Redigerer Bergen katedralskole

{{Infoboks skole
 | navn = Bergen katedralskole
 | bilde = Bg.kat.s.1.jpg
 | motto = «Ex sapientia libertas»
 | grunnlagt = [[1153]] ({{alder|1153|1|1}} år siden)
 | type = [[Videregående skole]]
 | fylke = [[Vestland]]
 | kommune = [[Bergen]]
 | by = [[Bergen]]
 | tettsted = 
 | bydel = [[Bergenhus]]
 | adresse = Kong Oscarsgt. 36<br />5017 Bergen
 | eier = Vestland fylkeskommune
 | rektor = Karen Kristine Rasmussen
 | klasser = 
 | elever = 790<ref>[https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-videregaende-skole/elevtall-i-videregaende-skole/elevtall-vgo-utdanningsprogram/ Utdanningsdirektoratet: Elevtall i videregående skoler 1. oktober 2021]</ref>
 | lærere = 
 | data_fra = 2021
}}
'''Bergen katedralskole''' (populært kalt '''Katten''', også kalt '''Schola Cathedralis Bergensis''') er en fylkeskommunal [[videregående skole]] i [[Bergen]] sentrum. Skolen ble grunnlagt av den katolske kirke (kardinal Breakspeare, senere pave [[Hadrian IV]]) i 1152/53, da formålet var å utdanne vordende prester. Opp gjennom historien har den også vært kjent som «Schola Bergensis», «[[Latinskole]]n» og «Den lærde skole».<ref name="hartvedt"/>.

Skolen tilbyr [[studiespesialisering]] med [[realfag]], [[språk, samfunnsfag og økonomi]] og [[International Baccalaureate|international baccalaureate]]. Skolen driver også alternativ opplæring for minoritetsspråklige, realkompetansekartlegging og voksenopplæring.

Skolens motto er «Ex sapientia libertas», som betyr «Gjennom kunnskap og visdom til frihet». Det tradisjonsrike elevsamfunnet på skolen heter «[[Hugin og Munin|Hugin]]». Elevsamfunnet står også bak en skoleavis som heter ''[[Opiniones Felisianae]]''<ref>{{Kilde www|url=https://issuu.com/opinionesfelisianae|tittel=Opiniones Felisianae  - issuu|besøksdato=2017-01-02|verk=issuu.com}}</ref>. «Katteli» er skolens hytte på [[Mjølfjell]] som benyttes til klasseturer.

Skolen blir populært kalt «Katten» &ndash; merk bøyningsformen som er bestemt form av ''katt'' på [[bergensk]], mens katedralskolene i [[Oslo katedralskole|Oslo]], [[Hamar katedralskole|Hamar]], [[Trondheim katedralskole|Trondheim]] og [[Kristiansand katedralskole|Kristiansand]] går under navnet «Katta».

==Undervisningstilbud==
Skolen har tre avdelinger:

Bergen katedralskole i Kong Oscars gate 36 har 18 klasser på ordinær [[studiespesialisering]], 3 klasser på [[International Baccalaureate|international baccalaureate]] (herav 1 pre-IB) og 3 klasser for minoritetsspråklige elever (herav 2 innføringsklasser og 1 vg1-klasse på studiespesialisering), totalt 24 klasser og inntil 650 elever (27 elever per klasse på ST og IB, 15 per klasse for de minoritetsspråklige).

[[Bergen Handelsgymnasium]] i Kalfarveien 2 er omgjort til et [[Voksenopplæring|voksenopplæringssenter]] underlagt katedralskolen. Her er det 21 klasser med studiespesialiserende voksenopplæring, hvorav 10 klasser på dagtid og 11 på kveldstid. 14 av disse klassene er for minoritetsspråklige elever.

[[Kyrre skole]] i Lars Hilles gate 20B er en avdeling med [[Spesialundervisning|tilpasset opplæring]] for elever med psykiske vansker.

== Rektorer på Bergen katedralskole ==
[[Fil:Knud Olai Brekke.jpg|thumb|[[Knud Olai Brekke]] var [[rektor]] ved Bergen katedralskole fra 1898 til 1927.]]
*Erik Loss (1510–1589) 1536–1550, første rektor etter reformasjonen<ref>{{Kilde www|url = http://www.histos.no/bergen/vis.php?id=53&kat=3|tittel = Den gamle Latinskolen|besøksdato = 2015-04-25|forfattere = Gamle Bergen Museum, Bryggens Museum, St. Jørgens Hospital, Bergen Skolemuseum og Bergen Brannhistoriske stiftelse|dato = 2003|forlag = |arkiv-dato = 2015-07-14|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20150714053701/http://www.histos.no/bergen/vis.php?kat=3&id=53|url-status = yes}}</ref>. Han var også sogneprest.
*[[Absalon Pederssøn Beyer]] (1528–1575) 1557–1564
*[[Engelbret Jørgensen]] (1592–1659) 1617–1647
*[[Søren Lintrup]] (1669–1731) var en dansk geistlig og pedagog
*[[Jens Boalth]] (1725–1780) skolemann<ref name="hartvedt"/>
*[[Fredrich Christian Holberg Arentz]] (1736–1825) 1769–1781, matematiker
*[[Lyder Sagen]] (1777-1850) 1814-, 
*[[Hans Holmboe]] (1798–1868) 1826–1862, filolog og politiker
*[[Ivar Geelmuyden]] (1819–75) 1862–1875, politiker
*[[Christian Henrichsen]] (1825–98) 1875-1898, filolog og ordfører i [[Ålesund]] 1872–75 
*[[Knud Olai Brekke]] (1855–1938) 1898–1927, engelskfilolog
*[[Gerhard Stoltz (1874–1962)|Gerhard Stoltz]] (1874–1962) 1927–1946
*Johan Steen (1894–1966) 1947–1961
*[[Nikolai Molvik]] (1905–81) 1961–1965 og 1969–1974, filolog og stortingsmann (KrF)
*Odd Orheim (1906–78) 1965–1969, realist (stedfortreder mens Molvik var på [[Stortinget]])
*[[David Wendelbo Lysne]] (1924–2021) 1974-1991, kjemiker
*Svein Karstein Solheimsnes, (1935–) 1991-2000, kjemiker
*[[Signe Haaland Utne]]  (1943–) 2000–2005, norskfilolog
*Hans Peder Vibe  (1950–) 2005–2012, engelskfilolog
*Bjørn Kristian Jæger  (1949–) 2012–2016, sivilingeniør
*Lise Hårklau Holsen<ref>{{Kilde www|url=http://www.hordaland.no/nb-NO/skole/bergenkatedralskole/artikkelarkiv/bli-kjend-med-bergen-katedralskole-sin-nye-rektor/|tittel=Bli kjend med Bergen Katedralskole sin nye rektor - Bergen katedralskole|besøksdato=2017-01-02|verk=www.hordaland.no|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170103002614/http://www.hordaland.no/nb-NO/skole/bergenkatedralskole/artikkelarkiv/bli-kjend-med-bergen-katedralskole-sin-nye-rektor/|arkivdato=2017-01-03|url-status=død}}</ref>  (1957-2022) 2016-2022, pedagog
*Karen Kristine Rasmussen (1973 - ) 2022–, realist

Under [[andre verdenskrig]] hadde skolen i flere år en rektor med [[Nasjonal Samling|NS]]-bakgrunn, Philip Bing.<ref>https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Philip_Bing</ref>

==Historie==
[[Fil:Latinskolen.jpg|thumb|left|Arkitekt [[J. J. Reichborn]]s tegning av ''Den Latinske Skole paa den Söndre Side'', i Hildebrant Meyers manuskripter, 1764.]]
[[Fil:Bergen barneasyl.jpg|thumb|left|[[Seminarium Fredericianum]] ble i 1750 etablert som en slags høyere realskole i nøye tilknytning til katedralskolen]]
[[Fil:HolbergKatedralskolenBergen.jpg|thumb|[[Bergen Skolemuseum|Latinskolen]] oppført etter bybrannen i 1702 huset tidligere Bergens katedralskole]]
[[File:Bg.kat.s.1.jpg|thumb|Bergens kathedralskole{{byline|Nina Aldin Thune}}]]
[[Fil:Bg.kat.s.2.jpg|thumb|Bergen katedralskole, tilbygg oppført 1956&ndash;57]]
===Scola Bergensis===
Bergen katedralskole ble stiftet ca. 1153 og er dermed en av Norges eldste skoler. Den eksakte datoen er ukjent, men man antar at den ble opprettet under kardinal [[Hadrian IV|Nikolas Brekespears]] rundreise i [[Norge]] [[1152]]&ndash;[[1153]], sammen med [[Oslo katedralskole]], [[Trondheim katedralskole]] og [[Hamar katedralskole]]. Den eldste kjente referanse til skolen i litteraturen er fra [[1268]]. Skolen lå i begynnelsen på [[Holmen (Bergen)|Holmen]], hvor [[Bergenhus festning]] med [[Håkonshallen]] og [[Rosenkrantztårnet]] ligger nå.<ref name="langvand"/> 

===Latinskolen===
Etter [[reformasjonen]] flyttet [[Gjeble Pederssøn]] skolen til nordsiden av [[Domkirken i Bergen]]. På grunn av branner ble skolen gjenreist en rekke ganger, sist etter den store bybrannen i 1702. I 1750 ble [[Seminarium Fredericianum]] etablert som en slags høyere realskole i nøye tilknytning til katedralskolen. På 1800-tallet fikk katedralskolen behov for større og flere rom. På grunn av nærheten til kirken og fjellet kunne den gamle skolen ikke utvides mer. I 1834 ble tomten sør for kirken kjøpt, der hvor den gamle bispegården og Fransiskanermunkenes [[Fransiskanerklosteret i Bergen|Olavskloster]] tidligere lå. 

====Bibliotek - historisk samling ====
Skolens historiske bibliotek er byens eldste, opprettet i [[1774]]. I [[1825]] hadde biblioteket 362 bind, men fikk overdratt bøker fra [[Claus Fasting|''Fastings Bogsamling'']] i [[1826]] og [[Seminarium Fredericianum|''Seminarium Fredericianums boksamling'']] i [[1828]]. Bøkene var oppbevart i ''Universitetsbiblioteket'' i en periode, men ble tilbakeført til skolen i [[1992]].<ref name="hartvedt"/>

===Den lærde skole===
Hovedbygningen ble oppført etter [[stadskonduktør]] [[Ole Peter Riis Høegh]]s tegninger. Innvielsen av den nye «Kathedralskolebygning i Bergen» skjedde den 31. oktober [[1840]]. Enkelte bygningsdeler fra bispegården og klosteret er inkorporet i skolebygget: flere marmortrinn ved skolens inngang og klebersteinsornamenter på bygningens sydside. Bygningen var opprinnelig på 3 etasjer. I sokkeletasjen lå det ved- og vaskekjellere. I første etasje var det et bibliotek, garderobe til elevne og fem klasserom, tilsvarende skolens klassetall. I andre etasje lå [[Hans Holmboe|rektors]] leilighet og et auditorium. 

Skolen skiftet med tiden karakter fra å være en forberedende presteskole, til å få en mer selvstendig stilling som den lærde skole med nye undervisningsfag. I 1840 var det i den femårige lærde skole 62 elever. I den 6-årige lærde skole i 1846 var antallet steget til 97. I den 7-årige lærde skole var elevtallet steget til 144. Skolen beregnet derfor at man hadde behov for ni klasseværelser. To rom fra rektorboligen ble derfor tatt i bruk til undervisning. Stortinget bevilget deretter 6000 [[spd]]. til innkjøp av en ny rektorbolig ovenfor skolen. I 1864 ble den nye rektorboligen tatt i bruk av [[Ivar Geelmuyden]] og hele skolebygget, foruten et værelse til «[[pedell]]en», kunne nå benyttes til kontor eller undervisningsformål. I forbindelse med ombyggingen fikk skolen ny innvendig trapp mellom første og andre etasje.

===Latin- og realgymnasium===
I 1869 fikk man ny [[Norske skolelover|lov om offentlige skoler]] som omgjorde den 7-årige skole til 6-årig [[middelskole]] med 3-årig [[gymnas]] ovenpå. I 1875 var elevtallet steget til 196. Som følge av dette fikk skolen i 1878 i alt 16 større og mindre klasserom. Skolebygget ble for lite og forstanderskapet ønsket å selge og bygge nytt. Departement og Storting ønsket ikke dette, og bygningen ble i 1884 påbygget med en etasje over den del som vendte mot gaten. Påbygget ble utført etter tegninger av Giovanni J. H. Müller og skolen fikk fem nye klasserom. Elevtallet var i 1885 steget til 357 elever. I 1912 fikk også sidebygget en ny etasje, ettersom [[Norske skolelover|Gymnasloven]] fra 1896 krevde større rom til naturfagsundervisning og selvstendig elevarbeid. 

Det gamle gymnastikkbygget, «voltigerhus» ble revet og i 1869 erstattet av nytt gynmastikkbygg, oppført etter tegninger av [[Franz Wilhelm Schiertz]]. Bygget fikk først egen garderobe med en vask i 1906.

====Innredning====
Fram til 1880 hadde eleven brukt ryggløse benker og fellespult med et [[talglys]] i blikkstake som måtte deles mellom to elever. Innredningen ble så skiftet ut med enkeltpulter og man fikk innlagt [[Gassverk|gass]]. I 1912 fikk man innlagt elektrisk belysning. Til oppvarming hadde man brukt vedovner fram til disse ble skiftet til koksovner på 1900-tallet. Koksovnene forverret luftkvaliteten, og 1936 fikk skolen et «moderne ventilasjonssystem».

===Etterkrigstiden===
Nyere tilbygg: [[Eystein Michalsen]] (1957), sidebygg av Erik Fersum (1992) og mellombygg ved HLM Arkitektur 2017. I perioden 2016-2017 gjennomgikk også den gamle hovedbygningen en totalrenovering.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/8wqb1E/slik-er-nye-katten|tittel=Slik er nye Katten|besøksdato=2021-04-27|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref>

==Alumni==
[[Fil:HolbergKatedralskolenInskripsjonBergen.jpg|thumb|[[Ludvig Holberg]] gikk på Bergen katedralskole fra [[1694]] til [[1702]].]]
[[Fil:W F K Christie.jpg|thumb|[[Wilhelm Frimann Koren Christie]] ble ti år gammel sendt til Bergen for å gå på Latinskolen]]
[[Fil:Johanne Mathilde Dietrichson Portrett av Lorentz Dietrichson OB.00147.jpg|mini| Portrett av [[Lorentz Dietrichson]] malt av ektefellen [[Johanne Mathilde Dietrichson]] i 1883. Dietrichson tok [[examen artium]] ved Bergen katedralskole i 1852.]]

=== Ærestavlen ===
{{Refforbedreavsnitt| - ''Bergen byleksikon nevner kun noen få, resten mangler referanse.'' }}
Elever som har utmerket seg er hedret med en [[minnetavle|ærestavle]] i skolens vestibyle<ref name=Bergenbyleks/>, satt opp i 1910{{tr}}.
*[[Gjeble Pederssøn]] (ca. 1490-1557) biskop i Bergen etter reformasjonen. Ca 1510.<ref name=Bergenbyleks/>
*[[Absalon Pederssøn Beyer]] (1528–1575) prest, historiker, forfatter og lærer som bidro sterkt til reformasjonen i Norge. 1544.<ref name=Bergenbyleks/>
*[[Edvard Edvardsen]] (1630–1695) [[pedagog]] og [[historiker]] fra [[Bergen]]. 1651.
*[[Petter Dass]] (ca. 1647-1707) teolog, dikter og sogneprest ved [[Alstahaug]] i Nordland. 1665.<ref name=Bergenbyleks/>
*[[Ludvig Holberg]] (1684–1754) norsk-dansk forfatter, samfunnsviter og historiker fra Bergen. 1702.<ref name=Bergenbyleks/>
*[[Hans Strøm]]  (1726–1797) prest, naturforsker og topograf. 1743.
*[[Claus Fasting]]  (1746–1791) stortingsmann og statsråd. 1761.<ref name=Bergenbyleks/>
*[[Martin Vahl]] (1749–1804) dikter og medlem av [[Det Norske Selskab]] i [[København]]. 1766. (På ærestavla oppført som Martin Wahl).<ref name=Bergenbyleks/>
*[[Nils Hertzberg (prost)|Nils Hertzberg]] (1759–1841) vidgjeten sogneprest i [[Kinsarvik]]. 1778.
*[[Jens Zetlitz]] (1761–1821) dikter og luthersk prest. 1780.<ref name=Bergenbyleks/>
*[[Hans Jakob Grøgaard]] (1764–1836) sogneprest og medlem av [[Riksforsamlingen]] på [[Eidsvoll]]. 1781.
*[[Christopher Frimann Omsen]] (1761–1821) høyesterettsadvokat og medlem av [[Riksforsamlingen]] på [[Eidsvoll]]. 1783.
*[[Wilhelm Frimann Koren Christie]]<ref name=Bergenbyleks/> (1778–1849) jurist, politiker, sekretær i det danske kanselli og sorenskriver i [[Nordhordland]] med bosted i Bergen. Møtte som førsterepresentant fra Bergen til [[Riksforsamlingen]] på [[Eidsvoll]] og har fått hovedæren for at Norge beholdt selvstendighet i [[unionen med Sverige]]. 1794
*[[Lyder Sagen]] (1777–1850) pedagog og dikter, adjunkt og overlærer ved Bergen katedralskole. 1797.<ref name=Bergenbyleks/>
*[[Edvard Hagerup]] (1781–1853) [[Stortinget|stortingsmann]] fra [[Bergen]]. 1797.
*[[Nicolai Wergeland]] (1780–1848) teolog, skribent og politiker som deltok ved [[Riksforsamlingen]] på [[Eidsvoll]]. 1799.<ref name=Bergenbyleks/>
*[[Christian Lassen]] (1800–1876) norsk-tysk [[Orientalisme|orientalist]]. 1818.
*[[Georg Prahl Harbitz]] (1802–1889) norsk [[geistlig]], [[stortingsmann]] og [[stortingspresident]]. 1821.
*[[Michael Sars]] (1805–1869) prest og [[marinbiolog]], regnet som den største [[zoolog]] Norge har fostret. 1823.<ref name=Bergenbyleks/>
*[[Frederik Stang]] (1808-1884) advokat og politiker. 1824.<ref name="Bergenbyleks" />
*[[Johan Sebastian Cammermeyer Welhaven]] (1807–1873) [[lyriker]] og [[litteraturkritiker]]. 1825.<ref name=Bergenbyleks/>
*[[Ludvig Kristensen Daa]] (1809–1887) politiker, historiker og journalist. 1828.
*[[Johan Fritzner]] (1812–1893) prest og [[leksikograf]]. 1828.
*[[Peter Andreas Jensen]] (1812–1867) forfatter og prest. 1831.
*[[Sven Brun]] (1812–1894) var den første sokneprest i [[Trefoldighet menighet]] i Oslo. 1832.
*[[Ole Irgens (politiker)|Ole Irgens]] (1829–1906), lærer og politiker. 1848.
*[[Jacob Worm-Müller]] (1834–1889) norsk lege med banebrytende arbeider innen [[Medisin|medisinsk forskning]]. 1852.
*[[Peter Waage]] (1833–1900) norsk kjemiker som var med å utviklet [[massevirkningsloven]]. 1854.
*[[Gerhard Armauer Hansen]] (1841–1912) lege og [[patolog]] som oppdaget [[lepra]]bakterien. 1859.<ref name="Bergenbyleks" />
*[[Henrik Mohn]] (1835–1916) grunnleggeren av [[meteorologi]] og [[oseanografi|fysisk oseanografi]] i Norge. 1852.
*[[Johan Ernst Welhaven Sars|Ernst Sars]] (1835–1917) historiker og politiker. 1853.<ref name=Bergenbyleks/>
*[[Christian Michelsen]] (1857–1925) borgermester i Bergen, sentral i unionsoppløsningen og Norges første statsminister etter denne. 1875.<ref name=Bergenbyleks/>
*[[Alf Torp]] (1853–1916) filolog. 1871.<ref name=Bergenbyleks/>
*[[Gerhard Gran]] (1856–1925) norsk litteraturhistoriker. 1874.<ref name=Bergenbyleks/>
*[[Lauritz Stub Wiberg]] (1875–1929) betydningsfull norsk skuespiller. 1893.
*[[Nordahl Grieg]] (1902–1943) poet, forfatter, dramatiker og journalist som ble skutt ned og drep<ref name="Bergenbyleks" />t under et flytokt over [[Berlin]]. 1920.
*Johan Nielsen (1885-1963) norsk sjømannsprest med en enestående historie og fotavtrykk fra Sør-Amerika til Det fjerne østen<ref>{{Kilde bok|tittel=Sjømannspresten|etternavn=Henriksen|fornavn=Ingar|utgiver=Den norske Sjømannsmisjons forlag|år=1964|utgivelsessted=J.W. Eides Boktrykkeri Bergen}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Av en sjømannsprests loggbok|etternavn=Nielsen|fornavn=Johan|utgiver=Den norske sjømannsmisjons forlag|år=1946|utgivelsessted=Bergen}}</ref>. 1905
*[[Per Hysing-Dahl]] (1920-1989) politiker. 1940
*[[Harald Sæverud]] (1897-1992) komponist. 1913.
*[[Helge Ingstad]] (1899-2001) jurist, forfatter og oppdager. 1918.<ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/Helge_Ingstad|tittel=Helge Ingstad - lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2018-12-03|språk=nb|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref>
*[[Ole Bull]] (1810-1880) fiolinist og komponist. 1823.
[[Fil:Bergen Katedralskoles ærestavle.jpg|miniatyr|alt=Bergen katedralskoles ærestavle|Bergen katedralskoles ærestavle]]

==Referanser==
<references>
<ref name=Bergenbyleks>{{ Kilde bok | forfatter = [[Gunnar Hagen Hartvedt|Hartvedt, Gunnar Hagen]] (1918-2002) | utgivelsesår = 1994 | tittel = Bergen byleksikon|kapittel=Bergen katedralskole | isbn = 8257304859 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031306105;page=93 | side = 89-90}}</ref>

<ref name="hartvedt">{{Kilde www |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104084#&struct=DIV90 |tittel=Hartvedt (1999): 89-90.}}</ref>

<ref name="langvand">{{Kilde www |url=http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=118398 |tittel=Langvand (2000)}}</ref>

</references>

== Litteratur ==
*{{Kilde bok   | forfatter= Hartvedt, Gunnar Hagen  | redaktør=   | utgivelsesår= 1994  | tittel= Bergen byleksikon   | forlag=Kunnskapsforlaget
  | isbn=82-573-0485-9  | kommentar=Også 1999-utgave  | url= }}
* {{cite book |title=Krøniker fra den gamle skole |last=Langvand |first=Truls Jacob |year=2000 |publisher=[[Alma Mater]] |pages=1-233 |isbn=82-419-0260-3}}
* {{cite book |title=Bergen Katedralskole gjennom 840 år. Et kort streiftog gjennom en lang skolehistorie |last=Lysne |first=David Wendelbo |year=1993}}
* {{cite book |title=Bergen katedralskoles ærestavle |last=Lysne |first=David Wendelbo |year=1993 |publisher=Scola Cathedralis Bergensis, skrift til skolens 840-års markering |pages=1-116}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Katedralskoler}}
{{Videregående skoler i Vestland}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Videregående skoler i Vestland]]
[[Kategori:Kulturminner i Bergen]]
[[Kategori:Bergens historie]]
[[Kategori:Bergenhus]]
[[Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert på 1100-tallet]]
[[Kategori:Eystein Michalsen]]
[[Kategori:Katedralskoler]]
[[Kategori:Ole Peter Riis Høegh]]
[[Kategori:Etableringer i 1153]]
[[Kategori:Bergen katedralskole| ]]
[[Kategori:Skoler i Bergen]]