stevie Wonder]] og [[The Jackson 5]].<ref name="kettler" /><ref name="rockhall" /> Gordy arbeidde i hovedsak (men ikke utelukkende) med svarte musikere. Han passa imidlertid på å styre deres karrierer og image slik at de kunne nå et bredt publikum. 

Motowns hovedkvarter var lenge i Detroit, i ei bygning Gordy hadde gitt det passende navnet [[Hitsville U.S.A.]].<ref name="rockhall" /> I 1968 flytta Gordy til [[Los Angeles]] og leda nå firmaet fra kontoret der. I 1972 blei kontoret og studioet i hjembyen nedlagt.<ref name="kettler" /> Året etter reorganiserte Gordy selskapet. Det nye ''Motown Industries'' hadde interesser i heile underholdningsbransjen: plater, film, tv og trykte medier. 

På 1970-tallet produserte Gordy suksessfilmen ''[[Lady Sings the Blues]]'', som gav [[Diana Ross]] en Oscar-nominasjon. Seinere produserte han også ''Mahogany'' (også med Diana Ross) og kampsport-kultfilmen ''[[The Last Dragon]]''.<ref>[http://www.imdb.com/name/nm0330700/ Berry Gordys filmer] på Internet Movie Database; besøkr 30. desember 2015.</ref>

Også på 1970- og 1980-tallet hadde Motown tallrike slagere, men selskapet var ikke lenger like vitalt og nyskapende som før. Flere artister forlot etter hvert selskapet på grunn av misnøye med betingelsene de oppnådde. I 1988 solgte Gordy sine interesser i Motown Records til blant annet [[Music Corporation of America|MCA]] for 61 millioner US-dollar. Etter hvert solgte han også andre deler av virksomheten.<ref name="kettler" />

== Seinere virksomhet ==

I 1988 blei Gordy innvalgt i [[Rock and Roll Hall of Fame]].<ref name="rockhall" /> Han gav i 1994 ut sjølbiografien ''To Be Loved''.<ref name="kettler" /> Han har æresgrader fra flere utdanningsinstitusjoner, blant annet [[Michigan State University]] og [[Occidental College]].<ref name="mackenzie" /> 

Han holdt en av talene i [[Michael Jackson]]s begravelse sommeren 2009.<ref>Lizzie Smith: [http://www.dailymail.co.uk/tvshowbiz/article-1198105/Michael-Jacksons-funeral-memorial-service-place-Staples-Center-Los-Angeles.html «Michael Jackson memorial: Singer's daughter Paris, 11, breaks down as she pays tribute to 'the best daddy ever'»], på MailOnline 8. juli 2009; besøkt 30. desember 2015.</ref>

== Bakgrunn og familie ==

Gordy var nummer sju av åtte barn. Både faren og bestefaren het Berry Gordy. Bestefaren, som kom fra [[Georgia (USA)|Georgia]], var sønn av en hvit bonde og ei svart slavekvinne. Denne bonden var også oldefar til USAs seinere president [[Jimmy Carter]]. Gjennom oldefaren var Gordy også fjernt i slekt med [[Elvis Presley]].<ref>Jeff Carter: ''Ancestors of Jimmy and Rosalynn Carter'', McFarland 2012, ISBN 9780786489541, side 92–94.</ref>

Gordy var gift tre ganger – med Thelma Coleman, Raynoma Singleton og Grace Eaton.<ref name="mackenzie" /> Han har åtte barn (også med andre kvinner enn konene, blant annet Diana Ross): Hazel Joy, Berry Gordy IV, Sherry, Kennedy, Kerry, Rhonda, Stefan og Terry James.<ref name="kettler" /> Stefan Kendal Gordy er kjent under artistnavnet Redfoo og var medlem av elektro-hop-duoen [[LMFAO]].<ref>[http://www.hollywoodreporter.com/news/lmfao-berry-gordy-father-amas-264393 «Motown Founder Berry Gordy on LMFAO Offspring: 'They're Making the World A Better Place'»], på nettstedet Hollywood Reporter 21. november 2011; besøkt 9. januar 2016.</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="kettler">Sara Kettler: [http://www.biography.com/people/berry-gordy-jr-9316017#synopsis «Berry Gordy Jr. Biography»], på nettstedet ''biography.com''; besøkt 30. desember 2015.</ref>
<ref name="rockhall">[http://www.rockhall.com/inductees/berry_gordy_jr/bio/ Omtale] på Rock and Roll Hall of Fame; besøkt 30. desember 2015.</ref>
<ref name="mackenzie">Alex MacKenzie: ''The Life and Times of the Motown Stars'', Together Publications 2009, ISBN 9781842260142, side 166–167.</ref>
<ref name="pinkney">Andrea Davis Pinkney: ''Rhythm Ride – A Road Trip Through the Motown Sound'', Macmillan 2015, ISBN 9781596439740, side 4–17.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Sportslenker}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Gordy, Berry}}
[[Kategori:Plateprodusenter fra USA]]
[[Kategori:Låtskrivere fra USA]]
[[Kategori:Forretningsfolk fra USA]]
[[Kategori:Boksere fra USA]]
[[Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame]]
[[Kategori:Personer fra Detroit]]