Redigerer Bergens historie

'''Bergens historie''' deles inn i den gamle og den nye historien. Den gamle historien går nesten så langt tilbake som de første bosetningene av mennesker i [[Norge]], mens den nyere historien går fra tusentallet da grunnlaget for byen [[Bergen]] ble grunnlagt til i dag.

== I siste istid ==
I den siste [[istid]]en var [[Bergenshalvøya]] dekket av is i 100&nbsp;000 år. Før denne glasiale perioden hadde det i 10-15&nbsp;000 år vært en mellomistid. Det var antatt at den siste istiden hadde fjernet alle avsetninger fra dette tidligere tidsrommet. Men på begynnelsen av 1970-årene ble det oppdaget et felt langs Straumevegen ved Langegården på [[Fjøsanger]], 10 moh., der det var mulig å studere tidsalder etter tidsalder i et snitt gjennom løsmassene fra mellomistiden. Havoverflaten den gang var 56 meter høyere enn i dag; det var sjøforbindelse mellom [[Puddefjorden]] og [[Nordåsvannet]]. Pollenanalyser viser at tregrensen var 300 meter høyere enn i dag, og det var stor mengder av planter som var mer varmekjære enn de som vokser i vår tid. For 10&nbsp;000 år siden var den siste istiden over. Bergenshalvøya var isfri, unntatt noen mindre breer på Gullfjellet. På [[Vidden]] er det spor etter isens skuringer vest- og sørvestover. I Arnadalen går skuringsstripene i nordlig retning, fordi kalvingen fra Ulriken og [[Gullfjellet]] graviterte mot [[Arnavågen]].

== Første bosetning ==
I [[Årstad]] bydel er fundamentet til en av Norges eldste kongsgårder funnet like ved siden av [[Statsarkivet i Bergen]], ved foten av fjellet [[Ulriken]]. Nedenfor, ved Store Lungegårdsvann, ligger en gravhaug fra 400-tallet bevart midt i et borettslag. Byen Bergen ble imidlertid først grunnlagt i [[1070]] av kong [[Olav Kyrre]].

== Vikingtid og maktsenter ==
=== Alrekstaðir ===
{{utdypende|Alrek}}
{{se også|Nonneseter kloster (Bergen)}}

[[Fil:Alrekstad_plaque.jpg|thumb|Minneplaten ved inngangen til Alrekstad skole.]]
[[Fil:Nonneseter - 07.jpg|thumb|Nonneseter kapell ble reddet av [[Fortidsminneforeningen]] 1891. (Foto: Nina Aldin Thune)]]

[[Absalon Pedersson Beyer]] forteller i sin bok ''Om Norgis Rige'' ([[1567]]) at stedet ved [[Vågen (Bergen)|Vågen]] hvor byen først vokste frem, het Fagervik eller [[Hassel]]vik. Han refererer et sagn fra 900-tallet: «Og den tid [[Håkon Adalsteinsfostre]] hadde sitt kongelige sete stundom på Alrekstad, det man nå kaller ''Aarestad'', og feet gikk her nede i byen som nå gårder og [[kål]]hager står, da ble det sagt for kongen, at her hørtes i jorden lyd av mennesker, likevis som mange skulle snakke sammen. Da kongen det hørte, ble han underlig derved og mente at det skulle bety noe ondt. Da svarte en gammel mann, nådigste herre, frykt intet, for det betyr intet ondt, men bemerker at til sin tid skal det bygges en fin stad, i hvilken skal brukes stor handel og vandel, som enn skjer på denne dag. Men etter kong Adelstens død da var Bergen først bygd av kong Olav Kyrre, ''aar efter Christi byrd 1090.''» Her tidfester Absalon Bergens grunnleggelse til 1090, mens vi i dag holder 1070 for mer sannsynlig.<ref>[[Gustav Brosing]]: ''Bergen – en by i vekst'' (s.13-14), utgitt av A/S Paal Kahrs, Garnæs trykkeri, Bergen 1964</ref>

I [[norrøn tid]] var Alrekstaðir navnet på området som nå heter Årstad. [[Alrek]]stad var en av de kongsgårdene langs den sørvestnorske [[kyst]]en der [[Harald Hårfagre]] og hans etterfølgere tok opphold på 900-tallet, før det vokste frem byer i Norge. Etter [[slaget ved Fitjar på Stord]] omkring år [[960]] var kong [[Håkon den gode]] på vei til Alrekstad da han døde av banesår i [[Håkonshella]].

Ifølge [[Snorre Sturlason]]s saga om Håkon den gode, etter slaget ved Fitjar:

:''Kong Håkon gikk ut på langskipet sitt og lot binde om det såret han hadde fått, men blodet rant slik av det at de ikke kunne få det stanset, og da det lei på dagen, ble kongen svakere; han sa da at han ville seie nordover til gården sin på Ålrekstad... Og etter litt døde kong Håkon der på hella, samme sted som han var født.''

Som kongssete var Alrekstad et viktig utgangspunkt for byutviklingen i Bergen. [[Årstadgeilen]] som går fra studenthjemmet Alrek bratt ned til Store Lungegårdsvann, er Bergens eldste gateløp. Navnet på Store Lungegårdsvann kommer av Lungegården, eiendommen til Vincens Lunge. I [[middelalder]]en het vannet Alrekstadvågen, etter kongsgården Ålrekstad.

I 26 år styrte Olav Kyrre landet fra Alrekstad. Kongsgården var landets hovedstad. Olav Kyrre styrte med visdom og fredsvilje i en tid med fremgang for landet. En tur til området der den gamle kongsgården lå, viser raskt at stedet har en strategisk plassering. I øst reiser den majestetiske Alreken ([[Ulriken]]) seg, i forgrunnen ligger Alrekstadvågen (= Store Lungegårdsvann), i nord Alrekstadvannet(= drikkevannskilden [[Svartediket]]). Sentralt i landskapet ligger «Skinnhosen» (i dag [[Puddefjorden]]). Det var på Alrekstad Olav Kyrre bestemte seg for å grunnlegge byen [[Bergen|Bjørgvin]]. Her satt han og skuet utover Vågen, til området på Holmen, og planla bygging av den store Kristkirken, [[domkirke]]n for hele Vestlandet.

På en sentral kongsgård som Alrek må det ha stått en trekirke i den eldste kristne tiden her i landet, kanskje alt i Håkon den godes dager. Senere stod det en stenkirke her, Det Hellige [[Kors]]' kirke som først nevnes i [[1395]], men som kanskje ble oppført allerede på 1100-tallet. Den ble revet på 1600-tallet, og steinene ble brukt til å bygge små murer langs Årstadgeilen. I 1277 testamenterte [[Magnus Lagabøte]] Alrekstad kongsgård til Nonneseter kloster. Eiendommen ble holdt i hevd til [[reformasjonen]], da Vincens Lunge lot både kloster og kongsgård forfalle. På 1800-tallet var Årstadvollen eksersérplass. I 1898 kjøpte Bergen kommune området.

Søndag 10. september [[2000]] ble en minneplate avduket ved inngangspartiet til Alrekstad skole, støttet av Årstad menighet og Årstad skole.

== Grunnleggelse og middelalder ==
=== Grunnleggelsen ===

[[Fil:Scoleus.jpg|thumb|[[Scholeusstikket]] fra 1580 er et av de eldste bildene fra Bergen]]
[[File:Bergens by nr 27- Bergen med omegn, 1907 takmark (cropped).jpg|thumb|Grensen for Bergens jurisdiksjon på [[Magnus Lagabøtes bylov|bylovens tid (1276)]] antydet med blå streker på kart fra 1907. Bybebyggelsen var på bylovens tid begrenset til et par husrekker langs østsiden av [[Vågen]] mellom [[Bergenhus festning|Holmen]] og [[Bergen domkirke|Olavskirken]]. Utenfor tettbebyggelsen lå blant annet [[Munkeliv kloster]] og Nonneseter kloster.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Øye, Ingvild  | utgivelsesår = 1998 | tittel = Middelalderbyens agrare trekk | isbn = 8290289758 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Bryggens museum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015060508244 | side = }} </ref> ]]
Bergen (Bjørgvin) fikk rettigheter som [[kjøpstad]] av Olav Kyrre i 1070. Gitte Hansen kom i sin [[dr.art.]]-avhandling (2004) til at byen trolig ble grunnlagt som handelssted i 1020 eller 1030 av [[Olav den Hellige]] eller av [[Knut den Mektige]]. Ifølge Hansen var byen i årene før 1070 ingen suksess fordi de lokale stormenn nølte med å ta i bruk de tildelte plassene.<ref>{{Kilde www|url=https://pahoyden.no/bergen-femti-ar-for-olav-kyrre/345241|tittel=Bergen femti år før Olav kyrre|besøksdato=2020-02-27|dato=2004-06-08|fornavn=Silje|etternavn=Gripsrud|språk=no|verk=pahoyden.no|arkiv-dato=2020-02-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200227161449/https://pahoyden.no/bergen-femti-ar-for-olav-kyrre/345241|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/bergens-historie-ma-skrives-om-1.201637|tittel=Bergens historie må skrives om|besøksdato=2020-02-27|forfattere=|dato=2004-06-07|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=I avhandlingen argumenteres det for at Bergen ble grunnlagt som et handelsknutepunkt en gang på 1020- eller 1030-tallet enten av Olav Haraldsson (Den Hellige) eller av Knut den Mektige.}}</ref> I [[kong Øystein]]s regjeringstid ble byen bygget tidlig på 1100-tallet og aktiviteten i byen økte. I 1135 omtales den i utlandet som by. Handel og varebytte med utlandet var bakgrunn og motiv for bydannelsen. Utvidelsen av handelen med utlandet og med Nord-Norge på 1100-tallet ga Bergen en særstilling i Norge. Da Håkon Håkonsson i tillegg gjorde byen til hovedstad i 1250 og førte vestorientert politikk (mot øyene i Atlanterhavet) var Bergen klart etablert som Norges ledende by. Bergens rolle i utenrikshandelen ble styrket da tyske kjøpmenn i 1294 fikk forbud mot å drive handel nord for Bergen og i 1310 ble forbudet utvidet til alle utlendinger.<ref name="Hartvedt">{{ Kilde bok | forfatter = Hartvedt, Gunnar Hagen  | utgivelsesår = 1999 | tittel = Bergen byleksikon | isbn = 8257310360 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104084 | side = 7, 30}}</ref> 

Byen overtok etter [[Trondheim]] (Nidaros) som hovedstad for [[Norgesveldet]] frem til [[1314]], da denne funksjonen ble flyttet til [[Oslo]]. På 1100-tallet var Bergen den folkerikeste byen i [[Norden]]. År [[1300]] regner man med at det kan ha vært ca. 7&nbsp;000 innbyggere i Bergen, ca. 3&nbsp;000 i Nidaros, ca. 2&nbsp;000  Oslo og ca. 1&nbsp;500 i [[Tønsberg]].<ref>Jon Vidar Sigurdsson: ''Det norrøne samfunnet'' (s. 219), forlaget Pax, Oslo 2008, ISBN 978-82-530-3147-7</ref> [[Kåre Lunden]] oppgir folketallet i byen rett før svartedauden til 2500, da Oslo på samme tid hadde 1500 innbyggere og Tunsberg med Berget hadde 1500. Lunden mener at Bergens særstilling i folketall kom senere.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lunden, Kåre  | utgivelsesår = 1995 | tittel = Norge under Sverreætten: 1177-1319 : høymiddelalder | isbn = 8202153174 | isbn = 8202153336 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015052808030 | side = }}</ref> På denne tiden hadde mellomstore byer i [[Europa]] 5&nbsp;000 – 10&nbsp;000 innbyggere, og Bergen var den eneste norske byen av slik størrelsesorden. [[London]] og [[Paris]] hadde omkring {{formatnum:25000}} innbyggere i 1050. [[Palermo]] i [[emirat]]et Sicilia og [[Córdoba (Spania)|Cordoba]] i [[al-Andalus]] var trolig de eneste europeiske byer med over {{formatnum:100000}} innbyggere omkring år 1000-1100.<ref>De Long, J. B., & Shleifer, A. (1993). Princes and merchants: European city growth before the industrial revolution. ''The Journal of Law and Economics'', 36(2), 671-7</ref> Den danske kulturhistorikeren Troels-Lund anser at den fremdeles på 1600-tallet var «afgjort Nordens største By». Han anslår at den hadde ca. 15 000 innbyggere, fulgt av [[København]] med 13&nbsp;000, mens Trondheim, Norges nest største by, hadde ca. 5&nbsp;000 innbyggere.<ref>Gustav Brosing: ''Bergen – en by i vekst'' (s. 21-22)</ref> I [[1814]] var Bergen storbyen som sendte fire representanter til [[Eidsvoll]], mens Christiania (Oslo), Trondheim og [[Kristiansand]] sendte to hver. Men to år senere passerte Christiania Bergen, både i folketall og innflytelse.<ref>Gustav Brosing: ''Bergen – en by i vekst'' (s.95)</ref>

{{utdypende|Olav III Kyrre}}

=== Byvåpenet ===

[[Fil:Bergens Byvåpen 1299.jpg|left|80px|Bergens byvåpen i 1299]][[Fil:Bergens Byvåpen 2 1299.jpg|right|80px|Bergens byvåpen i 1299]]
[[Fil:Bergens Byvåpen 1531.jpg|left|80px|Bergens byvåpen i 1531]][[Fil:Bergen komm.svg|right|80px|Bergens byvåpen i dag]]

Bergens [[byvåpen]] er basert på byens gamle [[segl]], regnet som Norges eldste og nevnt første gang i [[1293]]. Byseglet hadde to sider, den ene med en borg stående på syv fjell, omkranset av innskriften «DANT BERGEIS DIGNUM MONS VRBS NAVIS MARE», og den andre med et [[vikingskip]] omkranset av innskriften «SIGILLVM COMMVNITATIS DE CIVITATE BERGENSI». Fra midten av 1300-tallet ble et segl som kun viste borgen på de syv fjellene tatt i bruk.

Det nåværende byvåpenet kombinerer de to sidene fra det eldste seglet, og er sirkelrundt med rød bunn og gullramme. I rammen står innskriften «SIGILLVM COMMVNITATIS DE CIVITATE BERGENSI» fra det gamle seglet, og inne i sirkelskiven er det en tretårnet borg i sølv som står på syv fjell i gull.

=== Bjørgvin bispedømme ===

[[Fil:Bergen mariakirken2.jpg|thumb|[[Mariakirken i Bergen]]]]

{{utdypende|Bjørgvin bispedømme}}

Bjørgvin bispedømme er et av landets fem opprinnelige bispedømmer. Bispesetet ble opprettet på [[Selja]] på 1000-tallet og flyttet til Bergen i 1170. Bispedømmet omfatter i dag [[Vestland]] fylke. Sunnmøre ble en del av del nye [[Møre bispedømme]] i 1983.

Bergen domkirke er en langkirke fra 1150 som i dag fungerer som byens domkirke.

Kirken er en langkirke i stein med [[sideskip]] og [[skrudhus]]. Første gang en hører om den er i 1181, da den ble kalt Olavskirken i Vågsbunnen. Den var også viet til [[Olav den hellige]].

Mariakirken (eller Tyskekirken) er en [[langkirke]] fra [[1180]], som regnes som Bergens eldste kirke. Kirken er den eldste bevarte bygningen i Bergen. Den ligger bak den nordligste delen av [[Bryggen i Bergen|Bryggen]] som [[Bybranner i Bergen|brant]] ned til grunnen i [[1955]]. Kirken var i lange tider bedre kjent under navnet Tyskekirken. Kirken er hovedsakelig bygd av [[kleberstein]]. Det er identifisert 5 ulike typer kleberstein i Mariakirkens originale murverk.  Klebersteinsbruddet [[Urda]] på [[Bømlo]] har levert to typer kleber.  Lyse klebersteinsbrudd har levert mye stein og noe fra Hana i Vaksdal. Kirken har 310 sitteplasser. Basilika med to [[vesttårn]], bygd 1140-80, romansk stil med gotisk kortilbygg

Kirken er antatt å være bygget en gang på 1100-tallet, sannsynligvis mellom 1130 og 1170. Den har brent ved bybrannene i 1198 og 1248. Etter 1248 ble koret forlenget. Det opprinnelige koret er den delen som ligger vest i koret. Den tilhører den bygningstradisjonen som var dominerende i Bergen på 1100-tallet hvilket var klassisk [[romansk arkitektur|romansk]]. Denne typen ble utviklet i Nord-Italia på 1000-tallet og spredt nordover via Tyskland og  [[Lund (by)|Lund]]. Kortypen finnes bl.a. i [[Lund domkirke]], som var Norges erkebiskopkirke ([[1104]]–[[1152]]) da  Mariakirken ble bygget.

=== Slaget i Bergen 1181 ===
{{Utdypende|Slaget i Bergen 1181}}
Etter å ha kommet til Bergen i slutten av juni 1180, overvintret Sverre og birkebeinerne i byen. Befolkningen ble tiltagende fiendtlig, og birkebeinerne måtte holde seg innenfor byens grenser. De visste derfor ikke stort om hva som foregikk rundt om på Vestlandet.

Den 24. februar 1181, i den andre uken av langfasten etter den eldre kalender (etter vår kalender mars 1181), oppdaget Sverres vakter i nattemørket langskip på vei inn i Vågen. Alarmen gikk, og birkebeinerne trodde at det var [[Magnus Erlingsson]] som kom med en hær. De forvirrede birkebeinerne var spredt rundt i byen, slik at Sverre var tvunget til å drar opp til Alrekstad for å finne sine menn. Der fikk han vite at det ikke var hærmenn, men en bondehær som var kommet til Bergen.

[[Jon Kurtiza]] hadde satset på et overraskelsesangrep for å drive vekk birkebeinerne uten å komme inn i harde kamper, men det mislyktes. I stedet for å toge inn mellom bygningene i byen, gikk deler av bondehæren på land ved [[Nordnes]], mens en del kom til Holmen på den andre siden av Vågen, der Kristkirken og kongsgården lå. Sverre besluttet nå å dra ned til byen og samle mennene ved kirkene.

Ved Allehelgenskirken i Vågsbunnen fylket Sverre birkebeinerne til en hær som rykket ut på vollene til Nordnes hvor størsteparten av bondehæren var. Jon Kurtiza hadde samlet [[voss]]inger, [[osterøy]]inger og nordhorder, kanskje så mange som opptil tusen mann, og åpenbart flere enn birkebeinerne.

Ved daggry gikk birkebeinerne til angrep med et voldsomt bombardement av piler og kastespyd som raskt satte skrekk i bøndene. De var ikke forberedt på et så plutselig utfall av Sverres menn. Birkebeinerne nærmest massakrerte bøndene. Mange hoppet i sjøen for å komme seg ut til skipene, og mange druknet underveis. Styrken på Holmen der Jon Kurtiza var kommet med sitt skip, ble også slått tilbake. Restene av bondehæren rodde ut av Vågen, etterlot seg kanskje hundrer av drepte, mens de overlevende etterhvert fikk [[grid (historie)|grid]] av Sverre. Han seilte kort tid etterpå rundt om i [[Hardanger]] og Hordaland for å tukte bøndene, men de fleste godtok ikke dette og rømte østover til [[Viken (historisk område)|Viken]]. Samtidig var Magnus Erlingsson kommet fra [[Danmark]] til Viken som fremdeles var under hans kontroll.

==== Byloven av 1276 ====
[[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]] var en av de fire [[Fjerding|fjerdingene]] byen var delt i etter byloven av 1276, i senmiddelalder og på 1500-tallet. Lensregnskapene fra 1520-årene nevner fjerdingene ved navn: [[Bryggen]], Øvregaten, [[Vågsbunnen]] ([[Korskirken (Bergen)|Korskirkens]] kvarter) og [[Stranden]].<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031306105|tittel=Bergen byleksikon|forfatter=Hartvedt, Gunnar Hagen|forlag=Kunnskapsforlaget|isbn=8257304859|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1994}}</ref>

== Etter reformasjonen ==

[[Fil:Bergen 1768-map.jpg|thumb|Kart over Bergen i år [[1768]].]]

Ved riksmøtet i København i 1536 foranlediget av [[Christian III av Danmark og Norge|Christian III]], ble Norge et lydrike under Danmark. Dette var i første rekke et politisk knep fra kongen for å øke sin makt i en periode da enevoldstanken sto sterkt. For kongemakten medførte reformasjonen blant annet at adgangen til å inndra kirkegodsene ble åpnet. Uten en slik kongelig intervensjon er det mye mulig at Norge hadde forblitt katolsk, slik som Irland. [[Reformasjonen i Norge]] skjedde på et tidspunkt da Norge stod uten eget lederskap, og var fullstendig avhengig av det danske kongehus. Under "[[400-årsnatten]]" med Danmark var alt i hele landet på dansk, også i Bergen. Men er etter unionen grunnla [[Ole Bull]] det første norske teater, [[Det norske Theater]] i Bergen, og senere kom [[Den Nationale Scene]].

Det var mye vold i Bergen på 1500- og 1600-tallet. Det ble begått ca. fem drap per år i 1560-årene. Det betyr ett drap per 1200 innbyggere, langt høyere enn for eksempel i dagens New York. 
Byen hadde også en egen bøddel på retterstedet Nordnes, og det var her blant andre [[Anne Pedersdotter]], enken etter [[Absalon Pedersson Beyer]] ble brent på bålet som heks i [[1590]].<ref>Norgeshistorie.no, [[Finn Erhard Johannessen]]: [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/artikler/1131-bergensbildet-fra-1581.html «Bergensbildet fra 1581»] Hentet 5. des. 2016</ref>

=== Slaget på Bergens våg ===

[[Fil:BloemVaagen1665.jpg|thumb|[[Slaget på Bergens våg]]]]
{{utdypende|Slaget på Bergens våg}}
Slaget på Bergens våg sto {{JULGREGDATO|12|8|1665|Lenke="sann"}}. En flåte på seksti nederlandske skip, deriblant ti verdifulle skip fra [[Ostindia]], søkte tilflukt i Bergens nøytrale havn, da de ble forfulgt av engelske krigsskip. [[England]] og [[De forente Nederlandene]] var på den tida i krig med hverandre, og [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]] var usikker på hvilket land han skulle støtte. Han inngikk i hemmelighet en avtale med engelskmennene om å dele byttet. Beskjeden kom for sent fram til Bergen, og da engelskmennene gikk til angrep satte garnisonen på Bergenhus seg kraftig til motverge. Kampen ble kort og blodig, og engelskmennene flyktet. Fortsatt sitter en kanonkule i veggen på [[Domkirken i Bergen]] som minne fra dette slaget.

=== Slaget ved Alvøen ===

[[Fil:Gunboat_battle_near_Alvøen_Norway.jpg|thumb|Et av flere malerier som viser slaget ved Alvøen mellom de små, norske fartøyene og den store, engelske fregatten «Tartar»]]
{{utdypende|Slaget ved Alvøen}}
Slaget ved Alvøen var et sjøslag som ble utkjempet mellom en engelsk [[fregatt]] og en norsk styrke bestående av fire [[kanonjolle]]r og en [[kanonsjalupp]], [[16. mai]] [[1808]]. Slaget fant sted i Vatlestraumen ved [[Alvøen]], like sørvest for Bergen.

Den britiske fregatten [[HMS «Tartar» (1801)|HMS «Tartar»]] var på vei inn til Bergen for å uskadeliggjøre eller ta som [[prise]] et [[Kongeriket Holland|hollandsk]] [[kaper]]fartøy som hadde søkt inn til Bergen for reparasjon. Om kvelden den 15. mai løp det inn melding til [[Bergenhus festning|Bergenhus]] om at en engelsk fregatt var i leden. Om natten/morgenen den 16. mai ble fem norske [[roflotiljen|kanonfartøyer]] sendt ut for å møte fienden.

Slaget varte i vel en time og endte med at fregatten flyktet nordover ut [[Hjeltefjorden]]. Engelskmennene mistet totalt 12 mann, og skipet fikk store materielle skader. Blant de falne var skipssjefen selv. De norske tapene skrev seg til fem mann, i tillegg til flere sårede. Trefningen fikk betydning da en så at små kanonbåter kunne bekjempe større fartøy innenskjærs langs norskekysten.

=== Hansaforbundet ===

[[Fil:Rådhuset Bergen.jpg|thumb|[[Det gamle rådhuset]] i Bergen ble bygget i [[1558]]]]

{{utdypende|Hansaforbundet}}

Fra 1300-tallet til ca. 1750 var byen en del av Hansaforbundet og dets handelsnettverk som omfattet hele det nordlige Europa, noe som [[Bryggen i Bergen]] minner om. Bergen var både eksporthavn og administrasjonsby for [[Vestlandet]] og [[Nord-Norge]] i mange hundre år. Nordlandshandelen var et viktig næringsgrunnlag for byens kjøpmenn.

Det er estimert at av en befolkning på rundt 10 000 i middelalderens Bergen, var kanskje så mye som en tredjedel utlendinger – de fleste sannsynligvis våpenføre unge menn tilsluttet Hansaforbundet. Hansaforbundet hadde fire hovedkontorer i byer som ikke var tilsluttet Hansaforbundet, disse lå i [[London]], [[Brugge]], Bergen og [[Novgorod]]. Bergen var altså ingen hansaby, men sete for ett av fire hanseatiske kontorer. Det fantes derimot utallige mindre kontorer spredt over hele Østersjø-området, men disse ble kalt faktorier. Det fantes også faktorier i Oslo og [[Tønsberg]]. Kontoret i Bergen håndterte hovedsakelig tørrfiskhandel. Kontorene i [[London]] og [[Brugge]] hadde sin hovedvirksomhet i tøy- og ullhandel, mens det fra Novgorod ble sendt ut mye pelsverk, rav, korn og tømmer.

Rådhusene i byen stammer fra den hanseatiske tiden. Det er to rådhus, og det eldste er fra 1500-tallet. Bystyremøtene holdes fortsatt i den samme salen hvor de har vært holdt siden [[1561]].

==== Bryggen i Bergen ====

[[Fil:Bryggen, Bergen3.JPG|thumb|[[Bryggen i Bergen]]]]

{{utdypende|Bryggen i Bergen}}

[[Bryggen i Bergen]], også kjent som Tyskebryggen og Hansabryggen, omfatter den gamle hanseatiske trebebyggelsen i det sentrale Bergen. Den består av 61 fredede bygninger, og befinner seg på [[UNESCOs liste over verdens kulturarv]].

[[Strøk i Bergen|Strøket]], som også ble kalt ''Tyskebryggen'' fra 1857, grenser mot [[Bergenhus]] langs Øvregaten til Vetrlidsallmenningen, ned denne og tilbake langs Bryggens kaifront. Det omfatter da også de handelsgårdene av mur som ble bygget etter en regulering i 1901 og  etter tegninger av arkitekt [[Jens Zetlitz Monrad Kielland]]. I den forbindelse rev man en rekke av tregårdene fra hansatiden, men eieren av den gården, som i dag inneholder Hanseatisk Museum, ville ikke selge, og derfor er denne bevart. I 2006 hadde Bryggen et besøkstall på 583 510.

==== Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene ====

{{utdypende|Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene}}

[[Fil:Hanseatic museum Bergen.jpg|thumb|Hanseatisk Museum]]

Det Hanseatiske Museum i Bergen ligger i Finnegaarden 1 A og forteller om den [[Hansaen|hanseatiske]] tiden .

Finnegaarden er en av de bevarte trebygningene på Bryggen i Bergen, og den ble oppført etter brannen i [[1702]], da 7/8 av byen brant ned. Finnegaarden var ''Det tyske kontors'' største og staseligste kjøpmannsstue. Johan Wilhelm Olsen (1829 – 1898), som hadde drevet nordlandshandel i gården, etablerte museet da den tradisjonelle virksomheten på Bryggen tok slutt. Museets stiftelsesdag, [[26. juni]] [[1872]], er til minne om prins Oscar Fredriks (den senere kong [[Oscar II]]) besøk i Finnegaarden. Prinsens oppmuntring skal ha fått avgjørende betydning for Wibergs videre arbeid med museet. Sønnen hans, [[Christian Koren Wiberg]] (1870–1945) ble museets første direktør og reddet Finnegaarden fra riving da [[Nye Bryggen]] ble bygget. Etter som samlingen vokste, ble det oppført en tilstøtende bygning. «Finnegårds-Bazaren» eller «murtasken» ble oppført etter tegninger av arkitekt [[Conrad Fredrik von der Lippe]] og viser slektskap med [[Kjøttbasaren]] som arkitekten fikk tegnet like ved. I [[1901]] fikk Finnegaarden en stilriktig restaurering.

Finnegaarden ble [[Fredning (kulturminnevern)|fredet]] i 1927. I [[1979]] kom Finnegaarden med på [[UNESCOs verdensarvliste]], sammen med de andre eldre bygningene på Bryggen. Bakre del av Finnegaarden ble i 1982 utbedret av arkitekt [[Øivind Maurseth]].

Bak Bryggen ved [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]] ligger Schøtstueanlegget, som er en samling originale og rekonstruerte schøtstuer. Dramshusens [[schøtstue]] ble lagret på [[Bergens Museum]] fra 1880-årene og i [[1917]] ble Bredsgårdens schøtstue gitt til Bergen kommune. I [[1937]]–[[1938]] ble disse stuene gjenreist, sammen med Svensgårdens schøtstue (kopi) og Jakobsfjorden og Bellgårdens schøtstue. Bredsgårdens schøtstue er for en stor del original. Jacobsfjorden og Bellgårdens schøtstue er en [[Restaurering|parafrase]] som har til hensikt å vise hvordan schøtstuene kan ha sett ut før brannen i [[1702]]. Rekonstruksjonen er basert på målebrev og andre dokumenter, men detaljene er høyst usikre.

== Andre verdenskrig ==

Norge var nøytralt ved utbruddet av [[andre verdenskrig]], men ble invadert av Tyskland i [[Operasjon Weserübung]] den [[9. april]] [[1940]]. Bergensdelen av operasjonen var frontet av de tyske krysserne [[«Königsberg» (1927)|Königsberg]] og [[Köln (skip)|Köln]], og bestod av rundt 1900 soldater. Kvarven fort var bemannet med 33 offiserer og 279 korporaler og menige. Fortet skjøt mot skipene da de seilte inn mot Bergen kl. 3:58 om natten. Det ble umiddelbart innlysende hvor utdatert og dårlig vedlikeholdt kanonene var; en av de få granatene som traff, gikk ikke av, for eksempel. Skipene besvarte ikke ilden med annet enn den morsekodete meldingen «stop shooting!» Telegrafisten ringte til kommandanten{{tr}} og spurte om de skulle stoppe og skyte, og kommandanten svarte med «Visst faen skal dere skyte».{{tr}} Kvarven fort ble tatt kort tid etter, delvis grunnet soldatenes dårlige kamptrening.{{tr}}
===Tysk okkupasjon===
Tysk marinepersonell bemannet [[Kvarven]] fort resten av krigen og gjorde den til del av deres [[Festung Bergen]]{{tr}}, som skulle forsvare den strategisk viktige byen mot allierte invasjon. I denne perioden ble fortet utvidet og modernisert.

=== Eksplosjonen på Vågen ===
{{utdypende|Eksplosjonen på Vågen}}
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-117-0353-34, Norwegen, Bergen, brennendes Gebäude.jpg|thumb|Brennende og ødelagte hus etter eksplosjonen på Vågen i Bergen [[20. april]] [[1944]]. {{byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-117-0354-39, Norwegen, Bergen, beschädigte Gebäude.jpg|thumb|Ødelagte hus i Bergen sentrum etter eksplosjonen {{byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]

Eksplosjonen på Vågen er den vanlige betegnelsen på en eksplosjonsulykke i Bergen den [[20. april]] [[1944]]. Det tyske ammunisjonsskipet «Voorbode» med 120 tonn ammunisjon kom i brann og detonerte ved festningskaien klokken 0839.

Minst 98 mennesker ble drept, 4&nbsp;800 skadet, 131 hus forsvant, 117 hus ble så sterkt skadet at de måtte kondemneres, 45 hus ble sterkt skadet, mens 3&nbsp;500 hus fikk mindre skader. Viktige historiske bygninger som [[Nykirken i Bergen|Nykirken]], [[Tollboden (Bergen)|Tollboden]], [[Rosenkrantztårnet]] og [[Håkonshallen]] ble sterkt skadet, men ble senere restaurert.

=== Bombingen av Laksevåg ===
{{utdypende|Bombingen av Laksevåg}}
Bombingen av Laksevåg var en av de største enkeltstående tragediene som rammet Norge under den andre verdenskrig. Onsdag [[4. oktober]] [[1944]] gikk [[Storbritannia|britiske]] [[bombefly]] til angrep på tyskernes ubåtbunker i Nordrevågen på [[Laksevåg]]. Et fåtall av disse bombene traff målet, de fleste falt ned over den vanlige bebyggelsen og drepte 193 sivile, derav 61 barn ved Holen skole.

Totalt 152 fly deltok i angrepet; 93 [[Handley Page Halifax]] og 47 [[Avro Lancaster]] bombefly, samt 12 [[De Havilland DH 98 Mosquito|Mosquito]] [[jagerbomber]]e som eskorte. Totalt deltok over 1&nbsp;000 mannskap i raidet. Klokken 09:05 gikk luftvernsirenene på Laksevåg og Bergen, og i løpet av en time ble totalt 1&nbsp;432 bomber sluppet over Laksevåg.

Den store røykutviklingen fra bombenedslagene gjorde det vanskelig å skjelne bombemålet fra vanlig bebyggelse, og kombinert med stor høyde ble resultatet en av de største enkeltkatastrofene i Norge under den andre verdenskrig.

== Bybranner ==
{{utdypende|Bybranner i Bergen}}

Byen har blitt hjemsøkt av [[bybrann]]er flere ganger opp gjennom historien, helt siden Olav Kyrre grunnla den i 1070. Den største var [[Bergensbrannen 1916]] som fant sted [[15. januar|15.]] til [[16. januar]] [[1916]], da store deler av byen gikk med.  Med unntak av husene på Rådstuplassen ble alle bygningene i strøket [[Sentrum (Bergen)|Bergen sentrum]] ødelagt i brannen. 380 bygninger gikk tapt, og 2700 mennesker ble hjemløse.

== Etter 1945 ==
Bergen har utviklet seg mye etter andre verdenskrig. Bergen var et eget [[amt]] fra [[1831]] og [[fylke]] fra [[1919]] til [[1972]], da kommunen ble utvidet med nabokommunene [[Arna]], [[Fana]], [[Laksevåg]] og [[Åsane]] og innlemmet i Hordaland fylke. [[Årstad]] kommune ble innlemmet i Bergen allerede i [[1915]], [[Gyldenpris]] avstått fra Laksevåg i [[1921]], og [[Fyllingsdalen]] fra Fana i [[1955]].

Kommunen utgjør domsmyndighetsområdet til [[Bergen tingrett]] under [[Gulating lagdømme]], og omfatter [[Bergen domprosti]], [[Fana prosti]] og [[Åsane prosti]] under [[Bjørgvin bispedømme]] i [[Den norske kirke]].

Kommunen deltar internasjonalt i Hansabysamarbeidet ''Union of Baltic Cities'' og i ''Organization of World Heritage Cities'', og lokalt i ''[[Interkommunale regionråd|Regionrådet]] Bergen og Omland'', som er Norges største i folketall.
=== Tusenårssted ===

[[Fil:HPIM1072.jpg|thumb|[[Fana kirke]]]]

[[Fana kirke]] og kulturlandskapet rundt ble i forbindelse med millenniumskiftet valgt til Bergen kommunes [[tusenårssted]]. Kommunen har restaurert kirkebygningen fra 1153, og har i samarbeid med 200 frivillige entusiaster i Kulturparkens Venner bygget et amfiteater og anlagt en kulturpark på stedet. Kirken er antatt bygget ca. år [[1153]], og er nevnt første gang i et vernebrev fra pave [[Gregor IX]] i [[1228]]. Den er prostikirke i [[Fana prosti]] og blir nå restaurert både innvendig og utvendig. Det meste av arbeidet var fullført sommeren [[2008]], og blant annet er overflater blitt kalket og malt innvendig, og skifertaket er skiftet ut.

== Storbyen Bergen ==

{{Flere bilder
| justering    =  høyre
| retning      =horisontal
| bredde       =

| bilde1=  Bergen - NB MS G4 0260.jpg
| bredde1= 170
| alt1= 
| bildetekst1  =

| bilde2= Bergen - NB MS G4 0259.jpg

| bredde2= 170
| alt2= 
| bildetekst2  =

| bilde3= 
| bredde3= 170
| alt3= 
| bildetekst3  =

| bilde4= 
| bredde4= 
| alt4= 
| bildetekst4  =

| undertekst =Panorama over Bergen sett fra Skansemyrveien, trolig på 1890-tallet.{{byline|[[Marthinius Skøien]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
| justering_undertekst = left 
}}
'''Bergens bydeler, folkemengde pr.&nbsp;[[1. januar]] [[2011]].<ref>[https://archive.today/20120525112128/http://www.ssb.no/emner/02/01/10/folkemengde/tab-2008-03-13-24.html Folkemengde, etter kjønn og alder. Bergen. Bydel. 1. januar 2008.]</ref>'''
{| class="wikitable"
|-bgcolor=#c4c4c4
|-align=right
|[[Arna]]
|12 680
|-align=right
|[[Bergenhus]]
|38 544
|-align=right
|[[Fana]]
|38 317
|-align=right
|[[Fyllingsdalen]]
|28 844
|-align=right
|[[Laksevåg]]
|38 391
|-align=right
|[[Ytrebygda]]
|25 710
|-align=right
|[[Årstad]]
|37 614
|-align=right
|[[Åsane]]
|39 534
|-align=right
!Totalt
!260 392
|}
=== Befolkningsutvikling ===
Befolkningsutvikling i Bergen siden 1801 per [[1. januar]]:

{| class="wikitable"
|-bgcolor=#c4c4c4
! style="background:#E5E5E5;" | År
! style="background:#E5E5E5;" | Befolkning
|-align=right
| [[1801]] || align="right" | ca. 20 000
|-align=right
| [[1951]] || align="right" | 112 910 
|-align=right
| [[2001]] || align="right" | 230 948
|-align=right
| [[2008]] || align="right" | 247 746
|-align=right
| [[2011]] || align="right" | 260 392
|-align=right
| [[2020]]* || align="right" | 285 000
|}
:*Prognose

== Kort historisk oversikt ==
{| class="wikitable"
! Årstall
! Hendelse
|-
! [[1070]]
| [[Olav Kyrre|Kong Olav III Kyrre]] setter kjøpstad i Bergen.
|-
! [[1110]]
| [[Øystein Magnusson]] grunnlegger [[Munkeliv kloster]].
|-
! [[1134]]
| Harald Gille nedkjemper og lemlester samkongen Magnus Sigudsson.
|-
! [[1163]]
| Biskopen flytter fra [[Selja]] til Bergen.
|-
! [[1171]]
| Første skriftlige omtale av Bergen.
|-
! [[1194]]
| [[Sverre Sigurdsson]] blir kronet.
|-
! [[1198]]
| [[Sverre Sigurdsson]] lyses i bann. Bergenssommeren ender med slag på Jonsvollene mellom [[bagler]] og [[birkebeiner]]. Byen blir svidd av.
|-
! [[1247]]
| [[Håkon Håkonsson]] kronet av [[Vilhelm av Sabina]].
|-
! [[1248]]
| Storbrann – [[Holmen]], [[Sverresborg i Bergen|Sverresborg]], og 11 kirker ødelagt.
|-
! [[1250]]
| Håkon Håkonsson slutter handelskontrakt med [[Lübeck]].
|-
! [[1259]]
| Hageanlegg på Holmen. Første [[tyske]] vintersitter på [[Bryggen]].
|-
! [[1261]]
| Magnus Håkonsson vies til prinsesse [[Ingeborg av Danmark]]. [[Håkonshallen]] er tatt i bruk.
|-
! [[1263]]
| Håkon Håkonsson seiler fra [[Eidsvåg (Bergen)|Eidsvåg]] til [[Herdlevær]]. og drar med siste leidangsoppbud mot [[Skottland]] og faller.
|-
! [[1273]]
| Kastellet (det senere [[Rosenkrantztårnet]]) fullført på Holmen.
|-
! [[1276]]
| Byloven vedtas.
|-
! [[1299]]
| Håkon Magnusson blir konge; sidestiller Oslo som residensby.
|-
! [[1302]]
| Baron [[Audun Hugleiksson]] hengt på [[Nordnes]].
|-
! [[1349]]
| [[Svartedauden]] kommer til Bergen med en engelsk skute.
|-
! [[1360]]
| Det tyske kontor opprettet kort tid før.
|-
! [[1393]]
| [[Vitaliebrødrene]] hjemsøker byen.
|-
! [[1413]]
| Storbrann, 7 kirker ødelagt.
|-
! [[1428]]
| Vitaliebrødrene under Bartholomeus Voet plyndrer byen på oppdrag av [[Hanseatene]].
|-
! [[1429]]
| Ny plyndring av Voet, trass i norsk motstand denne gang.
|-
! [[1450]]
| Tyske skomakere får privilegiebrev av [[Christian I av Danmark og Norge]].
|-
! [[1455]]
| Hanseatene stormer og brenner Munkeliv kloster, og dreper høvedsmann Olav Nilsson.
|-
! [[1529]]
| [[Eske Bille]] river Apostelkirken på Holmen.
|-
! [[1531]]
| Eske Bille river Kristkirken på Holmen.
|-
! [[1536]]
| Thord Røed ødelegger resten av Munkeliv kloster.
|-
! [[1556]]–[[1558|58]]
| Christoffer Valkendorf tukter tyskerne og får bukt med håndverkerne; flytter [[Torget (Bergen)|Torget]] fra Bryggen og gir sitt nybygde hus til byen som ny rådstue.
|-
! [[1557]]
| Gjeble Pederssøn, den første reformerte biskop dør.
|-
! [[1558]]
| Første steinsatte gate vestover fra [[Domkirken i Bergen|Domkirken]] gir brukbar landverts forbindelse fra øst til vest.
|-
! [[1565]]
| [[Erik Rosenkrantz]] bygger [[Muren]] og får [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]] i makeskifte mot allmenningen som ble regulert vestenfor bygningen og var lagt opp som hage for lensherren.
|-
! [[1567]]
| Rosenkrantztårnet fullført for andre gang.
|-
! [[1582]]
| Sentrale bystrøk og stransiden brenner.
|-
! [[1600]]
| En farsott krever over 3000 menneskeliv.
|-
! [[1618]]
| En ny farsott fører til 4000 dødsfall.
|-
! [[1623]]
| 4 kirker og [[Det gamle rådhuset|rådstuen]] brenner.
|-
! [[1628]]
| [[Stadsporten]] fullført.
|-
! [[1629]]
| Brann på strandsiden.
|-
! [[1646]]
| Dybesund gjenfylles og gir god forbindelse mellom østre og vestre bydel.
|-
! [[1665]]
| [[Slaget på Bergens våg|Sjøslag på Vågen]] mellom engelsk og [[nederlandsk]] østindiaflåte.
|-
! [[1675]]
| 104 hus ødelagt i brann i Øvregaten.
|-
! [[1679]]
| 15 eligerte menn utpekt til å styre byen.
|-
! [[1684]]
| [[Ludvig Holberg]] blir født på [[Nordnes]].
|-
! [[1686]]
| 231 gårder, 218 sjøboder, og 216 loft ødelagt av brann mellom Murallmeningen og Nykirken.
|-
! [[1692]]
| Bergen får sin første politimester.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Peder Paulsen|url=http://nbl.snl.no/Peder_Paulsen|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2014-09-28|besøksdato=2020-02-08|språk=nb|fornavn=Jørn-Kr|etternavn=Jørgensen}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Heinrich Blat|url=http://nbl.snl.no/Heinrich_Blat|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2014-09-28|besøksdato=2020-02-09|språk=nb|fornavn=Jørn-Kr|etternavn=Jørgensen}}</ref>
|-
! [[1702]]
| Storbrann legger 9/10 av byen i aske.
|-
! [[1717]]
| [[Dorothe Engelbretsdotter]] dør.
|-
! [[1735]]
| Bergen får landets første havnefogd.
|-
! [[1751]]
| Strekningen Torget-Rådhuset herjes av brann.
|-
! [[1756]]
| Strekningen Torget-Nordnes herjes av brann; Nykirken, St. Pauls kirke, Tollboden og 1500 bygninger, hvorav 1000 bolighus blir ødelagt.
|-
! [[1765]]
| [[Strilekrigen]].
|-
! [[1771]]
| Brann i strøket Murallmeningen-Holbergsallmeningen.
|-
! [[1794]]
| Det dramatiske Selskab stiftes
|-
! [[1796]]
| 31 britiske fartøyer med verdifulle laster blir prisedømt.
|-
! [[1800]]
| Komediehuset på Engen blir tatt i bruk.
|-
! [[1808]]
| Den britiske fregatten "The Tartar" i kamp med norsk flotilje ved [[Alvøen]].
|-
! [[1814]]
| [[Det Tumultuariske Optrin]]
|-
! [[1840]]
| [[Bergen katedralskole|Katedralskolen]] flytter inn i nybygg.
|-
! [[1848]]–[[1849|49]]
| Koleraepidemien fører til 1849 dødsfall, og [[Assistentkirkegården]] innvies.
|-
! [[1850]]
| [[Ole Bull]]s Norske Teater åpner i Komediehuset. Hans Tank og hustrus skole åpner i Kong Oscars gate.
|-
! [[1851]]
| [[Det Bergenske Dampskibsselskab]] stiftes. [[Gamle Nygårdsbro]] tas i bruk.
|-
! [[1853]]
| Bergens Sjømannskole åpner.
|-
! [[1855]]
| Vannledningen fra [[Svartediket]] blir tatt i bruk. [[Bergens Privatbank]] og [[Bergen Mekaniske Verksted|Bergens Mekaniske Værksted]] grunnlegges. Storbrann i sentrum
|-
! [[1856]]
| Bergens Gassverk starter sin virksomhet.
|-
! [[1860]]
| De første tørrmurte kloakker blir anlagt.
|-
! [[1865]]
| [[Bergens Museum]]s bygning fullføres.
|-
! [[1868]]
| "Potetkrigen" fører til sammenstøt ved [[Det gamle rådhuset|Rådhuset]]. Minnesmerke over W. F. K. Christi, Norges første offentlige statue, avdukes.
|-
! [[1872]]
| [[Bergen Offentlige Bibliotek]] åpner.
|-
! [[1873]]
| [[Gerhard Henrik Armauer Hansen]] påviser [[Lepra]]basillen.
|-
! [[1875]]
| Bergen tekniske skole åpner.
|-
! [[1877]]
| Domkirkens og Korskirkens landssogn blir innlemmet i Bergen.
|-
! [[1878]]
| Bergen Billedgalleri åpner.
|-
! [[1881]]
| Første byggingstrinn av [[Nygårdsparken]] er ferdig.
|-
! [[1882]]
| Bergens Turnforening stiftes. Byens telefonselkap starter driften.
|-
! [[1883]]
| [[Vossebanen]] åpner.
|-
! [[1890]]
| Første lagting i Bergen åpner i Kong Oscars gate 44.
|-
! [[1894]]
| Posthuset åpner i Allehelgens gate. [[MF «Beffen»|Elektrisk drevet ferge]] starter trafikk på [[Vågen (Bergen)|Vågen]].
|-
! [[1897]]
| [[Trikken i Bergen|Bergen får sporvei]].
|-
! [[1900]]
| Fiskeristyret (senere [[Fiskeridirektoratet (Norge)|Fiskeridirektoratet]]) starter sin virksomhet.
|-
! [[1901]]
| Storbrann fra Murallmeningen og nordover. En havneplan blir vedtatt.
|-
! [[1903]]
| Bergen får sin første kino.
|-
! [[1909]]
| [[Bergensbanen]] åpner. [[Den Nationale Scene|Teaterbygningen på Engen]] fullføres.
|-
! [[1912]]
| [[Haukeland Sykehus]] åpner.
|-
! [[1913]]
| [[Bergen stasjon|Jernbanestasjonen]] i Strømgaten blir tatt i bruk.
|-
! [[1915]]
| Kommunesammenslåing [[Årstad]]-Bergen.
|-
! [[1916]]
| Den store [[Bergensbrannen 1916|Bergensbrannen]] legger hele sentrum i aske.
|-
! [[1918]]
| [[Fløibanen]] åpner.
|-
! [[1919]]
| [[Brann Stadion]] innvies.
|-
! [[1920]]
| [[Møhlenpris]] idrettsplass blir tatt i bruk.
|-
! [[1921]]
| [[Gyldenpris]] blir avstått fra [[Laksevåg]] og innlemmet i Bergen.
|-
! [[1924]]
| [[Skansemyren]] idrettsplass (åpnet 1896) tas i bruk som [[Norden]]s eneste spesialbane for friidrett.
|-
! [[1928]]
| Landsutstillingen i Bergen blir avholdt.
|-
! [[1936]]
| [[Norges handelshøyskole]] åpner.
|-
! [[1938]]
| Byen får veiforbindelse med [[Hardanger]], og med landets øvrige veinett ved opprettelsen av bilfergen Folgefonn mellom Ålvik og Kinsarvik.
|-
! [[1944]]
| [[Eksplosjonen på Vågen]] raserer store deler av byen.
|-
! [[1948]]
| [[Universitetet i Bergen]] blir opprettet.
|-
! [[1949]]
| Friluftsmuseet [[Gamle Bergen]] åpner.
|-
! [[1953]]
| Festspillene avholdes for første gang.
|-
! [[1955]]
| [[Fyllingsdalen]] blir innlemmet i Bergen fra [[Fana]]. Halvparten av [[Bryggen]] brenner. [[Bergen lufthavn, Flesland]] blir offisielt åpnet.
|-
! [[1956]]
| [[Puddefjordsbroen]] og Eidsvågtunnelen blir tatt i bruk.
|-
! [[1961]]
| [[Ulriksbanen]] åpner.
|-
! [[1964]]
| [[Ulrikentunnelen]] åpner.
|-
! [[1966]]
| Siste [[Trikken i Bergen|trikkelinje]] blir nedlagt.
|-
! [[1971]]
| [[Sotrabrua]] tas i bruk.
|-
! [[1972]]
| [[Arna]], Fana, Laksevåg, og [[Åsane]] blir sammensluttet med Bergen, samtidig som at kommunen ikke lenger er eget fylke.
|-
! [[1978]]
| [[Grieghallen]]s offisielle åpning. [[Nye Nygårdsbro]] står ferdig.
|-
! [[1980]]
| Arnanipatunnelen står ferdig.
|-
! [[1984]]
| ByGarasjen tas i bruk og Nygårdshøydetunnelen fullføres.
|-
! [[1985]]
| [[Lagunen Storsenter]] åpner.
|-
! [[1987]]
| Bystasjonen åpnes.
|-
! [[1989]]
| Høyteknologisenteret åpnes.
|-
! [[1992]]
| [[Askøybrua]], Damsgårdstunnelen, og Olsviktunnelen tas i bruk.
|-
! [[1994]]
| [[Nordhordlandsbrua]] tas i bruk.
|-
! [[1997]]
| [[Osterøybrua]] tas i bruk.
|-
! [[2006]]
| Utvidelse av [[Fritz C. Riebers vei]] fra to til fire felt.
|-
! [[2008]]
| [[Nye Nygårdsbro II]] tas i bruk
|-
! [[2010]]
| [[Bybanen i Bergen]] tas i bruk
|}

== Se også ==

*[[Bergen]]
*[[Oslos historie]]
*[[Trondheims historie]]
*[[Stavangers historie]]
*[[Kristiansands historie]]

==Referanser==
<references />

==Eksterne lenker==
* {{Språkikon|nb}} [https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/bergens-historie Bergen byleksikon på nett, om Bergen og byens historie]
* {{Språkikon|nb}} [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/artikler/1131-bergensbildet-fra-1581.html Bergensbildet fra 1581], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{portal|Historie}}
{{Bergen}}
{{Storbyer i Norges historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bergens historie| ]]