Redigerer Bergens Fundas

{{kursiv tittel}}
'''''Bergens Fundas''''' (''Bergens Fundats'') er en [[anonymitet|anonym]] historisk beskrivelse av byen [[Bergen]] og dens [[Bergens historie|historie]] fra «de eldste tider» frem til midten av [[16. århundre]]. Det er opprinnelig en samling på 13 håndskrifter på dansk, skrevet omkring 1560, originalene er tapt. Den anonyme forfatteren var en samtidig av [[Absalon Pederssøn Beyer]] og hans krets av humanister. Det ble første gang trykt av [[Nicolay Nicolaysen]] i ''[[Norske Magazin]]'' (1858), mens [[Bergens Historiske Forening]] besørget en ny utgave ved [[Mikjel Sørlie]] i 1957.<ref name=Byleksikon>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1420315?s=Bergens%20Fundas Bergens Fundas, Bergen byleksikon]</ref> Skriftet hevder, i samsvar med sagaskriftene [[Morkinskinna]], [[Fagrskinna]] og [[Heimskringla]], at [[Olav Kyrre]] var byens grunnlegger. Grunnleggelsesåret er satt til [[1070]], uten nærmere resonnement.<ref name=Byleksikon/>

Senere historikere som [[Edvard Edvardsen]] og [[Hildebrand Meyer]] tvilte på behandlingen av den eldste historie, men festet lit til de nesten samtidige beretningene fra senmiddelalderen; enkelte opplysninger regnes som kildemateriale.<ref name=Byleksikon/>

== Innledning ==
''Bergens Fundas'' er det første forsøk på å gi en sammenhengende fremstilling av byens historie fra dens «fundatz» og frem til sommeren 1559. Skriftet er blitt til i Bergen og er trolig fullført i 1559 - eller senest våren 1560, da [[Christoffer Valkendorf]] sluttet som [[lensherre]] i Bergen. Skriftet har en sterk politisk tendens; Christoffer Valkendorf er forfatterens «helt», og siste del av skriftet handler om hans virksomhet i Bergen og kampen mot de tyske håndverkere og kjøpmenn. Vi kjenner ikke forfatteren, men han har sikkert tilhørt den historisk interesserte kretsen omkring Bergens-lagmannen [[Mattis Størssøn]] og [[Absalon Pederssøn Beyer]]. Den samme hatefulle innstilling mot »garpene« som vi møter hos dem, kommer også sterkt frem i Bergens Fundas.

I to av hovedhåndskiftene [..] fra ca. 1600 heter det at den er forfattet av »erlige og velbiurdige Mand Christoffer Walckendorff«. N. Nicolaysen har vist at det ikke kan være tilfelle [..]; men skriftet er tydelig inspirert av Valkendorfs kamp mot tyskerne og kan ha blitt til etter tilskyndelse av ham. Det er rimelig med [[Gustav Storm]] å anta at forfatteren har vært »en i Walkendorfs tjeneste ansat Mand, snarest en Slotsskriver eller Retsskriver i Bergen«  [..].

''Bergens Fundas'' er muligvis det første originalskrift som er skrevet på dansk i Norge. Forfatteren var nordmann og hjemmehørende i Bergen.<ref name=Fundas>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1957 | tittel = Bergens Fundas | utgivelsessted = Bergen | forlag = Foreningen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020808033 | side = 7-14,46}}</ref>

Da Nicolaysen utga ''Bergens Fundas'' mente han at første del av skriftet for det meste var en omskrivning til [[prosa]] av ''[[Bergens rimkrønike]]''. Gustav Storm påviste senere at forholdet måtte være motsatt, at rimkrøniken er en omskrivning på vers av ''Bergens Fundas''.<ref>[[Gustav Storm]]: «[[s:Om Skriftet „Bergens Fundats“ og dets Forfatter|Om Skriftet „Bergens Fundats“ og dets Forfatter]]», i ''[[Historisk Tidsskrift]]'' (1898), s. 422.</ref>

== Håndskriftene ==

Bergens Fundas er overlevert i 13 håndskrifter på dansk; dessuten eksisterer den i tysk oversettelse i en rekke håndskrifter [..]. Originalhåndskriftet har gått tapt.<ref name=Fundas/>

# AM 333 fol.
#* Avskriften har en liste over byens kirker (i alt 17), men navnet på Steinkirken (nr. 13) er uteglemt.
# Gl. kgl. sml. 991 fol.
#* Dette er det fullstendigste håndskriftet vi har av Fundasen og er lagt til grunn for denne utgaven. [..] Håndskriftet har med [..] listen over kirkene i Bergen, men her nevnes bare 22.
# Oslo UB 347 fol.
#* Her nevnes i alt 28 kirker, og i en annen rekkefølge enn i andre håndskifter.
# Thott 941 fol. (i Det kgl. bibliotek)
# Gl. kgl. sml 2432 qv.
# Add. 183c qv. (i Det kgl. bibliotek)
# Add. 147 qv. (i Det kgl. bibliotek)
#* Den har med listen over kirkene i Bergen (i alt 27).
# De la Gardies sml. 24 fol. (i Uppsala UB)
#* Det har [..] listen over kirker og klostre (i alt 27).
# Add 120 fol. (i Det kgl. bibliotek)
# Oslo UB 181 qv.
# Thott 1725 qv.
# Ny kgl. sml. 1554 qv.
#* Den har med [..] listen over kirkene i alt 26 (St. Jørgens kirke er uteglemt).
# Oslo UB 465 qv.
#* Her fins [..] listen over kirkene (St. Jørgens kirke er ikke med).

== Liste over kirker og klostre i Bergen ==

Paa denne tidt wor alle disse Kircker och Kløster widt Magt wdj Bergen:<ref name=Fundas/>

# Suartte Brødre, Paa Cannicke Biergidt
# Graa Brødre, som nu er Dom Kircke
# Nunnesetter Closter, som nu kaldis Lungardt
# Barfotthe Brødre i S. Hanns paa Strandenn
# Munnckeliff
#* S. Mickell Munncker
#* S. Birritta Nummer
# Chriist Kircke
# Apostill Kircke
# S. Anna Cappell
# S. Laurritz Kircke
# Wor Frue Kircke
# S. Peders Kircke
# S. Nicolai Kircke
# Steinn Kirkce, eller Columba Kircke
# S. Mortens Kircke
# S. Haldwers Kircke
# S. Mickels Kirkce
# S. Karrinne Quinde Spittal
# Alle Helgenn Mandtz Spittal
# Korß Kircke
# S. Olluffs Kircke
# S. Clemmedtz Kircke, Paa Erricke Bißgaardenn
# S. Maritta Cappel paa Nordtnes<sup>2</sup>
<sup>2</sup>Andre håndskifter nevner videre:
<ol start=23>
<li>St. Getrud, threkircke</li>
<li>St. Jørgen, threkircke</li>
<li>St. Margaretha Cappell</li>
<li>Cappell paa Hierusalem</li>
<li>St. Jacobs kircke paa Borneschier, threkircke</li>
</ol>
Håndskrift 3 nevner dessuten St. Albanus kircke på Øffuerstrædett.

== ''Om Bergens fundatz'' ==

Vdi [[Magnus den gode|Magnus]] [[Olav den hellige|sancti Oluffz sønns]] tiidt [anno domini 1030] thaa haffuer ther boith ein Knabe paa [[Alrek#Historie|Ølricstad]] hueß folck och drenger haffuer gangith och wocthit faer och gieder runth omkringh [[Vågen|Wogenn]] heller haffinn som byenn nu stander, thaa haffuer thee hørtt offermaade huisk och lese och pankrocke mett allehonde sidennn spiell oc pibelegh saa atth the haffuer ther aff hafftt møginn forundrelße, om affthennun thii komme hiem haffde the sagtt theris husbonde huorledes the ther haffuer hafftt sigh. Ther hand thett hørde spaade han strax att ther bliffuer indenn faa Aar ein Mectigh stad och Handell wpregtith.

40 Aar effther then Hans Proffeteringh Anno dominij 1070 gaff gud almechtigste sinn Naade att Sildfiskenn gick Rigeligenn tiill her runth omkringh, Och efftherdij the fiskere fanth besynderligenn paa thenne platz thenn gode haffnn: Thaa bygde [[Olav Kyrre|Oluff Kyrre]] Norriges konningh byenn with samme haffnn och ville somme [meine] aatt hand loeth kalle byenn [[Bergen|Beringh]], Efftherdij hand wor ein fredzens første, och søgthe alletiidt sine vundersotters gaffnn, att hans vndersotthe paa thenn platz skulle søge sin beringh. Och loeth hand bygge [[Kristkirkene på Holmen i Bergen|Christ kircke]] paa Kanicke biergith som vore thenn første kiercke i byenn.<ref name=Fundas/>

==Referanserer==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bergens historie]]
[[Kategori:Verk fra 1560]]