Redigerer Bergmynte

{{Taksoboks
| regnum = [[Planteriket]]
| divisio = [[Karplanter]]
| classis = [[Blomsterplanter]]
| ordo = [[Leppeblomstordenen]]
| familia = [[Leppeblomstfamilien]]
| genus = [[Bergmynteslekta]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| habitat=tørre, solrike steder, helst på kalkholdig jord
| utbredelse=[[Europa]], [[Nord-Afrika]], deler av [[Asia]]; innført i [[Amerika]]
}}
* [[Vill bergmynte]]
* [[Gresk bergmynte]]
{{Taksoboks-slutt}}

'''Bergmynte''' (''Origanum vulgare''), også kalt '''kung''', '''kongsgras''' og '''røyspost''', er den eneste naturlig viltvoksende arten i [[bergmynteslekta]] (''Origanum'') i [[Norge]]. Dette er en flerårig [[Planter|plante]] som er ganske vanlig i lokalklimatisk gunstige områder av [[Sør-Norge]] og som finnes spredt også lenger nord. [[Krydder]]et oregano kommer fra denne planten.

== Beskrivelse ==
Bergmynte kan bli mellom 20 og 70&nbsp;cm, men blir sjelden høyere enn 40&nbsp;cm. [[Stengel]]en er smal, hårete og rødlig i fargen. Ofte danner planten store sammenhengende matter.<ref name=Holmboe41/> Selv om den er en [[urt]], kan stengelen bli litt hard og forvedet nederst. [[Blad]]ene vokser i par med motsatt [[bladstilling]] og kan bli mellom 1 og 4&nbsp;cm lange. De er ovale, helrandete til svakt tannete, har kort bladstilk og kjertelprikker.<ref name=Mossberg95/><ref>{{Kilde bok  | ref=   | fornavn= Inger  | fornavn2= Steinar  | etternavn= Lagset Egeland  | etternavn2= Myhr  | redaktør=   | utgivelsesår= 2002  | tittel= Ville planter til mat og glede  | bind=  | utgave=  | utgivelsessted=  | forlag=  | side= 115 | isbn=82-496-0102-5  | id=  | språk=  | kommentar=  | url= }}</ref>
I øvre del av stengelen forgrenes den flere ganger og ender i flere [[blomsterstand]]er når den blomstrer mellom juli og september.
[[Kronblad|Krona]] er rødfiolett, i sjeldne tilfeller hvit, med mørkfiolette eggrunde [[Høyblad|støtteblad]] som kan være mellom 4 og 5&nbsp;mm lange. Forholdsmessig lange støvbærere stikker ut av blomsten som har fem like fliker i begeret.<ref name=Mossberg95/>
Ved å gni bladene mellom fingrene kan man forsterke den tydelige lukten av oregano.<ref name=Lid7/>
=== Bilder ===
<gallery mode="nolines">
Fil:20140624Origanum vulgare1.jpg|Nærbilde av blomstene
Fil:20160606Origanum vulgare3.jpg|Nærbilde av bladene
Fil:91 Origanum vulgare.jpg|Botanisk plansje
Fil:Ruhland, Grenzstr. 3, Großes Ochsenauge auf Oregano-Blüten, Sommer, 09.jpg|Nærbilde av bergmynte
Fil:Ruhland, Grenzstr. 3, Großes Ochsenauge auf Oregano-Blüten, Sommer, 14.jpg|Pollenering av bergmynte
</gallery>

Bergmynte finnes stort sett på [[Kalk|kalkrik grunn]] i [[Edelløvskog|edellauvskog]], furuskog, skogkanter, [[Krattskog|kratt]], berg og [[rasmark]]. Arten er ganske vanlig på [[Østlandet]], i indre fjordstrøk på [[Vestlandet]] og rundt [[Trondheimsfjorden]]. Lenger nordover finnes den spredt på steder med gunstige lokalklima og jordsmonn, helt opp til [[Nordland]]. Den naturlige utbredelsen omfatter [[Europa]], [[Nord-Afrika]], [[Makaronesia]] og deler av [[Asia]]. I tillegg har den blitt innført til [[Amerika]] som følge av verdien som krydder.<ref>{{Kilde www
| url=https://denvirtuellafloran.se/flora/di/lamia/origa/origvul.html
| tittel=Kungsmynta
| besøksdato=2021-02-10
| utgiver=Den virtuella floran
| arkiv-dato=2022-07-05
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220705191325/https://denvirtuellafloran.se/flora/di/lamia/origa/origvul.html
| url-status=yes
}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/427864,7623020/3/background/NiB/filter/{%22TaxonIds%22:[62309],%22IncludeSubTaxonIds%22:true%2C%22Found%22:[2]}
| tittel=Bergmynte ''Origanum vulgare'' L.
| besøksdato=2021-02-10
| verk=Artskart
| utgiver=Artsdatabanken}}</ref><ref name="kew" />

Bergmynte eller kung har gitt opphav til begrepet «kungsfølget»/«kung-følget» som har vært brukt blant norske [[Botanikk|botanikere]] om en gruppe plantearter som har sin hovedutbredelse i lavlandet på Østlandet og indre fjordstrøk på Vestlandet. Disse plantene tåler ganske kalde vintre, men krever høy sommertemperatur. Kravet til sommertemperatur fører til at lokalklimatiske forhold også er viktige, og plantene finnes typisk i solvendte (sør–sørvestlige) skråninger eller rasmark under bergvegger.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Fægri, Knut | utgivelsesår = 1966 | tittel = Krydder på kjøkkenet og i verdenshistorien | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052204017 | side = 74-76}}</ref> Eksempler på arter som gjerne regnes til kungsfølget, er [[stavklokke]], [[bakkemynte]], [[mørkkongslys]], [[filtkongslys]] og [[fagerknoppurt]]. Totalt blir gjerne rundt 40 arter regna til denne gruppa. Oppfatningen er at disse plantene innvandret til Østlandet etter [[Weichsel (glasial)|siste istid]] og etterhvert spredde seg over fjellet til vestlandsfjordene i varmere perioder og at senere kaldere klima forklarer hvorfor de ikke finnes i fjellstrøka mellom hovedutbredelsene. Begrepet ble først brukt av geologen og botanikeren [[Andreas Hansen]] i 1904.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1904 | tittel = Naturen | forfatter = [[Andreas Hansen]]| artikkel = Hvorledes Norge har faaet sit plantedække | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071381060_001 | side = 143-156, 168-179 }}</ref><ref name=Faegri1960/><ref name=Vetlesen2009/>

=== Underarter ===
Bergmynte er svært variabel, og det anerkjennes vanligvis seks underarter:<ref>{{Kilde www|tittel=The Euro+Med Plantbase Project|url=http://ww2.bgbm.org/EuroPlusMed/PTaxonDetail.asp?NameId=4916&PTRefFk=8000000|besøksdato= 9. februar 2021}}</ref><ref name="kew" >{{Kilde www|tittel=''Origanum vulgare''|utgiver=Plants of the World Online, Kew Science|url=http://www.plantsoftheworldonline.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:453395-1|besøksdato= 17. november 2023}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel=Bergmynte|url=https://www.artsdatabanken.no/ScientificName/Origanum%20vulgare/102349|utgiver=Artsdatabanken|besøksdato= 10. februar 2021}}</ref>
* ''Origanum vulgare'' <small>L.</small> subsp. ''vulgare'', [[vill bergmynte]] – Europa til [[Sibir]] og sentrale [[Kina]]; det er denne som vokser vilt i Norge
* ''Origanum vulgare'' subsp. ''glandulosum'' <small>(Desf.) Ietsw.</small> – nordlige [[Algerie]], [[Tunisia]]
* ''Origanum vulgare'' subsp. ''gracile'' <small>(K.Koch) Ietsw.</small> –  [[Tyrkia]] til [[Kirgisistan]] og vestlige [[Himalaya]]
* ''Origanum vulgare'' subsp. ''hirtum'' <small>(Link) A.Terracc.</small>, [[gresk bergmynte]] – sørøstlige Europa, Tyrkia.<ref group="n">Artsdatabanken kaller gresk bergmynte for ''Origanum vulgare'' var. ''prismaticum'' <small>Gaudin</small>, mens ''World Checklist of Selected Plant Families'' anser dette navnet som et [[Synonym (taksonomi)|synonym]] for ''Origanum vulgare'' subsp. ''vulgare''.</ref><ref>{{Kilde www|tittel=''Origanum vulgare'' var. ''prismaticum''|utgiver=Plants of the World Online, Kew Science|url=https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:550146-4|besøksdato= 17. november 2023}}</ref>
* ''Origanum vulgare'' subsp. ''virens'' <small>(Hoffmanns. & Link) Ietsw.</small> – Makaronesia, [[Den iberiske halvøy]], [[Marokko]]
* ''Origanum vulgare'' subsp. ''viridulum'' <small>(Martrin-Donos) Nyman</small> – Sør-Europa til Himalaya

== Navn ==
Det systematiske slektsnavnet ''Origanum'' er en latinisering av gresk «origanon» som er navn på en krydderplante nevnt av oldtidens [[Hippokrates]] og [[Aristofanes]], rundt 400 før Kristus.<ref name=Lid7/> [[Nomenklatur (biologi)|Artsepitetet]] ''vulgare'' er latin og betyr vanlig. [[Nomenklatur (biologi)|Systematisk navn]] ble gitt arten av den svenske naturforskeren [[Carl von Linné]] i første utgave av ''[[Species plantarum]]'', 1753.

Denne arten har i Norge to vanlige navn: «bergmynte» og «kung». Den norske botanikeren [[Axel Blytt]] bruker begge navn i sin flora, som etter Blytts død ble ferdigstilt og utgitt av botaniker [[Ove Dahl]] i 1906.<ref name=Blytt1906/> Botanikeren [[Johannes Lid]]  bruker «kung» i alle utgaver av sin ''[[Norsk flora]]'' fram til sjette utgave i 1994,<ref name=Lid1/><ref name=Lid2/><ref name=Lid3/><ref name=Lid4/><ref name=Lid5/><ref name=Lid6/> da begge navnene brukes senere. I foreløpig siste utgave brukes kun «bergmynte».<ref name=Lid7/> Botanikeren [[Knut Fægri]] bruker også «bergmynte» som norsk navn i ''Norges Planter'' (1960).<ref name=Faegri1960/> Dette er også navnet som brukes i [[Artsdatabanken]]s navnebase.<ref name=ADB21/>

I botanikeren [[Ove Arbo Høeg]]s bok ''[[Planter og tradisjon]]'' (1974)<ref name=Hoeg76/> er ordet «kung» og varianter av dette («skorakung», «bergakung», «kongsgres» med flere) vanligst. Navnet «bergmynte» har han bare brukt ett sted. Et annet selvstendig navn som ble registrert flere steder er «røyspost» med varianter. Dette navnet kommenterer Fægri og han mener at «-post» har sammenheng med den sterkt aromatiske lukta og at det er en variant av «pors» som i [[pors]] og [[finnmarkspors]].<ref name=Slipher97/><ref name=Faegri1960/> Forstavelsen «røys-» peker trolig på at plantene ofte kan finnes i rasmark og steinrøyser.

Navnet «kung» har ifølge Fægri ikke opprinnelse i [[konge]] (som majestet), men går tilbake til klassisk tid og gresk navn «konile» (latin: «cunile») med tilsvarende varianter i andre [[Germanske språk|germanske]] språk. Dette navnet ble brukt om aromatiske planter på samme måte som origanon.<ref name=Faegri1960/>

== Bruk ==
Planten er en velluktende krydderurt og kan brukes i matlaging. Den er velkjent i [[pasta]] og [[pizza]]. Det er ingen andre norske planter, unntatt [[karve]], som har vært brukt i så stor utstrekning som krydder.<ref name=Hoeg76/> Sammen med en del av dens underarter selges den tørket og knust under navnet «oregano». Også andre arter i bergmynteslekten går under det navnet, foruten en art fra Latin-Amerika (''Lippia origanoides''), som tilhører en annen slekt. Smaken på disse kan variere en del, ''O.&nbsp;v.'' subsp. ''virens'' har for eksempel en skarpere smak. [[Merian]] (''Origanum majorana'') tilhører samme slekt som bergmynte.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Fægri, Knut | utgivelsesår = 1996 | tittel = Krydder | isbn = 8202153492 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010031503017 | side = 70}}</ref>

Bruk av bergmynte i mat og medisin har svært lang tradisjon, og kan føres tilbake til klassisk tid. De mange dialektnavnene kan tyde på at den også i Norge har lange tradisjoner som nytteplante. I Norge har den tradisjonelt blitt brukt som krydder i [[pølse]]r, [[suppe]]r, kjøttretter, fiskeretter og som [[te]].<ref name=Hoeg76/><ref name=Slipher97/> Den har også erstattet humle som krydder i øl.<ref name=Holmboe41>{{ Kilde bok | forfatter = Holmboe, Jens | utgivelsesår = 1941 | tittel = Gratis mat av ville planter | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111808082 | side = 79}}</ref> Planten høstes inn og tørkes før blomstene har sprunget ut, slik at blad og blomsterknopper kan knuses til krydder.<ref name=Nyttevekstboka79/> Tørking gir en litt søtere smak. Blader og blomsterknopper kan også brukes friske, men de bør ikke fryses.<ref name=Blekastad79/>

I norsk folkemedisin har planten blitt brukt på flere måter. Lege og medisinalhistoriker [[Ingjald Reichborn-Kjennerud]] skriver at «kokt i vin tas kong som motgift mot alle slags dvaledrikk, og den læger [[ødem|vattersott]]. Knust og blandet med honning er den god mot hoste og gulsott. Dens låg drikkes mot halsbyld og saften mot spolorm, den skjerper også synet. Kong tygges mot tannverk.»<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Reichborn-Kjennerud, I. | utgivelsesår = 1930 | tittel = Den gamle urtegård : lægeurter fra middelalderen | utgivelsessted = Sarpsborg | forlag = Borgarsyssel museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013081908159 | side = 22-23}}</ref> Den har også vært brukt til fotbad for barselkvinner, og som vern mot «[[Det onde øye|det onde øie]]».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Reichborn-Kjennerud, I. | utgivelsesår = 1922 | tittel = Bidrag til norsk folkemedisin. 3 : Våre folkemedisinske lægeurter | utgivelsessted = Kristiania | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013060508015 | side = 80}} Tillegg til Tidsskrift for Den norske lægeforening 1922 </ref>

Brukt i [[plantefarger|farging]] av ull gir den en ganske mørk rødfarge, med et brunt skjær.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Borgen, Liv | utgivelsesår = 2006 | tittel = Urtegleder | isbn = 8279700072 | forlag = Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018031548234 | side = 69-71}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nielsen, Esther | utgivelsesår = 1976 | tittel = Farging med planter | isbn = 8209014382 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009070601055 | side = 49}}</ref> [[Droge]]n ''Herba origani'' ble fremstilt av urtens blader og blomst og var offisinell, altså et godkjent legemiddel, i Norge inntil 1963.<ref name=Medisinsk84/>

== Noter ==
<references group='n'/>

== Referanser ==
<references>
<ref name=Lid7>
{{Kilde bok
  | forfatter= Lid, J. og D. T. Lid
  | redaktør= R. Elven
  | utgivelsesår= 2005
  | tittel= Norsk flora
  | utgave= 7
  | utgivelsessted= Oslo
  | forlag= Samlaget
  | isbn= 82-521-6029-8
 }}</ref>
<ref name=Faegri1960>
{{Kilde bok
  | forfatter= Fægri, K. 
  | utgivelsesår= 1960
  | tittel= Norges planter
  | utgivelsessted= Oslo
  | forlag= Cappelen
 }}</ref>
<ref name=Vetlesen2009>{{Kilde artikkel
|forfatter = [[Vesla Vetlesen]]
|utgivelsesår=2009 
|tittel= Andreas M. Hansens kungsfølge
|publikasjon=Blyttia
|bind= 67
|hefte=3
|sider=206-209 
|url=http://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/blyttia_pdf/Blyttia_200903_skjermkvalitet_hele.pdf
}}</ref>
<ref name=Blytt1906>
{{Kilde bok
  | forfatter= Blytt, A.
  | redaktør=Dahl, O.
  | utgivelsesår= 1906
  | tittel= Haandbog i Norges flora
  | utgave= 
  | utgivelsessted= Kristiania
  | forlag= Cammermeyer
 }}</ref>
<ref name=Lid1>
{{Kilde bok
  | forfatter= Lid, J. 
  | utgivelsesår= 1944
  | tittel= Norsk flora
  | utgave= 1
  | utgivelsessted= Oslo
  | forlag= Samlaget
}}</ref>
<ref name=Lid2>
{{Kilde bok
  | forfatter= Lid, J. 
  | utgivelsesår= 1952
  | tittel= Norsk flora
  | utgave= 2
  | utgivelsessted= Oslo
  | forlag= Samlaget
}}</ref>
<ref name=Lid3>
{{Kilde bok
  | forfatter= Lid, J.
  | utgivelsesår= 1963
  | tittel= Norsk flora og svensk flora
  | utgave= 3
  | utgivelsessted= Oslo
  | forlag= Samlaget
}}</ref>
<ref name=Lid4>
{{Kilde bok
  | forfatter= Lid, J. og D. T. Lid
  | redaktør= O. Gjærevoll
  | utgivelsesår= 1974
  | tittel= Norsk flora og svensk flora
  | utgave= 4
  | utgivelsessted= Oslo
  | forlag= Samlaget
  | isbn= 82-521-0297-2
 }}</ref>
<ref name=Lid5>
{{Kilde bok
  | forfatter= Lid, J. og D. T. Lid
  | redaktør= O. Gjærevoll
  | utgivelsesår= 1985
  | tittel= Norsk flora, svensk, finsk flora
  | utgave= 5
  | utgivelsessted= Oslo
  | forlag= Samlaget
  | isbn= 9788252122077
 }}</ref>
<ref name=Lid6>
{{Kilde bok
  | forfatter= Lid, J. og D. T. Lid
  | redaktør= R. Elven
  | utgivelsesår= 1994
  | tittel= Norsk flora
  | utgave= 6
  | utgivelsessted= Oslo
  | forlag= Samlaget
  | isbn= 82-521-3754-7
 }}</ref>
<ref name=ADB21>{{Kilde www
  | url = http://www.artsdatabanken.no/navneregisteret
  | tittel = Artsnavnebasen
  | besøksdato = 2021-02-06
  }}</ref>
<ref name=Hoeg76>
{{ Kilde bok | forfatter = Høeg, Ove Arbo | utgivelsesår = 1974 | tittel = Planter og tradisjon | isbn = 8200089304 | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052600013 | side = 474-475}}</ref>
<ref name=Slipher97>{{ Kilde bok 
  | forfatter = Slipher, Beate 
  | utgivelsesår = 1997 
  | tittel = Vilt og vakkert 
  | isbn = 8276431089 
  | utgivelsessted = Oslo 
  | forlag = Bonytt 
  | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022000059 
  | side = 65
  }}</ref>
<ref name=Mossberg95>{{ Kilde bok 
  | forfatter = Mossberg, Bo 
  | utgivelsesår = 1995 
  | tittel = Gyldendals store nordiske flora 
  | isbn = 8252529755 
  | forlag = Gyldendal : I samarbeid med Det norske hageselskap 
  | url = https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022600051?page=389&searchText=Bergmynte 
  | side = 386
  }}</ref>
<ref name=Nyttevekstboka79>{{ Kilde bok 
  | utgivelsesår = 1979 
  | tittel = Nyttevekstboka 
  | isbn = 8209015931 
  | utgivelsessted = Oslo 
  | forlag = Dreyer 
  | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061805138 
  | side = 27}}</ref>
<ref name=Blekastad79>{{ Kilde bok 
  | forfatter = Blekastad, Hans 
  | utgivelsesår = 1979 
  | tittel = Naturen som spiskammer 
  | isbn = 8205115583 
  | forlag = Gyldendal 
  | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015091506095 
  | side = 40}}</ref>
<ref name=Medisinsk84>{{ Kilde bok 
  | utgivelsesår = 1984 
  | tittel = Våre medisinske planter 
  | isbn = 8270101567 
  | utgivelsessted = [Oslo] 
  | forlag = Det Beste 
  | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017021748611 
  | side = 102}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{Soppognyttevekster.no}}

{{Autoritetsdata}}
{{anbefalt}}

[[Kategori:Leppeblomstfamilien]]
[[Kategori:Røde blomster]]
[[Kategori:Stauder]]
[[Kategori:Norges flora]]
[[Kategori:Urter]]
[[Kategori:Nyttevekstleksikonet]]