Redigerer Beringhavet

{{Infoboks vannmasse
| navn = Beringhavet
| bilde = 
| bildetekst = 
| kart = Bering Sea Location.png
| karttekst = Kart som viser Beringhavets (''Bering Sea'') plassering.
| type = [[Randhav]]
| lengde = 2 400
| lengde_ref = <ref name="E">[https://www.britannica.com/place/Bering-Sea Bering Sea] ''Encyclopædia Britannica''</ref>
| bredde = 1 600
| bredde_ref = <ref name="E"/>
| areal = 2 291 900
| areal_ref = <ref name="I">{{Kilde www|url=http://www.infoplease.com/ipa/A0001773.html|tittel=Oceans and Seas|besøksdato=2016-06-17|verk=www.infoplease.com}}</ref>
| nedbørfelt = 
| nedbørfelt_ref =
| dybde = 4 773
| dybde_ref = <ref name="I"/>
| snittdybde = 1 547
| snittdybde_ref = 
| volum = 
| volum_ref = 
| salinitet = 
| salinitet_ref =
| innløp = Streder mellom [[Aleutene]]
| utløp = [[Beringstredet]]
| tilløp = [[Yukon (elv)|Yukon]], [[Anadyr (elv)|Anadyr]]
| skiller = 
| forbinder = 
| øyer = [[Aleutene]], [[Diomedesøyene]], [[St. Lawrence Island]], [[Nunivak Island]], [[Saint Matthew Island]], [[Saint Paul Island (Alaska)|Saint Paul Island]], [[Saint George Island (Alaska)|Saint George Island]], [[Karaginskijøya]]
| zoom = 3
}}
'''Beringhavet''' er et havområde i nordlige del av [[Stillehavet]], beliggende mellom [[Sibir]] i vest, [[Alaska]] i øst og  [[Aleutene]] i sør. Beringhavet dekker et areal på 2&nbsp;291&nbsp;900 km², og er et av de rikeste [[fiskeri|fiskeområdene]] på jorden. Største dyp er 4&nbsp;773 meter, gjennomsnittlig dybde er 1&nbsp;547 meter.<ref name="I"/>
Beringhavet forbindes med [[Nordishavet]] gjennom [[Beringstredet]]. 

== Navn ==
Både havet og stredet har fått sitt navn etter den danske polarforskeren [[Vitus Bering|Vitus Jonassen Bering]]<ref>{{Cite web |url=https://www.britannica.com/biography/Vitus-Bering |title=Vitus Bering |publisher=Encyclopaedia Britannica |accessdate=2018-12-21}}</ref>, som utforsket havområdet i russisk tjeneste i 1728 og 1741.

== Beskrivelse ==
Området dekker to millioner kvadratkilometer og grenser i øst og nordøst til [[Alaska]], i vest til [[Sibir]] og [[Kamtsjatkahalvøya]] i [[Russland]], i sør til [[Alaskahalvøya]] og [[Aleutene]] og i nord til [[Beringsundet]] med [[Nordishavet]] og [[Tsjuktsjerhavet]] på andre siden. [[Bristolbukta]] er delen av Beringhavet som skiller Alaskahalvøya fra fastlandet i Alaska. 

Økosystemet i Beringhavet inneholder ressurser innenfor territorialfarvannene til [[USA]] og Russland, og [[internasjonalt farvann]] i det såkalte «Donut Hole» (=''smultringhullet'').<ref>{{cite web|title=North Pacific Overfishing (DONUT)|url=http://www1.american.edu/ted/donut.htm|work=Trade Environment Database|publisher=American University|accessdate=13. august 2011|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110409225847/http://www1.american.edu/TED/DONUT.HTM|archivedate=9. april 2011|df=}} {{Kilde www |url=http://www1.american.edu/ted/donut.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-05-10 |arkiv-dato=2011-04-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110409225847/http://www1.american.edu/ted/donut.htm |url-status=unfit }}</ref> Vekselvirkningen mellom havstraumer, havis og vær danner et sterkt og produktivt økosystem.

== Historie ==
[[Fil:Choris, Saint Paul.jpg|mini|Det russiske skipet «Rurik» ankrer opp nær [[Saint Paul Island i Alaska|Saint Paul Island]] i Beringhavet for å lesse av mat og utstyr for en ekspedisjon til Tsjuktsjerhavet i nord. Bilde av [[Louis Choris]] fra 1817.]]
De fleste forskere mener at under [[Weichsel (glasial)|den siste istid]] var havnivået lavt nok til at mennesker og dyr kunne gå til fots fra [[Asia]] til [[Nord-Amerika]] over det som i dag er Beringsundet. Dette kalles ofte [[Beringia]] og enkelte teorier hevder at dette var måten mennesker kom seg til [[Amerika]] på. 

En liten del av [[Kulaplaten]] ligger i Beringhavet. Kulaplaten er en gammal [[jordskorpeplate]] som pleide å bli presset under Alaska i [[trias]]perioden.<ref>Steinberger, Bernhard, og Carmen Gaina ''Geology 35'' (5) 407-410, 2007  [https://www.researchgate.net/publication/235762473 Plate-tectonic reconstructions predict part of the Hawaiian hotspot tract to be preserved in the Bering Sea]</ref>

== Geografi ==
Av øyer i Beringhavet finner man 
* [[Pribilof Islands]]
* [[Kommandørøyene]], blant dem [[Beringøya]]
* [[Saint Lawrence Island]]
* [[Diomedesøyene]]
* [[King Island i Alaska|King Island]]
* [[Saint Matthew Island]]
* [[Karaginskijøya]]

Regioner i Barentshavet er blant andre 
* [[Beringsundet]]
* [[Bristolbukta]]

Beringhavet inneholder 16 [[submarin canyon|submarine canyoner]]; av dem er den største submarine canyon i verden, [[Zjemtsjug canyon]].

== Økosystem ==
Der [[Beringhavsokkelen]] skråner ut i dyphavet er det et område med stor produktivitet i Beringhavet.<ref name="Springer">Springer, A.M., C.P. McRoy og M.V. Flint. 1996. The Beringhavet green belt: shelf-edge processes og ecosystem production. Fisheries Oceanography 5, 205-223.</ref> Denne sonen der den grunne kontinentalsokkelen stuper ned til [[det aleutiske basseng]] blir også kalt «Det grønne belte». Her får man [[oppstrømning]] av kaldt vann fra det aleutiske basseng, som blander seg med vannet fra kontinentalsokkelen, og dette gir en konstant produksjon av [[planteplankton]].

Det andre pådraget på produktiviteten i Beringhavet er havisen som er med på å utløse planktonveksten om våren. Issmeltingen fører til mindre saltvann på sokkelen og en lagdeling av vannlagene. Dette gir igjen hydrografiske effekter som påvirker produktiviteten.<ref name="Schumacher">Schumacher, J.D., T. J. Kinder, D. J. Pashinski og R. L. Charnell. 1979. ''A structural front over the continental shelf of the eastern Beringhavet''. Journal Physical Oceanography 9: 79-87. </ref> I tillegg til å påvirke selve havet, er isen i seg selv et substrat for algevekst. Denne produktiviteten som havisen skaper er i fare for å forsvinne på grunn av [[global oppvarming]], siden dette fører til mindre is i Beringhavet. 

Man har funnet spor på at det alt er skjedd endringer i økosystemet i Beringhavet. Varmt vann i Beringhavet sommeren 1997 førte til en massiv vekst av planteplankton med lav energi (Stockwell et al. 2001). Man har lange tidsserier med målinger av karbonisotoper fra [[barde|bardene]] til [[grønlandshval]].<ref name="Schell">Schell, D. M. 2000. ''Declining carrying capacity in the Beringhavet: isotopic evidence from whale baleen.'' Limnol. Oceanogr. 45(2): 459-462. </ref> Senere målinger av karbonisotopene har vist at produktiviteten i havet i snitt har minket med 30-40 % de siste 50 åra.<ref name="Schell"/> Dette har ført til at bærekraften til Beringahavet er langt mindre enn før.

== Biologisk mangfold ==
[[Fil:Snailfish.jpg|mini|[[Ringbuker|Ringbuk]], en ikke-kommersiell fisk fanget øst i Beringhavet.]]
[[Fil:Noaa-walrus17.jpg|mini|Hvalross (''Odobenus rosmarus divergens'') på et isflak i Beringhavet ved Alaska i juni 1978. (Kilde: NOAA)]]
Beringhavet har et rikt dyreliv. Havet inneholder mange utryddingstruede dyrearter som [[grønlandshval]], [[blåhval]], [[finnhval]], [[seihval]], [[knølhval]], [[spermhval]], og den sjeldneste hvalarten i verden, [[nordkaper]]. Andre sjøpattedyr er [[hvalross]], [[stellersjøløve]], [[nordlig pelssel]], [[hvithval]], [[spekkhogger]] og [[isbjørn]].<ref>{{cite journal|last1=Citta|first1=John J.|last2=Burns|first2=John J.|last3=Quakenbush|first3=Lori T.|last4=Vanek|first4=Vicki|last5=George|first5=John C.|last6=Small|first6=Robert J.|last7=Heide-Jørgensen|first7=Mads Peter|last8=Brower|first8=Harry|title=Potential for bowhead whale entanglement in cod and crab pot gear in the Bering Sea|journal=Marine Mammal Science|volume=30|issue=2|pages=445–459|language=en|doi=10.1111/mms.12047|date=12. juni 2013}}</ref><ref>{{cite web|title=Humpback Whales in Alaska|url=http://www.whale-watching-alaska.com/whale/humpbackwhalesalaska.html|website=www.whale-watching-alaska.com|accessdate=24. april 2018}}</ref>

Beringhavet er et viktig sjøfuglområde. Over 30 sjøfuglarter og ca 20 millioner individer hekker i regionen, som [[topplunde]], utryddingstruet [[gulhodealbatross]], [[brilleærfugl]] og [[rødfotkrykkje]].<ref>{{cite web|title=Hundreds of Tufted Puffin Deaths Suggest Dangers of Warming Seas|url=http://www.audubon.org/news/hundreds-tufted-puffin-deaths-suggest-dangers-warming-seas|website=Audubon|accessdate=24. april 2018|language=en|date=23. november 2016}}</ref><ref>{{cite web|title=Red-legged Kittiwake|url=http://www.audubon.org/field-guide/bird/red-legged-kittiwake|website=Audubon|accessdate=24. april 2018|language=en|date=13. november 2014}}</ref> Mange av disse areane er [[endemisk]]e for området. 

To arter i Beringhavet, [[stellersjøku]] (''Hydrodamalis gigas'') og [[brilleskarv]] (''Phalacrocorax perspicillatus'') er dødd ut på grunn av menneskers rovdrift. I tillegg er mindre underarter av [[kanadagås]] (''Branta canadensis asiatica'') utdødd på grunn av rovdrift og innføring av rotter i hekkeområdene. 

Beringhavet har mye forskjellig fisk. Enkelte fiskearter gir grunnlag for store fiskerier. Av fisk det drives kommersielt fiske etter finner man [[stillehavslaks]], [[lyr]], [[kongekrabbe]], [[stillehavstorsk]], [[stillehavskveite]], [[gullfinntunge]], [[stillehavsabbor]] og [[sobelfisk]]. Det biologiske mangfold av fisk er stort og det er funnet minst 419 fiskearter i Beringhavet.

== Fiskeriene i Beringhavet ==
[[Fil:Kingcrabpile.jpg|mini|[[Kongekrabbe]]r.]]
Beringhavet er kjent for å ha noen av de mest lønnsomme fiskerier i verden, som [[kongekrabbe]]fiske,<ref>{{kjelde www|url=http://www.afsc.noaa.gov/kodiak/photo/crabgprkc14a.htm |tittel=Red King Crab, ''Paralithodes camtschaticus'' |utgjevar=Alaska Fisheries Science Center|henta=2007-04-07}}</ref> laks i Bristolbukta, lyr og andre. Disse fiskeriene er avhengige av produktiviteten i Beringhavet i et komplisert og lite undersøkt næringsnett. Fiskeriene er avhengige av et intakt, sunt og produktivt økosystem. Kommersiell fiske er en stor næring i Beringhavet, som store fiskematselskap i verden er avhengige av. På den amerikanske sider fanger de kommersielle fiskerier sjømat til en verdi av én milliard dollar i året, mens den russiske side fanger sjømat til en verdi av 600 millioner dollar i året. 

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.beringclimate.noaa.gov/ Klima og økosystem i Beringhavet]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Beringhavet]]
[[Kategori:Alaskas geografi]]
[[Kategori:Russlands geografi]]
[[Kategori:Arktis]]