Redigerer Bernhard Cathrinus Pauss

:''For sønnesønnene, se kirurgen og stormesteren i Frimurerordenen [[Bernhard Paus]] og industrilederen [[Bernhard Paus (1909–1970)]]''
{{Infoboks biografi}}
'''Bernhard Cathrinus [[Paus]]s''' (på bøker mest '''B. Pauss''') (født [[6. april]] [[1839]] på [[Tangen (Drammen)|Tangen]] i [[Drammen]], død [[9. november]] [[1907]] i [[Oslo|Christiania]]) var en norsk [[teolog]], [[prest]], skolemann og -reformator, lærebokforfatter, tidsskriftredaktør og misjons- og humanitær leder. Han var fra 1860-årene og frem til sin død i 1907 sentral i utbyggingen av [[kvinners utdanning|jenters og kvinners utdanning]] i Norge, ikke minst som bestyrer og eier av [[Nissens Pikeskole]], landets da ledende utdanningsinstitusjon for jenter og kvinner. Han var også leder for [[Den norske santalmisjon]]s sentralkomité og grunnlegger og redaktør for tidsskriftet ''[[Santalen]]''. Han var gift med Augusta Pauss og andre gang med den kjente skolekvinnen [[Henriette Pauss]].

Han vokste opp på [[Tangen (Drammen)|Tangen]] der faren Nicolai [[Nissen (slekt fra Sønderjylland)|Nissen]] [[Paus]]s var skipsreder og skipper og moren Caroline Louise [[Salvesen (slekt fra Hesnes)|Salvesen]] drev en liten privatskole. Han ble oppkalt etter sin morfar og mormor [[Bent Salvesen]] og Cathrine [[Fegth]]. Forfedrene i familien [[Paus]] hadde vært prester og jurister i [[Øvre Telemark]] siden begynnelsen av 1600-tallet, men farfaren hadde tatt borgerskap som skipper og reder på Tangen. Han tok [[cand.theol.|teologisk embetseksamen]] i 1865 og [[Det praktisk-teologiske seminar|praktisk-teologisk eksamen]] i 1867, og ble i 1865 ansatt som lærer ved [[Nissens Pikeskole]]. I 1872 etterfulgte han [[Hartvig Nissen]] i skolens «[[triumvirat]]» av bestyrere og eiere; etterhvert ble han eneste bestyrer og eneeier. Skolen var den første høyere skolen for jenter i Norge, og stod i hans bestyrertid i spissen i den politiske kampen for å la jenter få adgang til [[middelskole]]eksamen og for å bygge ut utdanningstilbud til jenter og kvinner på alle nivåer. Skolen ble derfor et sentrum for den fremvoksende [[kvinnesak]]sbevegelsen fra 1870-årene. Sammen med medbestyrerne [[Johan Carl Keyser]] og [[Einar Lyche]] tok han i 1877 initiativ til et lovforslag om middelskoleeksamen for jenter, som ble starten på en omfattende åpning av adgangen til høyere utdanning for kvinner i de nærmeste årene som fulgte. Dette initiativet bidro til å legge grunnlaget for åpningen av universitetet for kvinnelige studenter; [[Cecilie Thoresen]] var blant de første elevene – selv underviste Pauss henne i tysk – og fortsatte kampen for å få ta [[examen artium]] etter eksamen ved Nissens Pikeskole i 1879. Denne kampen gav også støtet til etableringen av [[Diskusjonsforeningen Skuld]] og deretter [[Norsk Kvinnesaksforening]], der en rekke av hans etterkommere var aktive. Nissens Pikeskole begynte også med gymnasklasser for jenter og Pauss var også bestyrer for [[Kristiania lærerskole|Nissens Pikeskoles seminar]], som frem til 1882 var den eneste høyere utdanningsinstitusjonen som var åpen for kvinner. I hans bestyrertid begynte Nissens Pikeskole i 1900 også med [[barnehage]], og kunne tilby et komplett løp med «Barnehave – Pigeskole – Gymnasium – Seminar».<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1901-07-24 | tittel = Morgenbladet | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19010724_83_448_1 | side = }}</ref> Politisk sognet han til den sosialt engasjerte «moderate» fløyen (dvs. venstrefløyen) i Høyre og stod nær avisen ''[[Fædrelandet]]''/''[[Landsbladet]]''. Samtidig var han progressiv innen kvinners rettigheter og særlig rett til utdanning, som han selv arbeidet for.

Han var gjennom 20 år formann for sentralkomiteen i [[Den norske Santalmisjon]] og grunnla tidsskriftet ''[[Santalen]]'', som han var redaktør for i 24 år. Han var også lærer ved [[Krigsskolen]] og [[Tugt- og Manufacturhuset|Tukthuset]]. Ved siden av sine andre stillinger var han ''[[aftensang]]<nowiki/>prest'' i Christiania, og forrettet gudstjenester blant annet i [[Slottskapellet]] og [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]]. Fra 1873 skrev og redigerte han en rekke lærebøker i norsk og tysk, ikke minst den kjente leseboken ''[[Læsebog i Modersmaalet]]'' som utkom i tallrike utgaver gjennom 74 år (1884–1958). Pauss var medlem av lovkomiteen som forberedte ''[[Høyere allmennskole#Lov av 1896|Lov om høiere Almenskoler]]'' av 1896, der han representerte pikeskolene sammen med sin mangeårige kollega [[Ragna Nielsen]] og [[Henriette Wulfsberg]].

Ekteparet Pauss bodde frem til 1899 i toppetasjen i Nissens Pikeskoles daværende [[Bokhandelens hus|bygning i Øvre Vollgate]], og fikk oppført den nye skolebygningen i [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]] 56. Blant hans seks barn var kirurg og president i Norges Røde Kors [[Nikolai Nissen Paus]], advokat, fjellklatrer og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening [[George Wegner Paus]] og industrilederen [[Augustin Paus]], og han har etterkommere med slektsnavn bl.a. [[Paus]], [[Wessel]], von [[Pirquet]], [[Gram (slekt)|Gram]] o.a. To av hans sønnesønner, kirurgen og stormesteren i Frimurerordenen [[Bernhard Paus]] og industrilederen [[Bernhard Paus (1909–1970)|Bernhard Paus]], ble oppkalt etter ham. Han var henholdsvis morfar og farfar til kvinnesakskvinnene [[Henriette Bie Lorentzen]] og [[Eva Gram]], og oldefar til kvinnehistoriker [[Sofie Rogstad]]. Landsbyen [[Pauspur]] i [[India]] ble oppkalt etter ham. Der stod Pauspur kirke ferdig i 1939. Det finnes malte portretter av ham hos Oslo Museum og Hartvig Nissens skole.

== Bakgrunn, barndom og utdannelse==
[[Fil:Bernhard Cathrinus Paus.jpg|miniatyr|B.C. Pauss som ung. Maleri, [[Oslo Museum]].]]
[[Fil:Bernhard Pauss (cropped).jpg|thumb|B.C. Pauss som gammel. Maleri, [[Hartvig Nissens skole]]]]
Han ble født på [[Tangen (Drammen)|Tangen]] i [[Drammen]] og tilhørte «drammensgrenen» av slekten [[Paus]] – hans familiegren skrev navnet Pauss på 1800-tallet. Han var sønn av skipsfører og skipsreder Nicolai [[Nissen (slekt fra Sønderjylland)|Nissen]] Pauss (1811–1877) og Caroline Louise [[Salvesen (slekt fra Hesnes)|Salvesen]] (1812–1887). Faren førte bl.a. skipet «Triton», særlig mellom Norge og byer i Storbritannia. Moren drev i flere år en liten privatskole på Tangen. Hun var datter av den vidgjetne [[kaperfart|kaper]]kapteinen og eventyreren [[Bent Salvesen]] fra [[Grimstad]], som i 1817 dro på langfart til [[Ostindia]] uten å vende hjem, og hun vokste opp hos onkelen, proprietær og skipsreder [[Anders Juel]] på storgården Eik i [[Skoger]]. Han var oppkalt med navnet [[Cathrinus]] etter sin mormor Cathrine [[Fegth]], datter av trelasthandler i Drammen [[Jacob Fegth]] (d. 1834); navnet Bernhard var fonetisk oppkalling (navn med en viss fonetisk likhet) etter morfaren Bent Salvesen – storebroren ble fonetisk oppkalt etter farfaren og farmoren. Farfaren, skipsfører og skipsreder på Tangen Isaach Nicolai Nissen Pauss (1780–1849), var født i [[Kviteseid]] i [[Øvre Telemark]] der familien hadde vært prester og sorenskrivere siden begynnelsen av 1600-tallet, hadde dratt til sjøs i [[Arendal]] i 1790-årene og fikk borgerskap på [[Strømsø]] i 1809. Familien var skippere, redere og industrieiere i Drammen fra 1800-tallet; Bernhard var onkel til grunnleggerne av industrikonsernet [[Paus & Paus]]. Han var etterkommer av prestene [[Peder Povelsson Paus]], [[Povel Pedersson Paus]] og [[Hans Povelsson Paus]], og av sorenskriverne [[Peder Hansson Paus]] og [[Hans Pedersson Paus]] som alle virket i Øvre Telemark på 16- og 1700-tallet.

I motsetning til storebroren [[Ismar Mathias Pauss|I.M. Pauss]], som ble skipsreder, slo Bernhard Pauss inn på en akademisk løpebane. Han gikk på [[Drammen latinskole|Drammens latinskole]] og tok [[examen artium]] med laud i 1857; han var ved denne skolen fra 1855 et av de 18 medlemmene av det hemmelige gymnasiesamfunnet Silentium, en forløper til [[Fraternitas og Gevjon|Fraternitas]].<ref>''Festskrift i Anledning af Gymnasiesamfundet Fraternitas' 50-Aarsjubilæum'', Drammen, Samfundet, 1901</ref> I 1857 flyttet han til [[Oslo|Christiania]] og studerte teologi ved [[Universitetet i Oslo|Det Kongelige Frederiks Universitet]]. Han ble [[cand.theol.]] i 1865. Som student arbeidet han 1860–1862 som lærer ved [[Christiania Borgerskole]], og deretter en periode som [[huslærer]]. Våren 1867 tok han [[Det praktisk-teologiske seminar|praktisk-teologisk eksamen]] som kvalifiserte for prestetjeneste i statskirken.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1867 | tittel = Luthersk kirketidende | utgivelsessted = | forlag = Luther forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015042881017_001 | side = 240 }}</ref> Han kom likevel til å få sitt virke i skolevesenet; i hans levetid var det universitetsutdannede teologer som inntok lederstillingene i skolevesenet.

Han var ikke i slekt med sin kollega ved Nissens Pikeskole [[Hartvig Nissen]] eller sin samarbeidspartner i Santalmisjonen [[Oscar Nissen]], men var etterkommer av sorenskriver [[Hans Pedersson Paus|Hans Paus]] og Andrea Jaspara Nissen, som tilhørte en annen Nissenslekt enn dem, [[Nissen (slekt fra Sønderjylland)|Nissen-slekten fra Sønderjylland]].

== Nissens Pikeskole, lærerskolen for kvinner og andre skoler ==
[[Fil:Nissens Pikeskole - Nissen's Girls' School.jpg|miniatyr|venstre|Nissens Pikeskole 1860–1899 (i dag [[Bokhandelens hus]]) i [[Øvre Vollgate (Oslo)|Øvre Vollgate]] 15. Bernhard Pauss bodde med sin familie i toppleiligheten i over 20 år frem til 1899; før dem bodde [[Hartvig Nissen]]s familie i leiligheten. Bygningen er tegnet av stortingsarkitekt [[Emil Victor Langlet]] og har slående likheter med [[Stortinget]] som ligger drøyt hundre meter unna.]]
Etter teologisk embedseksamen ble han i 1865 ansatt som lærer ved [[Nissens Pikeskole]]; skolens grunnlegger [[Hartvig Nissen]] trakk seg det året ut av det daglige arbeidet, men fortsatte som en av tre bestyrere frem til 1872. I 1872 overtok Pauss etter Hartvig Nissen i «[[triumvirat]]et» av bestyrere–medeiere ved siden av [[Johan Carl Keyser]] og [[Einar Lyche]]; etter at Keyser og Lyche trakk seg ut eide Pauss skolen sammen med [[Andreas Martin Corneliussen]], før han ble eneste bestyrer og eneeier i 1900. Fra andre halvdel av 1870-årene til 1899 bodde han i toppetasjen i [[Bokhandelens hus|skolebygningen i Øvre Vollgate 15]] som han eide sammen med sine medbestyrere;<ref>{{ Kilde avis | dato = 1873-03-08 | tittel = Christiania Intelligentssedler | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_christianiaintelligentssedler_null_null_18730308_1_57_1 | side =74 }}</ref> han overtok leiligheten etter Hartvig Nissens enke og barn som delvis også arbeidet ved skolen. I 1897 kjøpte han eiendommen i [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]] 56 der skolen fortsatt holder til, og fikk oppført den nåværende skolebygningen etter tegninger av [[Henrik Nissen]].

[[Fil:Hartvig Nissens skole A.jpg|miniatyr|[[Hartvig Nissens skole]] i dag. Eiendommen i [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]] 56 ble kjøpt av Bernhard Pauss i 1897, og han fikk oppført skolebygningen etter tegninger av [[Henrik Nissen]]. Skolen flyttet inn i 1899.]]

Nissens Pikeskole stod i hans bestyrertid i spissen i den politiske kampen for å la jenter få adgang til [[middelskole]]eksamen og for å bygge ut høyere utdanningstilbud til kvinner. I 1877 henvendte bestyrerne B.C. Pauss, [[Johan Carl Keyser|J.C. Keyser]] og [[Einar Lyche]] ved Nissens Pikeskole seg til [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] og la frem et forslag til lov om [[middelskole]]eksamen for jenter,<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1924 | tittel = Nissens pikeskole | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010053106025 | side = 61 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1878 | tittel = Ot.prp. 23 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digistorting_1878_part3_vol-a?page=837 | side = }}</ref> som ble startskuddet for en omfattende åpning av adgangen til høyere utdannelse for kvinner. Stortinget støttet forslaget og året etter fikk Nissens Pigeskole som første skole rett til å holde middelskoleeksamen for jenter. Blant de første elevene som meldte seg opp på middelskolekurset på Nissens Pikeskole var [[Cecilie Thoresen]] og [[Anna Bugge]]; selv underviste Pauss dem i tysk. Etter å ha tatt eksamen i 1879 ønsket Thoresen å gå videre med [[examen artium]], som fortsatt bare var åpen for menn. Hun samarbeidet med venstrepolitikeren [[Hagbart Berner]], som fremmet et privat lovforslag overfor Stortinget. Dette ble vedtatt 30. mars 1882. Thoresens kamp for retten til utdanning gav støtet til etableringen av [[Diskusjonsforeningen Skuld]] og siden [[Norsk Kvinnesaksforening]].

Bernhard Pauss var også bestyrer for Nissens Pikeskoles seminar, som frem til 1882 var den eneste høyere utdanningsinstitusjonen i Norge som var åpen for kvinner. Lærerutdannelsen ble i 1891 omorganisert som en toårig lærerskole med navnet ''Nissens Pigeskoles Seminarium'', skiftet i 1900 navn til ''Kristiania Privatseminar'' og i 1902 til ''Kristiania Lærerskole'', samtidig som lærerskolen ble treårig.

I 1900 opprettet Nissens Pikeskole en egen [[barnehage]] under ledelse av Henriette Pauss og Ragnhild Scheel. Barnehagen tok imot «smaagutter og smaapiger», i motsetning til skolen og seminaret som kun var åpent for kvinner. Dermed kunne Nissens Pikeskole tilby et komplett løp med «Barnehave – Pigeskole – Gymnasium – Seminar».

Nissens Pikeskole bidro også til opprettelsen av [[Husholdningsskole for unge damer]] i [[Kristian Augusts gate (Oslo)|Christian Augusts gate]], der Bernhard Pauss og ektefellen Henriette Pauss var medlemmer av styret.

Ved siden av sitt virke ved Nissens Pikeskole hadde Bernhard Pauss en rekke andre stillinger i kirken og innen undervisning ved forskjellige institusjoner. Han var i perioden 1868–1882 også lærer i tysk og religion ved [[Krigsskolen]]; i statskalenderen for 1871 er han en av Krigsskolens 18 lærere; en av kollegene, [[Johan Altenborg Paus]], er en fjern slektning.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1871 | tittel = Norges statskalender | utgivelsessted = xx | forlag = Kommuneforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022071285012_001 | side = 184 }}</ref> I adresseboken for 1879 er han en av Krigsskolens femten faste lærere.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1879 | tittel = Adressebog for Christiania by | utgivelsessted = Christiania | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013181012_001?page=27 | side = }}</ref> I 1872 ble han i tillegg utnevnt av biskop [[Jens Lauritz Arup]] til [[klokker]] og lærer ved [[Tugt- og Manufacturhuset|Tukthuset]];<ref>{{ Kilde avis | dato = 1872-06-13 | tittel = Dagbladet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_18720613_4_135_1 | side =|sitat=Til Klokker og Lærer ved Tugthuset er af Kristiania Stifts Biskop udnævnt Kand. theol. B. Pauss}}</ref> stillingen innebar ansvar for undervisningen ved Tukthuset, som foregikk i kirkelig regi, og han ble etterfulgt i stillingen av teologen [[Sønke Sønnichsen]] året etter. Han var videre [[aftensang]]prest i Christiania og forrettet regelmessig gudstjenester i [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] og [[slottskapellet]]. I forbindelse med besøk i hjembyen hendte det også at han forrettet gudstjenester i [[Tangen kirke (Drammen)|Tangen kirke]] i Drammen.<ref>{{ Kilde avis | dato = 1874-07-19 | tittel = Drammens Blad| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_drammensblad_null_null_18740719_34_165_1 | side = }}</ref>

Han var medlem av representantskapet i [[Christiania Bank og Kreditkasse]]. I 1889 var han medstifter av [[Kristiania Sprogforening]]. Han deltok i arbeidet med ''Lov om høiere Almenskoler'' av 1896 som medlem av underkomiteen for pikeskolene, som også deltok i skolelovkommisjonens arbeid. Pikeskolekomiteen bestod av Pauss, hans mangeårige kollega [[Ragna Nielsen]] og [[Henriette Wulfsberg]]. I arbeidet i komiteen dannet Pauss og Wulfsberg et flertall som Nielsen var uenig med på flere punkter. Pauss og Wulfsberg var tilhengere av pikeskoler, mens Nielsen stod for en mer konsekvent likestillingslinje og var ivrig tilhenger av fellesundervisning.<ref>Vilhelm Haffner, ''Innstillinger og betenkninger fra kongelige og parlamentariske kommisjoner, departementale komiteer m.m.; 1814–1924'', s. 412, Fabritius, 1925</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1891 | tittel = Nylænde | utgivelsessted = no | forlag = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019011881235_001?page=223 | side = 216 }}</ref>

Politisk stod han nær stod avisen ''Fædrelandet'' og etterfølgeren ''Landsbladet'', som ble redigert av [[Vilhelm Aubert (redaktør)|Vilhelm Aubert]] og som hørte til det moderate Høyre. Denne avisen stod til venstre for det konservative ''[[Morgenbladet]]'', men var likefullt del av høyrepressen. Han var blant navnene ''Landsbladet'' reklamerte med som skribenter ved grunnleggelsen.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1892 | tittel = Norsk skoletidende | utgivelsessted = | forlag = Norsk skoletidende | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015052181020_001 | side = }}</ref>

== Lærebøker ==
[[File:Pauss og Corneliussen, Læsebok i morsmaalet, 1907.jpg|thumb|Pauss og Corneliussen, ''[[Læsebog i Modersmaalet|Læsebok i morsmaalet]]'', 1907.]]

Bernhard Pauss skrev og redigerte en rekke lærebøker. Sammen med [[Hartvig Lassen]] utgav han fra 1873 en rekke lesebøker i tysk, som hadde en dominerende stilling i skolens tyskundervisning i mange tiår. Sammen med Lassen utgav han også ''[[Læsebog i Modersmaalet]]'' (fra 1884), som etablerte en varig læreboktradisjon for folkeskolen og som utkom i tallrike utgaver gjennom 74 år frem til 1958.<ref>Sverre Sletvold, ''Norske lesebøker 1777-1969'', Trondheim, Universitetsforlaget, 1971, s. 120</ref> ''Læsebog i Modersmaalet'' utkom åtte år før [[Nordahl Rolfsen]]s ''[[Læsebog for Folkeskolen]]'', og var «den siste store parade av dansk litteratur i barneskolens lesebøker, samtidig som vi skimter konturene av den norske litterære gullalder».<ref>Sletvold s. 123</ref> Et gjennomgående grep i lærebøkene er en «dannelsesreise», fra «klassiske fabler via folkekultur, klassisk kultur og skildringer av menneskers kamp med naturens makter til dikt om himmelsk og jordisk fedreland». Jon Smidt skriver at «mye av innholdet i Pauss og Lassens bok kan leses som en innføring i en borgerlig-akademisk kulturs referanser».<ref>{{ Kilde bok|forfatter=Jon Smidt | utgivelsesår = 2013 | tittel = Læreboka: studier av ulike læreboktekster | isbn = 9788232101528 | forlag = Akademika | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018073048047 | side =233–237 }}</ref>

== Den norske Santalmisjon ==
[[File:Santalen 1908, Bernhard Pauss.jpg|thumb|left|''[[Santalen]]'' 20. januar 1908: «Skolebestyrer Bernhard Pauss, Redaktør af 'Santalen' i 25 Aar. Født 6te April 1839, død 9de November 1907»]]
Bernhard Pauss var en av de tidlige lederne i [[Den norske Santalmisjon]], som var virksom som misjons- og humanitær organisasjon blant [[Santaler|santalfolket]] i [[India]]. Han var formann for organisasjonens sentralkomité fra 1887 til 1907, som etterfølger etter [[Oscar Nissen]]. Han var også den første redaktøren for ''[[Santalen]]'' fra 1883 til 1907. Etter hans død overtok hans kone redaktørvervet.

En landsby i [[Assam]] i India, ''[[Pauspur]]'' (også skrevet ''Pausspur''), ble oppkalt etter ham av misjonærer knyttet til Santalmisjonen.<ref>Johan Nyhagen, ''Santalmisjonens historie; med særlig henblikk på utviklingen i India og Norge'', bd. 2, Oslo, 1968, s. 267</ref><ref>[http://images.library.yale.edu/divinitycontent/dayrep/Santal%20Mission%20of%20the%20Northern%20Churches%201896-1897%20%20v30.pdf The Thirtieth Annual Report of the Indian Home Mission to the Santhals for the Year 1896–97] {{Wayback|url=http://images.library.yale.edu/divinitycontent/dayrep/Santal%20Mission%20of%20the%20Northern%20Churches%201896-1897%20%20v30.pdf |date=20150626221401 }}, Ebenezer: Indian Home Mission's Press, 1897, s. 41</ref> Landsbyen var en del av [[Mornai Tea Estate]], fikk dette navnet på slutten av 1800-tallet og hadde fortsatt navnet på 1950-tallet.<ref>The 86th Annual Report of the Santal Mission of the Northern Churches for the Year 1952</ref> Den hadde egen kirke, Pauspur kirke, som stod ferdig i 1939.

== Privatliv ==
[[Fil:Paus_family_portrait_NFB-18645.jpg|thumb|B.C. Pauss, ektefellen [[Henriette Pauss]], sønnene [[Augustin Paus]], [[Nikolai Nissen Paus]] og [[George Wegner Paus]], og døtrene Henriette Wegner Paus og Karoline Louise Paus{{Foto|[[Gustav Borgen]], ca. 1900}}]]

=== Ekteskap ===
Han ble gift i 1865 i [[Genève]] med den sytten år eldre læreren Augusta Thoresen (1822–1875), datter av trelasthandler og skipsreder i Christiania [[Hans Thoresen]] og Anna Ramstad. Hun døde i 1875.

Et år etter at hans første kone var død giftet han seg på nytt i [[Gamle Aker kirke]] 10. juli 1876<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060920060141 Gamle Aker prestekontor Kirkebøker, F/L0005: Ministerialbok nr. 5, 1873–1881, s. 263]</ref> med senere førstelærerinne ved Nissens Pikeskole [[Henriette Pauss|Anna Henriette Wegner]] (f. 1841 på [[Frogner Hovedgård]]), datter av godseier, verkseier, trelasthandler og generalkonsul [[Benjamin Wegner]] og [[Henriette Wegner|Henriette Seyler]]; svigermoren hadde vært medeier i sin families bank [[Berenberg Bank]] i Hamburg, mens svigerfaren hadde store industriinteresser innen bergverk og trelasthandel i Norge. Hans andre ektefelle var langt mer formuende enn ham selv, og var medeier i [[Hafslund hovedgård]] 1875–1894; hennes familie hadde eid [[Frogner Hovedgård]] og hadde solgt [[Frognerseteren]] til [[Thomas Heftye (1822–1886)|Thomas Heftye]] i 1864. Hun var guddatter av [[Karen Wedel-Jarlsberg]] og var venninne med [[Gina Krog]] siden ungdomsårene, da de var nærmeste naboer i Kristian Augusts gate 17–19 (nå [[Domus Juridica]]).

=== Etterkommere ===
[[Fil:Grave of Bernhard Pauss, Anna Henriette Pauss, Augusta Pauss and Evald Pauss, Vår Frelsers gravlund, Oslo.jpg|miniatyr|Grav for Bernhard Pauss, Anna Henriette Pauss, Augusta Pauss og Evald Pauss på [[Vår Frelsers gravlund]]]]

Bernhard Pauss hadde seks barn. Hans eneste barn i første ekteskap, [[Evald Pauss]] (1866–1890), ble en av de første legene ved det nyetablerte epidemilasarettet som ble til [[Ullevål sykehus]]. Evald Pauss døde av [[difteri]] som han ble smittet av i tjenesten som turnuskandidat, og ble [[Begravelse på statens bekostning|begravet på statens bekostning]] i 1890. 

Bernhard Pauss' fikk fem barn i sitt andre ekteskap:

* kirurg, sykehusdirektør og president i Norges Røde Kors [[Nikolai Nissen Paus]] (f. 1877)
* lærer ved Nissens Pikeskole Henriette Wegner Paus (f. 1879)
* ingeniør og industrileder [[Augustin Thoresen Paus]] (f. 1881)
* advokat og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening [[George Wegner Paus]] (f. 1882)
* Karoline Louise Paus (f. 1884)

To av hans sønnesønner ble oppkalt etter ham: Industrilederen [[Bernhard Paus (1909–1970)|Bernhard Paus]] (f. 1909) og kirurgen [[Bernhard Paus|Bernhard Cathrinus Paus]] (f. 1910); han var også morfar til kvinnesakskvinnen [[Henriette Bie Lorentzen]] og farfar til barnelegen og kvinnesakskvinnen [[Eva Gram]]. Han har etterkommere med slektsnavn bl.a. [[Paus]], [[Wessel]], von [[Pirquet]] (etterkommere av [[Clemens von Pirquet]]), [[Gram (slekt)|Gram]] o.a.

=== Folketellinger ===
Han bodde ifølge adresseboken for 1866 i [[Ekebergveien (Oslo)|Ekebergveien]] 1 (dvs. [[Oslo Hospital]])<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2017112881216_001?page=67|tittel=Christiania bykalender|forlag=Det Forrige Lehmannske Bogtrykkeri|utgivelsessted=Christiania|side=65|utgivelsesår=1866}}</ref> og deretter ifølge adressebøkene for 1871 og 1874 i [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] 3 rett overfor [[Grotten]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013181016_001?page=71|tittel=Veiviser for Christiania By for|utgivelsessted=Christiania|side=69|utgivelsesår=1871}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013181018_001?page=83|tittel=Veiviser for Christiania By for|utgivelsessted=Christiania|side=80|utgivelsesår=1874}}</ref> En gang mellom 1875 og 1879 flyttet han og familien inn i toppleiligheten i [[Øvre Vollgate (Oslo)|Øvre Vollgate]] 15 (nå [[Bokhandelens hus]]), der Nissens Pikeskole holdt til i de lavere etasjene.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01053257038022 Folketelling 1885]</ref> Bygningen ligger drøyt hundre meter unna [[Stortinget]], som er tegnet av samme arkitekt i en lignende stil. De bodde der til 1899, da Nissens Pikeskole flyttet til den nye skolebygningen i [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]] 56 mens de selv flyttet til [[Eilert Sundts gate (Oslo)|Eilert Sundts gate]] 11.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01037045157967 Folketelling 1900]</ref> Folketellingene viser at de hadde inntil tre tjenestepiker. Om somrene bodde de i [[Son]].

=== Gravsted ===
Bernhard Pauss er begravet på [[Vår Frelsers gravlund]] med sine to ektefeller og sin eldste sønn.

=== Slektsnavn og livssyn ===
Familienavnet ble vanligvis skrevet Pauss i hans levetid, men barna begynte å bruke den eldre skrivemåten Paus, og også Bernhard er noen ganger omtalt med denne skrivemåten. Bernhard og Henriette Pauss var begge offentlig kjente, aktive kristne, ikke minst som lederskikkelser i santalmisjonen, men hverken deres foreldre eller barn utmerket seg som spesielt religiøse; [[Bernhard Paus|sønnesønnen med samme navn]] ble leder for [[Den norske frimurerorden]] og var gift med [[Brita Collett Paus]], kjent for sitt engasjement i den katolske kirken.

== Bildegalleri ==
<gallery mode="nolines" heights="150px">
Fil:Nicolai Nissen Pauss (1811-1877), skipsfører og skipsreder på Tangen i Drammen (cropped).jpg|Faren, skipsreder Nicolai Nissen Pauss
Fil:Caroline Louise Pauss f. Salvesen (1812-1887) (cropped).jpg|Moren Caroline Louise [[Salvesen (slekt fra Hesnes)|Salvesen]]
Fil:Hans Thoresen OB 00462 (cropped).jpg|Svigerfaren (I), trelasthandler i Christiania [[Hans Thoresen]]
Fil:Benjamin Wegner 2 (cropped).jpg|Svigerfaren (II), godseier og verkseier [[Benjamin Wegner]]
Fil:Henriette Seyler drawn by her sister Molly Seyler in 1827 (cropped) (cropped).jpeg|Svigermoren (II) [[Henriette Wegner|Henriette Seyler]], medeier i [[Berenberg Bank]]
Fil:Anna Henriette Paus (cropped).jpg|Andre ektefelle [[Henriette Pauss|Anna Henriette Wegner]]
Fil:Byste av Nikolai Nissen Paus.jpg|Sønnen [[Nikolai Nissen Paus]], kirurg og president i Norges Røde Kors
Fil:George Wegner Paus (cropped 2).jpg|Sønnen [[George Wegner Paus]], advokat, fjellklatrer og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening
</gallery>

== Ettermæle ==

[[File:Bernhard Cathrinus Pauss, post portem-portrett, november 1907.jpg|thumb|[[Post mortem-fotografi]] av B.C. Pauss, november 1907{{foto|[[Gustav Borgen]]}}]]

[[Einar Boyesen]] skrev i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' at
{{sitat|Pauss' styrke var ikke administratorens; men hans milde personlighet vant alle, unge som eldre, elever som lærere, og gjorde ham til en avholdt pedagog. Som faglærer forstod Pauss å interessere sine elever for morsmålets og den tyske litteratur; hans poetiske naturell og følsomme sinn meddelte sig til de unge på en måte som for mange betydde at de blev glade i diktning resten av sitt liv. Imidlertid satte Pauss dypest spor i norsk skole som lærebokforfatter. (...) Særlig vant bøkene for de høiere skoler en betydelig anseelse og inntok en dominerende stilling like inn i dette århundre.|[[Einar Boyesen]]<ref>[[Einar Boyesen]], «[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060104055?page=633 Bernhard Cathrinus Pauss]», i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'', bd. X, Aschehoug, 1949, s. 629</ref>}}

Det finnes minst to malte portretter av ham. Det ene henger i [[Hartvig Nissens skole]] (tidligere Nissens Pikeskole), mens det andre eies av [[Oslo Museum]]. Det finnes også en rekke portretter av ulike fotografer, herunder mange portretter av [[Gustav Borgen]] gjennom de siste to tiårene av hans liv til og med [[post mortem-portrett]].

== Litteratur ==
* [[Einar Boyesen]], «[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060104055?page=633 Bernhard Cathrinus Pauss]», i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'', bd. X, Aschehoug, 1949, s. 629
* «[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006111701045?page=411 Bernhard Cathrinus Pauss]», i J.B. Halvorsen, ''Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1880'', bd. 4, 1896
* Einar Boyesen (red.): ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010053106025 Nissens pikeskole 1849–1924]'', Oslo 1924, bl.a. kapittelet «Keyser – Lyche – Pauss» av [[Therese Bertheau]]
* [[Nils A. Ytreberg]]: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050704001 Nissen pikeskole 1849–1949]'', Oslo 1949
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008092604087 Nissens Pigeskole og Privatseminar]'', Christiania, 1900
* Johan Nyhagen, ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060900028 Santalmisjonens historie; med særlig henblikk på utviklingen i India og Norge]'', bd. 2, Oslo, 1968, s. 51ff, passim
* [[Olga Thinn]] (23. november 1907): «[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2016050381008_001?page=561 Skolebestyrer Pauss]». ''[[Urd (ukeblad)|Urd]]'', 11. årg., nr. 47, s. 553–554.

== Referanser ==
<references/>

{{Paus}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Pauss, Bernhard}}
[[Kategori:Norske lutherske teologer]]
[[Kategori:Norske lutherske prester]]
[[Kategori:Norske pedagoger]]
[[Kategori:Norske skoleledere]]
[[Kategori:Norske lærebokforfattere]]
[[Kategori:Pedagoger ved Hartvig Nissens skole]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Krigsskolen]]
[[Kategori:Personer fra Drammen kommune]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]