Redigerer Bernhard av Clairvaux

{{infoboks biografi}}
'''Bernhard av Clairvaux''' (latin: ''Bernardus Claraevallensis'', også kalt '''St. Bernhard'''; født [[1090]] ved [[Dijon]] i [[Burgund]], død 20. august [[1153]]) var en [[Frankrike|fransk]] [[kirkelærer]] og [[abbed]], og den fremste reformator av den [[katolske]] [[cistercienserordenen]] i [[1098]], regnet som en av de mest innflytelsesrike åndelige og politiske personer på sin tid og [[helligkåring|kanonisert]] i [[1174]]. Katolsk festdag: [[20. august]].<ref name="katolsk">[http://www.katolsk.no/biografier/historisk/bclairva «Den hellige Bernhard av Clairvaux (~1090-1153)», ''Katolsk.no'']</ref>

== Liv og virke ==
===Bakgrunn===
Bernhard ble født inn i fransk [[adel]] i [[Burgund]] som sønn av Tescelin, herre av Fontaines, og Aleth av Montbard. Som tredje sønn i en søskenflokk på syv - seks var sønner - fikk Bernhard god skolegang. Ni år gammel ble han sendt til skolen i Châtillon-sur-Seine, og var særlig interessert i litteratur.<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/Catholic_Encyclopedia_(1913)/St._Bernard_of_Clairvaux «St. Bernard», ''Catholic encyclopeda'' 1913]</ref> I 1107 døde moren, noe han skal ha tatt tungt.<ref>[https://www.electricscotland.com/books/ries/BERNARD%20OF%20CLAIRVAUX%20011713.pdf «St. Bernard», pdf]</ref>

=== Klosterlivet ===
I år [[1113]], da Bernhard var 23 år, ble han [[munk]] i [[cistercienser]]nes første kloster der [[Stephen Harding (abbed)|Stephen Harding]] var abbed, det lille klosteret i [[Cîteaux]] som fulgte en streng versjon av [[benediktinerordenen|benedikternes klosterregel]].<ref>[https://www.stbernard-springfield.org/st-bernard-of-clairvaux John J. Delaney: «Bernard av Clairvaux», ''Dictionary of Saints'', 1980]</ref>
Familien hans prøvde å få Bernhard til å ombestemme seg; men i stedet fikk han overtalt 30 mannlige venner og slektninger til å følge seg inn i klosterlivet, deriblant sin far og fire av sine brødre. I 1112 var Cîteaux det eneste cistercienserklosteret som fantes. Ved Bernhards død 40 år senere fantes det 343 cistercienserklostre rundt om i Europa.<ref>Bamber Gascoigne: ''De kristne'' (s. 112), forlaget Grøndahl, Oslo 1978, ISBN 82-504-0275-8</ref> Han la ikke skjul på at han ikke hadde noe til overs for livet i mange klostre rundt om: «''Hva har disse latterlige uhyrer i klostrene å gjøre? Disse motbydelige aper, rasende løver og avskyelige [[kentaur]]er?...Våkn opp, grip [[brennesle]]n og gjør litt hardt arbeid!''»<ref>Bamber Gascoigne: ''De kristne'' (s. 78-79)</ref>  
[[Fil:San_Bernardo_(1613)_-_Gregorio_Fernández.jpg|thumb|Kristus omfavner St. Bernhard (1613).]]
Klosteret i Cîteaux var fattig, og livet der var preget av en kravløshet og enkelhet som tiltalte Bernhard, som strebet etter et liv i enkelhet og religiøs meditasjon. Han viste stor ydmykhet i sitt levesett, og spiste og sov ikke mer enn strengt nødvendig. Ryktet om hans strenge [[askese]] og fromhet spredte seg raskt, og i [[1115]] ble han utnevnt til leder for en gruppe munker for å grunnlegge et kloster i [[Clairvaux]] i [[regionen Champagne]]. I løpet av et par år var klostret i Clairvaux så framgangsrikt at det ga opphav til ytterligere 163 klostre. Ved Bernhards død i 1153 hadde klosteret i Clairvaux 700 munker.

Bernhard preket for et [[korstog]] østover og støttet [[tempelridderordenen]] som bar sine hvite cistercienserkapper med et rødt kors på. Selv var Bernhard [[jomfru Maria]]s egen ridder. Da han en gang knelte foran en statue av henne og [[Jesusbarnet]], opplevde han en [[åpenbaring|visjon]] der statuen ble levende og spurtet litt [[morsmelk]] inn i munnen på ham.<ref>Bamber Gascoigne: ''De kristne'' (s. 81)</ref> I Clairvaux begynte Bernhard å utforme sine åndelige skrifter, deriblant sine betraktninger om [[Maria Bebudelse|jomfru Marias bebudelse]] der han beskrev hennes fortjenester, fremfor alt som antatt fredsstifter. Mange kunstnere fant inspirasjon i hans visjon om å ha fått i seg tre dråper melk fra brystet på den svarte madonnastatuen i Châtillon, ellers mest kjent for angivelig å ha gjenopplivet døde [[spedbarn]].<ref>[https://www.interfaithmary.net/black-madonna-index/chatillon-sur-seine Den svarte madonna i Châtillon-sur-Seine]</ref> Bernhard skrev bortimot 60 betraktninger om ''[[Høysangen]]'' i ''[[Det gamle testamente]]'', der han identifiserer kvinnen som sier om seg selv: «''Svart er jeg, men søt, dere [[Jerusalem]]s døtre''»<ref>[https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2024/SNG/SNG.1 Høys 1,5, ''nettbibelen.no]</ref> som [[Maria av Betania|Maria fra Betania]], på den tiden oppfattet som identisk med [[Maria Magdalena]]. I én versjon av [[legende]]n utfordret han jomfru Maria med ordene ''monstra te esse matrem''<ref>[https://www.grandcurtius.be/index.php/en/museums-collections/religious-art-and-mosan-art/lactation-saint-bernard «Lactation of Saint Bernard», ''GrandCurtius]</ref> («vis at du er en mor»), noe som fikk statuen til å våkne til liv og spurte morsmelk på ham. I noen versjoner ga dette ham [[visdom]], andre at morsmelken traff han i øyet og helbredet en øyebetennelse. Et av de første kunstverkene som gjengir hendelsen, er San Bernardo-alteret fra 1290 i tempelriddernes kirke i [[Palma de Mallorca]]<ref>[https://www.ancient-origins.net/weird-facts/saint-bernard-0017862 «St. Bernhard», ''Ancient origins]</ref>

[[Hildegard av Bingen]] på sin side «så» Bernhard i en visjon («''Jeg så deg i en visjon, som en mann som så rett inn i solen, tapper og uredd''») og skrev til ham om dette. Han sendte henne et oppmuntrende svar.<ref>[https://aleteia.org/2022/09/17/st-bernards-encouraging-letter-to-st-hildegard/ ''St. Bernard's encouraging letter to St. Hildegard]</ref>

Bernhard av Clairvaux var tempelherrenes fremste talsmann og anerkjente dem som en militær og religiøs orden. Han hjalp til med å utforme eden som ordensmedlemmene avla.<ref>[https://www.traditioninaction.org/SOD/j191sd_SBernard_8-20.html Plinio Corrêa de Oliveira: «St. Bernard»]</ref>
[[Fil:Sancti Bernardi Opera.tif|thumb|''Bernardi Opera'', 1719.]]
=== Økende innflytelse===
Takket være Bernhards omdømme og forfatterskap vant han innflytelse og makt på kontinentet. Tre ganger krysset han [[Alpene]] midt på vinteren på oppdrag av paven. Han var ofte grov og omtalte [[biskop]]en av [[Winchester (England)|Winchester]] som «''den gamle [[skjøge]] i Winchester, en tyv og en røver''».<ref>Bamber Gascoigne: ''De kristne'' (s. 81)</ref> Bernhard eide ikke skrupler når det gjaldt å felle noen han oppfattet som sine motstandere, slik som [[Peter Abelard|Pierre Abelard]], en innflytelsesrik og liberal [[intellektuell]]. Kunnskap var ikke det Bernhard satte høyest («''Å gløde er mer enn å vite''»<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «Bernhard fra Clairvaux» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 14. mars 2024 fra [https://snl.no/Bernhard_fra_Clairvaux]</ref>), og hans fordømmelse av Abelard, støttet av [[Guillaume de Saint-Thierry]], fortsatte selv etter at abbed [[Cluny-klosteret|Petrus av Cluny]] (ca 1090–1156)<ref>[https://www.encyclopedia.com/religion/encyclopedias-almanacs-transcripts-and-maps/peter-clunydeg «Peter of Cluny»]</ref> hadde prøvd å megle. Bernhard avskydde alt han anså som [[kjetteri]], ikke minst forfulgte han [[albigenserne]].

Til gjengjeld bidro han i 1146 til å få stanset en rekke [[pogrom]]er i [[Rhinlandet]].<ref>[https://www.stbernard-springfield.org/st-bernard-of-clairvaux John J. Delaney: «Bernard av Clairvaux», ''Dictionary of Saints'', 1980]</ref> I [[1130]] ble han benyttet som megler for å avslutte det pavelige skisma. Da pave [[Honorius II]] i 1130 døde, ble to kandidater nominert til paveembetet – [[Kletus (motpave)|Anaklet II]] og [[Innocens II]]. Det lyktes Bernhard å avgjøre dette til fordel for pave Innocens II som levde i landflyktighet i Frankrike, og Anaklet II ble sendt bort fra [[Roma]].

I pave [[Eugenius III]]s tid oppfordret Bernhard til et nytt korstog for å vinne Jerusalem tilbake på kristne hender; som han skrev: «''En kristen fryder seg ved en [[muslim]]s død fordi Kristus derved forherliges. Guds gavmildhet blir åpenbar ved en kristens død, fordi han føres ut for å få sin lønn.''»<ref>Bamber Gascoigne: ''De kristne'' (s. 112)</ref> Men [[det andre korstog]] førte til store tap av menneskeliv og nederlag for de kristne.<ref>[https://www.cornellpress.cornell.edu/bernard-of-clairvaux-a-difficult-saint-for-our-time/#:~:text=In%20standard%20treatments%2C%20Bernard%20of,Bernard%20is%20also%20thought%20to Bian McGuire: ''Bernard of Clairvaux: A Difficult Saint for Our Time]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Gran, John W. (1991): [http://www.nb.no/nbsok/nb/1976045efd0dd904418067abab9d7d0a?lang=en#4 ''Den hellige Bernhard av Clairvaux''], UNKF (blabok hos Universitetetsbiblioteket)

{{Kirkelærere}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Franske helgener]]
[[Kategori:Kristne mystikere]]
[[Kategori:Franske cisterciensere]]
[[Kategori:Personer knyttet til korstogene]]
[[Kategori:Personer fra Dijon]]
[[Kategori:Franske katolske teologer]]
[[Kategori:Kirkelærere]]