Redigerer Berlevåg lufthavn

{{Infoboks flyplass
| norsknavn    = Berlevåg lufthavn
| lokalt navn  =Bearalvági girdihámman 
| lokalt navn-a= 
| lokalt navn-r= 
| bilde        =Berlevag-lufthavn.jpg 
| bilde-bredde = 
| caption      = 
| IATA         = BVG
| ICAO         = ENBV
| type         = Sivil
| eier         = Avinor
| operatør     = [[Avinor]]
| betjener     = [[Berlevåg]], [[Finnmark]] 
| beliggenhet  = 
| høyde-m      = 13,1
| høyde-f      = 43
| metric-elev  = 
| metric-rwy   = 
| r1-nummer    = 06/24 
| r1-lengde-m = 1040
| r1-lengde-f = 3412
| r1-banedekke = [[Asfalt]]
| stat-år      = 2016
| stat1-header = Passasjerer
| stat1-data = 5 921
| stat2-header = Flybevegelser
| stat2-data = 1 865
| stat3-header = Frakt (tonn)
| stat3-data   = 
| url          = [http://www.avinor.no/lufthavn/berlevag www.avinor.no/]
| fotnoter     = 
| posisjonskart = Norge
| breddegrad = 70.871389
| lengdegrad = 29.034167
| koordinatregion = NO-20
}}
'''Berlevåg lufthavn''' ([[IATA-flyplasskode|IATA]]: '''BVG''', [[ICAO-flyplasskode|ICAO]]: '''ENBV''', [[nordsamisk]]: '''Bearalváhki''') ligger et par kilometer nordvest for [[Berlevåg (tettsted)|Berlevåg]] i Berlevåg kommune i [[Finnmark|Øst-Finnmark]]. Den eies og drives av [[Avinor]], og trafikkeres av [[Widerøe]] med [[Bombardier Dash 8|Dash 8-100]] og Q200-fly med tre ruteavganger om dagen. I 2016 hadde lufthavnen {{formatnum:5921}}&nbsp;passasjerer gjennom terminalen. Flyplassen har én asfaltert rullebane, som måler 1040×30&nbsp;meter og har [[Baneretning|retningen]] 06–24.

Flyplassen ble etablert av [[Wehrmacht]] høsten [[1943]]; de stasjonerte jagerfly her for å beskytte tyskkontrollerte skip som passerte utenfor [[Varangerhalvøya]]. Det ble startet taxi- og ambulanseflyvninger i 1970, som ble utført av [[Norving|Varangfly]]. Planlegging av en lufthavn startet i midten av 1960-årene, og den sto ferdig i 1974. Den ble fra starten trafikkert av Widerøe med [[de Havilland Canada DHC-6 Twin Otter|Twin Otter]]. I 1980 brant garasjen og verkstedet ned og en ny bygning ble åpnet i 1982. Passasjerterminalen ble sist utvidet i 1988. Rutene til og fra Berlevåg har siden 1. april 1997 vært konsesjonsruter med støtte fra [[Samferdselsdepartementet]]. Det har vært lokale forslag om å utvide flyplassen, men Avinor har ikke ønsket å gå videre med disse.

==Historie==
Den første flyvningen til Berlevåg fant sted [[28. juli]] [[1941]], da en [[Messerschmitt Bf 110|Messerscmitt Me 110]] landet like ved gården Storsletta ca. 3 km vest for Berlevåg. Flyet hadde fått motorproblemer under luftkamp, og måtte nødlande. Senere samme sommer måtte også et annet tysk fly nødlande i samme område. Nødlandingene gjorde angivelig at de tyske styrkene ble oppmerksomme på at dette var en egnet plass for å anlegge en flyplass.<ref name="hafsten171"/> Under [[Norge under andre verdenskrig|den tyske okkupasjonen av Norge]] under [[andre verdenskrig]] var tyske [[Wehrmacht]] avhengig av forsyninger til [[Kirkenes]], og de måtte sendes forbi [[Varangerhalvøya]]. Konvoiene var mål for [[sovjetiske flyvåpenet|sovjetiske bombefly]], som var stasjonert på [[Kola]]halvøya. Opprinnelig ble konvoiene beskyttet av den tyske Jagdgeschwader 5 basert på [[Alta lufthavn]]. Med et økende antall raid, besluttet Luftwaffe å bygge to flyplasser på Varangerhalvøya, Berlevåg og [[Vardø lufthavn]].<ref name="hafsten171">[[#Flyalarm|Hafsten (1991), s. 171]]</ref> 

Utstikkingen av flyplassen startet allerede høsten 1941, men den var ikke ferdig til bruk før høsten 1943, og da som framskutt flyplass til forsvar av tyskkontrollerte skip som passerte utenfor [[Varangerhalvøya]]. Landingsbanen var 950 meter lang, dekket av planker, slik at den skulle være lett å reparere i tilfelle bombeangrep.<ref name="bernt">{{kilde www |url= http://luftfartsmuseum.no/wp-content/uploads/2013/11/Berlevag-Lufthavn-dokumentasjon.pdf |tittel= Berlevåg lufthavn - Dokumentasjon for arkivmessig bevaring |format= PDF |år= 2013 |etternavn= Olsen-Hagen |fornavn= Bernt |utgiver= [[Norsk Luftfartsmuseum]] |besøksdato= 2017-08-01 |arkivdato= 2016-06-12 |arkivurl= https://web.archive.org/web/20160612094342/http://luftfartsmuseum.no/wp-content/uploads/2013/11/Berlevag-Lufthavn-dokumentasjon.pdf |url-status = død }}</ref> Flyplassen fikk en avdeling med jagerfly fra [[Jagdgeschwader 5]],<ref>[[#Flyalarm|Hafsten (1991), s. 223]]</ref> blant annet av typen [[Focke-Wulf Fw 190]].<ref>[[#Flyalarm|Hafsten (1991), s. 226]]</ref> Det ble bygd en radar på en bakketopp ved flyplassen i 1944.<ref name=gynnild /> Flyplassen ble ødelagt av tyskerne under [[tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms]] i 1944. Treverket fra rullebanen ble senere brukt av lokalbefolkningen som byggemateriale til gjenoppbyggingen av bygda.<ref>[[#Dancke1986|Dancke (1986), s. 367]]</ref>

===Planlegging===
[[Varangfly]]-direktør Odd Bentzen lanserte i 1964 idéen om å bruke flyplassområdet som sivil lufthavn. Etter et besøk på Island foreslo han å bygge en rekke enkle flyplasser med kort rullebane i Finnmark, som kunne brukes av flyselskapets [[luftambulanse]]tjeneste.<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 52]]</ref> I 1966 lanserte flere av de større flyselskapene, blant annet [[Scandinavian Airlines System|SAS]], [[Braathens SAFE]] og Widerøe, et forslag om å etablere et nettverk av [[kortbaneflyplass]]er; hvor Berlevåg var én av seks mulige flyplasser i Finnmark.<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 54]]</ref> Et utvalg oppnevnt av fylkeskommunen anbefalte i 1966 at det burde bygges seks kortbaneflyplasser i Finnmark, hvorav én i Berlevåg.<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 64]]</ref> Spørsmålet ble behandlet i formannskapet i Berlevåg kommune i 1967. De bevilget 175 000 kroner til rydding og planering av den gamle flystripa. I de påfølgende årene ble det bevilget penger fra kommunen slik at flyplassen kunne brukes av luftambulansetjenesten. En medvirkende grunn til at flyplassen var interessant, var Berlevågs dårlige havnefasiliteter, noe som gjorde at sjøfly ofte måtte lande i [[Kongsfjord]].<ref name=m75>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 75]]</ref>

[[Norving]] (tidligere Varangfly) begynte å fly til den gamle militærflyplassen i 1970 med sine nye [[Britten-Norman Islander]].<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 66]]</ref> Bakgrunnen var en landing på flyplassen for å transportere en baby til [[Kirkenes sykehus]]. [[Avinor|Luftfartsverket]] var ikke imot å bygge mindre ambulanseflyplasser, men mente at staten burde prioritere å bygge et nettverk av kortbaneflyplasser.<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 73]]</ref> Ruta startet med en daglig rundtur bestilt av distriktslegen; pasienter hadde prioritet, men flyselskapet transporterte også andre passasjerer. Etter en måned ble det innført en andre daglig rundtur.<ref name=m75 /> 

Berlevåg flyplass fikk offentlig godkjenning for taxiflyging 27. mai 1971. [[Varangfly]] var det første selskapet som startet med regulære flyforbindelser til Berlevåg. Ruten ble etterhvert forlenget til [[Gamvik flyplass|Gamvik]], hvor det ble anlagt en landingstripe i nærheten av [[Slettnes fyr]]. Denne første flyforbindelsen var organisert som en linjetaxi. Det ble benyttet énmotors [[de Havilland Canada DHC-3 Otter]], som kunne lande på både land og i vann. Det ble senere satt inn et tomotors, 8-seters [[Britten-Norman Islander]].<ref name="bernt"/>

===I drift som lufthavn===
[[Stortinget]] vedtok i 1972 å bygge seks kortbaneflyplasser i Nord-Troms og Finnmark, som den fjerde og siste fasen i utbyggingen av kortbanenettet.<ref name="gynnild">{{kilde www |url= http://avinor.moses.no/index.php?seks_id=135&element=kapittel&k=2 |tittel= Flyplassenes og flytrafikkens historie |isbn= 9788299799003 |verk= Kulturminner på norske lufthavner – Landsverneplan for Avinor |år= 2009 |etternavn= Gynnild |fornavn= Olav |utgiver= [[Avinor]] |besøksdato= 2017-08-01 |arkivdato= 2013-01-25 |arkivurl= https://www.webcitation.org/6DwQ1MXLE?url=http://avinor.moses.no/index.php?seks_id=135 |url-status=død }}</ref> Både [[Widerøe]] og [[Norving]] søkte om konsesjon for å drive flyruter i Finnmark. Norving søkte om tillatelse til å drive rutene som linjetaxiruter, siden de stadig oftere hadde flyvninger til Berlevåg. Flyselskapet var på det tidspunktet nødt til å fly sine flytaxiruter på kundens angitte tidspunkter. En konsesjon til å fly faste taxiruter ville gjøre det mulig for flyselskapet å fly trafikk med faste rutetabeller.<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 97]]</ref> Norving planla å bruke fly av typene [[Britten-Norman Islander]] og [[Britten-Norman Trislander]]. Widerøe planla å bruke [[de Havilland Canada DHC-6 Twin Otter|Twin Otter]].<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 109]]</ref> Kontrakten ble gitt til Widerøe, som allerede hadde konsesjonsruter i resten av landet.<ref>[[#Melling2009|Melling (2009), s. 117]]</ref> 14. november 1980 brant garasjen og verkstedet ned; en ny bygning ble bygget og åpnet i 1982. Passasjerterminalen ble utvidet i 1988 med en ny ankomst- og avgangshall. Widerøe begynte å bruke Dash 8 på sine Finnmarksruter i 1995.<ref name="gynnild" /> Flyplassen ble overtatt av staten og Luftfartsverket (senere [[Avinor]]) 1. januar 1997. Staten betalte Berlevåg kommune 2,2 millioner kroner i erstatning for overtakelsen.<ref>{{kilde avis | tittel = Staten kjøper flyplasser på krita |etternavn = Rapp |fornavn =Ole Magnus |dato =27. juli 1997 |side =4 |avis=[[Aftenposten]] }}</ref> 1. januar 2005 ble det åpnet [[Sikkerhetskontroll (luftfart)|sikkerhetskontroll]] ved flyplassen.<ref>{{kilde avis | tittel = Tre usikre flyplasser i Midt-Norge |etternavn = Solberg |fornavn = Pål E. |dato = 2004-09-30 |side =4 |avis=[[Adresseavisen]] }}</ref>

==Fremtid==
Berlevåg lufthavn ligger i et åpent og flatt område, og er derfor blant de gunstigste stedene for bygging av en ny hovedflyplass i Finnmark. En utvidelse til 2000 meter eller lenger vil føre til at det må bygges en helt ny rullebane.<ref name=barents /> I midten av 2000-årene lanserte Berlevågs ordfører [[Erik Brøske]] planer om å utvide flyplassen med en rullebane på rundt 3000 meter, og med en helikopterbase. Planene var i starten rettet mot å etablere en fraktterminal for å eksportere fisk til Asia, mens helikopterbasen skulle betjene fremtidige oljefelt i [[Barentshavet]].<ref>{{kilde www |url= http://www.frifagbevegelse.no/passive/aktuell/reportasjer/article2422224.ece |tittel= Høye håp i nord |dato= 2006-11-20 |etternavn= Rønning |fornavn= Asle |utgiver= Aktuell |besøksdato= 2017-08-01 |arkivdato= 2013-02-04 |arkivurl= https://www.webcitation.org/6EBugnYqX?url=http://www.frifagbevegelse.no/passive/aktuell/reportasjer/article2422224.ece |url-status=død }}</ref> Avinor sa i 2012 at de ikke ønsket å gå videre med forslagene.<ref name=barents />

[[Avinor]] har satt i gang undersøkelser for å avklare hvilke flytyper som skal benyttes på [[kortbaneflyplass]]er når det forventes at [[Bombardier Dash 8|Dash-8 100]] fases ut i perioden 2025–2030. [[Avinor]] mener at det ikke er behov for å forlenge rullebanen, på grunn av lave passasjertall, og at det derfor ikke er behov for større flytyper. I [[Nasjonal transportplan]] (NTP) mener man at Berlevåg kan trafikkeres med småfly med 19 seter.<ref name="ntp">{{kilde www |url= http://www.ntp.dep.no/Nasjonale+Transportplaner/2014-2023/Planforslag/_attachment/501391/binary/812582?_ts=13ff62eed70 |tittel= Nasjonal transportplan 2014–2023: Framtidsrettet utvikling av lufthavnstrukturen |dato= 2012-02-15 |utgiver= [[Avinor]] |besøksdato= 2017-08-01 |arkivdato= 2015-04-02 |arkivurl= https://web.archive.org/web/20150402191237/http://www.ntp.dep.no/Nasjonale+Transportplaner/2014-2023/Planforslag/_attachment/501391/binary/812582?_ts=13ff62eed70 |url-status= yes }}</ref>  

Berlevåg ligger 91 km fra [[Båtsfjord lufthavn]] langs veien. Kjøretiden er ca. 90 minutter og inkluderer en værutsatt strekning. Det har likevel blitt foreslått å utbedre veien mellom tettstedene for å klare seg med én flyplass, ettersom det bare er 38 km i luftlinje i mellom. Dette vil kreve bygging av en 12 km lang tunnel, som vil gjøre veien til Båtsfjord 30 km kortere og gjøre veien mer vintersikker. Fjellovergangen over Båtsfjordfjellet må ofte stenges på grunn av snøstorm og var stengt 65 ganger i vinteren 2016/2017.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/rekordmange-stengte-veger-i-nord-norge-i-vinter-1.14972689|tittel=Rekordmange stengte veger i Nord-Norge i vinter|besøksdato=2020-04-03|forfattere=|dato=2020-04-03|fornavn=Inghild|etternavn=Eriksen|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Fv. 891 Båtsfjordfjellet har vært stengt 35 ganger, som er over gjennomsnittet på 32 for de siste vintrene, men langt unna uværsvinteren 2016/2017, da fjellet var stengt 65 ganger.}}</ref>

==Fasiliteter==
[[Fil:Berlevag-lufthavn-terminal-airside.jpg|mini|Venteområde på flyplassen.]]
Berlevåg lufthavn ligger 2&nbsp;km vest for Berlevåg og ligger langs [[Fylkesvei 271 (Finnmark)|fylkesvei 271]]. Det finnes ti parkeringsplasser og en taxiholdeplass ved flyplassen.<ref name=plan /> Flyplassen har ingen fast bussrute.<ref>{{Kilde www|ref = |url = https://avinor.no/flyplass/berlevåg/til-og-fra-flyplassen/bil-og-taxi |tittel = Til og fra flyplassen |utgiver = [[Avinor]] |besøksdato = 2017-01-13 }}</ref>

Terminalbygget er 360 [[m²]] stort, hvorav passasjerdelen er 110 m² og har en kapasitet på 70 passasjerer i timen.<ref name="barents"/> [[Kontrolltårn]]et utgjør en egen fløy av passasjerterminalen. I tillegg finnes det et driftsbygg med garasjer.<ref name="plan">{{Kilde www |url=http://img4.custompublish.com/getfile.php/1144040.804.rcbxstrddu/Planbeskrivelse+reguleringsplan+Berlev%C3%A5g+lufthavn.pdf?return=www.berlevag.kommune.no |tittel=Reguleringsplan Berlevåg lufthavn Berlevåg kommune |etternavn =Bjørke |fornavn=Aslaug |utgiver=[[Avinor]] |dato= 2009-10-02 |side =10–11 |besøksdato= 2017-08-01 }}</ref>

Rullebanen er asfaltert, måler 1040×30&nbsp;meter og har [[baneretning]]en 06–24, der rullebane 06 har 879 meter og rullebane 24 har 888 meter tilgjengelig for avgang.<ref name="aip">{{Kilde www |ref =  |url = https://ais.avinor.no/AIP/Latest/aip/ad/enbv/EN_AD_2_ENBV_en.pdf |tittel = ENBV - BERLEVÅG |utgiver = [[Avinor]] |dato = 2017-02-02 |besøksdato = 2017-08-01 |arkiv-dato = 2017-08-01 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20170801152856/https://ais.avinor.no/AIP/Latest/aip/ad/enbv/EN_AD_2_ENBV_en.pdf |url-status=død }}</ref> Flyplassen har parkeringsplasser for to Dash 8-100-fly, og er utstyrt med [[SCAT-I]], et [[GPS]]-basert landingssystem.<ref name="barents">{{Kilde www |ref= |url=https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/oed/pdf_filer/barentshavet_s/ki/14_luftfart.pdf |tittel=Konsekvenser for luftfart |besøksdato=2017-08-01 |utgiver=[[Avinor]] |dato=oktober 2012 |sider=52–54 |arkivdato=2013-01-25 |arkiv_url=https://www.webcitation.org/6DvtAOwz2?url=http://www.regjeringen.no/upload/OED/pdf%20filer/Barentshavet_S/KI/14_Luftfart.pdf |url-status=død }}</ref>

== Trafikk ==
[[File:Berlevag-lufthavn-wideroe-dash8.jpg|thumb|Widerøes [[Bombardier Dash 8|Dash 8-100]] på Berlevåg lufthavn 20. september 2009.]]
Berlevåg lufthavn betjener i hovedsak innbyggerne i [[Berlevåg kommune]] og de nordøstre delene av [[Tana]] kommune. Widerøe har direkteflygninger fra Berlevåg med [[Bombardier Dash 8|Dash 8-100]] og Dash 8-200. Flyplassen betjenes med tre flygninger om dagen: et morgenfly som ankommer fra [[Hammerfest]] og [[Tromsø]], som forsetter videre til [[Båtsfjord]], [[Vardø]], [[Vadsø]] og [[Kirkenes]], et ettermiddagsfly som kommer fra Vadsø og Kirkenes og som fortsetter til Mehamn, Hammerfest og Tromsø, og et kveldsfly som kommer fra Kirkenes og fortsetter videre til de andre flyplassene på [[Varangerhalvøya]]. I Kirkenes og Tromsø er det korresponderende avganger til Oslo. Rutene er en anbudsrute som er subsidiert av Samferdselsdepartementet, som også bestemmer avgangstidene.<ref>{{Kilde www |url= https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/wideroe-vinner-kontrakt-pa-alle-ruteomradene-i-nord-norge/id2516151/ |tittel=Widerøe vinner kontrakt på alle ruteområdene i Nord-Norge |besøksdato=2017-08-01 |utgiver=[[Samferdselsdepartementet]] |dato=2016-10-17 |besøksdato= 2017-08-08 |arkivdato=|arkiv_url= }}</ref> I 2016 reiste 14 869 passasjerer gjennom lufthavnen.<ref name="Trafikk">[https://avinor.no/konsern/om-oss/trafikkstatistikk/#!arkiv-6222 Månedlig trafikkstatistikk]</ref> Berlevåg lufthavn var 2013 den mest subsidierte flyplass i Norge med et underskudd på 21 millioner kroner. Dette tilsvarer omtrent 3 500 kroner per passasjer.<ref>{{Kilde www |url= http://www.dagbladet.no/nyheter/her-ble-hver-passasjer-subsidiert-med-3-500-kr/61726979 |tittel=Her ble hver passasjer subsidiert med 3 500 kr |etternavn= Sætre |fornavn= Jonas |besøksdato=2017-08-01 |utgiver=[[Dagbladet]] |dato=2014-02-09 |besøksdato= 2017-08-08 |arkivdato=|arkiv_url= }}</ref> Underskuddet dekkes opp av overskudd fra de største flyplassene i Norge. Berlevåg lufthavn hadde {{formatnum:5921}} passasjerer ({{formatnum:14869}} inkludert transittpassasjerer som ikke forlater flyet) i 2016.<ref>[https://avinor.no/en/corporate/about-us/statistics/archive STATISTICS]</ref>

===Innland===

{|class="wikitable" style="font-size: 85%" 
|- bgcolor=lightgrey
!| || Flyselskap || Destinasjoner
|-
|{{flagg|Norge}}
|[[Widerøe]]<ref>[http://www.wideroe.no/destinasjoner WF.no: Rutekart]</ref>
|[[Båtsfjord lufthavn|Båtsfjord]], [[Hammerfest lufthavn|Hammerfest]], [[Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen|Kirkenes]], [[Mehamn lufthavn|Mehamn]], [[Tromsø lufthavn|Tromsø]], [[Vadsø lufthavn|Vadsø]], [[Vardø lufthavn, Svartnes|Vardø]]
|}

=== Statistikk ===
{|class="wikitable sortable" style="font-size: 85%" width="725" align="left"
|- bgcolor=lightgrey
! År || Flybevegelser || Endring (%) || Frakt (tonn) || Endring (%) || Terminalpassasjerer || Endring (%) || Passasjerer i transitt || Passasjerer totalt || Endring (%)
|- align="right"
|align="left" | 2016
|1 865
|{{Økning}} 1,4
|
|
|5 921
|{{Nedgang}} 0,5
|8 848
|14 869
|{{Økning}} 3,9
|- align="right"
|align="left" | 2015
|1 840
|{{Økning}} 1,0
|
|
|5 949
|{{Nedgang}} 1,8
|8 361
|14 310
|{{Økning}} 1,6
|- align="right"
|align="left" | 2014
|1 822
|{{Økning}} 2,6
|2,4
|{{Nedgang}} 79,3
|6 060
|{{Nedgang}} 3,1
|8 018
|14 078
|{{Nedgang}} 2,9
|- align="right"
|align="left" | 2013
|1 775
|{{Nedgang}} 2,7
|11,5
|{{Nedgang}} 64,3
|5 950
|{{Stabil}} 0
|8 254
|14 204
|{{Nedgang}} 7,8
|- align="right"
|align="left" | 2012
|1 828
|{{Nedgang}} 1,1
|32,3
|{{Nedgang}} 13,5
|5 949
|{{Nedgang}} 2,5
|9 457
|15 406
|{{Nedgang}} 1,9
|- align="right"
|align="left" | 2011
|1 844
|{{Nedgang}} 0,5
|37,3
|{{Økning}} 7,2
|6 101
|{{Økning}} 6,7
|9 599
|15 700  
|{{Økning}} 3,8
|- align="right"
|align="left" | 2010
|1 853
|{{Nedgang}} 2,8
|34,8
|{{Nedgang}} 15,1
|5 720
|{{Nedgang}} 5,0
|9 399
|15 119
|{{Nedgang}} 5,9
|- align="right"
|align="left" | 2009
|1 906
|{{Økning}} 0,6
|41
|{{Økning}} 1,0
|6 023
|{{Økning}} 0,9
|10 048
|16 071
|{{Nedgang}} 3,3
|- align="right"
|align="left" | 2008
|1 894
|{{Økning}} 0,9
|40,6
|{{Nedgang}} 0,7
|5 967
|{{Økning}} 17,2
|10 659
|16 626
|{{Økning}} 4,6
|- align="right"
|align="left" | 2007
|1 878
|{{Økning}} 0,1
|40,9
|{{Økning}} 13,5
|5 093
|{{Økning}} 14,3
|10 255
|15 899
|{{Økning}} 23,9
|}
{{-}}

==Ulykker==
11. mars 1982 klokken 13.27 styrtet Widerøe rute 933 i [[Barentshavet]] ved [[Gamvik]] (i ettertid kjent som [[Mehamn-ulykken]]). Flyet med registreringsnummer LN-BNK, var på tur mellom Berlevåg og [[Mehamn lufthavn]] etter å ha hatt to mellomlandinger siden det startet ruta i [[Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen|Kirkenes]]. Alle femten ombord omkom. Ulykken ble forårsaket av strukturell kollaps av flyhalen på grunn av turbulens. En mekanisk svikt i [[høyderor]]kontrollene førte til at pilotene mistet kontroll over flyets pitch. Deretter mistet flyet høyde, og pilotene kunne ikke justere høyden for å motvirke dette. Ulykken fant sted samtidig som en av [[NATO]]s millitærøvelser, innenfor flyforbudssonen for millitære fly på øvelse, øst for den 24. [[lengdegrad]]. Det oppsto derfor en [[konspirasjonsteori]] om at flyet hadde kollidert med et britisk [[Harrier Jump Jet|Harrier]]-jagerfly. Dette førte til at det ble gjennomført fire undersøkelser, der ingen av dem fant noen tegn på kollisjon.<ref>{{kilde www |url=http://www.stortinget.no/Global/pdf/Dokumentserien/2004-2005/dok24-200405.pdf |tittel=Rapport til Stortingets presidentskap fra Stortingets granskningskommisjon for Mehamn-ulykken |format=PDF |utgiver=[[Stortinget]] |dato=2005-09-20 |besøksdato=2017-08-01 |arkivdato=2012-10-20 |arkivurl=https://www.webcitation.org/6BYbCvKKk?url=http://www.stortinget.no/Global/pdf/Dokumentserien/2004-2005/dok24-200405.pdf |url-status=død }}</ref>

==Referanser==
<references />

== Litteratur ==
*{{ Kilde bok | ref=Dancke1986 | forfatter = [[Trond Dancke|Dancke, Trond M.E.]] | utgivelsesår = 1986 | tittel = Opp av ruinene: gjenreisningen av Finnmark 1945-1960 | isbn = 82-05-16986-1 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012804050 | side = }}
*{{Kilde bok | ref=Flyalarm | forfatter=Hafsten, Bjørn, m.fl. | utgivelsesår = 1991 | tittel = Flyalarm: luftkrigen over Norge 1939-1945 | isbn = 82-7046-058-3 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Sem & Stenersen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112208105 | side = }} 
*{{ Kilde bok | ref=Melling2009 | forfatter = Melling, Kjersti | utgivelsesår = 2009 | tittel =  Nordavind fra alle kanter, historien om flyselskapet Norving  | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pilotforlaget | isbn = 978-82-911933-1-1 | side = }}

==Eksterne lenker==
* [https://avinor.no/flyplass/berlevag/ Avinors side om Berlevåg lufthavn]

{{Flyplasser i Norge}}

{{Autoritetsdata}}
{{anbefalt}}

[[Kategori:Avinor-flyplasser]]
[[Kategori:Flyplasser i Finnmark]]
[[Kategori:Samferdsel i Berlevåg]]
[[Kategori:Flyplasser åpnet i 1943]]
[[Kategori:Etableringer i 1974]]
[[Kategori:1943 i Norge]]
[[Kategori:1974 i Norge]]
[[Kategori:Byggverk i Berlevåg]]