Redigerer Bernt Hagtvet

{{Infoboks forsker
| utdannelse = M.Phil. i [[statsvitenskap]] 
}}
'''Bernt Hagtvet''' (født [[5. mars]] [[1946]] i [[Oslo]]) er en norsk [[Statsvitenskap|statsviter]], skribent og debattant. Hagtvet er [[professor emeritus]] i [[statsvitenskap]] ved [[Universitetet i Oslo]] og [[professor II]] i internasjonale studier ved [[Oslo Nye Høyskole]], og har også vært professor II ved [[Universitetet i Bergen]]. Han er spesialist på [[Ekstremisme|ekstreme politiske bevegelser]], demokrati, menneskerettigheter og [[folkemord]].<ref name="dagsavisen">Portrettintervju i Dagsavisen 27.11.2010 s.32–33</ref>

== Utdanning og virke ==
Hagtvet er utdannet ved [[UiB]] og [[UiO]] og var [[Fulbright-stipendiat]] ved [[Yale University]] (USA) og [[University of Oxford]] (England), hvor han ble M.A. i [[internasjonale studier|internasjonale relasjoner]] i 1972 og M.Phil. i [[statsvitenskap]] i 1974. Som student møtte han [[Hannah Arendt]], som ifølge han selv har vært et viktig faglig forbilde.<ref>Bernt Hagtvet, "Bernt Hagtvet møter Hannah Arendt: Et stykke Weimar på Riverside Drive. Hannah Arendt og totalitarianismen. Et personlig erindringsbilde fra 1972", Kvinneforskning, 4, 2002</ref> På begynnelsen av 1980-årene arbeidet han ved [[Høgskolen i Lillehammer|Oppland distriktshøgskole]] på [[Lillehammer]]. Han var deretter forskningsleder og forskningssjef ved programmet for menneskerettigheter ved [[Chr. Michelsens Institutt]] fra 1983 til 1994, og samtidig professor II ved [[Institutt for sammenliknende politikk]] ved [[Universitetet i Bergen]]. I 1994 ble han ansatt som professor i statsvitenskap ved [[Universitetet i Oslo]]. Hagtvet er også styremedlem ved [[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter]]. Hagtvet har spesielt beskjeftiget seg med europeisk politikk, ekstrembevegelsers historie og sosiologi, og politisk teori. Innen politisk teori har han særlig konsentrert seg om demokrati- og menneskerettighetsstudier. I den senere tid har han fokusert på folkemord- og totalitarismestudier. Hagtvet ble [[Professor emeritus|emeritert (pensjonert)]] i 2016<ref>{{Kilde avis|tittel=- Uverdige lønnsvilkår|avis=Forskerforum|url=|etternavn=|fornavn=|dato=2. januar 2017|side=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Kva vil koma etter Sanders på amerikansk venstreside?|avis=Dag og Tid|url=|etternavn=|fornavn=|dato=12. august 2016|side=|sitat=}}</ref> og fikk samme år stilling som [[professor II]] i [[internasjonale studier]] ved Bjørknes Høyskole.<ref>{{Kilde www |url=http://bjorkneshoyskole.no/bernt-hagtvet/ |tittel=Bernt Hagtvet |besøksdato=2017-10-22 |arkiv-dato=2017-10-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171023115848/http://bjorkneshoyskole.no/bernt-hagtvet/ |url-status=yes }}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://bjorkneshoyskole.no/professor-og-samfunnsdebattant-bernt-hagtvet-til-bjorknes-hoyskole/ |tittel=Professor og samfunnsdebattant Bernt Hagtvet til Bjørknes Høyskole |besøksdato=2017-10-22 |arkiv-dato=2017-10-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171023115916/http://bjorkneshoyskole.no/professor-og-samfunnsdebattant-bernt-hagtvet-til-bjorknes-hoyskole/ |url-status=yes }}</ref>

== Offentlig debatt ==
Hagtvet har gjennom flere år utmerket seg som kritiker av særlig [[Arbeidernes kommunistparti|AKP(m-l)]], [[Rød Valgallianse]] og [[Sosialistisk Venstreparti]]. Videre har han vært sentral i stiftelsen [[Humanistiske sosialdemokrater]], en stiftelse med mål om å «bevisstgjøre arbeiderpartipolitikere i spørsmål knyttet til religion og livssyn».<ref>{{Kilde www|url=http://www.siste.no/politikk/danner-gudlost-ap-lag/s/1-33-1983228|tittel=Danner gudløst AP-lag|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}{{Død lenke|dato=januar 2022 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

I 2003 kritiserte han AKP for ikke å ha tatt oppgjør med sin fortid, særlig støtten til [[Pol Pot]]s regime.<ref>dagbladet.no [http://www.dagbladet.no/kultur/2003/07/17/373822.html Det unnvikende oppgjøret] 2003-07-17</ref><ref>http://www.dagbladet.no/kultur/2003/07/17/373828.html</ref> I etterkant av terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011 trakk Hagtvet en parallell mellom høyreterrorisme og venstrerrorisme ved å vise til at AKP (ml) angivelig var nær ved å takke ja til terrorbistand fra den tyske terrorgruppen Rote Armee Fraction (RAF).<ref>[http://www.dagbladet.no/2011/08/01/kultur/debatt/kronikk/hagtvet/breivik/17511962/ Dagbladet] </ref>. Tidligere leder i AKP (ml), [[Pål Steigan]] hevdet Hagtvets påstander var ren løgn og krevde bevis for påstandene. Hagtvet har også tatt til orde for å granske SVs historie, et parti han har kritisert for «ukritisk begeistring» for bestemte diktaturer, særlig [[DDR]].<ref name="dagsavisen" />

I 2010 trakk han seg som foredragsholder under [[Bjørnsonfestivalen]] fordi festivalledelsen inviterte den svenske forfatteren [[Jan Myrdal]], som Hagtvet betegnet som «folkemordsforsvarer og diktaturtilhenger».<ref>dagbladet.no [http://www.dagbladet.no/2010/09/02/kultur/debatt/debattinnlegg/bjornsonfestivalen/bjornson/13214663/ Avbud til Bjørnsonfestivalen] 2-09-2010</ref> I forbindelse med debatten da [[Peter Handke]] mottok [[Ibsenprisen]] for 2014 tok Hagtvet avstand fra utdelingen og sa at Handke i sin litteratur ga «legitimitet til en av etterkrigstidens verste regimer og forbrytere, Milosevics, Karadzic? og Mladics etnisk rensende stor-serbiske nasjonalisme».<ref>dagbladet.no [http://www.dagbladet.no/2014/10/13/kultur/meninger/ibsenprisen/peter_handke/bernt_hagtvet/35717771/ Massemordernes håndlanger] 13.10.2013.</ref> Hagtvet innrømmet at han ikke hadde lest Handke, men henviste til [[Michael McDonald (advokat)|Michael McDonald]]s artikkel «The Apologist» som han bygde sine anklager på.

Høsten 2016 blusset det opp en debatt omkring miljøet ''Nettverk for studier av totalitarisme'' (NEST), som Hagtvet er tilknyttet. Forfatteren [[Kjartan Fløgstad]] kritiserte NEST for å opptre som «tankepoliti» og ødelegge for den offentlige debatten med ukontrollerbare begreper som «de totalitære». Særlig demonstrerte [[den spanske borgerkrigen]] det problematiske med begrepsbruken, ifølge Fløgstad. Der var det den angivelige «totalitære» [[Sovjetunionen]] som støttet den demokratiske republikken, mens demokratiske land som USA, Storbritannia, Norge m.fl. offisielt førte en nøytralitetslinje, men som i praksis ofte endte med avgjørende støtte til [[Francisco Franco|Franco]]s fascister.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Kjartan Fløgstad rett i strupen på statsviter|url=https://www.dagsavisen.no/kultur/kaller-bernt-hagtvet-for-tankepoliti-1.708840|besøksdato=2018-09-09|språk=no}}</ref> De hjemvendte [[De internasjonale brigadene|brigadistene]], som hadde kjempet mot Franco, ble derimot ofte straffet. Mange av dem var kommunister. Dette er en av grunnene til at norske historikere i liten grad har beskjeftiget med den spanske borgerkrigen, poengterte Fløgstad.<ref name=":0" /> Flere norske norske historikere støttet Fløgstads poeng.<ref>{{Kilde avis|tittel=– Både Arbeiderpartiet og Høyre hadde sine svin på skogen|url=https://www.dagsavisen.no/kultur/historikerne-unngar-borgerkrigen-1.707179|besøksdato=2018-09-10|språk=no}}</ref> Hagtvet avviste Fløgstads kritikk og nektet å gå inn i noen polemikk fordi han betraktet ham som «en ren klovn i politiske og historiske spørsmål».<ref name=":0" />

I 1999 laget han radioserien ''Humanisme i Norden'' (produsent [[Lisa Kristin Strindberg]], [[NRK]]). Han var blant stifterne av [[Humanistiske sosialdemokrater]] i 2006.

Fra 2007 arrangerte Hagtvet, sammen med [[Anders Ravik Jupskås]], jevnlige debattmøter («[[frokostmøter]]»), kalt «Frokost med Bernt»,<ref>sv.uio.no [http://www.sv.uio.no/frokostmedbernt/ Frokost med Bernt]</ref> ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO.

Hagtvedt er medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]].<ref>75 års omtale i Aftenposten 5. mars 2021</ref>

== Utmerkelser ==
*1993 - FAFO-prisen for sitt arbeid knyttet til [[Stein Rokkan]] (1993) 
*2002 - [[Fangenes Testamente]] for sitt arbeid for å spre opplysning om folkemord og andre forbrytelser mot menneskeheten.<ref>{{Kilde avis|tittel=Folkemord på timeplanen Internasjonale folkemord-eksperter kommer til Oslo|avis=Dagsavisen|url=|etternavn=|fornavn=|dato=18. juni 2002|side=25|sitat=}}</ref> Prisen deles ut av Aktive fredsreiser i samarbeider med [[Institutt for fredsforskning]]. 
*2006 - [[Humanistprisen]] "for hans klare markering av en humanistisk posisjon i spørsmål som gjelder demokrati, menneskerettigheter, ånds- og ytringsfrihet og likeverd for mennesker av ulik tro og kulturbakgrunn».<ref>{{Kilde avis|tittel=Humanistprisen til Bernt Hagtvet|avis=Stavanger Aftenblad|url=|etternavn=|fornavn=|dato=22. september 2006|side=|sitat=}}</ref> 
*2009 - [[Prisen for god forskningsformidling ved Universitetet i Oslo]].
*2017 - Eilert Sundts forskningspris<ref>[https://www.sv.uio.no/isv/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2017/bernt-hagtvet-tildeles-eilerts-sundts-forskningspr.html Bernt Hagtvedt tildeles Eilert Sundts forskningspris] {{Wayback|url=https://www.sv.uio.no/isv/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2017/bernt-hagtvet-tildeles-eilerts-sundts-forskningspr.html |date=20210505183805 }} - Institutt for statsvitenskap (UiO) 30. mars 2017</ref><ref>[https://bjorkneshoyskole.no/forskning/eilert-sundts-forskningspris-til-bernt-hagtvet Eilert Sundts forskningspris til Bernt Hagtvedt] - Bjørknes høyskole 2017</ref>

== Utvalgt bibliografi ==
{{Bibsys|Hagtvet, Bernt 1946-}}
{{Cristin|23060}}
* ''Venstreekstremisme - ideer og bevegelser'' redaktør sammen med [[Øystein Sørensen]] og [[Nik. Brandal]], 2013 ISBN 9788282650700
* ''Ideologienes århundre : en personlig vandring i det 20. århundrets politiske idéhistoire'', 2010 ISBN 978-82-8265-004-5
* ''[[Folkemordenes svarte bok]]'', (redaktør), Oslo: Universitetsforlaget, 2008; ISBN 978-82-15-01308-4
* ''Hvor gjerne vilde jeg have været i Deres sted- : Bjørnstjerne Bjørnson, de intellektuelle og Dreyfus-saken'', Oslo: Forum Aschehoug, 1998; ISBN 82-03-29091-4
* ''Den norske nasjonalsosialismen: Nasjonal Samling 1933–1945 i tekst og bilder'' (med Hans Fredrik Dahl og Guri Hjeltnes), Oslo: Pax, 1995 [3. utg.]; ISBN 82-530-1487-2	
* ''Politikk mellom økonomi og kultur: Stein Rokkan som politisk sosiolog og forskningsinspirator'' (redaktør), Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1992; ISBN 82-417-0124-1
* ''Menneskerettighetene som forskningstema og politisk utfordring: internasjonale perspektiver'' (redaktør), Oslo: Ad Notam, 1988; ISBN 82-417-0000-8
* ''Who were the fascists: social roots of European fascism'' (redaktør med Stein Ugelvik Larsen og Jan Petter Myklebust. Bergen: Universitetsforlaget, 1980

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.aftenposten.no/meninger/signert/article1843028.ece Den fundamentalistiske ateismen, artikkel 2007]
* [http://www.statsvitenskap.uio.no/ansatte/presentasjon/person/hagtvet.xml Presentasjon på UiOs sider] {{Wayback|url=http://www.statsvitenskap.uio.no/ansatte/presentasjon/person/hagtvet.xml |date=20090207092117 }}
* [http://www.uio.no/om_uio/aarsfest/09/priser.html Universitetet i Oslos priser 2009]

{{Startboks}} 
{{Prisvinner|Forrige=[[første gang]]|Pris=[[Fangenes Testamente|Vinner av Fangenes Testamente]]|År=2002|Neste=[[Hanne Sophie Greve]] (2003)}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Eva Joly]]|Pris=[[Humanistprisen|Vinner av Humanistprisen]]|År=2006|Neste=[[Fjell skole]] i [[Drammen]] (2008)}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hagtvet, Bernt}}
[[Kategori:Norske statsvitere]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Bergen]]
[[Kategori:Norske humanister]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi]]
[[Kategori:Mottakere av Universitetet i Oslos formidlingspris]]
[[Kategori:Norske professorer]]
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]