Redigerer Berger kirke (Kongsvinger)

{{koord|60|16|8|N|12|4|7|Ø|type:landmark_region:NO-34|vis=tittel}}
[[Fil:Berga kirkested.jpg|thumb|Det er satt opp en minnetavle på det gamle kirkestedet.]]
'''Berger kirke''' var ei kirke som stod på Vestre Berger i [[Kongsvinger]]. Den ble nedlagt etter at [[Brandval kirke|ei ny kirke]] ble oppført på [[Brandval]] i 1651. Sognet besto av Raustad [[rå (andre betydninger)|rå]], Berger rå, Gjølstad rå og Hokkåsen rå. I den katolsk tida var den via til [[jomfru Maria]].

==Historie==
Kirkenavnet kommer fra gardsnavnet ''Berger''. På [[gammalnorsk]] het stedet ''Bergar'', som er [[pluralis|flertall]] av «berg». I sammensetning ble dette navnet da skrevet i [[genitiv]] som i ''Berga kirkja'' og ''Berga sokn''. I [[middelalderen]] og ennå ei stund inn i den nyere tida utgjorde det nåværende Brandval to [[sogn]]: Berger sogn og [[Fyrilund kirke|Fyrilund sogn]]. Berger sogn omfatta altså den sørlige delen av Brandval sogn og Fyrilund den nordlige. Et brev fra [[1506]] forteller at Gjølstad på vestsida av [[Glåma]] hørte til Berger sogn, så elva var altså ikke delelinje. Berger kirke var plassert oppe på sørsida av åsen nord for [[Roverud]], med utsikt over de spredte gårdene øst for Glåma. Biskop [[Jens Nilssøn]] skriver i [[1597]] at Berger kirke hadde gudtjeneste hver tredje [[søndag]]. De eldre gardene Nordre Lystad og Hammar ble slått sammen til [[prestegard]] for kirka. Den garden heter i dag Prestgarden og tok over som prestegard for Brandval etter at Berger ble nedlagt. Tjernet like ved er oppkalt etter garden og heter Prestegardstjennet. Et sagn sier at Årstad har vært prestegard tidligere. Fiskeretten i Kjerkesjøen i [[Grue]] hørte visstnok til presten i Berger helt fra før [[svartedauden]]. Brandval kaltes ennå utover 1900-tallet i daglig tale ''bærsokken'' eller ''bærsokkna'' etter det gamle Berger sogn, som var det betydeligste av de to gamle sogna. I forbindelse med [[kristendom]]mens 1000-årsjubileum i Norge i [[1995]] ble det reist ei informasjonstavle om kirka på Berger.

==Inventar==
Opprinnelig hadde kirka antakelig plass til mellom 100 og 150 stående, men fikk stoler etter [[reformasjonen]]. Det er også antatt at kirka ikke fikk vinduer heller før reformasjonen. Det har blitt antyda at kirka kan ha hatt ei grunnflate på 10 ganger 15 [[meter]]. Regnskaper for vedlikehold fra begynnelsen av 1600-tallet forteller noe om inventaret i kirka. Det medgikk i [[1617]] blant annet tre store vinduer med [[glass (materiale)|glass]] og [[bly]]. Om disse var de første i kirka eller erstatta gamle er ikke sikkert. Omkring den samme perioden gikk også 3 600 takspon, spiker, 5 1/2 [[tønne (flytende varer)|tønne]]r tjære, trapp til kirkas oppgang, klokkestrenger, en lang «stie» og to lysestaker av [[messing]]. En ny prekestol ble anskaffa i [[1633]]. I tillegg ble kirka forbedra med nye bjelker, noe som ifølge regnskapene tok fem tømmermenn fire [[dag]]er. Dette forteller oss at kirka var tjærebredd, hadde spontak og enten var ei tømmerkirke eller ei stavkirke. I [[1648]] ble restaurering vurdert, men både Berger og Fyrilund kirker var forfalne og ubrukelige. Ei ny kirke felles for de to gamle sogna ble oppført på Brandval i 1651 etter kongelig bevilling [[29. august]] [[1648]]. De gamle klokkene i Berger kirke og Fyrilund kirke ble støpt om til ei ny klokke til den nye Brandval kirke. De to veide tilsammen 54 [[kilogram]], og i tillegg til dette måtte det kjøpes inn 216 kilogram [[malm]] til. Dette tyder på at klokka i Berger kirke var forholdsvis lita. Berger kirke var fortsatt tegna inn på et kart fra [[1783]], men i dag er det ingen synlige spor igjen.

==Kilder==
* «Berga kirke» – Brandval Menighetsblad, nr. 4 1995, s. 11–12.
* Oluf Rygh (1900), ''[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=44919&avid=10194 Norske Gaardnavne]'', bind 3, s. 245–247.
* Berga kirke ([[Solør-Odal]] nr. 1 – 1996), Halvor Noer

== Eksterne lenker ==
* {{Kulturminne|83869}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kulturminner i Kongsvinger]]
[[Kategori:Kirker i Kongsvinger]]
[[Kategori:Tidligere kirker i Innlandet]]