Redigerer Bergkunsten i Alta

{{Infoboks verdensarven
| tittel = Bergkunsten i Alta                                     
| bilde = RockCarvings in Alta.jpg
| bildetekst =
| land = Norge
| sted = [[Alta]]
| år = 1985
| sone = Norge
| kriterium = iii
| nr = 352
| posisjonskart = Norge
| breddegrad = 69.946944
| lengdegrad = 23.187778
| koordinatregion = NO-20
}}
<onlyinclude><includeonly>{{Thumb|Alta Felszeichnung Elch und Ski.jpg}}</includeonly>
'''Bergkunsten i Alta''' er en stor samling [[helleristning]]er og [[hulemaleri|hellemaleri]]er i [[Alta]] kommune i [[Finnmark]]. Det er dokumentert ca. 6000 enkeltfigurer, og det oppdages stadig flere.<ref name="UNESCO">[http://whc.unesco.org/en/list/352 UNESCOs verdensarvsenter – Bergkunsten i Alta]</ref><ref name="brosjyre">[http://www.riksantikvaren.no/filestore/Alta.norsk.nett.pdf Bergkunsten i Alta]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} – Informasjonsbrosjyre fra Riksantikvaren</ref>  Helleristningene utgjør hovedmengden av bergkunst i Alta og er Nord-Europas største samling [[helleristning]]er laget av jeger-fangstfolk.<ref name="brosjyre" /> Helleristningene antas å være laget i tida fra ca. år 5000 f.Kr. til rundt Kr.f. (år 0). <ref name="UNESCO" /><ref name="brosjyre" /></onlyinclude>Den største mengden helleristninger finnes i de indre deler av [[Altafjorden]] ([[Kåfjord (Alta)|Kåfjord]], [[Hjemmeluft]], [[Storsteinen]] og [[Amtmannsnes]]). Det er også funnet flere mindre helleristningsfelt ved Altafjorden, både på [[Isnestoften]] på vestsiden av fjorden og i Svartskog på østsiden av fjorden. Hellemalerier er funnet i Transfarelv, [[Komsa]], Kråknes og på Årøya. 

Hovedmotivene i bergkunsten er dyr av forskjellige arter, men det er også en rekke avbildninger av mennesker som deltar i dans og rituelle seremonier, jaktsituasjoner og redskaper, og båter.

Helleristningene i Hjemmeluft, Storsteinen, Amtmannsnes og Kåfjord, samt hellemaleriene i Transfarelv, ble innskrevet på [[Verdensarven|UNESCOs Verdensarvliste]] 3. desember 1985.

[[Verdensarvsenter for bergkunst - Alta Museum|Verdensarvsenter for bergkunst - Alta museum]] har ansvar for dokumentasjon, skjøtsel og formidling av helleristningsfeltene. I Hjemmeluft, hvor museet ligger, er det bygget et gangsveissystem som gjør helleristningene lett tilgjengelig. Her formidles bergkunsten gjennom skilting, guidehefter, audioguide, guidete turer, undervisningsopplegg og utstillinger. 

== Opprinnelse og datering ==
Helleristningene i Alta ble laget av jeger-fangstfolk. Forskerne er enige om at de ble lagd på det som på den tida var svaberg i strandsonen. Etter hvert hevet landet seg og nye, glatte svaberg kom til syne, og man begynte å ta i bruk disse til å lage nye helleristninger på. Landhevingen har ført til at de eldste feltene i dag ligger om lag 26,5 meter over havet, mens de yngste ligger ned mot 8 meter over havet.

[[Knut Helskog]] ved [[Norges arktiske universitetsmuseum|Tromsø Museum]] var den første som daterte og delte helleristningene i Alta inn i ulike kronologiske faser ved hjelp av høyden over havet og de ulike stilartene. I boka ''Samtaler med maktene'' (2012) opererer han med følgende seks perioder:<ref>Helskog, Knut. 2012. ''Samtaler med maktene. En historie om verdensarven i Alta.'' Tromsø Museums Skrifter XXXIII. s.28-29. </ref>
* Periode I: 5000 – 4800 f.Kr.
* Periode II: 4800 – 4000 f.Kr.
* Periode III: 4000 – 2700 f.Kr.
* Periode IV: 2700 – 1700 f.Kr.
* Periode V: 1700 f.Kr. – 500 e.Kr.
*Periode VI: 500 f.Kr. – 100 e.Kr. 

[[Jan Magne Gjerde]] gir helleristningene følgende dateringer i sin doktorgradsavhandling fra 2010:<ref>Gjerde, Jan Magne. 2010. ''[http://munin.uit.no/handle/10037/2741 Rock art and landscapes: studies of Stone Age rock art from northern Fennoscandia] {{Wayback|url=http://munin.uit.no/handle/10037/2741 |date=20130530111008 }}''. Doktorgradsavhandling, Universitetet i Tromsø.</ref>
* Fase 1: 5200 – 4200 f.Kr. 
* Fase 2: 4200 – 3000 f.Kr.
* Fase 3: 3000 – 2000 f.Kr.
* Fase 4: 1700 – 1200 f.Kr.
* Fase 5: 1100 – 200 f.Kr.

== Motiver ==
[[Fil:Reinsdyr helleristninger i alta.jpg|høyre|mini|Helleristninger av reinsdyr]]

Helleristningene viser en del av menneskenes [[Tro (religion)|trosforestillinger]] og [[ritual]]er, og var kanskje elementer i [[myte]]r eller [[historie]]r. Motivene tyder på at området var en religiøs møteplass i [[steinalderen]]. Gjennom utvalget av dyreliv som er avbildet, forteller kunsten også om de naturlige omgivelsene og ressursgrunnlaget. Den dyrearten som forekommer hyppigst på feltene er [[rein]], men det er også en rekke andre arter, som [[elg]], [[Bjørnefamilien|bjørn]], [[tamhund|hund]] og [[ulv]], [[rødrev|rev]], [[hare]], [[gjess]], [[ender]], [[svaner|svane]], [[skarv]], [[kveite]], [[laks]] og [[hvaler|hval]].

I tillegg til artene fra dyreriket, er [[menneskeslekten|mennesker]] og [[båt]]er motiver som forekommer ofte i Altas helleristninger. Det er også avbildet forskjellige redskaper og innretninger for jakt, fangst og fiske, som fangstgjerder for villrein, pil og bue, spyd og fiskesnører. Man tror imidlertid ikke at alle disse motivene er direkte avspeilinger av datidas levesett, for man har blant annet funnet beinrester etter måltider andre steder i Finnmark som stammer fra fiskearter man ikke finner igjen i helleristningene og motsatt.

Ulike [[geometri|geometrisk]]e [[mønster|mønstre]] og elghodestaver finnes også. Typisk for helleristningene i Alta er de mange store scenene hvor mennesker og dyr deltar i ulike aktiviteter, som [[jakt]], [[fangst]] og [[fiske]], [[dans]] og ritualer.

== Oppdagelse ==
[[Fil:Rock carvings Alta.jpg|miniatyr]]
Når vi snakker om hvilke år de ulike bergkunstlokalitetene i Alta ble oppdaget, mener vi året de ble meldt inn til myndighetene. Den første lokaliteten som ble meldt inn til Tromsø Museum var hellemaleriene i Transfarelv i 1966. I 1969 ble [[Pippisteinen]] kjent. Den hadde dukket opp under pløying noen tiår tidligere i nærheten av Isnestoften på vestsiden av [[Altafjorden]]. I 1970-årene kom det en rekke nye funn i de indre deler av Altafjorden. De første helleristningene i Hjemmeluft ble kjent i juni 1973. Det var Isak Balandin som fant reinsdyr hogd inn i fjellet nedenfor huset til Ole Pedersen på østsiden av bukta, mens han satt i kveldssola og røykte pipe etter en fisketur med sin sønn Tom Isak Balandin.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013060306067|tittel=Helleristningene i Alta|forfatter=Helskog, Knut|fornavn=|forlag=K. Helskog ; distributør: Alta museum|år=|isbn=8299170907|utgivelsessted=|side=13|sider=|kapittel=|sitat=|kommentar=Kilden er litt uklar på rekkefølge og at funnene er på forskjellige steder.|utgivelsesår=1988}}</ref> Feltene i dette området fikk navnet ''Ole Pedersen. S''amme uke så skytebasen Åge Nilssen bergbilder på toppflaten til den store steinblokken, Storsteinen i [[Bossekop]]. Han arbeidet for kommunen med klarlegging for et nytt boligfelt, og kontaktet Tromsø Museum, slik at Storsteinen ble reddet for ettertiden. Kort tid senere fant to unge gutter, Roar Kristiansen og Stig Ronald Esjeholm, helleristninger da de lekte ved [[Apanes]]. I 1976 fant Tor Harry Pedersen helleristninger ved hjemmet sitt på Bergheim i Hjemmeluft, og Charles Pedersen oppdaget de første helleristningene på Apana gård, litt nedenfor Bergheim. Innenfor verdensarvområdene oppdages det stadig flere felt og figurer. Også helleristningene i Kåfjord og på Amtmannsnes ble oppdaget av privatpersoner på slutten av 1970-årene. 

Utenfor verdensarvområdene gjøres det også nye funn. Alle disse er gjort etter at bergkunsten i Alta ble tatt med på verdensarvlista, og de er derfor ikke en del av verdensarven. Fra 1998 og fremover er det funnet flere nye løsblokker med helleristninger på Isnestoften, og det er også funnet helleristninger på Svartskog. De første hellemaleriene utenom Transfarelv, ble funnet i Komsa i 2000. Det er også funnet hellemalerier på Kråknes og Årøya.

== Verdensarv ==
Bergkunsten i Alta ble i 1985 oppført på [[UNESCO]]s [[Verdensarven|verdensarvliste]] i henhold til [[Verdensarven#Kriterier|kulturelt kriterium III]], som omfatter steder som «bærer et enestående, eller i det minste sjeldent, vitnesbyrd om en kulturell tradisjon eller om en levende eller utdødd sivilisasjon». UNESCO trekker fram at bergkunsten er et enestående vitnesbyrd om livets aspekter, omgivelsene og aktivitetene til jakt- og samler-samfunna i Arktis i forhistorisk tid.<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/352 UNESCOs verdensarvsenter – Bergkunsten i Alta]</ref>

== Tilgjengelighet ==
[[Fil:AltaRockCarvingsMuseum.jpg|høyre|mini|Området med helleristninger på Hjemmeluft, med [[Verdensarvsenter for bergkunst - Alta Museum|Alta Museum]] til venstre. Helleristningene befinner seg langs gangstiene på begge sider av bukta.]]
[[Fil:Alta Museum.jpg|thumb|right|Museumsbygningen på [[Verdensarvsenter for bergkunst - Alta Museum]]]]
[[Hjemmeluft]] ([[nordsamisk]] ''Jiepmaluokta'', som betyr «Kobbebukta» eller «Selbukta»), om lag 5&nbsp;km utenfor Alta sentrum, er det største området med helleristninger og det eneste som er tilrettelagt for publikum, med et ca. 3 km langt gangveissystem. Her finnes det rundt 3000 helleristninger. [[Verdensarvsenter for bergkunst - Alta Museum]], som har ansvar for dokumentasjon, skjøtsel og formidling av helleristningsfeltene, ligger i Hjemmeluft. Gangveisystemet starter ved museet og går forbi helleristningsfelt på begge sider av bukta; Bergbukten, Ole Pedersen og Apana Gård. Museet tilbyr guidete turer for grupper, samt guidehefte og/eller audioguide. 

I april 2014 lanserte Verdensarvsenter for Bergkunst - Alta Museum et digitalt bergkunstarkiv; [http://altarockart.no altarockart.no]. Det foreligger ingen begrensninger på hvem som kan bruke arkivet, da arkivet er ment både som er verktøy for forskning og forvaltning og som et ledd i formidlingen nasjonalt og internasjonalt. Arkivet er ment å på sikt inneholde all dokumentasjon av bergkunsten i Alta, som bilder, artikler, 3D-scanninger og så videre.<gallery mode="nolines">
Fil:Alta petroglyphs.jpg
Fil:1992.08.08 Helleristninger i Alta II.jpg
Fil:Alta Felszeichnung Rentiere.jpg
Fil:Alta helleristninger 2018-07-26-9471.jpg
Fil:Alta helleristninger 2018-07-26-9474.jpg
Fil:Alta helleristninger 2018-07-26-9486.jpg
Fil:Alta helleristninger 2018-07-26-9493.jpg
Fil:Alta helleristninger 2018-07-26-9534.jpg
Fil:Alta helleristninger 2018-07-26-9535.jpg
Fil:AltaRockCarvingsFences.jpg
Fil:Alta rock carvings.JPG
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.miljostatus.no/Tema/Kulturminner/Verdensarven/Bergkunsten-i-Alta/ Miljøstatus i Norge: Bergkunsten i Alta] {{Wayback|url=http://www.miljostatus.no/Tema/Kulturminner/Verdensarven/Bergkunsten-i-Alta/ |date=20131102052531 }}
* [https://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Bergkunsten-i-Alta Riksantikvaren – Bergkunsten i Alta]
* [http://whc.unesco.org/en/list/352 UNESCOs verdensarvsenter – Bergkunsten i Alta] {{Språkikon|en|engelsk}}
* {{Kulturminne|128826}}
* [https://web.archive.org/web/20141213174328/http://altarockart.no/map/ Altarockart.no]
* [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/kulturmiljo/K8 Verdensarvsstedet Bergkunsten i Alta hos www.kulturminnesok.no] 
{{Verdensarven Norge}}

{{Portal|arkeologi}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Alta, Bergkunsten i}}
[[Kategori:Verdensarven i Norge]]
[[Kategori:Museer i Finnmark]]
[[Kategori:Bergkunst i Finnmark]]
[[Kategori:Kulturminner i Alta|Bergkunsten]]