Redigerer Bergen kvinneråd

'''Bergen Kvinneråd''', stiftet mai 1903, var en paraplyorganisasjon for ideelle og humanitære kvinneorganisasjoner i byen. Organisasjonen ble nedlagt i 1990. 

De fleste kvinneforeningene i Bergen meldte seg inn i Bergen Kvinneråd i tiden etter opprettelsen. Blant organisasjonene som var medlem var [[Bergen Kvinnesaksforening]], [[Bergen Folkeskoles lærerinneforening]], [[Bergen Sanitetsforening]], [[Bergens Sedelighetsforening]], [[Prestefruers forening]], [[Totalavholdsforeningen]], [[Foreningen Trengende Sjøgutters bekledning]] og [[Hjemmenes Vel]]. På det meste var rundt tretti foreninger medlemmer. 

Amalie Hanssen var kvinnerådets første formann. Ellers bestod det første styret av Dorothea Merlees, Josephine Grindstad, Nico Hambro og Julie Mohr.

Kvinnerådet var en underavdeling av [[Norske Kvinners Nasjonalråd]] (N.K.N.), som ble stiftet i 1904 under mottoet ”Gjør mot andre hvad du vil andre skal gjøre mot dig.” N.K.N. var tilsluttet [[International Council of Women]], det eldste internasjonale kvinneforbundet.

== Aktiviteter ==
Kvinnerådets aktiviteter og arbeidsområde spente vidt. Emnet for kvinnerådets første møte var kvinnelig stemmerett og ”kvinner med i alle komiteer i samfunnet”. Etter hvert som kvinner fikk stemmerett og innpass i det offentlige liv, arbeidet kvinnerådet for få innarbeidet pliktene som fulgte med, samt drive opplysende arbeid, gjerne ved foredrag og diskusjoner. 

Bergen Kvinneråd fikk mange offentlige utredninger til uttalelse. Blant avga de [[Høringsuttalelse|høringsuttalelser]] om kommende og gjeldende lover, som [[likestillingsloven]], [[Straffeloven (lovspeil)|straffeloven]], [[ekteskapsloven]], [[abortloven]] og [[lov om foreldre og barn]]. 

Kvinnerådet la ned en stor arbeidsinnsats i ulike hjelpearbeid ved sosialt og humanitært arbeid, og ved å sende protester, anmodninger og krav til ulike myndigheter om forskjellige temaer. Under verdenskrigene arbeidet de med nødsarbeid og arbeidshjelp, og de tok initiativ til å danne [[Kvinnenes Arbeidshjelp]]. 

En rekke spesielle kvinnesaks- og samfunnsspørsmål også i internasjonal sammenheng var av kvinnerådets oppgaver. Andre områder som kvinnerådet engasjerte seg i var [[voksenopplæring]], [[Folkeaksjonen mot EU-medlemskap|EF-saken]], barnehagesaker, skatte- og trygdesituasjonen for kvinner, kvinners pensjonsproblemer, kvinner i U-land, Folkeaksjonen for barn, miljøvern, fredsarbeid m.m. En av rådets medlemsforeninger opprettet Bergen [[Mødrehygienekontor]]. Rådet arbeidet også sammen med [[Bjørgvin bispedømme|Bjørgvin Bispedømmeråd]] for opprettelse av et [[familierådgivningskontor]]. 

Kvinnerådet har opp gjennom årene vært representert ved en rekke møter, kurs og kongresser på landsplan og på nordiske og internasjonale samlinger. 

== Nedleggelsen ==
I 1989 ble Norske Kvinners Nasjonalråd nedlagt. Den 9. januar 1990 vedtok Bergen Kvinneråd å legge ned sin egen lokalavdeling, blant annet fordi avdelingen på det tidspunktet hadde svært få medlemmer. Den siste medlemsoversikten fra arkivet viser at 9 foreninger og 34 enkeltpersoner var medlemmer i Bergen Kvinneråd i 1988. 

== Arkivet etter Bergen kvinneråd ==
Bergen Byarkiv oppbevarer arkivet etter Bergen Kvinneråd. Det kan også finnes sporadisk informasjon i arkivene etter noen av kvinnerådets medlemsforeninger som er oppbevart ved byarkivet.

Arkivet er mangelfullt fra kvinnerådets første år. Fra 1907 til 1916 finnes innberetninger til N.K.N. om virksomheten, men den eldste møteboken er først fra 1926. Dette finner vi forklaring på i rådets møtebok fra 1948: et av styremedlemmene hadde oppbevart ”adskillige av Kvinnerådets papirer og dessuten protokoller som alle sammen gikk opp i flammer da Hambro skole brendte den 16 Januar 1916.”

Arkivet inneholder møtebøker fra 1926 og frem til rådets nedleggelse i 1990. Her finnes referat fra styre- og rådsmøter og fra generalforsamlinger. Møtebøkene gir opplysninger om kvinnerådets aktiviteter, og om styremedlemmene og de til enhver tid ”tilsluttede ledd”, det vil si de andre medlemsorganisasjonene. 

Videre inneholder arkivet innkomne og utgående skriv, samt regnskapsmateriale. Hovedtyngden er fra 1960-, 70- og 80-årene. Her finnes også avisutklipp, foto og diverse jubileumsmateriale. 

== Litteratur ==  
* Bergen Kvinneråd 1903-1963. Jubileumsskrift. Bergen 1963 
* Botheim, Ragnhild 2009: "Løste og uløste saker i Bergen Kvinneråd i årene 1903-1953." I Fra gutteklubb til kvinnesak. Ferie- og fritidsminner fra arkivet. Fra Bergen Byarkivs skriftserie nr. 8. Bergen

== Eksterne lenker ==
* [http://www.bergenbyarkiv.no/oppslagsverket/2010/01/26/bergen-kvinnerad/ Bergen Kvinneråd - oppslagsverket oVe], artikkel av  Ragnhild Botheim, Bergen Byarkiv.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Feminisme i Norge]]
[[Kategori:Bergens historie]]
[[Kategori:Etableringer i 1908]]
[[Kategori:Opphør i 1990]]