Redigerer Bergen Offentlige Bibliotek

{{Infoboks bibliotek
| navn = Bergen Offentlige Bibliotek
| etablert = 1872
| arkitekt = Johan Meyer
}}
'''Bergen Offentlige Bibliotek''' er [[Norge]]s nest største [[folkebibliotek]]. Nåværende institusjon ble opprettet i 1872, men bygger på eldre bibliotektradisjoner i byen. Bergen Offentlige Bibliotek har hovedbiblioteket i sentrum, ni bydelsbiblioteker, og driver i tillegg bibliotektjenestene i [[Bergen fengsel]] og [[Bjørgvin fengsel]]. Det har også en bærekraftslab der besøkende kan delta på foredrag, eller benytte verktøy og utstyr som biblioteket stiller til disposisjon, til å reparere gjenstander eller lage noe nytt.<ref>{{Kilde www|url=https://bergenbibliotek.no/baerekraftslaben|tittel=Bærekraft|besøksdato=2025-11-26|språk=no|verk=Bergen Offentlige  Bibliotek}}</ref>
[[Fil:Offentligbibliotekbergen.JPG|thumb|Bergen Offentlige Bibliotek {{byline|Nina Aldin Thune}}]]
==Bygningen==

=== Arkitekturen ===
Bygningen som huser dagens hovedbibliotek, er tegnet av [[Olaf Nordhagen]] og ble oppført i 1917 etter at arkitekt [[Johan Meyer]] i 1906 hadde vunnet en arkitektkonkurranse. Den [[nyromansk]]e bygningen er utført i stein; Meyer har som øvrige skandinaviske arkitekter i samtiden, vært opptatt av å gi bygget et formspråk som uttrykker en nasjonal karakter. I 1917 eller 1922 laget [[Wilhelm Rasmussen]] steinportrettene til bygningens portal mot [[Strømgaten]].<ref>''Bergen byleksikon'' har årstallet 1922. Portrettene kan være av arkitekten og statsarkivar [[Just Bing]] ifølge Hartvedt, Gunnar Hagen: ''Bergen byleksikon'', Oslo 1994, side 93; men dette kan ikke bekreftes av andre kilder. I ''[[Bergens Tidende]]'' 8. desember 1917 (omtale av biblioteket etter åpningen): «Bygningen er utstyret med adskillig billedhuggerarbeid. Utført av billedhugger Rasmussen efter arkitektens vakre tegninger og utført med stor omhu av Vestlandske steinhuggeri.» Biblioteket har undersøkt de kilder de rår over, uten å finne belegg for at det er arkitekten og statsarkivaren som er portrettert. Fotografier av Nordhagen og Bing er også blitt sammenlignet med steinportrettene uten at det er funnet noen likhet.</ref>

=== Finansieringen ===
Biblioteket ble reist med støtte fra private bidrag. Den daværende bibliotekar var ikke imponert over bidragenes størrelse, og skal ha sagt: «''Her er rikfolk i denne by som ikke skammer seg for å gi 200 kroner. Men jeg skal offentliggjøre bidragslistene, så kan de få skamme seg på trykk!''»<ref>[[Alf Bøe]]: «Før funksjonalismen», ''[[Arkitektur N|Byggekunst]]'' nr 5/6 i 1958 (s. 130)</ref>

=== Fredning ===
Bygningen ble [[Fredete byggverk|fredet]] av [[riksantikvaren]] i [[1993]].
[[Fil:Offentligebibliotekbergen.2.JPG|thumb|Portalen med portrettene. {{byline|Nina Aldin Thune}}]]
[[Fil:Bergen ofentlige bibliotek inside fra galleri.jpg|thumb|Innsiden av biblioteket sett fra galleriet. {{byline|Eirik Garatun}}]]
== Bakgrunn ==
I sen [[middelalder]] var [[Bergen]] og [[Trondheim]] boksentra. Klostrene hadde interessante boksamlinger, og bibliotek har det vært ved bispeseter og kirker. Av særlig interesse er [[Mariakirken i Bergen|Mariakirkens]] bibliotek i Bergen, som er nevnt allerede i år [[1317]]. Dette biblioteket var allment tilgjengelig og ble trolig godt brukt. Det gamle Mariakirke-biblioteket ble grunnstammen i et offentlig bibliotek, idet sogneprest [[David Schønfeldt]] fra [[1766]] skjenket boksamlingen både bøker og penger. Det ble oppført en bygning i flukt med kirkens [[sakristi]], og der holdt biblioteket til, med fast åpningstid hver mandag kl. 10:00-12:00. 

Dette er forløperen til det offentlige biblioteket i Bergen. Ved [[kongelig resolusjon]] av 18. mai [[1876]] ble Mariakirkens bibliotek overdratt til Bergen Off. Bibliotek. Et snaut århundre senere ble det p.g.a. plassmangel deponert i [[universitetsbiblioteket i Bergen]].

I [[1869]] ble universitetsbibliotekar [[Paul Botten-Hansen]]s 12&nbsp;000 bind store boksamling lagt ut for salg. Den nystiftede ''Forening for populære forelesninger'' besluttet å opprette et offentlig bibliotek i Bergen og å kjøpe denne samlingen som grunnstamme. Det ble gjort i [[1871]], og samme år ble den tilbudt [[Bergen kommune]] på betingelse av at kommunen påtok seg utgiftene med driften. Ved juletider var overtagelsen klar, hus skaffet, og bibliotekar ble ansatt.

Bibliotekar [[Karl Linné Sommerfeldt]] startet utlån 2. februar [[1874]] med 14&nbsp;000 bind.

Byens første biblioteklokale var ølbrygger Møllers hus på [[Torgallmenningen (Bergen)|Øvre Torvalmenning]]. Det ble snart for lite, og høsten [[1879]] ble de nye lokalene i [[Kjøttbasaren|byens kjøttbasar]] og kjøttkontroll tatt i bruk.

==Biblioteksjefer==
I 1883 ble [[Valborg Platou]] ansatt som biblioteksjef.  Hun ble i 1910 avløst av [[Arne Kildal]], som fullførte arbeidet hun hadde påbegynt med å skaffe Bergen Offentlige Bibliotek et eget moderne bibliotekbygg. Arne Kildal hadde kunnskaper fra ''[[Library of Congress]]'' i [[Washington]] og omformet Bergen Off. Bibliotek til et meget moderne folkebibliotek.

=== Oversikt ===
* 1883–1909: [[Valborg Platou]]
* 1910–1920: [[Arne Kildal]]
* 1922–1935: [[Victor Smith]]
* 1937–1953: [[Sigurd Gundersen]]
* 1954–1956: [[Anders Andreassen]]
* 1956–1963: [[Johannes Bygstad]]
* 1964–1971: [[Hjørdis Rieber-Mohn]]
* 1972–1988: Jahn Storum
* 1989–2011: Trine Kolderup Flaten
* 2011–2022: [[Leikny Haga Indergaard]]
* 2022–: [[Julie Andersland]]

==Avdelinger==
=== Barne- og ungdomsavdelingen ===
[[Hanna Wiig]] begynte å arbeide ved biblioteket i 1914; hun var da nyutdannet fra [[USA]], og full av ideer og kunnskaper. Hun fikk ansvaret for å opprette en egen avdeling for barnelitteratur ved biblioteket. En viktig forutsetning for opprettingen av den moderne barneavdelingen var kjøpmann [[Oluf Bjørneseth]]<nowiki/>s legat. Han ga i alt {{formatnum:150000}} kroner i perioden 1914–1924 til bibliotekets arbeid for barn og unge. Blant annet mottok barneavdelingen årlig kr. 500&nbsp;fra Bjørneseth; dette beløpet ble som regel benyttet til innkjøp av lysbilder til bibliotekets foredragsserier for barn og unge.<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Bibliothekets Ungdomsafdeling|utgivelsessted=|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergensaftenbladbergenattenattini_null_null_19220120_158_17_1|side=4|avis=Bergens Aftenblad (Bergen: 1889-1942)|dato=1922-01-20}}</ref>

Barne- og ungdomsavdelingen utviklet seg i Hanna Wiigs tid til å bli et forbilde for hele [[Norden]], med boklesing, utlån, lesing av eventyr og faglige foredrag.

=== Musikkavdelingen ===
Musikkavdelingen ble åpnet som egen avdeling den 2. februar 1924, på bibliotekets 50-årsdag. Dette sies å være Nordens eldste offentlige musikksamling. Allerede i 1913 begynte utlånet av «god, utvalgt musikk» fra en samling på ca. 200 bind, utvalgt av komponisten og pianisten [[Borghild Holmsen]]. Det var første gang noter ble utlånt fra bibliotek i Norge. Biblioteksjef Arne Kildal fikk dette i stand, og det var også han som sørget for at det ble tegnet inn musikkavdeling i det nye bibliotekbygget.

Med de kjøp og gaver som etter hvert er kommet til, har Bergen nå den største notesamling av landets folkebiblioteker, og blant Nordens største.

=== Griegsamlingen ===
[[Edvard Grieg]]s testamentariske gave, «''efterladte Musikalier, Bøger, Manuskripter, [[Autograf]]er og Kunstnerbreve''», kom til biblioteket i 1919. I 1927 overleverte [[Nina Grieg]] 28 forseglede pakker med brev, til bruk for forskning først etter hennes død. Senere har biblioteket ved flere anledninger utvidet samlingen ved kjøp og gaver, slik at den nå består av 25&nbsp;000 sider originaldokumenter. 
 
Griegsamlingen regnes å inneholde omtrent ¾ av alt som eksisterer av materiale fra Edvard Grieg, og samlingen er også godt supplert med materiale vedrørende Nina Grieg.

Samlingens dokumenter er nå tilgjengelig i [[digital]] form, [[transkripsjon|transkribert]] og forsynt med supplerende opplysninger. Musikkforskere og alle musikkinteresserte har adgang til personlig å finne fram i det omfattende materialet; i tråd med Edvard Griegs ønske om «tilgjængelighed».

=== Spesialsamlinger ===
Biblioteket eier også andre store, verdifulle eldre samlinger og spesialsamlinger. 

* Bergen Offentlige Biblioteks lokalhistoriske avdeling har klar innretning mot [[Vestlandet]], med hovedvekt på Bergen og [[Hordaland]]. Samlingen inkluderer også en spesialsamling av landsdekkende norsk [[genealogi]]/slektshistorie, som er ganske enestående.
* Bibliotekets samling av «bergenstrykk», det vil si litografier og andre mangfoldiggjorte illustrasjoner av motiver med tilknytning til Bergen og omegn, er av betydelig kulturhistorisk interesse. Denne samlingen oppfattes som bortimot komplett, idet den inneholder 90–95 % av det som har vært utgitt på området.

==Referanser==
<references />

==Litteratur==
* Hartvedt, Gunnar Hagen; ''Bergen Byleksikon'', Oslo 1994 ISBN 82-573-0485-9
* Nordhagen, Per Jonas; ''Bergen Guide & Handbook'', Bergen 1992

== Eksterne lenker ==
* [https://issuu.com/bergen_byarkiv/docs/tegninger_nordhagen Nordhagens plantegning]
* [http://bergenbibliotek.no/ Bergen Offentlige Bibliotek]
* [https://bergenbibliotek.no/musikkogfilm Musikkbiblioteket] 
* [http://bergenbibliotek.no/digitale-samlinger/grieg Griegsamlingen]
* [https://bergenbibliotek.no/spesialsamlinger Spesialsamlinger]
* [http://www.flickr.com/photos/bergen_public_library/ Bilder fra samlingen på flickr]
* [http://www.facebook.com/Bergenbibliotek/ Facebook]
* {{Kulturminne|87122}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kultur i Bergen]]
[[Kategori:Byggverk i Bergen]]
[[Kategori:Fredete byggverk i Vestland]]
[[Kategori:Folkebiblioteker i Norge]]
[[Kategori:Historisme]]
[[Kategori:Kulturminner i Bergen]]
[[Kategori:Organisasjoner etablert i 1872]]
[[Kategori:Byggverk fullført i 1917]]
[[Kategori:Kunst og kultur i 1872]]
[[Kategori:1872 i Norge]]