Redigerer Berlin

{{Infoboks tyske delstater
| lokalenavn = Berlin
| norsknavn = Berlin
| motto = 
| 1språk = [[Tysk]]
| hovedstad = 
| nasjonalsang = 
| styreform = Byrepublikk
| statsminister = [[Kai Wegner]], [[Christlich Demokratische Union|CDU]].
| zoom = 6
}}
'''Berlin''' er [[Tyskland]]s føderale hovedstad, og samtidig en av landets [[Tysklands delstater|delstater]]. Det er Tysklands største by, og den største byen i [[Den europeiske union]] etter offisielle grenser. Byen er et av de viktigste sentre for europeisk politikk, kultur og vitenskap. Byen er et viktig transportknutepunkt i [[Sentral-Europa]] og har noen av verdens fremste universiteter, museer, teatre og orkestre, samt tre operaer. Den [[multikulturalisme|multikulturelle]] [[metropol]]en har innbyggere fra over 180 nasjoner, og tiltrekker seg mennesker som setter pris på den liberale livsstilen og kunstneriske friheten i byen. Berlin er kjent for sine festivaler, uteliv, samtidsarkitektur, avantgardekunst og generelt rike kulturliv. Mens byen var delt under alliert okkupasjon ble mange klassiske kulturinstitusjoner duplisert (hovedsakelig i vest fordi det gamle sentrum var i øst) og  disse ble videreført etter gjenforeningen slik at Berlin har tre operahus, åtte store orkester og mange kammerorkester. Under [[Tysklands historie (1918–1933)|Weimarrepublikken]] var byen kjent for sitt underholdningstilbud.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.thetimes.co.uk/static/how-berlin-became-capital-of-cool/|tittel=How Berlin became the capital of cool|besøksdato=2022-05-31|dato=2018-04-14|språk=en}}</ref><ref name="cityprofile2014" />

Byens historie går tilbake til [[13. århundre|1200-tallet]]. På [[15. århundre|1400-tallet]] ble den residensby for [[kurfyrste]]ne av [[Brandenburg]], i [[1701]] ble den hovedstad i [[Preussen|Kongeriket Preussen]], og med den tyske rikssamlingen i [[1871]] rikshovedstad i nasjonalstaten Tyskland. Berlins historie i [[20. århundre|det 20. århundre]] var turbulent. Etter en blomstringsperiode som metropol i den første delen av århundret opplevde byen store ødeleggelser under andre verdenskrig. Etter å ha vært delt under [[den kalde krigen]], siden [[1960-årene]] med mur og minefelt, ble byen gjenforent og definert som hovedstad igjen i [[1991]],<ref>{{Kilde www|url=https://www.berlin.de/berlin-im-ueberblick/en/history/the-new-berlin/|tittel=The new Berlin|besøksdato=2019-12-09|dato=2018-12-06|språk=en|verk=www.berlin.de|arkiv-dato=2018-06-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180612142457/https://www.berlin.de/berlin-im-ueberblick/en/history/the-new-berlin/|url-status=yes}}</ref> og endelig tatt i bruk som dette fra 2001.{{Efn|Det finnes ulike årstall for når Berlin ble hovedstad. Berlin ble hovedstad i et gjenforent Tyskland ved Gjenforeningsavtalen i 1990. Og i 1991 ble det formelt besluttet å flytte statsadministrasjonen til Berlin.}} Knapt noen by har så mange spor etter det tyvende århundre, og fra og med 1990-årene gjennomgikk Berlin en omfattende byutvikling med mange store byggeprosjekter. Byen fikk etter 1991 et eget område for føderale bygg og en del nedslitte områder har blitt [[Gentrifisering|gentrifisert]]. Det historiske sentrum gjennomgikk etter 1991 omfattende oppussing. Omkring 40 % av byen er parker og grønne arealer, og byen regnes som den grønneste i Europa.<ref name="cityprofile2014">{{Kilde artikkel|tittel=City profile: Berlin|publikasjon=Cities|doi=10.1016/j.cities.2013.10.007|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0264275113001613|dato=2014-04-01|fornavn=Biljana|etternavn=Arandelovic|etternavn2=Bogunovich|fornavn2=Dushko|bind=37|sider=1–26|issn=0264-2751|besøksdato=2023-08-15}}</ref>

== Geografi og klima ==
Berlin ligger i et temperert klimaområde på den nordtyske sletten, ved elvene [[Spree]] og [[Havel]]. Spree kommer inn fra Brandenburg sørøst i byen, i bydelen [[Treptow-Köpenick]]. Den fortsetter mot byens geografiske og historiske sentrum [[Mitte]] og tar opp i seg sideelvene [[Dahme (elv)|Dahme]], [[Neuenhagener Mühlenfließ]], [[Wuhle]] og [[Panke]]. Elven fortsetter mot vest og munner ut i Havel i bydelen [[Spandau]]. Havel renner gjennom byens vestlige områder fra nord mot sør. Etter å ha passert grensen mot Brandenburg tar Havel etterhvert en nordlig retning og munner ut i [[Elben]] i Sachsen-Anhalt.

Gjennomsnittstemperaturen i [[Dahlem]] er 8,9&nbsp;°C og nedbørsmengden utgjør årlig 581&nbsp;mm. De varmeste månedene er juli og august med gjennomsnittlig 18,5 og 17,7&nbsp;°C og de kaldeste januar og februar med −0,6 og −0,3&nbsp;°C. Den største delen av nedbøren faller i juli med gjennomsnittlig 70&nbsp;mm, den minste i mars med gjennomsnittlig 31&nbsp;mm.

{{Klimatabell|
|sted= Berlin
|dataperiode=1990–2020

| Jan maks C= 2
| Feb maks C= 4
| Mar maks C= 9
| Apr maks C= 16
| Mai maks C= 19
| Jun maks C= 23
| Jul maks C= 25
| Aug maks C= 25
| Sep maks C= 20
| Okt maks C= 14
| Nov maks C= 8
| Des maks C= 4

| Jan min C= −2
| Feb min C= −1
| Mar min C= 2
| Apr min C= 6
| Mai min C= 9
| Jun min C= 13
| Jul min C= 15
| Aug min C= 15
| Sep min C= 12
| Okt min C= 7
| Nov min C= 4
| Des min C= 0

| Jan nedbør mm=22
| Feb nedbør mm=19
| Mar nedbør mm=18
| Apr nedbør mm=11
| Mai nedbør mm=25
| Jun nedbør mm=31
| Jul nedbør mm=43
| Aug nedbør mm=24
| Sep nedbør mm=18
| Okt nedbør mm=24
| Nov nedbør mm=20
| Des nedbør mm=24
|kilde= [https://www.vaeret1.com/europe/germany/berlin]<!-- kilde (valgfri) -->}}

=== Beliggenhet ===

[[Berlins rådhus]] ligger ved {{Koord|52|31|6.2688|N|13|24|29.952|E|vis=tekst}}. Byens største utstrekning i øst-vest-retning er omkring 45 kilometer, den største utstrekningen i nord-syd-retning omkring 38&nbsp;km. Byens areal utgjør omkring 892&nbsp;km². Berlin er fullstendig omkranset av delstaten [[Brandenburg]].

<gallery mode="packed">
   Funkturm seen from Drachenberg Berlin during sunrise 2020-09-14 12.jpg|Metropol Berlin
   EU location Berlin.svg|Plassering av Berlin (i mørk grønn) i Tyskland og Europa.
   Am Ufer von Wannsee Berlin Deutschaland.jpg|[[Großer Wannsee]] i [[Steglitz-Zehlendorf]].
</gallery>

=== Skoger og innsjøer ===
I Berlin er omkring 18&nbsp;prosent av byarealet skog. Skogene dekker områder på tilsammen {{formatnum:290000}} dekar og utgjør det største skogsområde i noen tysk by. Den mest kjente skogen er [[Grunewald]] vest i byen, langs bredden av [[Havel]]. I Grunewald ligger en rekke av sjøer kjent som [[Grunewaldseenkette]].

[[Großer Wannsee]] er en stor sjø i bydelen [[Steglitz-Zehlendorf]], og som krysses av elven Havel. Sjøen er {{formatnum:2600}} dekar stor. Området ved Wannsee er et av de mest eksklusive boligområder i Berlin.

[[Müggelsee]] er den største av sjøene i Berlin, og omfatter 7,4&nbsp;km². [[Müggelberge|Grosser Müggelberg]] er med 114 meter over havet, det høyeste naturlige punktet i Berlin. Bergene og sjøene oppstod under [[pleistocen]].

=== Bydeler ===
{{Utdypende artikkel|Berlins bydeler}}

[[Fil:Berlin, administrative divisions (+districts +boroughs +pop) - de - colored (less colors).svg|miniatyr|450px|De tolv bydelene i Berlin.]]
<!-- [[Fil:Berlin.bezirke.png|miniatyr|Berlins administrative bydeler. Svart: dagens bydeler, rød: egene bydeler inntil 2001.]]-->

Etter bydelsreformen i 2001 ble antallet bydeler (''Bezirke'') redusert fra 23 til 12. Berlins bydeler er nå:

{| class="wikitable" style="text-align:right;"
|- style="text-align:center;"
!'''[[Bydel]]''' || Innbyggere <br><small>31. oktober 2012<ref>[https://www.statistik-berlin-brandenburg.de/Publikationen/OTab/2013/OT_A01-10-00_124_201212_BE.pdf Internettsiden til Berlin og Brandenburgs statistikkontor] {{Wayback|url=https://www.statistik-berlin-brandenburg.de/Publikationen/OTab/2013/OT_A01-10-00_124_201212_BE.pdf |date=20131017183141 }} besøkt 9. januar 2014</ref></small> || Areal <br>i km²
|-
| align="left" | [[Charlottenburg-Wilmersdorf]] || {{formatnum:298567}}|| 64,72
|-
| align="left" | [[Friedrichshain-Kreuzberg]] || {{formatnum:259483}}|| 20,16
|-
| align="left" | [[Lichtenberg]] || {{formatnum:258586}}|| 52,29
|-
| align="left" | [[Marzahn-Hellersdorf]] || {{formatnum:248786}}|| 61,74
|-
| align="left" | [[Mitte]] || {{formatnum:329969}}|| 39,47
|-
| align="left" | [[Neukölln]] || {{formatnum:308342}}|| 44,93
|-
| align="left" | [[Pankow]] || {{formatnum:364794}}|| 103,01
|-
| align="left" | [[Reinickendorf]] || {{formatnum:243239}}|| 89,46
|-
| align="left" | [[Spandau]] || {{formatnum:218935}}|| 91,91
|-
| align="left" | [[Steglitz-Zehlendorf]] || {{formatnum:281604}}||102,50
|-
| align="left" | [[Tempelhof-Schöneberg]] || {{formatnum:320917}}|| 53,09
|-
| align="left" | [[Treptow-Köpenick]] || {{formatnum:242000}}|| 168,42
|}

== Historie ==
{{Utdypende artikkel|Berlins historie}}

Navnet Berlin er av [[sorbisk språk|vendisk]] opprinnelse og har en ukjent betydning. 

På 1100-tallet fantes et nettverk av landsbyer i området mellom elvene [[Elben]] og [[Oder]]. Omkring år 1200 fremsto to Cölln og Berlin som to sentrale og separate bosettinger i området.<ref name="cityprofile2014" /> Berlin vokste frem som en dobbeltby, bestående av Berlin og [[Cölln]]. Cölln, som fikk byrettigheter i 1237, lå på en øy i elven [[Spree]] og Berlin lå på fastlandet.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|forfatter=Vesilind, Priit J.|tittel=Two Berlins|publikasjon=National Geographic|url=|dato=januar 1982|nummer=vol 161, no 1|sider=2-51|sitat=}}</ref> Uoffisielt ble dobbeltbyen omtalt som Berlin. I 1307 fikk byene felles rådhus.<ref name="cityprofile2014" />

I 1451 ble Berlin residensby for markgrevene og [[Kurfyrste|kurfyrstene]] av [[Brandenburg]],<ref name=":0" /> og måtte gi avkall på sin status som fri hansestad. Brandenburg hadde siden 1415 blitt styrt av slekten [[Hohenzollern]]. Hohenzollern-slekten regjerte i Berlin frem til 1918, først som markgrever av Brandenburg, senere konger av Preussen og endelig tyske keisere.

[[Fil:Flink, Govaert - Friedrich Wilhelm I - Schloss Charlottenburg.jpeg|miniatyr|venstre|upright|[[Fredrik Vilhelm av Brandenburg|Fredrik Vilhelm, den store kurfyrsten]]. Maleri av G. Flinck, 1652.]]

Den [[den evangelisk-lutherske kirke|lutherske]] [[reformasjonen]] ble gjennomført i 1539 i Berlin. Under [[tredveårskrigen]] mellom 1618 og 1648 ble en tredjedel av byen ødelagt og befolkningen redusert til halvparten. Kurfyrst [[Fredrik Vilhelm av Brandenburg]] gav Berlins innbyggere stor religionsfrihet og oppmuntret til storstilt immigrasjon. Blant annet omfattet denne immigrasjonen franske [[hugenotter]]. I løpet av Fredrik Vilhelms regjeringstid økte Berlins befolkning til {{formatnum:20000}}, hvorav en tredjedel var franskmenn. Også jøder ble gitt lov å slå seg ned i byen,<ref name=":0" /> og det kom mange innvandrere fra [[Böhmen|Bøhmen]], [[Polen]] og [[Salzburg]]. I de følgende årene ble forstedene [[Friedrichswerder]], [[Dorotheenstadt]] og [[Friedrichstadt (Berlin)|Friedrichstadt]] grunnlagt.

[[Fil:Berlin Friedrich II Denkmal 09-2017 img1.jpg|miniatyr|upright|Kong [[Fredrik II av Preussen|Fredrik den store]]. {{Byline|Alexander Savin}}]]

<!-- [[Fil:Preussen 1701 Königsberg.jpg|miniatyr|venstre|Kroningen av [[Fredrik I av [[Medium:Preussen]]|Fredrik I]] markerte begynnelsen på Kongeriket Preussen og Berlins rolle som hovedstad i en stormakt.]] -->

I 1701 ble markgrevskapet Brandenburg og hertugdømmet Preussen slått sammen til et kongerike, og [[Fredrik I av Preussen|Fredrik I]] kronet til konge av Preussen. Den brandenburgiske residensbyen ble valgt til kongerikets hovedstad,<ref name=":0" /> og kom dermed til å spille en større rolle i europeisk politikk. Byen ble formelt slått sammen med forstedene Cölln, Friedrichswerder, Dorotheenstadt og Friedrichstadt til ''Königliche Haupt- und Residenzstadt Berlin'' i 1710. Det ble grunnlagt ytterligere forsteder som senere ble innlemmet i Berlin. Sammenlignet med storslåtte hovedsteder som Paris og Wien var Berlin sent utviklet. Det var først i barokken under Fredrik Vilhelm av Brandenburg ("den store kurfyrsten") Berlin ble særlig utviklet arkitektonisk. Tidlig på 1700-tallet fikk byen et ustrakt rutenett av gater. Tre store porter ble satt opp: Hallesches Tor i sør, Potsdamer i vest (inngang fra [[Potsdam]]) og [[Brandenburger Tor]] i nord. Byplanen og bygninger var direkte inspirert av Louis XIVs utvikling av Paris sentrum. For kongen var Potsdamer Tor særlig viktig fordi var den kongelige inngangen fra landstedet [[Sanssouci|Sans Souci]].<ref name="cityprofile2014" /> I løpet av 1700-tallet ble Berlin en relativt stor by kjent for sin arkitektur og kultur.<ref name="cityprofile2014" />

Preussens konger oppførte en rekke monumentale bygninger på 1700- og 1800-tallet, særlig under ledelse av den berømte arkitekten [[Karl Friedrich Schinkel]], som kom til å prege klassisismen sterkt. Berlin ble et sentrum for Europas såvel politiske som kulturelle liv, særlig kunst, arkeologi og musikk. 

Ved dannelsen av det tyske riket i 1871 ble byen gjort til rikshovedstad. Tiden rundt 1871, den såkalte ''Gründerzeit,'' var særlig viktig i Berlins historie. Fra 1860 til 1890 fikk byen tre ganger så mange innbyggere. Flere forstader ble i 1861 innlemmet i Berlin for å håndtere folkeveksten. Forsøk på ytterligere utvidelse på 1890-tallet ble blokkert av velstående forsteder som forble selvstendige byer.<ref name="cityprofile2014" />

Etter første verdenskrigs slutt i 1919 ble republikken utropt i Berlin. Byen var det året preget av uroligheter og kamper mellom revolusjonære og kontrarevolusjonære. I 1920 ble Berlin utskilt fra Preussen og ble en egen bystat. Samtidig ble store skogsområder, jordbruksland og flere landsbyer rundt Berlin innlemmet i byen gjennom loven om [[Stor-Berlin]]. Byens befolkning økte dermed til omkring fire millioner innbyggere og byen fikk store grøntområder og innsjøer innenfor sine grenser.<ref name="cityprofile2014" /><ref name=":0" /> Etter [[den russiske revolusjonen]] utvandret eller flyktet mange fra Russland og en god del av disse slo seg ned i Berlin. I 1922 var det omkring {{formatnum:100000}} russere i byene. Det kom også en del flyktninger fra Ungarn i forbindelse med forsøket på å skape en sovjetrepublikk der. I tillegg reiste mange via Berlin på vei vestover fra Sovjetunionen.<ref>Bowlt, J. E. (1981). [https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/00043249.1981.10792477 Art in Exile: The Russian Avant-Garde and the Emigration]. ''Art Journal'', 41(3), 215–221.</ref>

Som tysk hovedstad under den såkalte [[Tysklands historie (1918–1933)|Weimarrepublikken]] opplevde Berlin en kulturell og økonomisk gullalder, til tross for landets problemer på riksnivå, og det ble sagt at byen hadde «forretninger som London og fornøyelser som Paris». I 1920 ble åtte byer, 59 landsbyer og 27 landbrukskommuner innlemmet Berlin som med det ble Europas største by med fire millioner innbygger på 900 km<sup>2</sup>. Byens administrative inndeling skriver seg til dels fra de opprinnelige mindre byene som ble innlemmet. Ingeniøren James Hobrecht laget på oppdrag av prøyssiske myndigheter en plan for Stor-Berlin; planen tok høyde for en befolkning på 4 millioner.<ref name="cityprofile2014" />

=== Nazismen og andre verdenskrig ===
[[Fil:Paul Hoeniger Spittelmarkt 1912.jpg|miniatyr|venstre|[[Spittelmarkt]] i Berlin i 1912. Maleri av Paul Hoeniger.]]

Etter [[Machtergreifung|den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen]] i 1930-årene ville nasjonalsosialistene gjøre Berlin om til ''[[Welthauptstadt Germania]]'', en by ingen før hadde sett maken til, etter planer av i første rekke [[Albert Speer]]. Hitlers plan var inspirert av Roma og omfattet blant annet enorme [[Triumfbue|triumfbuer]] og storslåtte i bulevarder og plasser. Mye av den eksisterende byen måtte ha blitt revet for å realisere planene. [[Tempelhof internasjonale lufthavn|Tempelhof]] lufthavn og [[Olympiastadion (Berlin)|olympiastadion]] står igjen etter Speer.<ref name="cityprofile2014" /> Bare et fåtall av de enorme bygningene og monumentene ble påbegynt før alle ressurser måtte settes inn i det tyske krigsmaskineriet under [[andre verdenskrig]]. Enkelte kjente bygninger, som [[Tempelhof internasjonale lufthavn|Tempelhof lufthavn]] og [[Olympiastadion (Berlin)|Olympiastadion]], ble likevel ferdigstilt i 1930-årene. Berlin arrangerte [[Sommer-OL 1936|olympiske sommerleker i 1936]].

I årene før og under [[andre verdenskrig]] forsvant Berlins jødiske befolkning på ca. {{formatnum:170000}} personer som følge av nasjonalsosialistisk forfølgelse. Mot slutten av krigen ble store deler av Berlin bombet og lagt i grus av allierte bombefly, og under [[slaget om Berlin]] i de siste dagene av krigen ble byen inntatt av [[Den røde armé]], som begikk mange krigsforbrytelser mot sivilbefolkningen.<ref>[[Antony Beevor]]: ''[http://www.age-of-the-sage.org/history/historian/Antony_Beevor.html Berlin – The Downfall 1945]'', 2002, norsk utgave ''Berlin – nederlaget 1945'' {{ISBN|82-04-09992-4}} 2003</ref> Etter krigen kom mange flyktninger fra østområdene og forholdene for befolkningen var svært vanskelige. Krigshandlingen etterlot ruiner som utgjorde til sammen 75 millioner m<sup>3</sup> masse. Sentrumsområdet Mitte ble mest ødelagt der 54 % av boligene var rasert.<ref name="cityprofile2014" />
{{clear}}

=== Alliert okkupasjon ===
Umiddelbart etter seieren i [[slaget om Berlin]] 2. mai okkuperte sovjetiske styrker hele byen.<ref>Beevor, Antony (2002): ''Berlin: The Downfall 1945,'' Viking-Penguin Books, {{ISBN|978-0-670-03041-5}}</ref> Administrasjon av byen ble, i likhet med resten av Tyskland, delt mellom de offisielle seiersmaktene i fire okkupasjonssoner. De tre vestlige sektorene ble overlevert til amerikanske og britiske styrker i juli 1945. De franske styrkene besatte sin sektor senere. Berlin forble okkupert og delt til gjenforeningen i 1990.<ref>Philip Broadbent and Sabine Hake, eds. ''Berlin: Divided City, 1945–1989'' (Berghahn Books; 2010)</ref> USAs, Frankrikes og Storbritannias soner (sektorer) ble kalt [[Vest-Berlin]]. Den sovjetiske okkupasjonssonen ble kalt [[Øst-Berlin]] og senere utropt til hovedstad i [[Den tyske demokratiske republikk|DDR]], noe som ikke var anerkjent i vest.<ref name="Simpson">Simpson, J. L. (1957). Berlin: Allied rights and responsibilities in the divided city. ''International & Comparative Law Quarterly'', 6(1), 83–102.</ref> Vest-Berlin ble liggende som øy omgitt av DDR på alle kanter.<ref name="cityprofile2014" />

[[Fil:Occupied Berlin.svg|miniatyr|Oversiktskart over Berlin delt inn i soner mellom de tre vestallierte og Sovjetunionen.]]

Berlin ble i utgangspunktet administrert i fellesskap av [[Det allierte kontrollrådet]] og de fire okkupasjonsmaktene hadde ansvar for hver sin sektor av byen. De tre vestlige okkupasjonsmaktene regnet ikke Berlin som del av den sovjetisk okkupasjonssonen.<ref name="femdelt">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1971 | tittel = Det femdelte Tyskland | isbn = 8205000417 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071901038 | side = }} </ref> Et alliert organ (''kommandantura'') sammensatt av kommandanter for de fire sektorene skulle sammen lede administrasjonen av Berlin. Fra 7. juli 1945 gikk formannskapet i kommandanturaen på omgang mellom de fire etter en 15 dagers turnus. Innenfor de 15 dagene var formannen øverste militære sjef for Berlin<ref name="Vibe" />

Generalene [[Georgij Zjukov|Sjukov]], Weeks og [[Lucius D. Clay|Clay]] ble 29. juni 1945 enige om at vestmaktene skulle bruke visse veier, jernbaner og luftkorridorer gjennom den sovjetiske sonen til Berlin. Det ble ikke utarbeidet noen protokoll fra møtet. Avtalen innebar at flytrafikken skulle foregå uten kontroll fra sovjetisk side, mens landtrafikken kunne kontrolleres av sovjetiske myndigheter.<ref name="Vibe">{{Kilde bok | forfatter = Vibe, Kjeld | utgivelsesår = 1962 | tittel = Berlin-spørsmålet | utgivelsessted = Bergen | forlag = Chr. Michelsens institutt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102906081 | side = }} </ref> Spenningen mellom de allierte tiltok frem til [[Berlinblokaden]] i 1948.<ref name="cityprofile2014" />

==== Deling av byen ====
{{utdypende|Berlinmuren|Øst-Berlin|Vest-Berlin}}
Etter 1949 anså Sovjetunionen Tyskland som delt i to suveren stater. Sovjetunionen respekterte samtidig avtalen med vestmaktene om at Berlin var en egen sone administrert av de fire allierte i fellesskap. De tre vestmaktene betraktet ikke Tyskland som delt i to suverene stater og regnet Forbundsrepublikkens regjering som den eneste lovlige tyske regjering. Vestmaktene kunne derfor ikke forholde seg til DDR som en stat med en regjering og holdt i stedet Sovjetunionen ansvarlig for den østlige okkupasjonssonen. Vestmaktene aksepterte heller ikke at Vest-Berlin ble gjort til en delstat (''Land'') av Vest-Tyskland.<ref name="Simpson" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Berlin Bids Farewell to Allied Troops as 49-Year Presence Ends : Europe: American, British and French forces came as conquerors and grew to be seen as protectors.|avis=Los Angeles Times|url=http://articles.latimes.com/1994-09-09/news/mn-36438_1_berlin-wall|besøksdato=2018-05-27|etternavn=WALSH|fornavn=MARY WILLIAMS|dato=1994-09-09|språk=en-US|issn=0458-3035}}</ref><ref>Grathwol, R. P., & Moorhus, D. M. (1995). ''American Forces in Berlin: Cold War Outpost, 1945–1994''. DIANE Publishing.</ref>

Forbundsdagen vedtok i 1957 at Berlin var republikkens hovedstad (den vesttyske sentralmyndighetene fortsatte å ha sete i Bonn). Den vestlige delen av byen var en demokratisk bystat som i henhold til sin forfatning var en del av Forbundsrepublikken Tyskland. Dette var riktignok ikke akseptert av de vestallierte okkupasjonsmaktene,<ref name=":0" /> og Vest-Berlins representanter hadde ingen stemmerett i Forbundsdagen eller Forbundsrådet. Da vestmaktene i 1955 ga Forbundsrepublikken utenrikspolitisk suverenitet tok de forbehold for Berlins spesielle status. Tilsvarende tok Sovjetunionen forbehold da DDR fikk suverenitet i 1955. Berlins status forble da okkupert som i avtalene fra 1945.<ref name="Vibe" />

Byens opprinnelige kulturelle senter var rundt paradegaten [[Unter den Linden]] som havnet i sovjetisk sektor (Øst-Berlin). Vesttyske myndigheter opprettet da til erstatning kulturinstitusjoner i Vest-Berlin blant annet [[Deutsche Oper (Berlin)|Deutsche Oper]] ([[Staatsoper Berlin]] lå i øst) og [[Neue Nationalgalerie]] slik at flere institusjoner ble duplisert i den delte byen.<ref name="cityprofile2014" />

Vest-Berlin ble sett på som en demokratisk utpost midt inne i det som ble [[Østblokken]], og fikk derfor stor symbolbetydning under den [[den kalde krigen|kalde krigen]]. Det økende motsetningsforholdet mellom de allierte og Sovjetunionen førte til at sovjeterne sperret av områdene rundt Vest-Berlin den [[24. juni]] [[1948]] og gjennom den såkalte [[Berlinblokaden]] forsøkte å sulte ut byens innbyggere. Forsøket på å presse ut vestmaktene varte til mai 1949, og innbyggerne i Vest-Berlin fikk i mellomtiden fløyet inn forsyninger via «luftbroen til Berlin».

[[Fil:KohlModrowMomperBrandenburgerTor.jpg|miniatyr|[[Helmut Kohl]] og Berlins regjerende borgermester [[Walter Momper]] ved åpningen av [[Brandenburger Tor]] i 1989. {{Byline|F. Lee Corkran&nbsp;/&nbsp;US Department of Defense}}]]

Fra 1949 til 1961 mistet DDR 10 % av befolkningen, slik at folketallet falt fra 19 til 17 millioner. Fra januar til juni 1961 krysset til sammen 100.000 grensen og i juli-august forlot over 1000 personer DDR daglig. Den store utvandringen truet både DDRs økonomi og DDRs politiske stabilitet og legitimitet. Sovjetiske myndigheter så en fysisk barrikade rundt Vest-Berlin som eneste løsning for å stabilisere situasjonen.<ref name="cityprofile2014" /> For å hindre at befolkningen flyktet fra DDR, bygget det sovjetisk-innsatte regimet i 1961 en 43&nbsp;km lang mur, [[Berlinmuren]], som delte byen i to. Muren, som kom til å symbolisere ''[[jernteppet]]'' og delingen av Europa, ble voktet med minefelt, piggtråd og soldater med hunder.

Som svar på byggingen av muren holdt USAs president [[John F. Kennedy]] i 1963 sin berømte ''[[Ich bin ein Berliner]]''-tale foran Vest-Berlins rådhus, [[Rathaus Schöneberg]].

I løpet av 1950-tallet forlat mange bedrifter Berlin for å finne tryggere steder i andre byer. Både østsiden og vestsiden ble under den kalde krigen sterkt subsidiert slik at handel og kultur fikk stattstøtte for å drive i Berlin.<ref name="cityprofile2014" />

=== Gjenforening ===
Natten mellom [[9. november|9.]] og [[10. november]] [[1989]] falt muren, og året etter ble [[Tysklands gjenforening|Tyskland – og Berlin – gjenforent]]. Det gjenforente Berlin ble faktisk hovedstad i et gjenforent Tyskland den 20. juni 1991 (formelt var byen hele tiden hovedstad). Det var fra noen hold litt ubehag mot flyttingen også fordi Berlin med de nye tyske grenser lå enda mer geografisk usentralt i landet enn noensinne – alle tyske byer av noen størrelse ligger langt syd eller vest for Berlin. Men historien og tidligere beslutninger fikk råde. Mange departementer og en stor del av statsbyråkratiet flyttet til Berlin i 1999, men som et kompromiss ble en del værende igjen i [[Bonn]]. 

Etter gjenforeningen var mange bedrifter i byen lite konkurransedyktige når markedene ble åpnet opp og det var en periode med økonomisk tilbakegang. Industriproduksjonen falt sterkt og arbeidsledigheten var i 1997 oppe i 17 % langt høyere enn landet ellers. Etter gjenforeningen begynte flere hundretusen å pendle over den gamle delelinjen til jobber i vest. Fra 1990 til 1999 hadde Tyskland en vekst i BNP på 11 % mens Berlin hadde 6 % økonomisk vekst. Fra 2005 til 2011 vokste Berlins økonomi 15 % mot 11 % for Tyskland som helhet med tilsvarende vekst i antall jobber. I årene etter 2000 hadde Berlin flere bedriftsetableringer enn andre deler av Tyskland.<ref name="cityprofile2014" /> 

=== Utvikling etter 1990 ===
Fra 1990 har det foregått en omfattende byggeaktivitet og andre endringer i byen. Perioden 1990-1995 var dominert av nye kontorbygninger særlig på ubenyttede arealer sentralt i byen. I årene 1995-1999 ble overproduksjonen av kontorbygninger tydelig. Etter 1999 var preget av en rolig eller stagnerende periode med mindre hektisk byutvikling. De masseproduserte boligblokkene i øst, såkalte ''Plattenbau'', fikk en ansiktsløftning. Av viktige offentlige bygninger i denne perioden var de føderale regjeringsbyggene og Riksdagsbygningen samt ambassadebyggene i ambassadedistriktet inkludert den nordiske fellesbygningen. Området nord for riksdagsbygningen ble planlagt som et føderalt bygningskompleks med lokaler for forbundskansleren og statsråder. Riksdagsbygningen med glasskuppel dominerer området arkitektonisk. En ny sentralstasjon, [[Berlin Hauptbahnhof]], ble anlagt nær det føderale bygningskomplekset.<ref name="cityprofile2014" />

Berlin har tiltrukket seg mange unge. Bydelene Mitte og [[Prenzlauer Berg]] ble sentrum for Berlins store kulturelle sektor med mange kunstnere blant annet på grunn av lave huspriser. Store musikk- og mediaselskaper som [[Universal Music Group|Universal]] etablerte seg i byen.<ref name="cityprofile2014" /><ref name=":1" />

== Demografi ==
Frem til midten av 1600-tallet var Berlin bare sparsomt befolket. Takket være kurfyrst Fredrik Vilhelm av Brandenburgs immigrasjonspolitikk økte befolkningen fra omkring {{formatnum:6000}} i 1648 til {{formatnum:57000}} i 1709. I 1834 hadde byen {{formatnum:265000}} innbyggerne og {{formatnum:836000}} i 1871. Byen passerte to millioner innbyggere i 1905. På slutten av 1800-tallet var Berlin den største industribyen i Tyskland og en av de største i Europa.<ref name="cityprofile2014" /> Siden det kom mange [[hugenotter]] som slo seg ned i byen, har mange av innbyggerne i Berlin franske aner. Byen passerte {{formatnum:100000}} innbyggere i 1740 og milliongrensen i 1875.

I 2014 hadde byen 3,4 millioner innbyggere hvorav 40 % var yngre enn 35 år og en stor del av innbyggerne, spesielt de unge, er tilflyttere. I 2000 ble byens opprinnelig 23 administrative bydeler omgjort til 12. I de innerste bydelene er befolkningstettheten over 100 innbyggere per [[hektar]], i 1910 hadde området over 300 innbyggere per hektar. Berlin som helhet har 37 innbyggere/hektar ({{formatnum:3700}} per kvadratkilometer) som er mer enn New York med rundt {{formatnum:2000}} per kvadratkilometer og Chicago med {{formatnum:1500}}. Kreuzberg har over 30 % innbyggere med innvandrerbakgrunn, mens de østlige bydelene tilsammen har under 6 %. Tyrkia er vanligst landbakgrunn blant innvandrere. Rundt 13 % av innbyggerne i Berlin er utenlandske borgere, i Vest-Berlin var 15 % utenlandske.<ref name="cityprofile2014" />

=== Nasjonalitet og etnisitet ===
{| class="wikitable" style="float:right; clear:right;"
|+
! Land || Befolkning (2022)
|-
|{{Flagg|Tyskland}} [[Tyskland]] ||align="right" |{{formatnum:2950655}}
|-
|{{Flagg|Tyrkia}} [[Tyrkia]] ||align="right" |{{formatnum:101325}}
|-
|{{Flagg|Ukraina}} [[Ukraina]] ||align="right" |{{formatnum:57495}}
|-
|{{Flagg|Polen}} [[Polen]] ||align="right" |{{formatnum:54068}}
|-
|{{Flagg|Syria}} [[Syria]] ||align="right" |{{formatnum:45452}}
|-
|{{Flagg|Russland}} [[Russland]] ||align="right" |{{formatnum:34354}}
|-
|{{Flagg|Italia}} [[Italia]] ||align="right" |{{formatnum:32952}}
|-
|{{Flagg|Bulgaria}} [[Bulgaria]] ||align="right" |{{formatnum:32872}}
|-
|{{Flagg|Romania}} [[Romania]] ||align="right" |{{formatnum:27876}}
|-
|{{Flagg|Vietnam}} [[Vietnam]] ||align="right" |{{formatnum:23703}}
|-
|}

{{Wikidata-norsk|etikett}} hadde {{Wikidata-norsk|egenskap|P1082}} innbyggere per {{Wikidata-norsk|kvalifikator|P1082|P585}}.{{Wikidata-norsk|referanser|P1082}}

[[Fil:Live8 berlin publikum.jpg|miniatyr|venstre|Berlinere i [[Großer Tiergarten|Tiergarten]]. {{Byline|Christian Thiele}}]]

Ved utvidelsen av bygrensene til [[Stor-Berlin]] i 1920 økte befolkningen til omkring 4 millioner. Under annen verdenskrig falt befolkningen på grunn av sivile og militære tap og flukt. Siden har befolkningstallet ligget forholdsvis konstant på mellom 3,1 og 3,5 millioner.

Berlin har alltid tatt imot immigranter. Etter hugenottene på 1600-tallet fulgte på 1800-tallet mange østeuropeere. Etter den andre verdenskrigen kom mange gjestearbeidere fra Sør-Europa, særlig [[Italia]] og [[Tyrkia]] til Vest-Berlin. En relativt stor innvandring til Øst-Berlin kom fra [[Vietnam]].

Berlin tiltrekker seg mennesker også fra resten av landet som følge av sin kulturelle og politiske betydning. Under den kalde krigen var innbyggerne i Vest-Berlin fritatt for verneplikt, og mange medlemmer av 68-bevegelsen søkte til byen på grunn av dens liberale samfunnsklima.

Bydelen [[Kreuzberg]] fikk etterhvert den største tyrkiske befolkning utenfor Tyrkia.

[[Tysk]] er det eneste offisielle språket i Berlin.<ref>{{Språkikon|en|engelsk}} [https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/gm.html CIA World Factbook] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/gm.html |date=20160211075204 }} oppgir kun tysk som offisielt språk i landet</ref> Den stedsegne dialekten i Berlin kalles ''[[Berlinisch]]''.

=== Religion ===
[[Fil:Dom_Berlin_abends.JPG|miniatyr|[[Berliner Dom]], en viktig protestantisk kirke i Berlin. {{Byline|Arne Hückelheim}}]]

Av byens 3,4 millioner innbyggere er 60 % konfesjonsløse<ref>[http://www.statistik-berlin-brandenburg.de/Produkte/kleinestatistik/kBEst_2010.pdf Statistikk på statistikk-berlin-brandenburg.de] {{Wayback|url=http://www.statistik-berlin-brandenburg.de/Produkte/kleinestatistik/kBEst_2010.pdf |date=20120904233957 }}</ref>, 19,3 % protestanter, 9,3 % katolikker, 2,7 % tilhengere av andre kristne konfesjoner, 7,2 % muslimer, 0,3 % jøder, mens 0,6 % tilhører andre religioner (2010).<!-- Størstedelen av de offisielt konfesjonsløse har likevel protestantisk opprinnelse.-->

Berlin er sete for et protestantisk bispedømme, som tilhører [[Evangelische Kirche Berlin-Brandenburg-schlesische Oberlausitz]]. Videre er byen sete for et katolsk erkebispedømme, [[Berlin erkebispedømme]]. Som reaksjon på tvangsforeningen av den lutherske kirken og den reformerte (kalvinistiske) tradisjonen oppstod på 1800-tallet [[Selbständige Evangelisch-Lutherische Kirche]], også kalt «den gammellutherske kirke». Fra 1800-tallet har også [[baptister]] vært representert i Berlin, og er med sine 36 menigheter den største [[frikirker|frikirken]] i hovedstaden. De driver også flere diakonale institusjoner.

Berlins jødiske menighet, som ble grunnlagt i 1671, har ca. {{formatnum:12000}} medlemmer, men antallet personer av jødisk opprinnelse er antakelig større. Byen har 11 synagoger og flere andre jødiske institusjoner, bl.a. to rituelle bad, [[Jüdisches Krankenhaus Berlin|jødisk sykehus]], [[Jüdisches Museum Berlin|jødisk museum]], jødisk gymnasium og [[Jüdischer Friedhof Berlin-Weißensee|den største jødiske gravlunden]] i Vest-Europa. Berlin har den raskest voksende jødiske befolkningen i verden utenfor Israel, etter at et stort antall jøder fra de tidligere sovjetrepublikkene har valgt å slå seg ned i byen etter kommunismens sammenbrudd. ''Se også [[jødedom i Berlin]].''

Den islamske menigheten ble grunnlagt i 1922. [[Wilmersdorfmoskeen|Moskeen i Wilmersdorf]] fra 1926 er byens eldste og i dag finnes det 76 moskeer i Berlin.

Det finnes fem [[buddhistiske]] templer i byen. Tempelet [[Das Buddhistische Haus]] er fra 1924 og regnes som det eldste i Europa.

== Politikk ==
{{Se også|Politiske institusjoner i Berlin}}
[[Fil:Reichstagsgebäude November 2013 01.jpg|miniatyr|[[Forbundsdagen]] (''Deutscher Bundestag'').]]

=== Føderal politikk ===
Ved [[Tysklands gjenforening]] i 1990 ble det slått fast at Berlin var landets hovedstad.<ref>{{Kilde www|url=https://www.gesetze-im-internet.de/einigvtr/art_2.html|tittel=Art 2 EinigVtr – Einzelnorm|besøksdato=2020-03-26|verk=www.gesetze-im-internet.de}}</ref> Plasseringen av Forbundsdagen og regjeringen skulle avgjøres fast senere. Blant de institusjoner som etterhvert ble flyttet fra Bonn til Berlin var [[Forbundspresidenten (Tyskland)|Forbundspresidentens]] residens, [[Forbundsdagen]], [[Forbundsrådet (Tyskland)|Forbundsrådet]], [[Forbundskanslerens kontor (Tyskland)|Forbundskanslerens kontor]], [[Auswärtiges Amt|utenriksdepartementet]] og flere andre departementer. Blant de departementer som ble igjen i Bonn var [[Forsvarsdepartementet (Tyskland)|forsvarsdepartementet]].

Forbundsrådet møtes i [[Preußisches Herrenhaus]], det gamle prøyssiske overhuset, og Forbundsdagen i [[Riksdagsbygningen i Berlin|Riksdagsbygningen]].

=== Delstatspolitikk ===
[[Fil:Berlin, Mitte, Niederkirchnerstraße, Preußisches und Berliner Abgeordnetenhaus.jpg|miniatyr|venstre|[[Berlins parlament]] (''Berliner Abgeordnetenhaus'').]]

Berlin er en av [[Tysklands delstater]], og har sin egen forfatning, parlament, regjering og høyesterett.

Berlins regjering er [[Berlins senat]]. Senatet ledes av en [[Berlins borgermestre|regjerende borgermester]] og består ellers av inntil åtte senatorer, som tilsvarer ministre i andre delstater. Senatet velges av [[Berlins parlament]], som velges gjennom delstatsvalg hvert femte år.<ref>[http://www.bundeswahlleiter.de/de/kuenftige_wahlen/ Bundeswahlleiter.de] {{Wayback|url=http://www.bundeswahlleiter.de/de/kuenftige_wahlen/ |date=20110709122036 }}</ref>

Kai Wegner har vært regjerende borgermester siden 2023.

Berlin er, og har alltid vært, en utpreget «rød» by, i den forstand at sosialdemokrater og sosialister her har et tyngdepunkt.

Staten Berlin har i dag fire seter i det tyske [[Forbundsrådet (Tyskland)|Forbundsrådet]].
{{clear}}

=== Våpen og flagg ===
[[Berlins våpen]] er en oppreist sort bjørn. Våpenets herkomst er uklar. Det har vært antatt at det kan være en henspilling på grunnleggeren av Mark Brandenburg, Albrecht «Bjørnen». Våpenmotivet har også vært forklart som en tolkning av byens navn, men det er mindre sannsynlig da navnet mest sannsynlig stammer fra ordet ''brl'', et slavisk ord som betyr myr. Bjørnen kjennes første gang fra et segl fra 1280. Gjennom historien har det forekommet i ulike kombinasjoner med [[Preussen]]s og [[Brandenburg]]s ørner. Først på 1800-tallet ble bjørnen uomstridt som byens våpen fremfor den brandenburgiske ørnen.

[[Berlins flagg]] viser bjørnen på hvit bakgrunn, med en rød stripe over og under. Flagget forekommer i to varianter. Byens ordinære flagg, det som Berlins innbyggere står fritt til å bruke, har bjørnen stående fritt i det hvite feltet. Berlins delstatsflagg som ble innført i 1954, har bjørnen i et kronet våpenskjold.

[[Berlins bydeler|Bydelene i Berlin]] har egne våpen og flagg. Våpnene er særegne for hver enkelt av de tolv distriktene, men de har alle en murkrone der skjoldet med bjørnen inngår. Bydelenes flagg har de respektive våpenskjold i en duk som tilsvarer byflaggets: Et vannrett midtre felt med smalere røde felter langs øvre og nedre kant.

=== Forvaltning ===
Ettersom Berlin er en enhetskommune utgjør [[Berlins bydeler|Berlins tolv bydeler]] ikke egne kommuner. De er derfor i sterk grad avhengige av senatet og senatsforvaltningen. Hvert bydel (''Bezirk'') har en bydelsforsamling kalt ''Bezirksverordnetenversammlung'', som igjen velger en bydelsborgermester og fem byråder. Borgermestrene, ledet av den regjerende borgermesteren, utgjør borgermesterrådet, som gir råd til senatet.

== Økonomi ==
Berlins bruttoinnlandsprodukt i 2021 var 163&nbsp;milliarder&nbsp;€.<ref>[https://de.statista.com/statistik/daten/studie/5010/umfrage/entwicklung-des-bruttoinlandsprodukts-von-berlin-seit-1970/ ''Bruttoinlandsprodukt von Berlin von 1970 bis 2021 (in Millionen Euro).''] Statista, 29.04.2022</ref> Over 83 % av bedriftene i Berlin tilhører [[tjenestesektoren]], og hovedvekten ligger på kunnskaps-, teknikk-, design- og servicenæringer (2020). Omkring {{formatnum:800000}} personer, eller 45 % av arbeidsstyrken, jobber i denne tjenestesektoren.

=== De største virksomhetene ===
[[Fil:SonyCenterAtNight.jpg|miniatyr|upright|[[Potsdamer Platz]]]]

De 10 største virksomheter i Berlin etter antall ansatte i 2020:<ref>[https://news.kununu.com/groesste-arbeitgeber-berlin/ Ranking: So schneiden die 10 größten Arbeitgeber Berlins ab], kununu.de, Besøkt 10. juni 2022.</ref>

{| class="wikitable sortable zebra" style="text-align:right;"
|- style="background:#efefef;"
! Plass<br /> || style="text-align:center;"| Navn<br /> || style="text-align:center;"| Hovedkontor<br /> || style="text-align:center;"| Medarbeidere<br />i Berlin 
|-
| 1. || style="text-align:left;"| [[Deutsche Bahn|Deutsche Bahn AG]] || style="text-align:left;"| Berlin || {{formatnum:20770}}
|-
| 2. || style="text-align:left;"| [[Charité]] || style="text-align:left;"| Berlin || {{formatnum:17527}}
|-
| 3. || style="text-align:left;"| [[Vivantes Netzwerk für Gesundheit GmbH|Vivantes]] || style="text-align:left;"| Berlin || {{formatnum:16136}}
|-
| 4. || style="text-align:left;"| [[Berliner Verkehrsbetriebe]] || style="text-align:left;"| Berlin || {{formatnum:14589}}
|-
| 5. || style="text-align:left;"| [[Siemens AG|Siemens]] || style="text-align:left;"| Berlin / München || {{formatnum:11600}} 
|-
| 6. || style="text-align:left;"| Edeka || style="text-align:left;"| Hamburg || {{formatnum:10625}} 
|-
| 7. || style="text-align:left;"| [[Mercedes-Benz Group]] || style="text-align:left;"| Stuttgart || {{formatnum:10200}}
|-
| 8. || style="text-align:left;"| [[Deutsche Post DHL]] || style="text-align:left;"| Bonn || {{formatnum:10000}}
|-
| 9. || style="text-align:left;"| [[Deutsche Telekom]] || style="text-align:left;"| Bonn || {{formatnum:8000}}
|-
| 10. || style="text-align:left;"| [[Zalando]] || style="text-align:left;"| Berlin || {{formatnum:7300}}
|-
|}

=== Turisme og messer ===
[[Fil:Deutsche Telekom, IFA 2018, Berlin (P1070266).jpg|miniatyr|IFA Berlin, 2018.]]

Berlin hadde i 2010 ca. 9 millioner besøkende, og det ble registrert ca. 20,8 millioner overnattinger. I 2017 var de tilsvarende tallene økt til ca. 13,0 millioner besøkende og ca. 31,2 millioner overnattinger.<ref>{{Internetquelle |url=https://www.morgenpost.de/berlin/article213551899/Berlin-Tourismus-waechst-2017-nur-wenig.html |titel=Berlin-Tourismus 2017 kaum noch gewachsen |hrsg=[[Berliner Morgenpost]] |datum=2018-02-26 |archiv-url=https://web.archive.org/web/20180626171425/https://www.morgenpost.de/berlin/article213551899/Berlin-Tourismus-waechst-2017-nur-wenig.html |archiv-datum=2018-06-26 }} {{Wayback|url=https://www.morgenpost.de/berlin/article213551899/Berlin-Tourismus-waechst-2017-nur-wenig.html |date=20180626171425 }} {{Kilde www |url=https://www.morgenpost.de/berlin/article213551899/Berlin-Tourismus-waechst-2017-nur-wenig.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2022-06-20 |arkiv-dato=2018-06-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180626171425/https://www.morgenpost.de/berlin/article213551899/Berlin-Tourismus-waechst-2017-nur-wenig.html |url-status=yes }}.</ref> Berlin er den mest besøkte destinasjonen i Tyskland og en av de mest besøkte byene i Europa (etter London og Paris) og etter år 2000 fortsatte den sterke veksten i turisttrafikken.<ref name="cityprofile2014" />

Berlin er kjent for flere viktige messer, f.eks. [[Internationale Grüne Woche Berlin|Grüne Woche]], InnoTrans, ILA Berlin, Fruit Logistica, Venus Berlin, Berlin Fashion Week, ITB Berlín og [[Internationale Funkausstellung Berlin|IFA]]. ''Estrel Berlin'' er et viktig sted for møter i næringslivet i Berlin.

=== Medier ===
Berlin er sete for et stort antall mediebedrifter, deriblant de offentlige kringkastingsselskapene [[Rundfunk Berlin-Brandenburg|RBB]], [[Deutsche Welle]] og [[Deutschlandradio]], og private fjernsynsstasjoner som [[MTV]] Germany, Welt og TV.Berlin. Det finnes også et stort antall private radiokanaler. De store nasjonale fjernsynsstasjonene [[ARD]], [[ZDF]],[[Sat.1]] og [[RTL Television|RTL]] har også egne redaksjoner i Berlin.

I Berlin utkommer dagsavisene ''[[Berliner Zeitung]]'', ''[[Berliner Morgenpost]]'' og ''[[Der Tagesspiegel]]'', samt aviser av nasjonal betydning som ''[[Bild|Bild-Zeitung]]'', ''[[Die Welt]]'', ''[[die tageszeitung]]'', ''[[B.Z.]]''.

Forlagene [[Verlag Walter de Gruyter]] og [[Axel Springer (selskap)|Axel Springer SE]] har hovedkontor i Berlin.

<gallery class="center" mode="nolines" widths="220" heights="130px">
Heidelberger Platz 3 Berlin-Wilmersdorf.jpg|[[Springer Nature]].
Berlin, Kreuzberg, Koethener Strasse 38, Meistersaal.jpg|Hansa Studios.
CCC Filmstudios.jpg|CCC Filmstudios.
RIAS-Funkhaus 01.jpg|Deutschlandfunk Kultur
</gallery>

== Kultur ==
{{Se også|Liste over severdigheter i Berlin}}

=== Natteliv og festivaler ===
Berlin har et av de mest mangfoldige og aktive uteliv i Europa. Etter murens fall ble mange bygninger i [[Mitte]] renovert, og mange tomme bygninger i den østlige delen ble tatt i bruk av ungdommer, hvor det oppstod sub- og motkulturscener. Kjente nattklubber omfatter [[Kunsthaus Tacheles]], teknoklubbene [[Tresor]], Watergate , Kitkatclub, Berghain og Sisyphos (2024).

Det gamle Vest-Berlin har også flere kjente nattklubber, bl.a. [[SO36]] i [[Kreuzberg]]. SOUND, som fra 1971 til 1988 lå i Tiergarten og i dag ligger i Charlottenburg, ble beryktet i slutten av 1970-årene for bruken av [[illegale rusmidler]], som beskrevet i boken ''Wir Kinder vom Bahnhof Zoo''. 

Årlig arrangeres [[Kulturenes karneval i Berlin|Kulturenes karneval]], en multietnisk gateparade i Kreuzberg, og de homofiles Christopher Street Day. Berlin er også kjent for kulturfestivalen Berliner Festspiele, som omfatter jazzfestivalen JazzFest Berlin.

[[Den europeiske filmprisen]] er en filmpris som deles ut årlig av Det europeiske filmakademiet for innsats innenfor europeisk film.

<gallery class="center" mode="nolines" widths="240" heights="140px">
1EuropeanFilmAwards in Berlin.jpg|[[Den europeiske filmprisen]] (2023).
Karneval der Kulturen1 - Mutter Erde fec.jpg| [[Kulturenes karneval i Berlin|Kulturenes karneval]].
Christmas Gendarmenmarkt, Berlin 2006.jpg|Julemarked.
</gallery>

=== Teatre, operahus, orkestre, kor og film ===
[[Fil:Berlin-Charlottenburg Theater des Westens 05-2014.jpg|miniatyr|[[Theater des Westens]].]]

Berlin er kjent for sine tallrike teatre og kunstscener. De mest berømte teaterscenene er [[Berliner Ensemble]], [[Volksbühne am Rosa-Luxemburg-Platz]], [[Friedrichstadt-Palast]], [[Schaubühne am Lehniner Platz]], [[Theater des Westens]], [[Renaissance-Theater]], [[Deutsches Theater Berlin]], [[Maxim-Gorki-Theater]] og GRIPS-Theater.

[[Fil:1Linie1.jpg|miniatyr|left|GRIPS Theater Musical]]
Byens tre operahus er [[Staatsoper Berlin|Staatsoper Unter den Linden]], [[Deutsche Oper (Berlin)|Deutsche Oper]] og [[Komische Oper Berlin|Komische Oper]].

Berlin har flere verdensberømte symfoniorkestre, deriblant [[Berlinfilharmonien|Berliner Philharmoniker]], [[Staatsoper Berlin|Staatskapelle Berlin]] ([[Daniel Barenboim]]), [[Konzerthausorchester Berlin]], [[Deutsches Symphonie-Orchester Berlin]] og [[Rundfunk-Sinfonieorchester Berlin]].

Profesjonelle kor er [[Rundfunkchor Berlin]] og [[RIAS Kammerchor]].

Orkestrene og korene samarbeider ofte om konserter i blant annet [[Königliches Schauspielhaus|Konzerthaus Berlin]] og [[Berliner Philharmonie]].

[[filmfestivalen i Berlin|Den internasjonale filmfestivalen i Berlin]] (Berlinalen) finner sted hvert år, og under denne utdeles blant andre æresprisene [[Gullbjørnen]] og [[Sølvbjørnen]].

=== Museer ===
{{Se også|Museer i Berlin}}
[[Fil:Schadow-Prinzessinnen.jpg|miniatyr|upright|Prinzessinnengruppe 1795, [[Alte Nationalgalerie]].]]

Berlin er verdensberømt for sine 160 museer. Byens største museumskompleks ligger på [[Museumsinsel]], «Museumsøya», på en øy i [[Spree]]kanalen i sentrum av byen. Museumsinsel ble anlagt fra 1841 av kong [[Fredrik Vilhelm III av Preussen]]. Den omfatter bl.a. [[Altes Museum]] i [[Lustgarten]], [[Neues Museum (Berlin)|Neues Museum]], [[Alte Nationalgalerie]], [[Bodemuseum]] og [[Pergamonmuseum]] som hovedsakelig viser samlinger fra antikken. Museumsinsel ble i 1999 oppført på [[UNESCOs verdensarvliste|UNESCOs]] liste over verdens kulturarv.

[[Kulturforum Berlin|Kulturforum]] er sentrum for gallerier og museer vest i byen. Her finnes blant annet [[Gemäldegalerie (Berlin)|Gemäldegalerie]] og [[Neue Nationalgalerie]]. [[Deutsches Historisches Museum]] i [[Tøyhuset i Berlin|Berlins tøyhus]] i [[Unter den Linden]] viser {{formatnum:2000}} års tysk historie. [[Jüdisches Museum Berlin]] viser et like langt tidsrom med tysk-jødisk historie. [[Jagdschloss Grunewald]] inneholder en malerisamling fra det 15. til det 19. århundre. I [[Dahlem]] finnes det en rekke etnologiske museer. I Lichtenberg ligger [[Stasi]]museet. Arkitekturmuseet [[Bauhaus-Archiv]] omhandler den modernistiske arkitektur fra 1900-tallet, og som i seks tilfeller i Berlin, er gitt status av verdensarv ([[Modernistiske boligområder i Berlin]]).

Et nasjonalt [[Berlinmuren (minnesmerke)|minnesmerke over Berlinmuren]] finnes i Bernauerstrasse. [[Murmuseet i Berlin|Murmuseet]] ved «Haus am Checkpoint Charlie» tar også for seg [[Berlinmuren]]s historie.

En sentral institusjon i Berlins museumsverden er [[Stiftung Preußischer Kulturbesitz]], en av verdens største kulturstiftelser. Den eier størstedelen av de offentlige museene. En annen viktig stiftelse er [[Stiftung Preußische Schlösser und Gärten Berlin-Brandenburg]], som forvalter prøyssiske slott og parker.

[[Stiftung Stadtmuseum Berlin|Berlins bymuseum]] er en stiftelse som eier og driver flere tradisjonsrike museer som viser Berlins historie, bl.a. [[Märkisches Museum (Berlin)|Märkisches Museum]], grunnlagt 1874.

=== Bygninger ===
[[Fil:Brandenburger Tor morgens.jpg|miniatyr|Brandenburger Tor, symbol på deling og gjenforening.]]

[[Brandenburger Tor]] (Brandenburg-porten) ble bygget av [[Carl Gotthard Langhans]] mellom 1788 og 1791, og er Berlins [[vartegn]]. Den er inspirert av [[propyleene]] på Akropolis, og er kronet med en kvadriga med seiersgudinnen Victoria, utført av [[Johann Gottfried Schadow]]. Porten var den vestlige enden av gaten [[Unter den Linden]], som fører til [[Museumsinsel]] i [[Spree]] og [[Berliner Dom]]. Under den kalde krigen lå Brandenburger Tor på grensen mellom Vest-Berlin og Øst-Berlin.

I samme område ligger [[Staatsoper Berlin|Staatsoper Unter den Linden]], bygget i rokokkostil i 1743, [[Staatsbibliothek zu Berlin|det prøyssiske statsbiblioteket]], bygget 1774–1780, det barokke [[tøyhuset i Berlin]], bygget 1695–1706 etter planer av [[Andreas Schlüter]], og den katolske kirkes hovedkirke i Berlin, [[Sankt Hedwigkatedralen]], bygget 1747–1773. [[Französischer Dom]] på [[Gendarmenmarkt]] var på 1600-tallet midtpunktet i det franske kvartalet. [[Humboldt-Universität zu Berlin]] ligger også ved Unter den Linden.

En kjent handlepromenade i Berlin er [[Kurfürstendamm]] med mange hoteller, forretninger og restauranter. Den ødelagte [[Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche]] markerer boulevardens østlige ende. Kirkens tårnruin er bevart, og det er bygget en ny kirke ved siden av.

[[Fil:Panorama Gendarmenmarkt-Berlin-Huntke-2008.jpg|miniatyr|upright=1.5|left|[[Gendarmenmarkt]] med [[Deutscher Dom]] og [[Königliches Schauspielhaus]]. {{Byline|Manfred Brückels}}]]

Videre østover går Kurfürstendamm over i [[Tauentzienstraße]], med [[Kaufhaus des Westens|KaDeWe]], Europas største varehus og kjent for sitt eksklusive utvalg. Her ligger også [[Europa-Center]], bygget mellom 1963 og 1965. Bygningen med 22 etasjer inneholder en rekke forretninger, restauranter, kontorer og en utsiktsplattform. I nordøstlig retning ligger Berlins største park, [[Großer Tiergarten|Tiergarten]].

I nærheten av Brandenburger Tor ligger [[Riksdagsbygningen i Berlin|Riksdagsbygningen]], [[Kanzleramt (Berlin)|Forbundskanslerens kontor]] og den tyske presidentens residens, [[Schloss Bellevue]].

[[Oranienburger Straße]] var før annen verdenskrig sentrum i det jødiske kvartalet, og omfatter bl.a. den kjente [[Neue Synagoge]] bygget 1866 [[Kunsthaus Tacheles]]. [[Rykestrasse synagoge]] i Prenzlauer Berg er Tysklands største. Blant de mest kjente jødiske gravlunder er [[Jüdischer Friedhof Berlin-Mitte|gravlunden i Mitte]] med blant andre [[Moses Mendelssohn]]s grav, og [[Jüdischer Friedhof Berlin-Weißensee|gravlunden i Weissensee]], den arealmessig største i Europa.

Øst for [[Spreeinsel]] ligger [[Alexanderplatz]], med tallrike forretninger og restauranter. I umiddelbar nærhet ligger [[Berlins fjernsynstårn|Fernsehturm]], med 368 meter Tysklands høyeste bygning. Der ligger også den gotiske [[St. Marienkirche (Berlin)|Marienkirche]] og [[Rotes Rathaus]], sete for byregjeringen i Berlin. To statuer, en mannlig og en kvinnelig, med blikket rettet mot rådhusinngangen, skal minne om alle ruinene etter krigen.

I den østlige delen av Berlins sentrum er også den gamle bydelen [[Prenzlauer Berg]] spesielt severdig. Det samme gjelder forretningsgatene [[Schönhauser Allee]] og Kastanienallee.

DDRs tidligere parlament, [[Palast der Republik]], som sto på [[Spreeinsel]] ved siden av [[Museumsinsel]], er revet og på tomten skal gjenoppføres [[Berliner Stadtschloss]], Berlins byslott. Slottet var vinterresidens for Brandenburgs, Preussens og Tysklands herskere. Det er planer om å bruke slottet som museum, i utvidelsen av Museumsinsel.

[[Fil:Schloss Charlottenburg 2005 282.JPG|miniatyr|venstre|[[Schloss Charlottenburg]] i det vestlige Berlin. {{Byline|Axel Mauruszat}}]]

[[Potsdamer Platz]] er et trafikknutepunkt i Berlins sentrum, og her møtes flere store gater. Plassen ble anlagt av kong [[Fredrik Vilhelm I av Preussen]] i 1741. Frem til 1940 var Potsdamer Platz den travleste plassen i hele Europa. Etter krigen lå den i ruiner, ble delt av muren og liggende som et øde ingenmannsland. Etter gjenforeningen ble plassen revitalisert, og det er bygget en rekke nye bygninger der med bl.a. mange forretninger og restauranter. [[Daimler-Benz]] etablerte en av sine forretningsområder der. [[Sony]] reiste i 2000 et nybygg for sitt europeiske hovedkontor ved siden av Daimler-Benz.<ref name="cityprofile2014" /> Det er markert på bakken hvor muren gikk.

I [[Charlottenburg-Wilmersdorf]] ligger [[Olympiastadion (Berlin)|Olympiastadion]], bygget for de olympiske sommerlekene i 1936. I nærheten ligger også [[Berliner Funkturm|Funkturm]] (kringkastingstårnet), bygget 1924–1926 i forbindelse med den internasjonale kringkastingsutstillingen.

Berlin har en rekke slott, deriblant [[Schloss Charlottenburg]], et barokk representasjonsslott for Hohenzollerne bygget fra 1695, med en betydelig malerisamling. Andre slott omfatter [[Zitadelle Spandau]], [[Schloss Schönhausen]] og det klassisistiske [[Schloss Tegel]], bolig for naturforskeren og geografen [[Alexander von Humboldt]].

I bydelen [[Steglitz-Zehlendorf]] og i nabobyen [[Potsdam]], finnes en rekke slott og parker som fra 1990 er oppført på [[UNESCO]]s liste over verdensarven under tittelen [[Slott og parker i Potsdam og Berlin]].

Fem store boligområder oppført i [[funksjonalistisk stil]] av arkitekter fra [[Bauhaus]]skolen, ble i 2008 som det foreløpig siste anlegg i Berlin, oppført på UNESCOs verdensarvliste under overskriften [[Modernistiske boligområder i Berlin]].

=== Minnesmerker ===
[[File:Berlin Holocaust Memorial - panoramio.jpg|thumb|[[Minnesmerket over Europas myrdete jøder]] sentralt i Berlin.]]
Fra 2002 ble et stort [[Minnesmerket over Europas myrdete jøder|holocaust-minnesmerke]] anlagt mellom Riksdagen og Potsdamer platz. [[Jüdisches Museum Berlin]] (jødisk museum) i nærheten av Potsdamer platz omhandler jødenes historie i Berlin; bygget er utformet av [[Daniel Libeskind]]. Museet har en sølvfarget fasade og har irregulær fasong, opprinnelig var bygget uten utstilling.<ref name="cityprofile2014" />

=== Parkområder ===
Berlin har skoger i både vest og sørøst, flere store parkområder inne i byen og mange av byens gater har trær. Derfor regnes Berlin som en «grønn by». Omkring 40 % av byens areal er parker og andre friområder og grønne arealer. Berlin regnes som den grønneste byen i Europa.<ref name="cityprofile2014" />

De over {{formatnum:2500}} park- og grøntområdene i byen utgjør et areal på over {{formatnum:5500}} hektar og gir store muligheter til fritid og rekreasjon.

[[Fil:Siegessäule 2.JPG|miniatyr|upright|[[Seierssøylen]] i [[Großer Tiergarten]]. {{Byline|Achim Raschka}}]]

I sentrum av byen ligger [[Großer Tiergarten]]. Det er den eldste, største og mest betydningsfulle park i Berlin. Parkens historie går over 500 år tilbake i tid, og den har et areal på 210 hektar. Opprinnelig var den et skogsområde utenfor byporten, brukt av Brandenburgs adelige som jakt- og utfluktsområde. Etterhvert som byen vokste ble Tiergarten gradvis omgitt av bybebyggelse. i dag strekker parken seg fra [[Berlin Zoologischer Garten stasjon|Bahnhof Zoo]] til [[Brandenburger Tor]] og ligger i umiddelbar nærhet av det føderale parlaments- og regjeringskvartalet. Noen store gater krysser parken, bl.a. [[Straße des 17. Juni]]. Gatene møtes ved [[Großer Stern (Berlin)|Großer Stern]], hvor [[Seierssøylen]] har stått siden 1939. Parken er utformet som naturlignende parklandskap, med store grøntarealer krysset av små bekker, tregrupper, småsjøer og tallrike broer og alleer.

Ved siden av Tiergarten er [[Treptower Park]] i sydøst en av byens viktigste parker. Den ble anlagt mellom 1876 og 1882, og ligger ved elven [[Spree]].

I sørvest ligger [[Botanischer Garten Berlin]], som ved siden av sin vitenskapelige funksjon også blir brukt som utfluktssted. Den botaniske haven ble opprettet i 1697 der hvor dagens [[Kleistpark]] i [[Schöneberg]] ligger, og i 1897 ble dagens hageområde i [[Dahlem]] bygget ut. Med et areal på 43 hektar og omkring {{formatnum:22000}} forskjellige plantearter er det den tredje største botaniske have i verden. Den har også verdens største veksthus.

[[Fil:TigerCubs.jpg|miniatyr|venstre|Zoologischer Garten Berlin.]]

Berlin har også to zoologiske hager: [[Zoologischer Garten Berlin]] og [[Tierpark Berlin]]. Zoologischer Garten ble åpnet i 1844 i [[Tiergarten]], og er Tysklands eldste zoo og den zoologiske hage med flest arter i verden. Den omfatter også [[Aquarium Berlin]]. Tierpark Berlin er Europas største landskapsdyrepark.

En rekke andre parkanlegg preger også Berlin: Ved siden av slottshavene i [[Schloss Charlottenburg|Charlottenburg]], [[Schloss Glienicke|Glienicke]] og på [[Pfaueninsel]], hvorav de to siste hører til UNESCOs verdensarvliste, omfatter byens parker bl.a. anlegg som [[Lustgarten]], [[Viktoriapark]], [[Rudolph-Wilde-Park]] og [[Schillerpark (Berlin)|Schillerpark]], men også de tallrike [[folkepark]]ene. I sør ligger [[Britzer Garten]], hvor den føderale park-, og hageutstillingen [[Bundesgartenschau]] fant sted i 1985. [[Marzahnparken]] øst i byen med hager fra mange deler av verden, ble etablert mens byen var delt, men er siden revitalisert og utbygget. Nyere parker omfatter [[Mauerpark]] i den tidligere dødsstripen ved Berlinmuren, [[Schöneberg Südgelände naturpark|Südgelände naturpark]], Park Görlitzer Bahnhof og [[Spreebogenpark]] i nærheten av Hauptbahnhof og regjerings- og parlamentskvartalet.

=== Sport ===
[[Fil:Olympiastadion Berlin-Marathontor-msu-2020-3139.jpg|miniatyr|[[Olympiastadion (Berlin)|Olympiastadion]] i Berlin.]]

Det finnes tallrike sportsklubber i Berlin. De fleste er aktive innen breddesport, men flere driver også med profesjonell sport.

Berlin er hjemby for [[Hertha BSC]], et fotballag i [[Bundesliga (andre betydninger)|Bundesliga]], og [[1. FC Union Berlin]], [[Eisbären Berlin]], [[Füchse Berlin]], [[SCC Berlin]] og for ALBA Berlin, et basketballag, som vant det nasjonale mesterskapet alle år fra 1997 til 2003.

[[Fil:Union-Fans-Choreographie.jpg|mini|left|Stadion An der Alten Försterei.]]

Berlin var tildelt olympiske [[Sommer-OL 1916|sommerleker for 1916]], men lekene ble avlyst på grunn av [[den første verdenskrigen]]. Byen arrangerte imidlertid [[Sommer-OL 1936|sommerlekene i 1936]]. [[Olympiaparken i Berlin|Olympiaparken]] i Westend er et resultat av forberedelsene til begge disse to olympiske lekene. I 2006 ble finalen i [[VM i fotball 2006|verdensmesterskapet i fotball]] spilt på [[Olympiastadion (Berlin)|Olympiastadion]], som før mesterskapet var blitt fullstendig renovert. 

[[Berlin Marathon]], WTA Berlin, Berlin E-Prix ([[Formel E]]), og friidrettsstevnet [[ISTAF]] finner årlig sted i byen. 

Blant de største idrettsarenaer i Berlin er Olympiastadion med {{formatnum:74200}} plasser, [[Stadion An der Alten Försterei]] med {{formatnum:22000}}, [[Friedrich Ludwig Jahn Sportpark]] med {{formatnum:19000}} plasser, plasser, [[Uber Arena (Berlin)|Uber Arena]] med {{formatnum:17000}} plasser, samt [[Velodromen i Berlin|Velodromen]], [[Max Schmelinghallen]] og [[Mommsenstadion]], hver med en kapasitet på ca. {{formatnum:12000}} tilskuere.

== Transport ==
[[Fil:Hauptbahnhof Berlin.jpg|miniatyr|[[Berlin Hauptbahnhof|Hauptbahnhof]] ble åpnet i 2006 og er med hensyn til passasjerer Tysklands fjerde største jernbanestasjon.]]

Som en av de største byer i Europa utviklet Berlin allerede fra slutten av 1800-tallet et komplekst transportsystem. Under den kalde krigen ble Vest-Berlin adskilt fra omkringliggende områder, og måtte bygge ut sin egen infrastruktur. I DDR ble det bygget jernbaner og motorveier som gikk rundt den vestlige delen av byen. Gjenforeningen har ført til en reintegrering av byens transportsystem.

=== Kollektivtransport og jernbane ===
Berlins kollektivtransportsystem omfatter [[Berlins undergrunnsbane]] (U-Bahn) med ni linjer, [[Berlins forstadsbaner]] (S-Bahn) med 15 linjer og [[Berlins sporvei]] med 22 linjer, i tillegg til 150 bussruter og seks fergelinjer. S-Bahn (egentlig lokaltog) drives av S-Bahn Berlin GmbH – et datterselskap av Deutsche Bahn, resten drives av det offentlige kollektivtransportselskapet [[Berliner Verkehrsbetriebe|BVG]].

[[Fil:U-Bahn Berlin Landwehrkanal.JPG|miniatyr|[[Berlins undergrunnsbane|U-Bahn]] krysser [[Landwehrkanal]]. {{Byline|Lienhard Schulz}}]]

Berlins hovedjernbanestasjon er [[Berlin Hauptbahnhof]] som ble åpnet sommeren [[2006]]. Med {{formatnum:300000}} passasjerer daglig er den Tysklands fjerde største etter jernbanestasjonene i [[Hamburg Hauptbahnhof|Hamburg]], [[München Hauptbahnhof|München]] og [[Frankfurt Hauptbahnhof|Frankfurt]].

Gjennom sentrum av byen går det en stor jernbanelinje i øst-vest-retning ([[Berliner Stadtbahn]]) som gir plass både til S-Bahn og regional- og langdistansetrafikk. Langs denne ligger de fleste av byens større jernbanestasjoner, deriblant [[Berlin-Charlottenburg stasjon|Berlin-Charlottenburg]], [[Berlin Zoologischer Garten stasjon|Berlin Zoologischer Garten]], Berlin Hauptbahnhof, [[Friedrichstraße stasjon|Friedrichstraße]], [[Alexanderplatz stasjon|Alexanderplatz]] og [[Berlin Ostbahnhof]]. To jernbanetunneler krysser byens sentrum i retning sør-nord: S-banetunnelen via [[Potsdamer Platz stasjon|Potsdamer platz]], Friedrichstraße og [[Nordbahnhof stasjon|Nordbahnhof]], og den nye jernbanetunnelen for fjern- og regionaltrafikk under [[Tiergarten]] til Hauptbahnhof.

=== Lufthavner ===
[[Fil:Berlin Brandenburg Airport at night.jpg|miniatyr|venstre|Berlin Brandenburg lufthavn.]]

[[Berlin Brandenburg lufthavn]] ble bygget ut for å bli Berlins nye hovedflyplass ble åpnet 2020 etter mange utsettelser. Berlin Brandenburg lufthavn ble anlagt like sør for den eksisterende Schönefeld og dimensjonert for 36 millioner passasjerer. Schönefeld, som nå heter Berlin Brandenburg lufthavn, ligger rett utenfor byens sydøstlige grense i delstaten Brandenburg. Tegel flyplass ble kort efter lagt ned. 

Frem 2008 kunne en tredje flyplass medregnes: Den tradisjonsrike Tempelhof lufthavn, som lenge var den viktigste, men som hadde for korte rullebaner for moderne passasjerfly og sikkerhetsforskrifter. Tempelhof er kjent som «alle moderne lufthavners mor» og fikk sin nåværende form i 1930-årene. Den var hovedflyplassen der flyene landet under Berlinblokaden; da lettet og landet det ca. ett fly i minuttet på Tempelhof. Andre fly landet på Tegel og Gatow. Da Tempelhof gikk ut av bruk ble et åpent område på 3000 dekar liggende ubrukt og tatt i bruk som park og friområde. Berlins myndigheter kjøpte område i 2009 med sikte på å drive byutvikling.

Berlins første flyplass ble åpnet i 1909 som [[Johannisthal flyplass|Motorflugplatz Johannisthal-Adlershof]]. På Tempelhof var det bare [[luftskip|zeppelinere]] på den tiden. I 1923 overtok Tempelhof for Johannisthal som hovedflyplass for moderne motorfly.

[[Fil:Berlin Buch lub 2022-05-31 Bundesautobahn A10.jpg|miniatyr|Autobahn. {{Byline|Lukas Beck}}]]

Få andre storbyer, om noen, har hatt så mange flyplasser i sin nærhet. Etter Tysklands gjenforening er bare noen få tatt i militær bruk av tyske myndigheter, men mange av dem har småflytrafikk.

=== Autobahn ===
I Berlin er de indre bydelene, hovedsakelig i den vestlige delen, omgitt av bymotorveien A 100 i en halvsirkel. Et nytt avsnitt mot [[Treptow]] i øst er under bygging (2023) og et siste avsnitt videre mot [[Lichtenberg]] er planlagt, men omstridt. 

Fra A 100 finnes følgende motorveier ut av byen:

* A 111 i retning nordvest (Hamburg og Rostock)
* A 113 i retning sydøst (Dresden og Cottbus)
* A 115 i retning sydvest (Hannover og Leipzig)
* A 114 i retning nord

Berliner Ring (A 10) omgir hele Berlin utenfor bygrensene.

[[Fil:Westhafen (Berlin) Administration Building.jpg|miniatyr|Vesthavnen.]]

=== Kanalskipsfart ===
Berlin ligger i sentrum av et omfattende nettverk av kanaler, og er Tysklands nest største kanalhavneby. Det er tre kanaler inn i Berlin som brukes til skipsfart. I tillegg kommer forbindelsen over Havel, [[Elbe-Havelkanalen]] og [[Mittellandkanal|midtlandskanalen]] til Elben og Nordsjøen samt [[Weser]] og [[Rhinen]]. [[Oder-Havel-kanalen]] forbinder Berlin blant annet gjennom [[Berlin-Spandau skipskanal]] med den nedre [[Oder]] og Østersjøen. Mindre utbygget er kanalen Spree-Oder som forbinder Berlin med den øvre Oder og fører til [[Schlesien]].

Byen har fire kanalhavner: Østhavnen, Neukölln, Sydhavnen og Vesthavnen. Vesthavnen ligger i [[Moabit]] i den indre byen og er den største og viktigste.
{{clear}}

== Vitenskap og utdannelse ==
[[Fil:Berlin-Mitte Bebelplatz2 05-2014.jpg|miniatyr|Juridisk fakultet ved [[Humboldt-Universität zu Berlin]] på [[Bebelplatz]]. {{Byline|Alexander Savin}}]]

Berlin har det høyeste antallet vitenskapelige institusjoner i Europa. Byen har tilsammen ca. {{formatnum:200000}} studenter (2021), fordelt på fire universiteter, tre kunsthøyskoler, syv høyskoler og tjue private høyskoler.

Universitetene i Berlin er:

* [[Humboldt-Universität zu Berlin]] ''(HU Berlin)'' med ca. {{formatnum:40000}} studenter
* [[Freie Universität Berlin]] ''(FU Berlin)'' med ca. {{formatnum:35000}} studenter
* [[Technische Universität Berlin]] ''(TU Berlin)'' med ca. {{formatnum:35000}} studenter
* [[Universität der Künste Berlin]] ''(UdK)'' med ca. {{formatnum:4500}} studenter

De medisinske fakulteter ved Freie Universität og Humboldt-Universität ble i 2003 slått sammen til [[Charité|Charité – Universitätsmedizin Berlin]], som er Europas største medisinske fakultet.

Over {{formatnum:60000}} mennesker arbeider ved de over 70 offentlig finansierte forskningsinstitusjonene utenfor universitetene. Store forskningsinstitusjoner som [[Fraunhofer-Gesellschaft]], Helmholtz-Gemeinschaft, Leibniz-Gemeinschaft og [[Max-Planck-Gesellschaft]] er representert i byen med flere institutter.

=== Nobelprisvinnere ===
[[Fil:Einstein 1921 portrait2.jpg|miniatyr|upright|[[Albert Einstein]], 1921.]]

{{kolonner}}
* 1901 [[Jacobus Henricus van ’t Hoff]]
* 1901 [[Emil Adolf von Behring]]
* 1902 [[Emil Fischer]]
* 1902 [[Theodor Mommsen]]
* 1905 [[Adolf von Baeyer]]
* 1905 [[Robert Koch]]
* 1907 [[Albert Abraham Michelson]]
* 1907 [[Eduard Buchner]]
* 1908 [[Paul Ehrlich]]
* 1909 [[Karl Ferdinand Braun]]
* 1910 [[Otto Wallach]]
* 1910 [[Albrecht Kossel]]
* 1910 [[Paul Heyse]]
* 1911 [[Wilhelm Wien]]
* 1914 [[Max von Laue]]
* 1915 [[Richard Willstätter]]
* 1918 [[Fritz Haber]]
* 1918 [[Max Planck]]
* 1920 [[Walther Nernst]]
* 1921 [[Albert Einstein]]
* 1925 [[Gustav Ludwig Hertz]]
* 1925 [[James Franck]]
* 1925 [[Richard Adolf Zsigmondy]]
* 1928 [[Adolf Otto Reinhold Windaus]]
* 1929 [[Hans von Euler-Chelpin]]
* 1931 [[Otto Heinrich Warburg]]
* 1932 [[Werner Heisenberg]]
* 1933 [[Erwin Schrödinger]]
* 1935 [[Hans Spemann]]
* 1936 [[Peter Debye]]
* 1939 [[Adolf Butenandt]]
* 1944 [[Otto Hahn]]
* 1950 [[Kurt Alder]]
* 1950 [[Otto Diels]]
* 1953 [[Fritz Albert Lipmann]]
* 1953 [[Hans Adolf Krebs]]
* 1954 [[Max Born]]
* 1956 [[Walther Bothe]]
* 1986 [[Ernst Ruska]]
* 1991 [[Bert Sakmann]]
* 1994 [[Reinhard Selten]]
* 2007 [[Gerhard Ertl]]
* 2009 [[Herta Müller]]
* 2020 [[Emmanuelle Charpentier]]

== Berlin i kunsten ==
[[Fil:BabylonBerlinFilmset.jpg|miniatyr|Filmsett [[Babylon Berlin]].]]

Berlin har vært omfattende behandlet i litteratur, film, billedkunst, og andre kunstformer. Romaner om Berlin omfatter blant annet [[Alfred Döblin]]s storbyroman ''[[Berlin Alexanderplatz]]'' fra 1929.

Innen film kan nevnes stumfilmklassikeren ''[[Berlin: Storbyens symfoni]]'' fra 1927. Nyere filmer som finner sted i eller tar for seg Berlin omfatter ''[[Christiane F. – Å være ung er for jævlig]]'' fra 1981, ''[[Himmelen over Berlin]]'' fra 1987, ''[[Løp, Lola, løp!]]'' fra 1998, ''[[Good bye, Lenin!]]'' fra [[2003]], ''[[Alles auf Zucker]]'' fra 2004 og ''[[Knallhardt]]'' fra 2006.

Fjernsynsseriene ''[[Berlin, Berlin]]'' (2002–2005), ''[[Deutschland 83]]'' (2015), ''[[Ku’damm 59]]'' (2018) og ''[[Babylon Berlin]]'' er blitt vist i en rekke land.

Kjente Berlin-musikere inkluderer bandet [[Rammstein]], [[Marlene Dietrich]], [[Comedian Harmonists]], [[Cornelia Froboess|Conny Froboess]], [[Hildegard Knef]], [[Frank Schöbel]], [[Tangerine Dream]], [[Nina Hagen]], [[Max Raabe]], [[Daniel Barenboim]], [[Simon Rattle|Sir Simon Rattle]], [[Reinhard Mey]], [[Katja Ebstein]], Die Ärzte, Ellen Allien, [[Bushido]] og [[Paul van Dyk]]. Det finnes også en lang rekke kjente sanger som priser eller beskriver forskjellige deler av og miljøer fra Berlin.

<gallery class="center" mode="nolines" widths="220" heights="130px">
Marlene Dietrich Sahara Las Vegas.jpg|[[Marlene Dietrich]]
Tangerine-dream-ebw-2 (cropped).jpg|[[Tangerine Dream]]
Nina Hagen on the phone (2700874158).jpg|[[Nina Hagen]]
Rammstein aux Arènes de Nîmes 13 juillet 2017 08.jpg|[[Rammstein]]
</gallery>

== Sitater ==
* ''[[Ich bin ein Berliner]]'' ([[John F. Kennedy]], 26. juni 1963)
* ''Paris forblir Paris, men Berlin forblir aldri Berlin – så ubegripelig, så flyktig er den skjønne'' ([[Jack Lang]], fransk kulturminister)
* ''Ich hab' noch einen Koffer in Berlin'' ([[Marlene Dietrich]])
* ''Berlin ist arm, aber sexy'' (Berlin er fattig, men sexy) ([[Klaus Wowereit]])
* ''Verdens folk... se på denne byen!'' ([[Ernst Reuter]], under [[Berlinblokaden]] 1948)
* ''Niemand hat die Absicht, eine Mauer zu errichten'' (ingen har til hensikt å bygge en mur) ([[Walter Ulbricht]], 15. juni 1961)
* ''[[Tear down this wall]]!'' ([[Ronald Reagan]] 12. juni 1989, tale med oppfordring rettet til [[Mikhail Gorbatsjov]])
* ''Berlin ist eine Stadt, verdammt dazu, ewig zu werden, niemals zu sein'' (Berlin er en by fordømt til å alltid bli, aldri å være) ([[Karl Scheffler]], kunstkritiker, 1910)

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Helge Jordheim]] ''Berlin. Byen og historien'' Forlaget press 2023
* Presse- und Informationsamt des Landes Berlin (red.): ''Berlin Handbuch – Das Lexikon der Bundeshauptstadt''. Berlin 1992, {{ISBN|3-927551-27-9}}.
* Rolf Hosfeld, Friedhelm Teicke, Tobias Vogt, Rainer Wörtmann: ''Berlin Kultur(ver)führer 2004''. 3. oppl. Helmut Metz, Hamburg 2004, {{ISBN|3-9807381-7-5}}.
* Philipp Oswalt: ''Berlin – Stadt ohne Form''. München, London, New York 2000, {{ISBN|3-7913-2440-3}}.
* [[Jahn Otto Johansen]]: ''Berlin''. Oslo 2005, {{ISBN|82-496-0019-3}}.
* [[Torgrim Eggen]]: ''Berlin Det 20. århundrets hovedstad'', Oslo 2013, {{ISBN|978-82-02-41301-9}}.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} {{Wikivoyage|Berlin}}
* [https://web.archive.org/web/20090104232432/http://www.berlinmitte.info/ BerlinMitte.info Fotogalleri – 90 Berlin-bilder fra det 20. århundre (tysk)]
* [http://www.panorama-cities.net/berlin/berlin_germany.html Berlin City Panoramas] – Panoramabilder fra Berlin

{{Berlins bydeler}}
{{Tysklands delstater}}
{{Verdensarven Tyskland}}
{{Europeisk kulturhovedstad}}
{{Hovedsteder i Europa}}
{{Sommer-OLs arrangørbyer}}
{{Portal|Tyskland}}
{{Autoritetsdata}}
{{Anbefalt}}

[[Kategori:Berlin| ]]
[[Kategori:Vertsbyer for sommer-OL]]
[[Kategori:Europeiske kulturhovedsteder]]
[[Kategori:Hovedsteder i Europa]]
[[Kategori:Kommuner i Tyskland]]
[[Kategori:Hansabyer]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Bosetninger første gang omtalt i 1244]]