Redigerer Benzen

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
{{Infoboks kjemiskstoff
| navn = Benzene
| IUPAC_navn = Benzene
| bilde = Benzene-aromatic-3D-balls.png
| bildetekst = Ball and stick modellen
| dbilde1 = Benzene-3D-vdW.png
| bildetekst1 = Romfyllende modell 
| dbilde2 = Benzene geometrie.svg
| dbildetekst2 = Geometri
| CAS-nummer = 71-43-2
| PubChem = 241
| ChemSpider = 236
| KEGG = C01407
| MeSH = 
| ChEBI =
| RTECS = CY1400000
| ATCvet = 
| SMILES = c1ccccc1
| InChI = 1S/C6H6/c1-2-4-6-5-3-1/h1-6H
| InChIKey = UHOVQNZJYSORNB-UHFFFAOYSA-N
| kjemiskformel = C<sub>6</sub>H<sub>6</sub>
| molvekt = 78.11
| utseende = Fargeløs gass
| tetthet = 0.8765(20)
| smeltepunkt = 278.68 [[Kelvin|K]] (5.53 [[Grad celsius|℃]])
| kokepunkt = 353.2 [[Kelvin|K]] (80.1 [[Grad celsius|℃]])
| løselighet = Løslig i alkohol, CHCl<sub>3</sub>, CCl<sub>4</sub>, dietyl eter, aceton
| logP = 2.13
| viskositet = 0.652 cP (20 [[Grad celsius|℃]])
}}
'''Benzen''' er en organisk forbindelse og den enkleste av de [[aromatisk]]e [[hydrokarbon]]ene. Molekylet består av en ring med 6 [[Karbon|karbonatomer]] som hver har ett [[hydrogen]]atom hver bundet til seg. Benzen er en fargeløs og brennbar væske med en søtlig lukt og et høyt kokepunkt. Forbindelsen er kreftfremkallende. Den er et viktig løsemiddel i industrien og som utgangsstoff i produksjon av en rekke andre forbindelser. Benzen finnes naturlig i olje, men kan også syntetiseres. 

==Struktur==
Alle bindingene i benzen er like lange (140&nbsp;pm), noe som er lenger enn vanlige dobbelbindinger (135&nbsp;pm) og kortere enn enkeltbindinger (147&nbsp;pm). Dette kan forklares med at bindingene i benzen er delokalisert, noe som betyr at de er en blanding mellom enkelt- og dobbeltbindinger. Elektronene i ringen er likt fordelt rundt ringen i en kontinuerlig [[pi-binding]]. Denne delokaliseringen gjør at forbindelsen kalles en [[Aromater|aromat]]. På grunn av dette er benzen en veldig stabil, noe som er typisk for aromatiske forbindelser. For å vise at bindingene i benzen er delokalisert, tegnes strukturen enten som to resonansformer, eller med en ring i midten. 
*Se også: [[Aromater#Bindingsforhold|Aromater: Bindingsforhold]]

[[Fil:benz1.png|thumb|Benzen med alternerende dobbeltbindinger]]
[[Fil:Benzene-6H-delocalized.svg|thumb|Benzen tegnet med ring i midten]]

== Substituerte benzenforbindelser ==
Mange viktige kjemikalier er lages av benzen ved at et eller flere av hydrogenatomene er byttet ut med en funksjonell gruppe. Eksempler på enkle forbindeler er toluen, fenol og anilin, som har henholdsvis en metyl- (CH<sub>3</sub>), hydroksyl- (OH) og amingruppe (NH<sub>2</sub>). Ved å binde sammen to benzenringer dannes det bifenyler (C<sub>6</sub>H<sub>5</sub>-C<sub>6</sub>H<sub>5</sub>). Hvis to benzenringer settes inntil hverandre kalles strukturen [[naftalen]]. 

Byttes et karbonatom ut med nitrogen dannes en forbindelse som heter [[pyridin]] (C<sub>5</sub>H<sub>5</sub>N), mens utskifting av to karbonatom gir forbindelsene [[pyridazin]], [[pyrimidin]] og [[pyrazin]].

== Bruk ==
I dag benyttes benzen i all hovedsak som et utgangsstoff for å syntetisere andre kjemikalier. De vanligste produktene er etylbenzen, styren, fenol og sykloheksan. 

I vanlige kjemilaboratorier benyttes ofte toluen istedenfor benzen siden løsningsmiddelegenskapene er ganske like, mens toluen er mindre giftig og mye mindre kreftfremkallende. 

== Reaksjoner ==
* '''Elektrofil aromatisk substisusjon''' er en generell metode for å derivatisere benzen. Benzen er en nukleofin som vil undergå substitusjon av acylium ioner eller alkyl karbokationer. 

* Friedel-Crafts alkylering
* Friedel-Crafts aceylering
* Nitrering
* Hydrogenering

==Se også==
* [[Naftalen]]
* [[Arener]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Organiske_forbindelser]]
[[Kategori:Aromater]]
[[Kategori:Løsningsmidler]]