Redigerer Bergkrystall

{{se også|Bergkrystall (novelle)}}
[[Fil:Bergkrystall01.jpg|thumb|Bergkrystaller skapt gjennom krystallisering i kontakt med en annen bergart.]]
[[Fil:Quartz_Brésil.jpg|thumb|Bergkrystall.]]
'''Bergkrystall''' er betegnelsen på klare og gjennomsiktige krystaller av [[kvarts]]. De er vanlige i [[hydrothermale ganger]], der varmt vann på flere hundre grader med oppløste [[mineral]]er har strømmet gjennom sprekker og hulrom i bergarten og dannet utfellinger av kvarts og andre mineraler. I disse såkalte drusene i berget er krystallene blitt dannet som [[geometri]]ske søyler.

Bergkrystall er en pryd- og smykkestein, men er ganske vanlig i Norge og ikke særlig verdifull. Den ble brukt i [[steinalderen]], men det er vanskelig å fastslå i hvilket omfang. Man har ved [[utgravning]]er funnet [[redskap]]er av bergkrystall. Senere i [[vikingtiden]] ble bergkrystall slipt og brukt som perler og [[amulett]]er. 

Den romerske vitenskapsmannen [[Plinius den eldre]] trodde bergkrystall var permanent, frosset is. («''[[Regn]]vann og ren [[snø]] er absolutt nødvendig for at den skal dannes, og derfor tåler den ikke varme, men kan bare brukes for å holde væsker som drikkes kalde.''»<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0137%3Abook%3D37%3Achapter%3D9 Plinius den eldre om krystall, ''Perseus]</ref>) Etter [[renessansen]] ble bergkrystall omfattet med større interesse på grunn av sin evne til å splitte lys i [[spektrum]] i 60° vinkel. Industriell produksjon av produkter av kvarts og bergkrystall har foregått i et par hundre år.

Noen steder er krystallene lange og smale, andre steder tykke og korte, ved noen forekomster har krystallene karakteristiske striper på overflaten, eller bestemte flater er redusert eller fremhevet. Slik får de en særpreget form fra sted til sted, ettersom trykk, temperatur og kjemiske forhold varierer. Krystaller kan vokse seg store når de får tid på seg. Ofte har store krystaller grodd i flere omganger, etter hvert som de har fått ny «næring» - mer supervarmt vann som kvarts løses opp i. I fantomkrystaller<ref>Bryhni, Inge: «fantomkrystall» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 21. juni 2023 fra [https://snl.no/fantomkrystall]</ref> kan man se en eller flere krystaller inne i en krystall.<ref>[https://digitaltmuseum.no/011024057149/mineral/media?slide=0 Foto av fantomkrystall,] [[Norsk Bergverksmuseum]]</ref> Ofte kan bergkrystaller også ha særegne inneslutninger, som for eksempel tynne nåler av [[rutil]] på kryss og tvers inne i krystallene.

I [[folketro]]en ble bergkrystall kalt '''dvergstein''', ettersom man tenkte seg at det var [[de underjordiske|dvergene]] som smidde den.<ref>Raade, Gunnar: «dvergstein» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 21. juni 2023 fra [https://snl.no/dvergstein]</ref> Budeier kunne skjære hull i melkebøtten og sette en «dvergnagle», dvs. en propp av gjennomsiktig «dvergstein», i hullet. [[Tusse]]ne trodde da hullet var åpent, og at melken ville renne ut. Da tok de seg ikke bryet med å hindre budeiene i melkingen.<ref>Thor Bryn: «Om tusser og fisk», Den norske turistforenings årbok 1950 (s. 183)</ref>

== Funn ==
I Norge er bergkrystall funnet på en rekke lokaliteter, som i [[Bardu]], [[Drammen]],[[Evje]], [[Halden]], [[Hardangervidda]], [[Hattfjelldal]], [[Haukelifjell]], [[Lierne]], [[Målselv]], [[Norefjell]], [[Tinn (kommune)|Tinn]] og [[Valdres]].

Troen på «dvergsmier» er opphav til [[stedsnavn]] som Dvergasteinsbotn<ref>[https://www.nhm.uio.no/kunnskapsunivers/geologi/mineraler-krystaller/edelsteiner/kvarts/ Kvarts fra Dvergasteinsbotn]</ref> på Hardangervidden og gården [[Dvergsten]] ved [[Brandbu]].

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
*''Norsk steinbok: norske mineral og bergartar'' av Torgeir T. Garmo, Universitetsforlaget, 1995

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mineraler]]
[[Kategori:Edelstener]]