Redigerer Bergen filharmoniske orkester

[[File:Grieghallen.jpg|thumb|Grieghallen, orkesterets hjemmescene siden 1978{{byline|Svein-Magne Tunli}}]]
'''Bergen Filharmoniske Orkester''' ('''BFO''') er et [[symfoniorkester]] i [[Bergen]]. Orkesteret het tidligere «Musikselskabet Harmoniens orkester» og kan føre sin historie tilbake til 1765, noe som gjør BFO til et av verdens eldste orkestre.<ref name="Reitan_9"/> BFO har siden 1992 vært definert som det ene av Norges to nasjonalorkestre.<ref name="St.Meld_185"/> Hjemmescenen til orkesteret er [[Grieghallen]] i Bergen, men orkesteret turnerer også jevnlig i og utenfor [[Norge]]. Orkesteret har 101 musikere<ref name="Bru"/> og sjefdirigent siden 2015 er [[Edward Gardner]]. Blant orkesterets mest berømte kunstneriske ledere hører [[Edvard Grieg]] (1880-1882).

==Historie==
Fram til midten av 1700-tallet var oppførelser av kunstmusikk forbeholdt kirke og adel. Utover på 1700-tallet begynner det å opprettes musikalske selskaper på [[Kontinentet]], der musikkinteresserte borgere, gjerne i samarbeid med profesjonelle musikere, gikk sammen om musikkfremførelser. Denne virksomheten var i hovedsak basert på medlemskap og abonnementsordninger.

===1700-tallet===
[[File:Jens Boalth NF.00609-453.jpg|thumb|Jens Boalth, initiativtaker til etableringen av «Det musicalske Selskab» i 1765]]
I 1765 tar [[Bergen katedralskole|katedralskolens]] rektor, [[Jens Boalth]], selv en ivrig amatørkomponist og -poet, initiativ til å starte en lignende musikalsk forening i Bergen.<ref name="Reitan_11"/> Foreningen fikk navnet «Det musicalske Selskab» og besto i starten av 20 utøvere. Selskapet var på denne tiden nærmest en privat klubb, der man møttes for å spille og synge sammen i nærvær av en utvalgt tilhørerflokk.  Tre år senere, i 1769, vedtar generalforsamlingen en 28 punkters «Convention», der bl.a. selskapets navn endres til «Det harmoniske Selskab» og de musiserende medlemmer tillates å dele ut billetter til venner og bekjente. I 1774 besto selskapet av 20 instrumentalister: [[fiolin]]er, [[bratsj]]er, [[cello|celli]], [[kontrabass]]er, [[fløyte]], [[obo]]er, [[fagott]], [[valthorn|horn]] og [[pauker]], med andre ord et ensemble ganske likt orkesteret [[Haydn]] hadde til rådighet hos fyrst [[Esterházy]]. I selskapets arkiv fra 1792 finner man 103 symfonier av et tyvetall komponister, deriblant [[Carl Stamitz|Stamitz]], [[Carl Ditters von Dittersdorf|Ditterdorf]] og [[Johann Baptist Vanhal|Vanhal]], og trolig spilte man også Haydn-symfonier med noter som var i privat eie.<ref name="Reitan_32"/> Blant konsertmestrene i denne perioden hører kjøpmann Niels Haslund, [[Edvard Grieg]]s oldefar.

===1800-tallet===
[[File:BullLitho.JPG|thumb|Ole Bull opptas i orkesteret i 1818, 8 år gammel]]
I 1811 kjøper selskapet eget hus i nåværende [[Kong Oscars gate (Bergen)|Kong Oscars gate]] med en prektig konsertsal med plass til 300 mennesker. Kravene til å bli orkestermedlem skjerpes, og i notesamlingen finner man nå hele 264 symfonier, derav 30 av Haydn, 12 av [[Wolfgang Amadeus Mozart|Mozart]] og tre av [[Ludwig van Beethoven|Beethoven]] (nr. 1, 2 og 5).  I 1818 opptas [[Ole Bull]] som medlem i orkesteret, kun 8 ½ år gammel. Og i 1827 overtar [[Ferdinand Giovanni Schediwy]] (født i [[Praha]]) som dirigent etter svensken [[Mathias Lundholm]].

På midten av 1800-tallet gjennomgår selskapet en turbulent periode med synkende antall medlemmer og redusert konsertaktivitet. I 1843 selges huset i Kong Oscars gate og selskapet oppløses for så å oppstå året etter under navnet «Det Philharmoniske selskab».  Selskapet oppløses igjen i 1856 og gjenoppstår nå under navnet «Musikselskabet Harmonien».
 
[[File:Edvard Grieg conducting (5804391230).jpg|thumb|Et foto av Edvard Grieg som dirigent{{byline|ukjent}}]]
På 1860-tallet får imidlertid orkesteret igjen et oppsving etter at den polske adelsmannen [[Amadeus Wolfgang Maczewsky]] overtar som orkesterleder, en fremragende utøver på både fiolin og cello. I 1863 debuterer den 19 år gamle Grieg på Harmoniens konserter i samspill med Maczewsky. Orkesteret var i 1870 kommet opp i 41 faste medlemmer. I 1880 tar Grieg selv over som dirigent for Harmonien, og Griegs periode markerer et foreløpig høydepunkt i orkesterets historie. Orkesterets medlemmer teller nå rundt 50 musikere, og Grieg får selv mulighet til å bestemme hvilke amatører han ønsker å ha med i orkesteret. Mange ønsker også å synge i Harmoniens kor, som nå teller 100 medlemmer.

I 1882 overtar [[Iver Holter]] som dirigent etter Grieg, og i hans periode oppføres bl.a. [[Johann Sebastian Bach|Bach]]s [[Matteuspasjonen]] i Norge for første gang. I perioden til [[Johan Halvorsen]] (1893-1899) introduseres komponister som [[Antonín Dvořák|Dvořák]] og [[Jean Sibelius|Sibelius]] for bergenserne. Orkesteret sliter imidlertid økonomisk på slutten av 1800-tallet, og i 1889 gis det ingen konserter. Dessuten får Harmonien konkurranse fra et konkurrerende musikkselskap, «Musikkforeningen», dirigert av [[Sigurd Lie]]. Og da den store musikkfesten arrangeres i Bergen i 1898 velger Grieg til manges forargelse å heller invitere [[Concertgebouw-orkesteret]] fra [[Amsterdam]] enn å bruke Harmonien.

===1900-tallet===
[[File:Bergen Philharmonic Orchestra 1964 (cropped).jpg|thumb|Konsert i Konsertpaleet i 1964{{byline|Jac Brun. Eier: Nasjonalbiblioteket }}]]
I 1900/1901 slås «Musikkforeningen» og «Musikkselskabet Harmonien» seg sammen og i 1907 blir det fusjonerte orkesteret gjort til Edvard Griegs universalarving gjennom «Edvard Griegs fond». Fra sesongen 1907-08 tiltrer [[Harald Heide]] som Harmoniens dirigent. Heide var samtidig dirigent for orkesteret til [[Den Nationale Scene]], og i 1919/1920 ble teaterets 18 musikere overtatt av Harmonien mot at Harmonien skulle sørge for mellomaktsmusikk i teateret 6 kvelder i uken. Fra da av var orkesteret i praksis et fullt ut profesjonelt ensemble. Orkesterets hovedscene var fra 1915 [[Koncert-Palæet]] hvor orkesteret kom til å bli værende fram til [[Grieghallen]]s åpning i 1978. Heide er den lengst sittende kunstneriske lederen i orkesterets historie med sine 40 år i rollen (1908-1948). I hans periode opptrådte kunstnere som Sibelius, [[Kirsten Flagstad]] (i [[Symfoni nr. 9 (Beethoven)|Beethovens 9. symfoni]]) og [[Carl Nielsen]]. Og blant verkene som ble oppført i denne perioden hører [[Gustav Mahler|Mahler]]s 4. symfoni (1921-22-sesongen) og [[Igor Stravinskij|Stravinskijs]] [[Petrusjka]] (1932-33-sesongen).<ref name="Reitan_45"/>

[[File:Stavanger-ensemblet - Fo30141603300037.jpg|thumb|Karsten Andersen i 1953. Andersen var Harmoniens kunstneriske leder i 21 sesonger (1964-85){{byline|ukjent}}]]
Etableringen av [[Festspillene i Bergen]] i 1953 ga orkesteret et nytt puff videre, og i løpet av 1950-og 1960-tallet hadde orkesteret verdenskjente gjestedirigenter som [[Leopold Stokowski]], [[Eugene Ormandy]] og [[Thomas Beecham]] på besøk. I 1964 tiltrådte [[Karsten Andersen]] som kunstnerisk leder for orkesteret, og han kom til å bli værende i denne rollen i totalt 21 sesonger. Orkesteret hadde på begynnelsen av 60-tallet 60 musikere, men da Andersen sluttet var antallet kommet opp i 77 (1985-86-sesongen). Blant de største begivenhetene i Andersens periode hører åpningen av Grieghallen 23. mai 1978 samt oppførelsen av Griegs «forbudte symfoni» under festspillene i 1981. Oppførelsen av Griegs symfoni ble overført direkte på TV i en rekke land og utgitt på plate av [[Decca Records|Decca]].

Etter Andersens periode bidro dirigentene [[Aldo Ceccato]] (1985-1990) og [[Dmitri Kitajenko]] (1990-1998) til ytterligere å styrke orkesterets internasjonale posisjon gjennom en rekke turnéer i utlandet og internasjonale platelanseringer. Orkesteret endret i 1987 navn til «Bergen Filharmoniske Orkester» og fikk platekontrakt med [[Virgin Group|Virgin Classics]]. I tillegg vedtok [[Stortingets kirke- og undervisningskomité]] i 1992 etter forslag fra [[Gro Harlem Brundtlands tredje regjering|Brundtlandregjeringen]] å definere BFO som ett av Norges to «nasjonalorkestre» i kraft av «sine tradisjoner og betydelige kunstneriske innsats».<ref name="St.Meld_185"/> Dette innebar først og fremst at BFO fra nå av var fullt ut finansiert over statsbudsjettet.

[[File:Simone Young 2007 - Portrait by Reto Klar (cropped).jpg|thumb|Simone Young i 2007. Young var Bergen Filharmoniske Orkesters første kvinnelige kunstneriske leder, fra 1999 til 2002 {{byline|Reto Klar}}]]
Det skulle gå 234 år før orkesteret fikk sin første kvinnelige kunstneriske leder. [[Australia|Australske]] [[Simone Young]] tiltrådte i 1999 og var da den første kvinnelige kunstneriske leder for et profesjonelt symfoniorkester i Norge ([[Stavanger Symfoniorkester]] fulgte etter med [[Susanna Mälkki]] tre år senere). Da hadde BFO allerede hatt kvinnelige musikere siden 1892 (noe som er svært tidlig i [[Europa|europeisk]] sammenheng) og kvinnelig administraiv leder siden 1972 ([[Laila Kismul]]).

===2000-tallet===
Orkesterets internasjonale profilering har økt ytterligere utover 2000-tallet, ikke minst gjennom en rekke plateinnspillinger på [[Chandos]] og [[BIS Records]] som har høstet gode kritikker internasjonalt. 
I 2015 lanserte orkesteret som det første orkesteret i Norge sin egen strømmetjeneste, «BergenPhilLive», der orkesterets konserter kan strømmes «live» via [[Internett]]. I anledning orkesterets 250-årsjubileum utga det i 2015 albumet ''[[Opus 250]]'' med nye verk skrevet for orkesteret. Innspillingen av [[Benjamin Britten|Brittens]] ''[[Peter Grimes]]'' ble i 2021 kåret til ''Recording of the year'' («Årets innspilling») av det anerkjente [[Storbritannia|britiske]] tidsskriftet ''Gramophone''.<ref name="gramophone.co.uk">{{kilde www|url=https://www.gramophone.co.uk/awards/gramophone-classical-music-awards-2021/opera-recording-of-the-year|tittel=Britten : Peter Grimes|verk=|dato=|besøksdato=2021-12-30}}</ref><ref>{{kilde www|url=https://bno.no/aktuelt/2021/peter-grimes-vinner-av-gramophone-classical-award-for-opera|tittel=Årets innspilling! : Peter Grimes er vinner av Gramophone Classical Award 2021|verk=|dato=|besøksdato=2021-12-30}}</ref>

==Priser og utmerkelser==
* Nominert til [[Spellemannprisen 1974]] i klassen årets seriøse plate for ''Klassisk norsk musikk i nyere norsk musikk''
* Nominert til [[Spellemannprisen 1975]] i klassen årets seriøse instrumental for ''Johan Svensen – Norske Rapsodier''
* [[Griegprisen]] 1982 sammen med dirigent [[Karsten Andersen]]
* [[Spellemannprisen 1991]] i klassen orkester- og kormusikk for albumet ''[[Edvard Grieg|Grieg]]: Piano Konsert/[[Franz Liszt|Liszt]]: Piano Konsert Nr.2'' med [[Leif Ove Andsnes]] som solist 
* Nominert til [[Spellemannprisen 1992]] i klassen orkestermusikk for ''Scriabin/Symfoni nr. 3/Le poeme de l'exstase'' (med [[Dmitrij Kitajenko]])
* [[Griegprisen]] 2007 sammen med [[Ole Kristian Ruud]]
* Nominert til [[Spellemannprisen 2005]] i klassen klassisk musikk for ''Edvard Griegs Peer Gynt'' (med [[Ole Kristian Ruud]])
* [[Spellemannprisen 2007]] i klassen klassisk musikk for albumet ''[[Sergej Prokofjev|Prokofiev]]: Romeo & Juliet''
* Nominert til [[Spellemannprisen 2013]] i klassen klassisk for ''Svendsen - Orchestral Works vol. 3'' (med [[Marianne Thorsen]] og [[Neeme Järvi]])
* Nominert til [[Spellemannprisen 2014]] i klassen klassisk for ''Sibelius: Violin Concert'' (med [[Jennifer Pike]] og [[Andrew Davis]])
* [[Gammleng-prisen]] 2015 i klassen kunstmusikk.
* Nominert til [[Spellemannprisen 2020]] i klassen klassisk for ''Benjamin Britten: Peter Grimes'' (med [[Edward Gardner]])<ref>{{kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/dette-er-dei-nominerte-til-spellemannprisen-2020-1.15370952|tittel=Cezinando er nominert i fire kategoriar under Spellemannprisen 2020|verk=nrk.no|dato=2021-02-12|besøksdato=2021-04-17}}</ref>
* Gramophone Classical Music Awards-vinner 2021 i klassen ''Opera'' samt ''Recording of the Year'' for ''Benjamin Britten: Peter Grimes'' (med Edward Gardner)<ref name="gramophone.co.uk"/>
* [[Spellemannprisen 2023]] i klassen klassisk for ''Frederick Delius: A Mass of Life'' (med Sir [[Mark Elder]], [[Roderick Williams]], [[Claudia Huckle]], [[Gemma Summerfield]], [[Bror Magnus Tødenes]], [[Bergen filharmoniske kor]], [[Edvard Grieg Kor]], [[Collegium Musicum Choir]])<ref>{{kilde www|url=https://www.nrk.no/1.16827931|tittel=Årets Spellemann: Undergrunn|verk=nrk.no|dato=2024-04-04|besøksdato=2024-04-08}}</ref>

== Kunstneriske ledere<ref name="SNL"/> ==
<div style="column-count:3;-moz-column-count:3;-webkit-column-count:3">
*1765–1769: [[Samuel Lind]]
*1769–1770: [[Benjamin Ohle]]
*1770–1785: [[Niels Haslund]]
*1785–1805: [[Ole Pedersen Rødder]]
*1805–1806: [[J. Hindrich Paulsen]]
*1809–1820: J. Hindrich Paulsen
*1820–1827: [[Mathias Lundholm]]
*1827–1844: [[Ferdinand Giovanni Schediwy]]
*1855–1856: [[Otto Lübert]]
*1856–1859: [[Ferdinand August Rojahn]]
*1859–1862: [[August Fries]]
*1862–1864: [[Amadeus Wolfgang Maczewsky]]
*1864–1873: August Fries
*1873–1875: [[Richard Henneberg]]
*1875–1878: [[Adolf Blomberg]]
*1879–1880: [[Herman Levy]]
*1880–1882: [[Edvard Grieg]]
*1882–1886: [[Iver Holter]]<ref name="Holter"/>
*1886–1888: [[Per Winge]]
*1892–1893: [[Georg Washington Magnus]]
*1893–1899: [[Johan Halvorsen]]
*1899–1905: [[Christian Danning]]
*1907–1948: [[Harald Heide]]
*1948–1950: [[Olav Kielland]]
*1952–1958: [[Carl von Garaguly]]
*1958–1961: [[Arvid Fladmoe]]
*1964–1985: [[Karsten Andersen]]
*1985–1990: [[Aldo Ceccato]]
*1990–1998: [[Dmitri Kitajenko]]
*1999–2002: [[Simone Young]]
*2003–2015: [[Andrew Litton]]
*2015–i dag: [[Edward Gardner]]
</div>

== Se også ==
* [[Bergen filharmoniske kor]]
* [[Grieghallen]]
* [[Festspillene i Bergen]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="St.Meld_185">[[#STMELD|''St.meld. nr. 61 (1991-1992): Kultur i tiden'']], s. 185</ref>
<ref name="Reitan_9">[[#ReitanStoraas|''Spill orkester, spill! : Bergen filharmoniske orkester, Musikselskabet "Harmonien" 225 år'']], s. 9</ref>
<ref name="Bru">{{Kilde avis|url=https://www.ba.no/kultur/musikk/pulsen/harmonien-inviterer-til-fest/f/5-8-167598|besøksdato=2017-10-20|tittel= Harmonien inviterer til fest|dato=2015-10-08|etternavn1=Bru|fornavn=Karen|avis=Bergensavisen}}</ref>
<ref name="Reitan_11">[[#ReitanStoraas|''Spill orkester, spill! : Bergen filharmoniske orkester, Musikselskabet "Harmonien" 225 år'']], s. 11</ref>
<ref name="Reitan_32">[[#ReitanStoraas|''Spill orkester, spill! : Bergen filharmoniske orkester, Musikselskabet "Harmonien" 225 år'']], s. 32</ref>
<ref name="Reitan_45">[[#ReitanStoraas|''Spill orkester, spill! : Bergen filharmoniske orkester, Musikselskabet "Harmonien" 225 år'']], s. 45</ref>
<ref name="Holter">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1979 | tittel = Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon | isbn = 8257300292 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070705113 | side = 758}}</ref>
<ref name="SNL">{{Kilde www |url = https://snl.no/Bergen_Filharmoniske_Orkester |tittel = Bergen Filharmoniske Orkester |besøksdato = 2017-10-20 |utgiver = Store norske leksikon  |dato = 2016-05-19}}</ref>
</references>
== Kilder==
* {{ Kilde bok 
 | ref =  
 | forfatter1 = [[Adolph Berg|Berg, Adolph]]
 | forfatter2 = [[Olav Mosby|Mosby, Olav]] 
 | utgivelsesår = 1945
 | tittel = Musikselskabet Harmonien 1765-1945 : Bind I
 | utgivelsessted = Bergen 
 | forlag = John Griegs Boktrykkeri
 | url = https://www.nb.no/items/acc2d54c31c646fe12591fa82d506cca?page=0&searchText=harmonien 
 | side = 
}}
* {{ Kilde bok 
 | ref =  
 | forfatter1 = Berg, Adolph
 | forfatter2 = Mosby, Olav 
 | utgivelsesår = 1949
 | tittel = Musikselskabet Harmonien 1765-1945 : Bind II
 | utgivelsessted = Bergen 
 | forlag = John Griegs Boktrykkeri
 | url = https://www.nb.no/items/ecca982f257645cf9b097a936655f8fc?page=3&searchText=harmonien 
 | side = 
}}
* {{ Kilde bok 
 | ref =  
 | forfatter = [[Emil Jessen|Jessen, Emil]] 
 | utgivelsesår = 1919
 | tittel = Musikselskapet Harmoniens dirigenter i 150 aar 
 | utgivelsessted = Bergen 
 | forlag = John Griegs forlag
 | url = https://www.nb.no/items/43e08b1660352813bc0a6fc5b33c864f?page=3&searchText=harmonien 
 | side = 
}}
* {{Kilde bok
  | ref=ReitanStoraas
  | redaktør-etternavn=Reitan
  | redaktør-fornavn=Lorentz
  | redaktør-lenke=Lorentz Reitan
  | redaktør2-etternavn=Storaas
  | redaktør2-fornavn=Reidar
  | redaktør2-lenke=Reidar Storaas
  | utgivelsesår=1990
  | tittel= Spill orkester, spill! : Bergen filharmoniske orkester, Musikselskabet "Harmonien" 225 år
  | utgivelsessted=Bergen
  | forlag= Musikselskabet
  | side=
  | isbn=82-992215-0-1
  | url=https://www.nb.no/nbsok/nb/1c1e7a0db604cadbb44d5c6a49e11767?index=1#0
 }}
* {{Kilde bok
  | ref=LorentzReitan
  | redaktør-etternavn=Reitan
  | redaktør-fornavn=Lorentz
  | redaktør-lenke=Lorentz Reitan
  | redaktør2-etternavn=Selvik
  | redaktør2-fornavn=Randi M.
  | redaktør2-lenke=Randi M. Selvik
  | redaktør3-etternavn=Vollsnes
  | redaktør3-fornavn=Arvid O.
  | redaktør3-lenke=Arvid O. Vollsnes
  | redaktør4-etternavn=Storaas
  | redaktør4-fornavn=Reidar
  | redaktør4-lenke=Reidar Storaas
  | utgivelsesår=2015
  | tittel= Harmonien i fire satser : 1765-2015
  | utgivelsessted=Bergen
  | forlag= Musikselskabet
  | side=
  | isbn=978-82-7128-818-1
  | url=
 }}
* {{Kilde bok
  | ref= STMELD
  | utgivelsesår=1991-1992
  | tittel= St.meld. nr. 61 (1991—92): Kultur i tiden
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag= Kulturdepartementet
  | side=
  | isbn=
  | url=
 }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Musikklenker}}
* {{bergenbyarkiv}}
* {{bergenbyarkiv|14024934|Bergen Filharmoniske Orkester, faste dirigenter (oversikt)}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske orkestre]]
[[Kategori:Musikk i Bergen]]
[[Kategori:Vinnere av Spellemannprisen]]
[[Kategori:Etableringer i 1765]]
[[Kategori:1765 i Norge]]
[[Kategori:1700-tallet i Bergen]]