Redigerer Bergen kringkaster

{{infoboks bygning}}
[[Fil:Telefunken Bergen 1935.jpg|thumb|Telefunkensenderen fra 1935 er verdens eneste komplette sender av denne typen.]]
[[Fil:Telefunken kontrollpanel.jpg|thumb|Kontrollpulten sørget for at senderens ulike deler ble startet i riktig rekkefølge, slik at utstyret ikke ble ødelagt.]] 
[[Fil:Telefunken sterkstrømsinntak hovedtavle Bergen.jpg|thumb|Stasjonens hovedtavle er levert av [[Allgemeine Elektricitäts-Gesellschaft|AEG]].]]
[[Fil:Peter Behrens Voltmeter Bergen kringkaster.jpg|thumb|Hovedtavlens strømmålere er formgitt av [[Peter Behrens]].]]
[[Fil:Telefunken omformere Bergen.jpg|thumb|Roterende omformere som genererte glødespenning.]]
[[Fil:Telefunken høyspentlikeretter Bergen.jpg|thumb|I sokkeletasjen blir høyspenningen filtrert og levert til modulator og utgangstrinn.]]
'''Bergen kringkaster''' ligger på Frudalsmyrene, Grensedalen, Erdal i [[Askøy kommune]] og var [[Norsk rikskringkasting]]s [[Amplitudemodulasjon|AM]]-sendestasjon for [[Bergen]]. Kringkasteren er et godt bevart senderanlegg fra 1930-tallet som dokumenterer den tekniske utviklingen innen [[telekommunikasjon]], både i norsk og internasjonal sammenheng.

==Bakgrunn==
A/S Bergen Kringkastingselskap ble etablert 13. desember 1925 med studio i Musikkakademiet. I påvente av at den nye [[Telegrafbygningen (Bergen)|Telegrafbygningen]] i [[Bergen]] skulle bli ferdig det kommende året, ble byens første kringkastingssender, en 500&nbsp;[[Watt|W]] sender utlånt fra [[Standard Electric]], montert på [[Bergen maritime videregående skole og Bergen maritime fagskole|Bergen Sjømannsskole]] i [[Høgskolen i Bergen|Haugeveien 28]] på [[Nordnes]] i 1925. Det første året var det i snitt rundt tre timer sendetid hver dag. Da kringkasteren ble flyttet til Telegrafbygningen fikk den tildelt kallesignalet «LKB».

==Etablering==
Etter at [[NRK]] ble etablert i 1933, ble Bergen kringkaster opprettet som egen stasjon. Antennen på taket på Telegrafbygningen hadde en begrenset rekkevidde og i september 1935 ble det bestemt at en ny kringkaster skulle etableres på Frudalsmyren på Askøy. Senderbygningen ble oppført i 1936–37 og en sender med 20&nbsp;[[kW]] effekt fra [[Telefunken]] ble satt i drift i november 1937. Stasjonen ble kalt Bergen&nbsp;I.

Anlegget hadde en T-formet antenne som var spent 195 meter mellom to master som var 150 meter høye. Jordnettet til antennen består av rundt 100 nedgravde kobbertråder lagt som radielle stråler ut fra senderbygningen.

Det ble ikke tildelt en egen [[langbølge]]frekvens for Bergen, og senderen måtte derfor settes i synkrondrift på 260&nbsp;[[kHz]], samme som [[Oslo]] og [[Vigra kringkaster|Vigra]] kringkastere. For å lage lokalsendinger ble det derfor i 1937 også satt i drift en mindre 1&nbsp;kW sender fra [[Marconi Company]] som sendte på [[langbølge]]frekvensen 355&nbsp;kHz. Marconi-senderen fikk kallesignalet «LLE» og stasjonen ble kalt Bergen&nbsp;II. Den sendte fra en «sloper»{{klargjør}}-antenne koblet opp imot den nordlige masten av hovedanlegget og rakk opprinnelig over mye av Vestlandet.

==Senderbygningen==
[[Fil:Marconi Bergen 1kW.jpg|thumb|left|1 kW-senderen fra Marconi fikk kallesignalet «LLE».]]
[[Fil:Marconi Bergen sign.jpg|thumb|left|Marconi's Wireless Telegraph Co Ltd]]
Senderbygningen på 24&times;12 meter fungerer som et stort senderkabinett for Telefunken-senderen. Bygningen har to etasjer i ca. halve bygget og én i resten.

Høyspenning kom inn i jordkabel og var på 3-fase 7500 [[volt]] (V). Transformatoren ligger i byggets sørvestre rom og her ble spenningen transformert ned til 230&nbsp;V og levert til senderens hovedtavle.

I mellometasjen (maskinrommet) er hovedtavle, motorer, [[generator]]er, roterende omformer og høyspennings[[likeretter]]. Her ble 3-fase 230&nbsp;V omformet ved hjelp av en motor som driver to generatorer på samme aksel.(?) [[Glødespenning]] 20&nbsp;V, 500 [[ampere]] (A) og [[gitterspenning]] 220&nbsp;V. Det var dobbelt sett av roterende omformere til glødespenning. Dersom det ble feil på et sett, kunne man raskt bytte om til reserven. En annen roterende omformer (det var bare en av den) med utgangspenning på 230&nbsp;V ± 80&nbsp;V ble opptransformert i en egen transformator til 12&nbsp;000&nbsp;V, 5&nbsp;A. Spenningen ble likerettet i kvikksølvslikeretter.

I sokkeletasjen ble høyspenningen filtrert og levert til modulator og utgangstrinn. Her er også kjølevannspumpe, kjølevannstank og destillasjonsapparat. Vannet passerte en radiator hvor luft ble presset igjennom ved hjelp av en stor ventilator. Marconi-senderkabinettet på 1&nbsp;kW er også plassert her i et annet rom.

I den øverste etasjen står Telefunken-senderen med høyfrekvens[[forsterker]]e, lavfrekvensforsterkere, avstemmings- og antennetilpasningsenheter, linjeforsterkere, kontrollorganer og kontrollpult med styringsutstyr.

==Drift==
Under 2. verdenskrig sendte Telefunken-senderen på langbølgeområdet på 282&nbsp;kHz. Etter krigen ble synkrondriften gjenopptatt, sammen med de to andre stasjonene, men med den nye København-planen (frekvensplan for kringkastere) ble  Telefunken-senderen satt i synkrondrift med Kristiansand og Trøndelag kringkastere på mellombølge 890&nbsp;kHz. Marconi-senderen brukte fra samme tidspunkt 1115&nbsp;kHz. Denne ble nedlagt 22. mai 1966.

Telefunken-senderen var i daglig drift fram til 1965. Den ble avløst av en ny sender fra [[Philips]] med effekt på 10&nbsp;kW. I 1967 ble denne senderen automatisert. Som en følge av den internasjonale frekvenskonferansen i 1975, ble Norge forpliktet til å legge ned mellombølgesenderen i 1978. Den stengte for siste gang 1. november samme år kl. 00.15. Philips-senderen ble deretter sendt til [[Vigra kringkaster]] som reservesender.

På 1980-tallet ble Bergen Kringkaster brukt som sendested for lokalradio (to nærradionett i Bergen kommune på 103,3 og 107,8&nbsp;Mhz, kringkastingsmast), og på 1990-tallet også av Radio Askøy 106,4&nbsp;Mhz fra egen mast). På 1990-tallet leide Kongsberg Navigation anlegget for sin «SeaDiff» (nyttesendinger) på langbølge 437,6&nbsp;kHz.

==Fredning==
På bakgrunn av ''Verneplan for Telenors bygninger og installasjoner'' (1997) ble Bergen kringkaster fredet av [[Riksantikvaren]] i 2000. Fredningen omfattet opprinnelig senderbygning med antenneanlegg med to jernmaster og bardunfester, en funksjonærbolig (1941–42), en vaktmesterbolig (det gamle våningshuset på bruket Frudalsmyr) og en garasje. Mastene på Bergen kringkaster ble demontert høsten 2000 og etter vedtak i [[Miljøverndepartementet]] i 2001 ble fredningen opphevet for antenneanlegget med to jernmaster og bardunfester, funksjonærboligen, vaktmersterboligen og garasjen. Fredningen ble opprettholdt for senderbygningen med eksteriør, interiører, teknisk utstyr (maskinutstyr), fast inventar og mastefundamentene.

Både Telefunken-senderen og Marconi-senderen fra 1937 står i dag intakte slik de en gang ble satt opp i senderbygningen. Telefunken-senderen fra 1935 er verdens eneste komplette sender av denne typen.

[[Norsk Telemuseum]] har vært ansvarlig for restaureringen av senderbygningen i perioden 1999–2000.

==Ny start==
Bergen kringkaster eies i dag av Askøy kommune. Kommunen gjenreiste i 2015 20 meter av den ene av de opprinnelige kringkastingsmastene.

[http://www.bergenkringkaster.no Foreningen Bergen Kringkaster](FBK) som ble stiftet den 2. februar 2009, har leid Bergen Kringkaster av Askøy kommune siden samme år.

Senderen til Odda Kringkaster (kallesignal LLU) som ble nedlagt 1. november 1978, står nå på Bergen Kringkaster sammen med senderen til Geilo Kringkaster (kallesignal LLT) som ble nedlagt samme dag.
 
Oddasenderen ble gjenstartet av FBK 8. november 2012 på 1314&nbsp;kHz med kallesignal LLE-2 og nedstengt 28. mai 2017. FBK tok i bruk ny 1&nbsp;kW sender 6. oktober 2017. Som antenne er det brukt både en 15-meters Comrod og en «dobbel L».

Kortbølgesendinger startet 2. september 2013 av Northern Star Media A/S ved hjelp av medlemmer hos FBK på 5895&nbsp;kHz, med kallesignal LLE-3. Som antenne er brukt en «omvendt V».
 
En mellombølgesender nr.&nbsp;2 ble igangsatt av Northern Star Media A/S ved hjelp av medlemmer i FBK 15. juli 2014 på 1611&nbsp;kHz, med kallesignal LLE-4. Senderen ble stengt ned 19. juli 2019 og erstattet med en sterkere sender av samme fabrikat som LLE-2. Som antenne er brukt en annen «omvendt V».

En mellombølgesender nr.&nbsp;3 har gjort periodevise prøvesendinger siden 2017, med kallesignal LKBT.

FM-sendinger startet 26. november 2014 av FBK på 103,8&nbsp;MHz, med kallesignal LLE-FM. 9. november 2017 ble frekvensen endret til 93,8&nbsp;MHz og kallesignalet til LKBN. [[Konsesjon|Konsesjonen]] ble i 2018 integrert i lokalradiokonsesjonen 12.05.2 med disse frekvensene i nettet: 93,8 – 100,3 – 88,6 og 102,5&nbsp;Mhz. Som antenne er foreløpig brukt en rundstrålende VHF-antenne. Nettet er under utbygging.

Sendingene (5 forskjellige program fra Bergen Kringkaster og [http://www.northernstar.cc Radio Northern Star]) har fra starten vært lisensiert av [[Nasjonal kommunikasjonsmyndighet|NKOM]] (tidligere Post- og teletilsynet) og fra 2016 også av [[Medietilsynet]]. De fire AM-senderne er nå de eneste på det norske fastlandet etter at NRK stoppet sine mellombølgesendinger i desember 2019. På mellombølge er det kommet lytterrapporter fra 15 land – fra Canada i vest, til Russland i øst, Kongsfjord i nord og [[Messina]] i Italia i sør. På kortbølge er det kommet lytterrapporter fra 30 land, bl.a. fra USA og India.

Foreningen Bergen Kringkaster bruker kallesignalet LA1ASK til radioamatørvirksomhet ved Bergen kringkaster med hovedfrekvens 3702&nbsp;kHz.

==Se også==
* [[Bergen radio]]

==Eksterne lenker==
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/13985617?s=Bergen%20Kringkaster Bergen Byleksikon på nett, om Bergen kringkaster]
* [http://www.stellamaris.no/bernt.htm Bernt Erfjord: Norske Kringkastingssendere]
* [http://www.la9dl.no/Norske%20kringkastere/sendere-AM.html Oversikt over Norske Kringkastere utarbeidet ved samarbeid mellom DX-Listeners' Club (DXLC) og Just N. Qvigstad]
* [http://www.stellamaris.no/bergenkrk0.gif Historisk foto av antennen på Sjømannskolen]
* [http://www.stellamaris.no/bergenkrk6.gif Historisk foto av senderkabinettet fra Standard Electric, Teledirektoratet, 13. desember 1925]
* [http://www.stellamaris.no/bergenkrk3.gif Historisk foto av antennen på Telegrafbygningen]
* [http://www.stellamaris.no/bergenkrk10.gif Programbladet 15. oktober 1926]
* [http://www.stellamaris.no/ask39.gif Historisk foto av antennemast på Askøy]
* [http://www.stellamaris.no/ask.html Galleri med bilder av AM-sendere i bergensområdet] 
* [http://www.bergenkringkaster.no/ Foreningen Bergen Kringkaster]
* [http://www.northernstar.cc/ Northern Star Media Services]
* [http://www.la1ask.no/ Foreningen Bergen Kringkaster-Radio Amateur Club Station LA1ASK ] {{Wayback|url=http://www.la1ask.no/ |date=20100922070854 }}
* [http://www.riksantikvaren.no/Norsk/Aktuelt/Fredninger/2000/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=1478 Riksantikvaren om fredningen]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.histos.no/industriminnekart/vis.php3?id=1 Tekniske og industrielle kulturminne i Hordaland] {{Wayback|url=http://www.histos.no/industriminnekart/vis.php3?id=1 |date=20060809231651 }}
* [https://web.archive.org/web/20050317100640/http://nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_hordaland/923770.html NRK  – A/S Bergen Kringkastingsselskap]
* [https://web.archive.org/web/20050317053446/http://nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_hordaland/924857.html NRK – Finn L.B.Larsen igang med sportsoversikten]
* [https://web.archive.org/web/20030705115537/http://nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_hordaland/925181.html NRK – Så ble det NRK]
* {{Kulturminne|87116}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fredete byggverk i Vestland]]
[[Kategori:Kulturminner i Askøy]]
[[Kategori:Bergens historie]]
[[Kategori:Kringkasting i Norge]]
[[Kategori:Byggverk i Askøy]]