Redigerer Bern

{{Infoboks geografi
| bilde = CH Bern Kramgasse.jpg
| bildetekst = ''Altstadt (grünes Quartier)''
| navn = Bern
| land = Sveits
| kanton = [[Bern (kanton)|Bern]]
| breddegrad = 46.9490
| lengdegrad = 7.4473
| zoom = 9
}}
[[Fil:Aare river in Bern.jpg|thumb|[[Aare]] flyter under Kirchenfeldbrücke i Bern]]
'''Bern''' (tysk ''Bern'', {{IPA|[b̥ɛrn]}}, fransk ''Berne'', {{IPA|[bɛʀn]}}, italiensk ''Berna'', {{IPA|[ˈbɛrna]}}, [[retoromansk]]: ''Berna'' {{IPA|[ˈbɛrnə]}}, [[bernsk tysk]]: ''Bärn'' {{IPA|[b̥æːrn]}}) er forbundsstaden (''Bundesstadt'') ([[de facto]] [[hovedstad]]) i [[Sveits]] og er, med 140&nbsp;288 mennesker (agglomerasjon 390&nbsp;000), den fjerde mest befolkede byen i Sveits (etter [[Zürich]], [[Genève]] og [[Basel]]). Byen ble grunnlagt i [[1191]]. Elven [[Aare]] deler byen.

Brorparten av Berns innbyggere snakker [[tysk]], eller mer spesifikt [[bernsk tysk]], som er en [[Alemannisk|alemannisk dialekt]]. [[Bern (kanton)|Kantonen Bern]] har en [[fransk]]talende del.

Bern fungerer også som hovedstaden i [[Bern (kanton)|kantonen Bern]], den nest mest befolkede av Sveits' kantoner.

Kjente bernere er blant annet reformatoren [[Albrecht von Haller]], poeten [[Albert Bitzius]] og malerne [[Hans Fries]], [[Ferdinand Hodler]] og [[Paul Klee]]. Den tyskfødte fysikeren [[Albert Einstein]] arbeidet frem sin [[relativitetsteorien|relativitetsteori]] samtidig som han var ansatt ved Berns patentkontor. En kulturelt viktig person var [[Mani Matter]], en tekstforfatter som opptrådte på bernsk tysk.

== Historie ==
Etter de første bosetningene på [[Engehalbinsel]] nord for Bern under [[La Tène-kulturen|La Tène-tiden]] ble byen i [[1191]] erobret av hertug [[Berthold 5.|Berthold V av Zähringen]]. Ifølge legenden kalte han byen Bern, fordi han skulle ha fanget en bjørn på dette stedet. Mer sannsynlig er imidlertid at Berchthold oppkalte byen til ære for sagnhelten ''Dietrich von bern'', som han beundret (Bern er et gammelt tysk ord for [[Verona]]). Berchthold bygde byen på landtungen i [[Aare]], så den var naturlig beskyttet på tre sider. På den fjerde siden mot land ble det ført opp en bymur med vakttårn. Byens beskyttede plassering muliggjorde en hurtig vekst i retning mot vest.

Etter at Zährunger-slekten døde ut i [[1218]] ble Bern en [[fri riksstad]]. Berns endelige uavhengighet kom med [[slaget ved Dornbühl]] ([[1298]]) og [[Laupenkrigen]] ([[1339]]). I sistnevnte slag fikk Bern støtte fra kantonene [[Uri]], [[Schwyz (kanton)|Schwyz]] og [[Unterwalden]], som Bern hadde dannet forbund med i [[1323]]. I [[1353]] inntrådte Bern som det åttende området i det [[Eidgenossenschaft|gamle edsforbundet]]. Etter en stor bybrann i [[1405]] gjenoppbygde man byen i [[sandstein]] der hvor bygningene tidligere var av tre. Det middelalderlige bybilde som oppsto da er i store trekk bevart til i dag.

I [[1439]] og [[1565]] hadde man to utbrudd av [[pest]] i byen, hvor den siste varte i nesten to år og kostet 5000 bernere livet. Mellom [[1622]] og [[1646]] bygde man ''Grosse Schanze'', som var en forsvarsskanse mot vest. Skansen ble brutt ned mellom [[1834]] og [[1846]] for å gjøre plass til en byutvidelse. Hovedbygningen av [[Berns universitet]] er bygget på de siste restene av skansen.

I det [[18. århundre]] var innbyggertallet svakt fallende, men på midten av 1800-tallet steg befolkningstallet merkbart, og den første sveitsiske forbundssamlings utpekning av Bern som sete for forbundsmyndighetene i [[1848]] forsterket ytterligere befolkningsveksten, som i stor utstrekning skjedde ved vandring fra [[urbanisering|landsby til by]].<ref>Historisches Lexikon der Schweiz, [http://www.hls-dhs-dss.ch/textes/d/D209-1-4.php Die Siedlungs- og Bevölkerungsentwicklung] {{Wayback|url=http://www.hls-dhs-dss.ch/textes/d/D209-1-4.php |date=20080605234506 }}</ref> Med det stigende antallet borgere ble også den politiske styreformen i Bern endret, som hittil hadde bestått av et antall råd understøttet av rikmannsfamilier. Deretter ble det innført en ''Gemeindeversamlung'', hvor det [[direkte demokrati]] ble utøvd i folkeforsamlingene, hvor det ble stemt ved håndsopprekning. Disse ble i [[1887]] avløst av hemmelige avstemninger, hvor det ble valgt en borgermester og et antall delegasjoner. I [[1894]] oppnådde partiet absolutt flertall, og i årene frem til 1920 fikk Bern dermed den første sosialdemokratiske borgermesteren. Det politiske bilde i Bern byråd har fra 1950-tallet vært preget av mange små partier. I [[1968]] oppnådde kvinnene politisk likerett i Bern.

== Geografi ==
Byen Bern ligger i det sveitsiske ''Mittelland'' ved elven [[Aare]]. Berns gamle bydel ligger ved en elvehøyde, og bydelen ligger derfor som en tange med vann på tre sider. Fra den gamle bydelen brer byen seg ut i en tolv kilometers radius.

Byen er omgitt av høydedrag og store skogområder. Selve hovedstaden utgjøres utover Bern av en rekke omegnskommuner, og området har i alt omkring 350&nbsp;000 innbyggere. Selve den bebyggede hovedstaden utgjøres av kommunene Bern, Bremgarten bei Bern, Köniz, Muri, Ostermundigen, Ittigen, Bolligen og Zollikofen, som tilsammen har omkring 200&nbsp;000 innbyggere.

== Demografi ==
Befolkningstallet i Bern kommune utgjorde 127&nbsp;882 ved utgangen av 2006, herav er 21&nbsp;% utlendinger. De største utenlandske befolkningsgruppene i Bern kommer fra [[Italia]], [[Tyskland]], tidligere [[Jugoslavia]] og [[Spania]].<ref>''Bevölkerungsstruktur Ende 2005 sowie Ende 2006'' [http://www.bern.ch/leben_in_bern/stadt/statistik/bevoelkerung/jaehrlich Bern in Zahlen]</ref>

{| class="wikitable"
|+Gjennomsnittlig befolkningstall<ref>''Bevölkerungsbestand, Haushaltungen seit 1850'', [http://www.bern.ch/leben_in_bern/stadt/statistik/bevoelkerung/jaehrlich/2090BevStandHausLang Statistikdienste der Stadt Bern, Bevölkerungsbestand, Haushaltungen seit 1850]</ref>
|-align="center"
!År
| 1860 || 1870 || 1880 || 1888 || 1900 || 1910 || 1920 || 1930 || 1941 || 1950 || 1960 || 1970 || 1980 || 1990 || 2000 || 2006 
|-
!Innbyggere
|31&nbsp;050 || 37&nbsp;548 || 45&nbsp;743 || 48&nbsp;605 || 67&nbsp;550 || 90&nbsp;937 || 104&nbsp;626 || 111&nbsp;783 || 130&nbsp;331 || 146&nbsp;499 || 136&nbsp;172 || 162&nbsp;405 || 145&nbsp;254 || 136&nbsp;338 || 128&nbsp;634 || 127&nbsp;882
|-
|}

Tysk er offisielt språk i Bern. Det tales spesielt en [[dialekt]] som kalles Berndeutsch eller bernsk tysk, som er en [[Alamannerne|høyalemannisk]] dialekt og en variant av [[sveitsertysk]].

41&nbsp;% av bernerne tilhører [[Den reformerte kirke]], 25&nbsp;% tilhører [[den romersk-katolske kirke]] (2005), omtrent 3,8&nbsp;% er [[Islam|muslimer]] og omtrent 1,5&nbsp;% tilhører [[den ortodokse kirke]] (2000). Bern er sete for den [[Den gammelkatolske kirke|kristenkatolske]] biskopen i Sveits, og [[synagoge]]n i Bern er midtpunkt for det [[jødedom|jødiske]] samfunnet, som har omtrent 340 medlemmer.<ref>[http://www.jgb.ch/ Jüdische Gemeinde Bern] {{Wayback|url=http://www.jgb.ch/ |date=20080506092719 }}</ref>

== Samferdsel ==
Sveits har stort sett godt utbygget kollektivtransport, og [[Kollektivtransport|kollektivtransporten]] i Bern er bedre utbygget og mer brukt enn i de fleste andre byer på samme størrelse. Byen har tre [[trikk]]eruter, tre [[trolleybuss]]ruter og 12 [[buss]]ruter foruten [[S-bane]] og andre [[jernbane]]forbindelser. I 2008 hadde byen hele 482 kollektivreiser pr. innbygger. (Göbel 2011)

Det gode kollektivtilbudet kan ha bidratt til at biltettheten i 2009 avtok for fjerde år på rad og sank under 400 pr. 1000 innbyggere, mot 409 året før.

Berns flyplass Belp ligger sør i byen.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{språkikon|en}} {{Wikivoyage|Bern}}
* Stefan Göbel 2011: ''Tram Bern West in Betrieb''. Stadtverkehr 3/2011.

{{Hovedsteder i Europa}}
{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bern| ]]
[[Kategori:Hovedsteder i Europa]]
[[Kategori:Bosetninger etablert i 1191]]
[[Kategori:Bosetninger første gang omtalt i 1208]]