Redigerer Bergene

[[Fil:Bergene.jpg|thumb|Bergenebygget, som huset Bergene sjokoladefabrikk fram til [[1990]].{{byline|Thoresen, Rolf / Oslo byarkiv}}]]
'''Bergene''' (A. Bergene Chokoladefabrik) var en produsent av [[sjokolade]] og annet [[godteri]] i Oslo. Fabrikken ble etablert av kolonialhandler [[Anders Bergene]] i [[1906]], da han overtok lokalene i [[Københavngata (Oslo)|Københavngata]] etter [[Olaf Larsens Chokoladefabrik]] (senere [[ASOLA]]) som flyttet ut, før den etter noen år ble etablert i [[Akersbakken]].<ref name="i" />

== 1. generasjon: Anders Bergene ==
Ved åpningen på [[Rodeløkka]] i 1906 hadde Bergene 40 ansatte, men sjokoladeproduksjonen var et problem fordi [[dampmaskin]]er og annet utstyr ofte brøt sammen og måtte repareres. Drops var lettere å produsere og reddet omsetningen. Sammen med en disponent med tyskkunnskaper dro Bergene til [[Berlin]] og lyktes med å ansette to fagfolk fra den berømte sjokoladefabrikken Sarotti.<ref>https://www.sarotti.de/historie/</ref> Bergene åpnet et utsalg i [[Karl Johans gate]] 18. [[Reklame]] hadde han liten tro på. Han mente at et godt produkt vant frem fordi folk snakket seg imellom. Av de to tyske fagfolkene ble Peuker fabrikkmester, mens Haase tok seg av den fylte konfekten.<ref>Alf Folmer: ''Gutten fra sjokoladefabrikken'' (s. 52-53), forlaget SpreDet, Oslo 2019, ISBN 978-82-93277-18-7</ref> Dropsmester Pedersen var imidlertid norsk.

Firmaet hadde i mange år slagordet «Altid no' godt fra Bergene», og hadde på det meste over 500 artikler. [[Spinat]]- og [[ertesuppe]] ble produsert som blokker.<ref>https://digitaltmuseum.no/011022808772/suppeblokk</ref> I [[1915]] kom [[Gullbrød]] med 3 % [[bittermandel]] for å få den karakteristiske smaken på [[marsipan]]en,<ref>https://snl.no/Gullbrød</ref> i [[1917]] Mokkabønner<ref>https://snl.no/Mokkabønner</ref> og i [[1920]] Vaniljepraliner, som i [[1961]] ble omdøpt til Kremtopper.<ref>https://snl.no/Kremtopper</ref> Under [[første verdenskrig]] ble en skipslast [[kakao]]bønner fra England [[Torpedo|torpedert]]. Uten råvarer stanset driften, og arbeiderne måtte [[Permittering|permitteres]].

== 2. generasjon: Alf Bergene ==
[[Fil:U-Bahnhof Wittenbergplatz - Werbeflächen (9).jpg|thumb|Historisk [[reklame]] for sjokoladefabrikken Sarotti, som Bergene hentet fagfolk fra. ''[[Berlins undergrunnsbane|U-Bahn]]''-stasjonen på [[Wittenbergplatz]], [[Berlin]].]]
I [[1919]] overlot Anders Bergene driften til sønnen Alf, som byttet ut hester og kjerrer med to elektriske varebiler. Stall og vognskjul ble nå produksjonslokaler. På et messebesøk i [[Tyskland]] i [[1925]] kjøpte Alf Bergene oppskriften på [[karamell]]en [[Smørbukk (karamell)|Smørbukk]] og satte den i produksjon i [[1935]].<ref>https://snl.no/Smørbukk_-_karamell</ref>

Arbeidsforholdene var kummerlige, med lav lønn og tolv timers arbeidsdag, lørdag til kl. 14 og ulønnet [[Overtidsarbeid|overtid]]. [[Ferie]], spiserom og garderobe forekom ikke. De hvite forklærne måtte de ansatte ta med hjem om lørdagen og selv få vasket til mandag. [[Kontor]]ansatte rangerte høyt over dette. En kontorist ba en av fabrikkpikene ut, og ble innkalt til ledelsen for det. Han ble advart om at hvis han menget seg med fabrikkarbeiderne igjen, ville hans foreldre bli varslet, eller han ble avskjediget. Et automatisk kontrollsystem sjekket arbeiderne ved dagens slutt. På hvitt lys fikk arbeideren passere. Lyste det rødt, ble lommer og veske undersøkt for tyvegods.<ref>Alf Folmer: ''Gutten fra sjokoladefabrikken'' (s. 56-58)</ref>

Under [[andre verdenskrig]] ble det råvaremangel igjen. Bergene fikk bøndene i [[Vestfold]] til å dyrke [[sukkerroer]], som ble brukt i «krisekonfekt», og dessertgeléen Aroma ble laget av [[alginat]] og måtte spises raskt etter tilberedning, ellers oppløste den seg til en våt flekk. Bergenes lager av sjokolade gikk til [[Frontkjemper]]kontoret.<ref>Alf Folmer: ''Gutten fra sjokoladefabrikken'' (s. 213)</ref>

== 3. generasjon: Anders og Gunnar Bergene ==
I [[1955]] overtok brødrene Anders og Gunnar Bergene. De ønsket å bygge en [[skyskraper]] mellom Københavngata og [[Fagerheimgata (Oslo)|Fagerheimgata]]. Dette kolliderte med [[Oslo kommune]]s byplanlegging, der man fra 1920-tallet hadde planlagt en grønn korridor fra [[Grefsenkollen]] ned gjennom [[Torshovdalen]], [[Sofienbergparken]] og Københavngata til [[Akerselva]]. Nybygget ville bli et stengsel i denne korridoren, men brødrene ga kommunen et [[ultimatum]]: Fikk de ikke skyskraperen sin, flyttet de produksjonen til [[Trondheim]]. Kommunen ga etter for å redde arbeidsplassene, og nybygget ble reist i [[1967]].<ref>Alf Folmer: ''Gutten fra sjokoladefabrikken'' (s. 214)</ref>
  
På 1970-tallet etablerte firmaet seg også i [[Sverige]], under navnet Bergene Dragé. I [[1980]]<ref name="i">[http://www.industrimuseum.no/bedrifter/a_bergenechokoladefabrik Industrimuseum om Bergene A/S]</ref> ble firmaet fusjonert med [[Nidar]] i Trondheim, og i noen år var navnet Nidar-Bergene. I [[1987]] ble virksomheten kjøpt opp av [[Nora Industrier]] (eid av [[Orkla ASA]]), og man valgte Nidar alene som varemerke.<ref name="i" /> Fram mot [[1990]] ble all produksjon samlet i Trondheim, og det store navneskiltet på fabrikkbygningen i Oslo er alt som er igjen.

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sjokoladeprodusenter]]
[[Kategori:Norske næringsmiddelprodusenter]]
[[Kategori:Tidligere norske selskaper]]
[[Kategori:Næringsliv i Oslo]]
[[Kategori:Nidar]]
[[Kategori:Selskaper etablert i 1906]]
[[Kategori:Selskaper opphørt i 1990]]
[[Kategori:1906 i Norge]]