Redigerer Benkestok

[[Fil:Benkestok Coat of arms.jpg|thumb|Benkestokkenes [[slektsvåpen]] er her tegnet og normalisert i nyere tid. Tegningen er fra fra [[Danmarks Adels Aarbog]].]]
'''Benkestok''' (også kjent som ''Benkestokk'', ''Benchestoch, Benkestoch'' med videre) var en [[Adel|norsk adelsslekt]], kjent første gang i 1399. Slekten var en av få adelige familier i Norge som beholdt en prominent posisjon inn i [[dansketiden]]s begynnelse på 1500-tallet. På 1600-tallet forsvinner slektens siste menn i kildene. Kognatiske etterkommere av adelsslekten er imidlertid spredd over landet, men finnes særlig i [[Nordland|Nordland]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Benkestok|url=http://snl.no/Benkestok|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-06-26|besøksdato=2021-06-06|språk=nb}}</ref> Første gang en støter på Benkestokk-navnet er i [[Bohuslän|Båhuslen]]. De hadde sitt hovedsete i [[Meløy]] i [[Nordland]] fra 1500-tallet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.norwegianamerican.com/notable-norwegians-the-benkestok-family/|tittel=Notable Norwegians: The Benkestok family|besøksdato=2021-06-07|dato=2017-09-06|språk=en-US|verk=The Norwegian American}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.meloy.kommune.no//innhold/kultur-og-fritid/kulturminner-i-meloy/|tittel=Kulturminner i Meløy|besøksdato=2021-06-07|verk=www.meloy.kommune.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://oddso.nvg.org/nsh/nn-meloy.html?fbclid=IwAR3Ig6EOgU0hhq05Dus75BunsclQdJjIh4CQ7KCTtT4znRHe9o8nVn_lQSM|tittel=Norske slott og herregårder: Nord-Norge, Meløy|besøksdato=2021-06-07|verk=oddso.nvg.org}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Benkestokkætten|avis=Nordlandsposten|url=https://www.nb.no/items/1c62f0e1da9424ce8b1afc749d9ff6e9?page=1&searchText=Benkestok|dato=31.01.1936|side=2}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Meløy kirke feirer hundre års jubileum|avis=Nordlands Framtid|url=https://www.nb.no/items/256a126800ddbe64d3ac4f2425117b59?page=1&searchText=Benkestok|dato=18. august 1967}}</ref> 

Flere Benkestokker hadde maktposisjoner fra middelalderen og fram til 1600-tallet. De var representert i det norske [[riksrådet]] og i regionale posisjoner som [[Lensherre|lensherrer]], [[befalingsmenn]] og landeiere. Flere av dem  markerte seg i viktige nasjonale hendelser, som deres kamp for å bevare den [[Katolisisme|katolske tro]] i Norge under [[Reformasjonen i Norge|reformasjonen]], og kongene de aktivt støttet frem.<ref>{{Kilde www|url=https://www.allkunne.no/framside/fylkesleksikon-sogn-og-fjordane/historie-i-sogn-og-fjordane/historie/adelsfolk-fra-benkestok-atta-pa-jordanger//1901/79287/|tittel=Adelsfolk frå Benkestok-ætta på Jordanger - Allkunne|besøksdato=2020-12-06|språk=no|verk=www.allkunne.no}}</ref>

Første gang navnet ble brukt var i 1399. Den siste som brukte navnet Benkestok, en kognatisk etterkommer, bodde i [[Nordland]] midt på 1700-tallet.<ref>Skifte etter Maren Marie Gundersdatter Benkestok, matrone, Lien i Bodø. Skiftet åpnet 23/9-1767. Intern skiftenr: 14163 - http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=18046&sok=benkestok&nr=40&antinnlegg=32&startnr=&antall=&spraak=#anker {{Wayback|url=http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=18046&sok=benkestok&nr=40&antinnlegg=32&startnr=&antall=&spraak= |date=20151124192157 }}</ref> Det er antatt at slekten døde ut [[agnatisk]] (i mannslinjen), men den har fortsatt en lang rekke [[Kognatiske aner|kognatiske]] etterkommere, det vil si gjennom blanding av kvinne- og mannsledd. Enkelte familier har igjen valgt å ta i bruk etternavnet skrevet på ulike måter.<ref>{{Kilde www|url=http://www.1881.no/?query=Benkestokk|tittel=Benkestokk - 1881 Gir deg treff på Benkestokk|besøksdato=2021-02-05|språk=no|verk=www.1881.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.servanhomme.com/getperson.php?personID=I7350&tree=tree1&fbclid=IwAR0a1TSITPWWZhxALdbTMx6t-fuRwXrJ7PG3WaiieZOLZ5HtwFIIO7I_Fcs|tittel=Elisa Benkestok Ellingsen (1894 - 1968)|besøksdato=2021-06-07|verk=www.servanhomme.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.sveaas.net/getperson.php?personID=I15298&tree=tree1|tittel=Kristian Rasmus Benkestock Thesen f. 09 Apr 1876 Bergen, Hordaland d. 1931|besøksdato=2021-06-07|verk=www.sveaas.net}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://arendalstidende.no/nyheter/var-med-a-apne-barneby-i-malawi/|tittel=Var med å åpne barneby i Malawi|besøksdato=2021-06-07|dato=2016-08-25|fornavn=Grete|etternavn=Helgebø|språk=nb-NO|verk=Arendals Tidende}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://uit.no/forskning/art?dim=179013&p_document_id=256499|tittel=Doktorgrader ved UiT {{!}} UiT|besøksdato=2021-06-07|fornavn=Fottland|etternavn=Håkon|språk=nb|verk=uit.no|arkiv-dato=2021-06-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210607235558/https://uit.no/forskning/art?dim=179013&p_document_id=256499|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://fam-bo.no/getperson.php?personID=I51891&tree=tree1|tittel=Arne Erasmus Benkestok Schulz|besøksdato=2021-06-10|arkiv-dato=2021-06-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210610225411/http://fam-bo.no/getperson.php?personID=I51891&tree=tree1|url-status=yes}}</ref>

Flere etterkommere av den gamle adelsslekten er å finne i diverse [[Nordlandsslekt|nordlandsslekter]] som [[Ellingsen (slekt fra Meløy)|Ellingsen]], [[Tostrup (slekt fra Nord-Norge)|Holberg-Tostrup]] og [[Tønder (slekt)|Tønder]]. Etter at adelsretten forsvant på 1600-tallet ble mange av etterkommerne storbønder i Nordland, særlig på [[Helgeland]]. En av de mange etterkommerne av slekten er dikteren og presten [[Petter Dass]].<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Meløy på Helgeland: Del 1; Benkestok-ene og deres etterslekt i Meløy|etternavn=Hazeland|fornavn=Arnold J.|utgiver=Meløy kommune|år=1965|utgivelsessted=Meløy|sider=31-60|kapittel=Den kognatiske descendes fra ca. år 1695- Kvinnelinjen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://oddso.nvg.org/nsh/nn-meloy.html|tittel=Norske slott og herregårder: Nord-Norge, Meløy}}</ref>

En gullsignet som tilhørte Trond Jonsson Benkestok, kalt [[Benkestok-ringen]], har gjennom kvinneledd gått i arv i tretten generasjoner over et tidsrom på 400 år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.helg.no/1-63-1624170|tittel=Vil bruke ARVERINGEN til hjelp for andre|besøksdato=2021-06-07|dato=2005-06-10|fornavn=Asbjørg|etternavn=Sande|språk=no|verk=Helgelendingen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.eblix.net/legacy/showmedia.php?mediaID=558&medialinkID=142|tittel=Bilder: Benkestok ringen er Norges eldste bevarte gullsignet|besøksdato=2021-06-07|verk=www.eblix.net|arkiv-dato=2021-06-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210607212406/http://www.eblix.net/legacy/showmedia.php?mediaID=558&medialinkID=142|url-status=yes}}</ref><ref name=":3">{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=BPgnAQAAMAAJ&q=benkestok+ringen&dq=benkestok+ringen&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiriuyruobxAhWMAxAIHWfMBwIQ6AEwAXoECAoQAg|tittel=Meløy på Helgeland: Benkestok-ene og deres eterslekt i Meløy|etternavn=Hazeland|fornavn=Arnold J.|dato=1965|utgiver=Meløy kommune|språk=no}}</ref> Ringen er én gjenstand blant mye løsøre, herunder «een røed Damaskes Kaabe med Hermelins Bræm», som ble arvet av etterkommere. Slektens residens på Meløygården gikk for øvrig tapt i en brann i 1687.

[[Wilhelmine Brandt|Wilhelmine Brandts]] ''Slægten Benkestok'' (1904) regnes som et sentralt verk om Benkestok-slekten samt [[nordlandsslekt]]er i alminnelighet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Benkestokk-seminaret_(rapport)|tittel=Benkestokk-seminaret (rapport) – Slektshistoriewiki|besøksdato=2021-06-09|verk=www.genealogi.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Benkestok|tittel=Benkestok – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2022-01-01|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref> En oppdatert artikkelsamling finnes i rapporten fra Benkestokk-seminaret, avholdt på Meløy i 1999.<ref>Tore H. Vigerust: Benkestokk-seminaret. Meløy 14–15 august 1999, utgitt 1999.</ref>

== Utbredelse av adelsslekten ==
Personer i slekten eide i gammel tid mye jordegods i [[Båhuslen]], [[Herjedalen]], [[Vestlandet]], [[Nordland]], [[Shetland]] og [[Færøyene]].<ref>{{Kilde www|url=https://groups.google.com/g/no.fritid.slektsforsking.diverse/c/om-hADJb0PA?fbclid=IwAR2X7_rxahcQ-Jv82CQT_1IiTVa6-Ep2dNvsBH_LGcEvZ5OHGeGy7CfPGmw|tittel=Benkestokk og Færøyane|besøksdato=2021-06-07|verk=groups.google.com}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Adelen i Norge|etternavn=Sæter|fornavn=Ivar|utgiver=Grøndahl|år=1928|utgivelsessted=Oslo|side=15}}</ref>

Fra 1550 eide slekten den adelige setegården Mel i [[Kvinnherad]]. Eierskapet ble videreført til døtrene til Kristin Benkestok og adelsmannen Axel Gyntersberg. Benkestok-slekten var eiere der frem til 1640.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Mel|url=http://snl.no/Mel|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-04-30|besøksdato=2021-09-02|språk=nb|fornavn=Terje|etternavn=Bratberg}}</ref>

Flere av dem virket i offentlige embeter forskjellige steder i Norge. De etablerte seg i [[Bergen]] i 1430, i [[Sogn og Fjordane|Sogn]] i 1500 og i [[Meløy]], Nordland senere på 1500-tallet.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde bok|tittel=Nokre kjende slekter i Sogn og frå Sogn|etternavn=Tang|fornavn=Per|utgiver=Ingvald Husabø Prenteverk|år=1950|side=14}}</ref>    

Slekten ble beskrevet som velstående i sin storhetstid.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Erik Schønnebøl|url=http://nbl.snl.no/Erik_Sch%C3%B8nneb%C3%B8l|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2014-09-29|besøksdato=2020-12-05|språk=nb|fornavn=Nils Magne|etternavn=Knutsen}}</ref> Adelspersonene bodde i Båhuslen, i [[Luster]] i [[Sogn]] der [[Jordanger]] var setegård, i [[Bergen]], [[Bjørnør]], [[Stavanger]], [[Nordmøre]], [[Trondheim]], [[Agder]] og [[Meløy gård|Melø gård]] i [[Meløy]], 

Anetavler fra 1700-tallet viser til at Benkestokker også kan ha bodde i [[Ryfylke]], der [[Talgje]] (''Talgø'') i [[Sjernarøyane]] og [[Haraldseid]] i [[Skjold (Rogaland)|Skjold]] kan ha vært [[setegård]]er, men det er ikke funnet samtidige kilder som bekrefter det. Etter [[Våpenrulle|våpenbøker]] fra 1600- og 1700-tallet giftet personer i Benkestok-slekten seg med personer i adelsslektene [[Smør (slekt)|Smør]], [[Galtung|Galte]] og [[Kane (slekt)|Kane]]. Våpenbøker er ikke regnet som pålitelige, så forbindelsene er usikre.<ref>[[Tore H. Vigerust|Tore Vigerust]] ... </ref>

Benkestok-slekten kan også ha slektsbånd til den norske adelsslekten [[Kruckow-ætten|Kruckow]], da de kan ha giftet seg med hverandre på slutten av 1500-tallet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.allkunne.no/framside/fylkesleksikon-sogn-og-fjordane/historie-i-sogn-og-fjordane/historie/adelsfolk-fra-benkestok-atta-pa-jordanger//1901/79287/|tittel=Adelsfolk frå Benkestok-ætta på Jordanger - Allkunne|besøksdato=2020-12-05|språk=no|verk=www.allkunne.no}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Helgelandske beskrivelser fra 1700-tallet|etternavn=Angell|fornavn=Peder Brock|år=1958|side=75}}</ref>

I 1920- og 1930-årene lagte [[Sixten Otto Brenner]] (1899–1971) slektsbøker. For å øke salget la han inn et passende antall berømte aner i slekten.{{tr}} En av Brenners anetavle viser at Benkestokkslekten stammer fra de gamle norske kongene og svenske adelsfamilier.<ref name=":2">{{Kilde bok|tittel=Fra adel til bumenn|etternavn=Fjellstad|fornavn=Gerd|utgiver=G. Fjellstad|år=1996|isbn=8299390400|sider=35-61}}</ref> Anetavlen og slektskapsforbindelsene er spekulasjoner.

== Navnet Benkestokk ==
Ifølge et sagn fikk slekten sitt adelsnavn etter en episode der en av slektens forfedre hadde berget kongens liv ved å gjemme ham for forfølgende fiender i en benkestokk, dvs. en uthulet trestokk som ellers normalt ble benyttet som sittebenk.<ref>Brandt, 1904</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Etternavna våre: Fra Astrup til Åstorp|etternavn=Torp|fornavn=Arne|utgiver=Vigmostad Bjørke|år=2018|utgivelsessted=Bergen|side=57|kapittel=Dansketida: Fra mellomnorsk til 1814}}</ref> Denne fremstillingen kan ikke dokumenteres. Antakelig dreier det seg bare om et «våpensagn» eller navnesagn, der ettertiden dikter inn en forklaring på et navn og et våpenmotiv som en ikke kjenner opprinnelsen til. Dette er tilfelle ved mange slektsnavn og [[våpenskjold]].

En annen teori om opphavet til etternavnet går ut på at navnet beskrev slektens mulige virksomhet innen skipsbygging og handelsferder. Denne virksomheten kan ha vært forklaringen på slektens fremgang på 1300-tallet. I [[Signet|signetringen]] til Trond II kan en observere en skrå bjelke, som ligner de skråbjelkene som ble brukt for å stabilisere skip med på land (i beddingen). Denne navneteorien fremkom i boken ''Lagmannsætta. Gard Toreson ætta fra Sør-Talgje i Rogaland'' av Sigleif Engen (1903-1989).<ref>{{Kilde bok|tittel=Lagmannsætta. Gard Toreson ætta fra Sør-Talgje i Rogaland|etternavn=Engen|fornavn=Sigleif|utgiver=Forsand kommune|år=1985|utgivelsessted=Stavanger|side=45}}</ref>   

Ifølge beretninger fra [[Benkestok-seminaret]] kan kongen som ble reddet av slektens stamfar ha vært kong [[Magnus Eriksson]], som flyktet med hoffet sitt til Jamtland i 1349. En annen teori går ut på at den aktuelle kongen kan ha vært [[Håkon VI Magnusson|Håkon 6]]. som flyktet en gang på 1360-tallet. En tredje teori går ut på at slektens stamfar reddet sin herre Orm Øyvindson fra kongens menn. Orm ble henrettet av kong Magnus Eriksson for majestetsfornærmelse.<ref name=":1" />  

Ettersom det finnes et mangfold av skrivemåter av slektsnavnet kan ingen staveform gjøres krav på å være riktigere enn andre. Formen Benkestok er imidlertid vanligere enn Benkestokk, som først forekommer flere århundrer etter slektens død. Slektsnavnet har blitt skrevet som Benkestok, Benkestokk, Benchestoch, Benkestoch og Benchiestoc.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/nbsok/nb/a353e6d6166951deb9f93fee2d74275b?lang=no|tittel=Benkestokk-seminaret : Meløy 14-15 august 1999 - Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2020-12-05|verk=www.nb.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://gw.geneanet.org/brynjulf?lang=en&n=benkestoch&oc=0&p=birgit|tittel=Family tree of Birgit Andersdatter|besøksdato=2021-06-07|språk=en|verk=Geneanet}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=avUnAQAAMAAJ&q=benkestoch&dq=benkestoch&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwipluuBtobxAhUSt4sKHbzyDhsQ6AEwAnoECAMQAg|tittel=Gård og grend i Meløy|dato=1981|utgiver=Meløy kommune|isbn=978-82-90030-02-0|språk=no}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=tbRUAAAAcAAJ&pg=PA521&dq=benkestoch&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwipluuBtobxAhUSt4sKHbzyDhsQ6AEwBnoECAcQAg#v=onepage&q=benkestoch&f=false|tittel=Norsk Laesebog, udgiven of A. E. Eriksen og P. A. Paulsen|etternavn=Eriksen|fornavn=A. E.|dato=1868|utgiver=Fabritius|språk=da}}</ref> 

Slektens medlemmer ble i sin tid omtalt som ''de Benkestokker'' i flertall. Denne navneskikken finnes i skriftlige kilder fra 1570, 1599 og 1619. <ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/nbsok/nb/a353e6d6166951deb9f93fee2d74275b?lang=no|tittel=Benkestokk-seminaret : Meløy 14-15 august 1999 - Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2020-12-05|verk=www.nb.no}}</ref>

Etter offisielle tall fra [[Statistisk sentralbyrå|SSB]] er det ti i Norge som har Benkestok som etternavn/mellomnavn. De andre navnevariantene har færre enn fire eller ingen navnebærere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/navn/statistikk/navn|tittel=Navn|besøksdato=2021-12-30|språk=nb|verk=SSB}}</ref> Benkestokk er i nyere tid også brukt som mellomnavn. Et eksempel for dette var den canadiske diplomaten [[Erik Benkestock Wang]].<ref>Et annet eksempel er distriktslegen Thor Benkestok Hegbom (1899-1979).</ref>

== Våpenskjold ==
[[Fil:Benkestok.JPG|thumb|Normalisert tegning fra ca. 1650 av Benkestoks slektsvåpen, angivelig for Torleif Benkestok, i den danske adelsdamen Birgitte Knudsdatter Seeblads norske [[våpenrulle|våpenbok]], kopiert i 1907.]]
Benkestokks [[slektsvåpen]] er beskrevet av [[Hallvard Trætteberg]] som: <ref>Trætteberg, 1933</ref>: «[[Kløvd]], [[felt (heraldikk)|1.]] i [[blå]] bunn en halv [[sølv]] [[lilje]] på kløvningen, 2. [[skrådelt]] av sølv og blått». Det opprinnelige slektsvåpenet siden 1300-tallet hadde kun skrådeling. Skrådelingen gjengis fra 160-tallet noen ganger som en [[skråbjelke]], som kan minne litt om en flat stokk, muligens da utført for å vise til slektsnavnet, og dermed gjøre dette til et såkalt [[talende våpen]]. Både liljer og skrådelinger er det imidlertid mange av i norske og utenlandske våpenskjold fra middelalderen og nyere tid. På øverste skjoldkant er det en [[hjelm]] med [[hjelmklede]]. På hjelmen er det som [[hjelmtegn]] to [[vesselhorn]] vekselvis [[delt (heraldikk)|delte]] av sølv og blått.<ref>{{Kilde bok|tittel=Norske by- og adelsvåben|etternavn=Trætteberg|fornavn=Hallvard|år=1933|utgivelsessted=Oslo|side=38}}</ref>

Benkestokk-våpenet er siden faglig vurdert av Anders Bjønnes.<ref>Bjønnes, 1999.</ref> 

Våpenskjoldet var et av mange forslag til Meløys [[kommunevåpen]]. <ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nordland/dette-betyr-meloy-sitt-kommunevapen-1.12614894|tittel=Dette betyr Meløy sitt kommunevåpen|besøksdato=2021-06-07|dato=2015-10-21|fornavn=Bjørn Tore|etternavn=Pedersen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

== Sentrale adelspersoner ==
=== Tord Benkestok i Strand - slektens stamfar? ===
Den første som brukte navnet Benkestokk er Tord Benkestok. Han er nevnt i 1399 i Oslobiskopen [[Eystein Aslakson]]s jordebok over kirkelig eiendom i [[Oslo]] bispedømme.<ref>Huitfeldt H J (utg.): Biskop Eysteins jordebog (den røde bog), fortegnelse over det geistlige gods i Oslo bispedøme omkring år 1400, Christiania, 1879, side 535 og 537</ref> [[Tore Vigerust]]<ref name="Vigerust, 1999 s10">Vigerust, 1999, side 10</ref> mente at Tord Benkestokk kunne ha vært i [[Orm Øyvindson]]s tjeneste.

Som motytelse for sin tjeneste under Orm fikk Benkestok gården Strand. Benkestok var også kirkeverge ved siden av sin tjeneste, og fikk sin biintekt herfra.<ref name=":1" />

Orm Øyvindson var på 1320- og 30-tallet høvedsmann på kongsfestningen Dyngehus. Forvaltingen av slike festningsverk var en naturlig oppgave for en herremanns sveiner, og denne yrkesveien kan ha vært starten for ''de Benkestokkers'' virksomhet og historie. Som en uadelig stormannstjener ble Benkestok trukket inn i adelige miljøer i [[Bohuslän|Båhuslen]].<ref name=":1" /> 

Strand ligger i Forshelle (nå [[Forshälla]]) sokn, 11 km sørsørvest for [[Uddevalla]] i det som var det gamle norske landskapet [[Båhuslen]]. Gården ligger ved kysten ved [[Svanesundet]] (Svanehals, nå [[Havstens fjord]], [[Brunnefjälls kile]] og [[Halsefjorden]]) mellom fastlandet og [[Orust]].<ref name="Vigerust, 1999 s10" />

=== Henrik Benkestokk ===
I en versjon av [[Absalon Pedersson Beyer]]s ''Norges Beskrivelse'' opplyses det at Henrik Benkestokk var [[ridder]] under kong Erik av Pommern (1405–1440). Noe mer vet vi ikke om ham. Riddere var viktige politiske aktører i samtiden, og når han ikke er omtalt i samtidige kilder er det mest trolig en sagnperson.

=== Jon Tordsson Benkestok ===
Jon Tordsson Benkestok er den første i slekten som fant veien til Norges største og viktigste kjøpstad, [[Bergen]]. Han var i 1435 [[lagrettemann]] i Bergen.<ref>Diplomatarium Norvegicum (DN), bind I, nr 750 (DN I nr 750)</ref>

=== Trond Tordsson Benkestok ===
Trond Tordsson Benkestok var medlem av det norske riksrådet første gang 4. juli 1440.<ref>Taranger Absalon: Norges gamle Love, annen række, 1388–1604, Christiania, 1912, side 189–191</ref> Riksrådet skrev da at om de ikke snart får råd og hjelp fra kongen, vil de si opp troskapen til ham. 22. august 1440<ref>Taranger Absalon: Norges gamle Love, annen række, 1388–1604, Christiania, 1912, side 188</ref> var riksrådet igjen samlet i Oslo. Mellom dem var væpneren Trond Benkestokk. De sa da opp troskapen til kong Erik (av Pommern).

4. desember 1444<ref>DN VIII nr 324</ref> deltok han i et riksrådsmøte i [[København]] og bekreftet kong [[Christoffer av Bayern|Christoffers]] retterbot om de hanseatiske kjøpmenns rettigheter i Norge. Det var en redusert rådsforsamling til stede, kun 12 personer, fem geistlige og sju verdslige, hvorav Trond Benkestok er nummer seks og tituleres ''væpner''. Rådet har ivaretatt den geografiske spredningen, idet kun det indre [[Østlandet]], Nordlandene og [[Island]] mangler. Sannsynligvis har Trond representert høvedsmannen på [[Båhus festning]], som mangler og ellers ville ha vært selvskreven.

Han nevnes ikke igjen som riksråd, og trolig er han død ikke lenge etter.<ref>Vigerust, 1999, side 14</ref>

=== Trond Benkestokk ===
I 1472 var Trond Benkestokk ''væbner'' og vitne i en arvesak i Bergen.<ref>DN II nr 886</ref> 2. juni 1473<ref>Bull, Bergens historiske forenings skrifter, 1927, side 173–174 og i utdrag hos Vigerust, 1997, side 40</ref> får vi vite at Trond Benkestokk og [[Mariakirken i Bergen|Vår Frue kirke]] sammen eide i bygården Galgen i Bergen. 7. september 1497<ref>Bull, 1927, side 174</ref> stevnet Åse Nilsdatter Vår Frue kirke for 20 mark for Vesle Galgen. Tore Vigerust<ref name="Vigerust, 1999 s16">Vigerust, 1999, side 16</ref> mente at Åse Nilsdatter kunne ha vært enka til Trond Benkestokk.

=== Anders Benkestokk ===
2. oktober 1480 var Anders Benkestok student ved [[Universität Rostock|Universitetet i Rostock]].<ref>Lange A Chr: Matrikel over Norske Studerende ved Rostock Universitet, 1419–1690, Norske Samlinger, bind I, Christiania, 1852, side 79</ref><ref>Se [http://purl.uni-rostock.de/matrikel/100017939 immatrikulering av Anders Benkestok] i Rostocker Matrikelportal</ref> 19. februar 1499<ref>DN XVII nr 771, jamfør DN XVII nr 772</ref> innvilget pave [[Alexander VI|Alexander 6]]. en søknad fra Anders Benkestokk, prest i [[Bjørnør]], som tidligere har fått dispensasjon fra manglene ved sin fødsel, om at han skal ha adgang til å forene flere kirkelige embeter. Manglene ved hans fødsel viser nok til at foreldrene ikke var gift. Hvor lenge han var prest i Bjørnør vet vi ikke.<ref>{{Kilde bok|tittel=Olavskyrkja i Trondheim|etternavn=Kolsrud|fornavn=Oluf|utgiver=Norigs ungdomslag og Student-maallaget|år=1914|side=53}}</ref>

Benkestok skal ifølge kildene ha vært kirkeverge ved [[Nidarosdomen|Nidaros domkirke]] og ved stiftsgodset i Gauldal. Han kan også ha vært [[kannik]] ved Nidaros domkirke.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde bok|tittel=Diplomatarium Norvegicum|utgiver=P. T. Mallings Forlagshandel|år=1907|utgivelsessted=Oslo|side=83}}</ref>

=== Torleif Benkestokk og Adelus Eriksdatter (Kruckow?) ===
18. april 1502<ref>Vigerust, 1999, side 41</ref> ble Torleif Benkestok stevnet for landskyld i to tun i Røneid i [[Luster]]. Torleif Benkestokk svarte at det var heimanfølgje for hans hustru, som da trolig var fra Sogn, men tapte saken. I 1505 ga Olav Aslakson 3 løpsbol i Høgi i Luster til sin slektning hustru Adelus Eriksdatter.<ref>Norske herredags dombøker (NHD) 17.7.1604 side 56</ref> Opplysningen om at Adelus eide i Høgi ble senere brukt som grunnlag for å vise Benkestokk-ættens odelsrett til Høgi. Adelus kan ha vært gift med Torleif Benkestok, og var i såfall enke i 1505 siden ektefellen ikke er omtalt. Var hun gift med Torleif, må hun etter våpentavlen som ble laget i 1572 - et epitafium - i Brønnøy kirke i Nordland, ha vært av Kruckow-familien. Mor til Adelus har etter den samme anetavlen hørt til Smør-familien.<ref>http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=73171&sok=kvitrud&nr=4&antinnlegg=39&startnr=&antall=&spraak=#anker{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}.</ref> Henning Sollied<ref>Sollied, 1932, s 290</ref> mente at Adelus Eriksdatter først var gift med Hans Finnson og at de hadde sønnen Finn Hansen, og at hun så var gift med Torleif Benkestokk. Jordegodset som Benkestokk-ene senere eide i Sogn og Luster har da trolig kommet fra morsslekta hans.

I Birgitte Seeblads Norske Våpenbok, i Maren Jørgensdatter Staurs likpreken og i Trond Teistes aner fra 1660 omtales en Torleif Benkestok til «Talgø».<ref>Sollied Henning: Ænes’ ætten og Galtung’erne, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind II, Oslo, 1930, s 163 og Vigerust, 1999</ref> I Trond Teistes aner omtales Torleif Benkestokk som befalingsmann over Sunnhordland.<ref>Vigerust, 1999, side 7</ref> Talgø er nok det samme som Talgje i [[Finnøy]] kommune. Vi ser også at sønnen Trond i 1600-talls kilder blir oppført ''til Talgø'', uten at noen samtidige kilder bekrefter det. I Rostgaards Norske Vaapenbok No 1<ref>Sollied, 1932, s 293 og etter Sollieds våpenbok i Nasjonalbiblioteket i Oslo16</ref> hørte Torleif Benkestokk til på «Langøen» – [[Langøy (Stavanger)|Langøy]]. Vi må nok være forsiktige med disse opplysningene. Sollied skriver at det er overveiende sannsynlig at Torleif Benkestoks foreldre var Trond Benkestok til Talgø og Brynhild Torleifsdatter. Brynhilds mor, Ingeborg var datter til Ulvhild Jonsdatter Smør. Vigerust<ref>Vigerust, 1999, side 9</ref> skriver at eierne av Talgje var [[Olav Nilsson]] fra 1450, og deretter Brahe-slekten. Opplysningen om at Torleif bodde på Talgje mente han derfor var feil. Det Olav Nilsson kjøpte i 1450 og 1451<ref>Brandt Fr: Proces fra 1597 angaaende en Støl Nødeteig, under Gaarden Thoug i Ryfylke, som herr Olaf Nilsøn, Ridder og Høvedsmann på Bergenhus, i sin Tid skulde have tilvendt sin Gaard paa Talgøen, Norske Samlinger bind III, 1852.</ref> var Gard på Sør-Talgje. Det er flere garder både på Sør og Nord Talgje – så det kan være at han bodde på en av de andre gardene. Tore Vigerust<ref name="Vigerust, 1999 s16" /> mente at han bodde på [[Jordanger]] i [[Luster]].{{tr}}

=== Trond Torleivsson Benkestok ===
[[Fil:1534-07-14 Trond Benkestokk.JPG|thumb|Seglmerket til Trond Benkestokk 14. juli 1534 med et delt skjold med en halv [[lilje]] fast på delingen i første felt, og en skråstilt linje, som kan være en bjelke i andre felt. Som hjelmtegn er to [[vesselhorn]]. <br />Tegning i Riksarkivet, Kildeskriftavdelingen i Oslo.<br />Foto: Arne Kvitrud i 1996]]
[[Trond Torleivsson Benkestok]] var trolig født omkring [[1490]] og døde [[1558]] i [[Bergen]]). I 1523–1525<ref>Kvitrud, 1998 og DN V nr 1048</ref> dukker Trond Benkestokk opp i kildene som lensherre i [[Sogn]]. Han hadde da forlening med [[Kvamsøy (Balestrand)|Kvamsøy]] og [[Aurland]]. Vi hører også om Trond som jordeier i Sogn.<ref>Norske Herredagsdombøker (NHD), bind VI side 56</ref> Det er også trolig at han bodde på Jordanger.<ref>Kvitrud, 1998 med referanse til tingboka for Indre Sogn i 1677</ref>

Forholdet mellom Trond Benkestokk og Vincent Lunge var dårlig. Høsten 1532 skriver Vincent Lunge om hva erkebiskopen hadde tatt fra ham. Han forteller også om den tid Finn Hansens og Trond Benkestokks karer sammen med erkebiskopens tjenere hadde tatt verdier fra Vincents tjener.<ref>DN IX nr 712.</ref>

I november 1531 kom den kong Christian (II) som var blitt avsatt i 1524, til [[Oslo]] med en stor styrke, for å igjen å erobre landet. [[Johan Kruckow]] og Trond Benkestokk gikk aktivt ut med støtte av kong Fredrik (I). I juli 1532 ble kong Christian (II) tatt til fange og satt i fengsel. Med sin aktive støtte til kong Fredrik sto Trond Benkestokk politisk sterkt etterpå.<ref>Kvitrud, 1998.</ref> Som en følge av sitt valg i striden fikk Trond tittelen væpner. 14. juli 1534<ref>DN IV nr 1104.</ref> ble Trond Benkestok for første gang omtalt som væpner.

Høsten 1532 omtales Trond Benkestokk til [[Alstahaug]] og «Røddhen».<ref>DN IV nr 713.</ref> Trond er på dette tidspunktet flyttet til [[Nordland]]. I oktober 1541 fikk Trond Benkestokk livbrev på gods, renter og rettigheter til Meløy kapell og [[Sunnfjord]] len.<ref>NRR 1 side 63</ref> I 1547 fikk Trond Benkestokk brev på [[Sunnmøre]] len og det gamle bispegodset i samme len.<ref>NRR bind 1 side 96</ref> Til gjengjeld ser vi Trond Benkestokk utføre ulike offentlige oppdrag i årene etter.

I 1547 omtales Trond Benkestokk som «riddermenntsmenn» (lavadelsmenn).<ref name="NRR b1s57">NRR bind 1 side 57</ref> Ved noen få anledninger i 1555 og 1556 fungerte Trond Benkestokk befalingsmann på [[Bergenhus]] i [[Kristoffer Huitfeldt]]s fravær.<ref>DN XV nr 652 og DN XXII nr 483</ref>

[[Inger Ottesdotter Rømer]] stevnet i 1539 Trond Benkestok for Meløy og Meløy gods på [[Helgeland]], Øren og Øren gods (Æri godset?).<ref name="NRR b1s57" /> Vi ser senere at Trond var eier av Meløy, så han vant i det minste den delen av saken. Arven etter Magdalena Olavsdatter ble det mange rettstvister om. 11. august 1557<ref>DN XXII nr 1062</ref> ble det kunngjort et forlik mellom Erik Ormson og Trond Benkestokk til Meløy om deling av Smørsgodset. Trond fikk blant annet [[Hananger]] og Hanangers gods på [[Lista]], halve Smørsgodset, halvdelen av det Færøyske og Shetlandske godset

14. februar 1558 døde Trond Benkestok i bryllupet som han hadde for en av sine døtre.<ref>Norske Magazin, bind I, side 187</ref> 27. november 1569 døde hans enke fru Anna.<ref>Norske Magazin, bind I, side 363</ref>

=== Adelus Trondsdatter Benkestokk ===
20. september 1540 ga jomfru [[Magdalena Olsdatter]] (Bagge) til Hatteberg (dagens [[Rosendal]]) garden [[Hananger]] til Adelus Trondsdatter Benkestokk.<ref>Sollied, 1930, s 163.</ref> Adelus var hennes slektninger på hennes morsside.<ref>DN I nr 1120.</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Hvem var fru Alis i Øystese?|avis=Bergens Aftenblad|dato=14. mai 1927|side=7}}</ref>
 
4. mai 1562 opplyser Absalon Pederson Beyer at Kristoffer Eriksen (Kruckow) var Trond Benkestoks svoger.<ref>Beyer, 1858, side 206.</ref> Han var med stor sannsynlighet gift med Adelus Trondsdatter Benkestokk. Han var befalingsmann på Stensvikholm, og døde i 1563.<ref>Beyer, 1858, side 206 og 217.</ref>

6. september 1570 var det skifte etter Trond Benkestok.<ref name="DN 805">DN VI nr 805.</ref> Søstrene Adelis og Kristin Benkestokk fikk en del av Smørsgarden og en tomt på Stranden i Bergen, videre eiendommer i [[Sunnhordland]], [[Fjellberg]], [[Stord]], [[Skånevik]], [[Strandebarm]], [[Egersund]], [[Karmsund]], samt i [[Fjerde]].

18. juli 1604 omtales Adelus Benkestokk siste gang,<ref>NHD for 1604, side 57.</ref> og er nok død ikke lenge etter.

=== Jon Trondson Benkestok ===
Jon Trondson Benkestok (født omkring 1530{{tr}} og død omkring 1593{{tr}}) var med da Kong [[Christian IV]] lot seg hylle av den norske adelen på [[Akershus]] festning i 1591. Han undertegnet hyllingsdokumentet med familiens segl.{{tr}}

10.7.1591 solgte Jon Trondson Benkestokk på sine brorbarns vegne Ytre Skagen i Stavanger ([[Skagen (Stavanger)|Skagen]] 28) med hage til Kristen Trane, som fri eiendom. Trolig eide broren Tord Trondson Benkestokk gården til han døde i 1587.<ref>Statsarkivet i Stavanger, Tingbok BA 24, Bytings- og raadstueprotokoller 1680–1683 for Stavanger, side 8 og Arne Kvitrud: Skagen i Stavanger, Stavanger Museums årbok, 2015, side 207.</ref>

På grunn av Jon Benkestoks ekteskap med en såkalt ufri kvinne, Birgitte Nilsdotter,{{tr}} ble deres barn ikke regnet som adelige.{{tr}}

=== Tord Trondson Benkestokk til Joranger ===
Tord Benkestok skrev seg til Joranger i Luster, som var hans setegård. 6. september 1570 var det skifte etter Trond Benkestok. Tord Benkestok arver sammen med Jon Benkestokk en grunn på Stranden i Bergen, videre [[Smørsgarden]] i Bergen, og deler av en rekke eiendommer i Sogn og [[Hardanger]].<ref>DN VI nr 805</ref>
 
13. oktober 1572 ble det framlagt et brev for domkapitlet i Stavanger beseglet av Tord Benkestok, om en farskapssak, der Kirstine Hansdatter skulle ha vært utro med Tord Benkestokk.<ref>Brandrud Andreas: Stavanger domkapitels protokol: 1571–1630, utgivet for Det norske historiske kildeskriftfond, Christiania, 1901, side 5</ref> Fra 1573 var Tord Benkestokk fogd over Jæren og Dalane. Han hadde bosted på garden Orre på Jæren og hadde bodd der i lang tid.<ref>Brandrud, Stavanger domkapitel, 1901, side 7, NHD, 4.8.1599, side 244 og DN XXI nr 1152</ref> I 1581 solgte Tord Benkestokk bygården Nygård i Stavanger til Kristen Trane. Den har i dag har adressen [[Skagen]] 34.<ref>Arne Kvitrud: Skagen i Stavanger, Stavanger Museums årbok, 2015, side 207.</ref> Han har trolig også eid Skagen 28 i Stavanger - Ytre Skagen, til han døde.<ref>Arne Kvitrud: Skagen i Stavanger, Stavanger Museums årbok, 2015, side 203.</ref>

I 1578–1579 hadde Tord Benkestok forlening med [[Salten]] len.<ref>NRR II side 296–297 og NRR II side 340</ref> Han skrev seg 19.6.1581 som Tord Benkestokk til Alfarnes.<ref>Dokument i Riksarkivet - http://arkivverket.no/URN:db_read/db/63402/29/?size=medium&mode=0.</ref> I 1582 (Bjønnes, 1999, side 51) var Tord Benkestokk i Oslo for å hylle prins Kristian. Han undertegnet da hyllingsdokumentet.<ref>Bjønnes, 1999, side 51. Et foto av seglet er vist hos Bjønnes (1999).</ref> 3. august 1583 fikk Tord Benkestokk for sin tjeneste som lagmann forleningsbrev på Steigen.<ref>NRR II side 533.</ref>

Tord Benkestokk døde en gang mellom 29. mai 1587 og 13. september 1587.<ref>Gro Elisabeth Bastiansen: Bergen Rådstueprotokoll, Internett, 2000. Her gjengis dommer i perioden 1592–1594 og NRR II side 723.</ref>

=== Brynhild Trondsdatter Benkestokk og Erik Hansen ===
25-27. august 1565 giftet Brynhild Benkestokk seg med Erik Hansson.<ref>Absalon Pedersen Beyer, 1858, side 290.</ref> 12. september 1567 døde fru Brynhild Benkestokk på Nordmøre. Hun var gift med Erik Hansson, som var fogd på Nordmøre.<ref>Absalon Pedersen Beyer, 1858, side 332.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425066?fbclid=IwAR0a1TSITPWWZhxALdbTMx6t-fuRwXrJ7PG3WaiieZOLZ5HtwFIIO7I_Fcs|tittel=Muren {{!}} Bergen byleksikon|besøksdato=2021-06-07|verk=www.bergenbyarkiv.no}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Muren eller Rosenkrandsgaarden|avis=Morgenavisen|url=https://www.nb.no/items/3c4eac2c5018ef15ea941cf38c6f15f2?page=7&searchText=Benkestok|dato=19. januar 1924|side=8}}</ref>

6. september 1570 var det skifte etter Trond Benkestok. Erik Hansson arvet på hans avdøde hustrus vegne - Brynnell Benkestokk, - en grunn i Bergen, og eiendommer i Nordhordland, Sunnfjord, Sunnmøre, Ørsta, Harnan, Borgen, Sykkylven og [[Lofoten]].<ref name="DN 805" />

=== Anna Torsdatter Benkestokk og Jon Kristenson Gran ===
18. mars 1606 var Anne Benkestokk gift med Jon Kristenson Gran. Anne Benkestokk hadde vært utro med skolemesteren Søren Pederson i Stavanger. 7. mai 1606 (Brandrud, 1901, side 157) var samme sak oppe igjen i Domkapitlet og de ble skilt. Anne var på vei med en annens barn. Søren Pederson nektet.<ref>Brandrud, 1901, side 155–158.</ref> 17. januar 1601<ref>Brandrud, 1901, side 129.</ref> møter mester Jon Gran i domkapitlet i Stavanger på vegne av Annes søster Adelus Benkestokk, og han har nok vært gift med Anne på dette tidspunktet. Jon Kristenson Gran var bartskjærer i Stavanger.<ref>Kielland Axel: Stavangers borgerbog 1436–1850, Stavanger, 1935, side 17.</ref>

=== Kristin Benkestokk og Aksel Gyntersberg ===
[[Fil:P1080370 Benkestokk.JPG|thumb|left|[[Våpenskjold]]et til Kristine Benkestokk fra [[Brønnøy kirke]] fra 1572. I første felt er det en litt forkrøblet, halv lilje fast på delingen. <br />Kilde Rigsarkivet i København, 860, Håndskriftssamlingen I, Terkel Klevenfeldt (1710–1777), Dokumenter vedr adelige familier, pakke 26, omslag Gyntelberg.<br />Foto: Arne Kvitrud i 2009]]19. august 1565 omtales fru Kirsten Benkestokk for første gang.<ref>Beyer, 1860, side 289.</ref> Hun var gift med Aksel Gyntersberg.<ref>{{Kilde bok|tittel=Jordegods og storgårder i Nord-Norge|etternavn=Coldevin|fornavn=Axel|utgiver=Lokalhistorisk forlag|år=1989|side=50}}</ref>

I 1569 var Aksel Gyntersberg og Adelus Benkestokk eiere av Meløy i Helgeland.<ref>Handegård Odd: Våre felles forfedre, Hardanger, Sunnhordland og Ryfylke, publisert på CD, 2003, side 64 – med referanse til Sunnhordland tingbok av 14.10.1651.</ref>

66. september 1570 var det skifte etter Trond Benkestok.<ref name="DN 805" /> Adelis og Kristin Benkestokk fikk en del av Smørsgarden og en tomt på Stranden i Bergen, videre eiendommer i [[Sunnhordland]], [[Fjellberg]], [[Stord]], [[Skånevik]], [[Strandebarm]], [[Egersund]], [[Karmsund]], samt i [[Fjerde]].

21.2.1572 døde Kristine Benkestokk i barselseng. Hun ble gravlagt i [[Brønnøysund]].<ref>Beyer, 1858, side 447.</ref> I 1588 døde Aksel Gyntersberg. Han skrev seg vekselvis til Snellsund (på ukjent sted) og Mel i [[Kvinnherad]].<ref>Vigerust, 1999, side 24.</ref>

=== Brynhild Tordsdatter Benkestokk og Hans Olavson Teiste ===
[[Fil:Brynhild Benkestokk.JPG|thumb|[[Våpenskjold]]et til Brynhild Benkestokk fra [[anetavle]]n med våpenskjold etter Trond Teiste og Pernille Rytter fra ca. 1660. Våpenskjoldet er markert i [[sølv]] (uskravert) og [[blå]]tt (vannrette streker). I første felt er det en halv [[lilje (figur)|lilje]] fast på [[kløvd|delingen]]. Felt to er skrådelt . Som [[hjelmtegn]] er det to [[vesselhorn]] delt i vekselvise farger.<br />Kilde Rigsarkivet i København, 860, Håndskriftssamlingen I, Terkel Klevenfeldt (1710–1777), Dokumenter vedr adelige familier, pakke 38.<br />Foto: Arne Kvitrud i 2009]]
Hans Olavson Teiste<ref>Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter, Oslo, 1957, side 111.</ref> var i 1598 og 1604 fogd på Lista. Han bodde på [[Hananger]] i [[Vanse]]. I 1606 var Hans Teiste fogd i Hardanger og i 1607 igjen fogd på Lista. De bodde da på Lunde, som de hadde arvet etter Adelus Benkestokk. I 1623<ref>Steinnes Asgaut: Nokre Galtung-problem, NST bind XVIII, 1961, side 51-52.</ref> var Brynhild Benkestokk enke.

=== Adelus Benkestokk og Henrik Jørgenson Staur ===
[[Fil:Adelus Benkestokk.JPG|thumb|[[Våpenskjold]]et til Adelus Benkestokk fra anetavlen med våpenskjold etter Maren Jørgensdatter (Staur) 1685. Det er et uvanlig våpenskjold for Benkestokkene, da det er speilvendt i forhold til det som er vanlig. Første felt er delt med en skråstilt linje og den ene halvdelen er skravert. I andre felt er det en halv lilje fast på delingen. Som hjelmtegn er det to vesselhorn.<br />Kilde Rigsarkivet i København, 860, Håndskriftssamlingen I, Terkel Klevenfeldt (1710–1777), Dokumenter vedr adelige familier, pakke 37.<br />Foto: Arne Kvitrud i 2009]]
Adelus Andersdatter Benkestokk var i henhold til anetavlen til Maren Jørgensdatter Staur fra omkring 1685, datter til Anders Fartegnson Benkestokk til Meløy og datteren til Peder Gran på Meløy.<ref>{{kilde www|url=http://www.vigerust.net/adel/likpreken_staur1685.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-05-28 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110112063002/http://www.vigerust.net/adel/likpreken_staur1685.html |arkivdato=2011-01-12 }}.</ref>
Anders Benkestokk er ikke kjent fra samtidige kilder.<ref>Vigerust, 1999, side 34</ref>

[[Henrik Jørgenson Staur]] var en adelsmann som hadde [[Bremsnes]] som setegård.<ref>NHD for 1578, side 207, jamfør {{kilde www |url=http://www.vigerust.net/adel/setegard_sunnmore.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-12-13 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090627143435/http://www.vigerust.net/adel/setegard_sunnmore.html |arkivdato=2009-06-27 }}.</ref> Han ble utnevnt til [[lagmann]] i [[Trondheim]] 27. juli 1589, og i tillegg lagmann over [[Jemtland]] 6. desember 1599.<ref>NRR bind 3 side 52 og 522.</ref> Han er omtalt som død 22. juni 1609.<ref>NRR bind 4 side 321.</ref>

== Ikke-adelig etterslekt ==

=== Etterslekt i Nordland ===
Mange i [[Nordland]] er etterkommere av Benkestok-slekten.<ref> Eksempler er [[Ellingsen (slekt fra Meløy)|Ellingsen]], [[Storch (slekt)|Storch]], [[Greve (slekt fra Bremen)|Greve]] og [[Tønder (slekt)|Tønder]]. Etterkommere av slekten drev og eide [[Ørnes|Ørnes handelssted]] fra 1794. {{Kilde bok|tittel=2500 mil med Hurtigruten|etternavn=Welle-Strand|fornavn=Erling|år=1981|utgivelsessted=Oslo|side=23}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=http://www.hagespesialisten.no/benkestokslekt/slektene-angell-blix-storch-norum-og-soop/?lang=no|tittel=Slektene Angell, Blix, Storch, Norum og Soop. {{!}} Benkestokslekt|besøksdato=2020-12-05|språk=no|arkiv-dato=2021-05-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210517221753/http://www.hagespesialisten.no/benkestokslekt/slektene-angell-blix-storch-norum-og-soop/?lang=no|url-status=yes}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=http://www.slekt.net/tng/getperson.php?personID=I6719&tree=1|tittel=Niels Tønder f. 8 Jun 1700 d. 18 Okt 1765: Frode sin slektside - Slekt på Helgeland|besøksdato=2021-06-07|verk=www.slekt.net}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=https://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I9287&tree=IEA|tittel=Anna Marie Greve f. 18 Jul 1753 København, Danmark d. 1810 Gildeskål, Nordland: Erik Berntsens slektssider|besøksdato=2021-06-07|verk=vestraat.net}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=http://calle.no/Slekt/fam00512.htm|tittel=Ole Arntsen NORUM, /Anna Marie GREVE,|besøksdato=2021-06-07|verk=calle.no}}</ref> <ref>{{Kilde bok|tittel=Nordlandske handelssteder|etternavn=Ytreberg|fornavn=Nils A.|utgiver=F. Bruns bokhandels forlag|år=1941|side=181}}</ref> <ref>{{Kilde avis|tittel=Vestfjorden har sin forsteinede zoologi|avis=Porsgrunns Dagblad|etternavn=Midelfart|fornavn=Ingeborg|dato=4. august 1971|side=7}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=http://oddso.nvg.org/nsh/nn-meloy.html|tittel=Norske slott og herregårder: Nord-Norge, Meløy|besøksdato=2020-12-05|forfattere=|dato=|verk=oddso.nvg.org|forlag=|sitat=}}</ref> <ref>{{Kilde bok|tittel=Ættebok for Petter Peitersen Dass og hans hustru Margrethe Andersdatter og deres etterkommere i fjorten generasjoner|etternavn=Røtvold|fornavn=Øystein Angell|utgiver=Slektsforum|år=1997|side=44. Det hevdes her at [[Petter Dass]] var etterkommer av den gamle adelige Benkestok-slekten.}}</ref> Mange av slektstavlene som viser etterkommere på 1600-tallet, er basert på gjettinger fra en periode med lite kilder.

Jon Benkestokk og Birgitte Nilsdatter hadde sju barn og stor etterslekt.{{tr}}

En av Jon Benkestokks døtre var [[Margrethe Benkestok]] (født rundt 1585-1589, død rundt 1620). Hun var gift med danske Christen Aalborg, og bosatt på Øsund. Fra faren arvet hun et betydelig jordegods. Fra henne nedstammer mange [[Kognatiske aner|kognatiske]] etterkommere, særlig i [[Meløy]]. Datteren drev flere gårder på [[Helgeland]].<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Margrethe_Benkestok_av_Mel%C3%B8ya|tittel=Margrethe Benkestok av Meløya}}</ref> 

Trond Benkestokk hadde datteren [[Ermegård Benkestokk]] (død 1696) med etterkommere. Hun ble i 1640 gift med lensmann og handelsmann Jon Gundersen i [[Meløy]]. Flere av nevnte Benkestoks etterkommere drev handelsvirksomhet innen [[Nordlandshandel|nordlandshandelen]] i flere generasjoner.<ref name=":0" /> 

Johan Benkestokk hadde datteren Anna Benkestokk, som var gift.{{tr}} 

Jon Benkestokk på Justad i [[Lofoten]] er kjent fra 1647.<ref>Vigerust, 1999, side 35 med referanse til [[Rolf Fladby]] og Jon Ola Gjermundssen: Skattematrikkelen 1647, bind XVI for Nordland, 1982, side 192 og 205</ref> 

Christopher Benkestokk hadde kanskje to sønner: Jens Christophersen Benkestokk (død etter 1665) og Anders Benkestokk (død 1672 i Trondheim). <ref name=":3" />De to brødrene var de siste kjente mannlige etterkommere av adelsslekten som brukte Benkestokk-navnet.<ref>Brandt, Wilhelmine: ''Slægten Benkestok'', 1904, side 5-6. Utgave av 1985 ved Damms Antikvariat, Oslo.</ref>

Gunder Amundsen Benkestokk var sønn av Ermegård Benkestokks datter Magdalena Jonsdatter.<ref>Brandt, 1904, sidene 25 og 42.</ref> Han dro i 1753 til [[København]] for å oppnå adelskap som nær etterkommer av den gamle adelsslekten. Forsøket mislyktes.<ref>Brandt, 1904, sidene 303-304.</ref>

Gunder Benkestokk fikk fire barn som nådde voksen alder: Maren Marie, Elen, Daniel og Ingeborg.<ref name=":0" />

Maren «Marene» Benkestok (1725-1767) gift cirka 1750 med skredder Clement Ferchow. Paret fikk 6 barn.<ref name=":0" />

Elen Gundersdatter Benkestok (1730-1761) var i tjeneste hos «kirketiendeforpagter» Jesper Andreas Hartgen på Jensvoll i [[Bodin]].<ref name=":0" />

Daniel Gundersen Benkestok (1731-1769) var gift med enken Birgitte Andersdatter Grav. Paret fikk 4 barn sammen.<ref name=":0" />

En annen [[kognatisk]] etterkommer, Jon Gundersen Benkestokk, brukte i 1756 Benkestokk-navnet.<ref>Brandt, 1904, side 94.</ref>

=== Etterslekt i Sogn===
De typiske Benkestokk-navnene Tord og Trond var i bruk i Sogn på 1500-tallet. I Luster finner vi Trond brukt i 1563 på Frakstu, Tord på Jordanger i 1597 og senere flere ganger Trond på Jordanger. I 1621 møter vi også ei Adelus på Jordanger. Det kan være at disse også hører til Benkestokk-familien, men vi mangler kilder til å bekrefte dette.<ref>Arne Kvitrud: Benkstokk, 2009 - http://www.kvitrud.no/benkestokk.htm</ref>

=== Etterslekt i Stavanger===
Anna Tordsdatter Benkestokk hadde etterslekt i sitt ekteskap med Jon Kristensen Gran.<ref>Axel Kielland: Stavanger borgerbog 1436-1850, Dreyer forlag, Stavanger, 1935, side 23 og 49 - https://www.nb.no/items/8ba9b550b0a40028775e842f28c831ec?page=21&searchText=gran</ref>

== Se også ==
* [[Benkestok-ringen]]
*[[Norsk adel]]
*[[Uradel]]

== Litteratur ==
* [[Sven Tito Achen| Achen, S. T.]]: ''Danske adelsvåbener'', København 1973
* [[Anders Bjønnes|Bjønnes, Anders]]: «Våpenskjold og annen heraldikk tilknyttet Benkestokk-slekten», ''Benkestokk[[seminar]]et'', [[Meløy]] 14.-15. august 1999.
* Bjønnes, Anders m.fl. (redaktører): ''Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610'', utgitt av [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2010, side 220 (Jon Benkestoks segl)
* [[Wilhelmine Brandt|Brandt, Wilhelmine ]]: ''Slægten Benkestok'' (faksimileutg. 1997), Damms [[antikvariat]], Oslo. ISBN 82-90438-07-9 ib. Sidetall: 332. Originalutgave: [[Christiania]] 1904.
* [[Edvard Bull d.e.|Bull, Edvard]]: ''Bergen og hanseatene, noen oplysninger fra nordtyske arkiver'', Bergens historiske forenings skrifter, nr 33, 1927.
* [[Per Reidar Christiansen|Christiansen, Per Reidar]]: «Var Tord Benkestokks ektefelle av [[Tjøtta]]-ætt eller en «Skjolderbånd til Bro»?», [[Norsk Slektshistorisk Forening|Genealogen]], nummer 2, Oslo 2002.
* [[Danmarks Adels Aarbog]], [[København]] 1887.
* Danske Magazin: «Trond Benkestoks [[segl|Seigl]], med et hans Brev skrevet imod 1540», [[Danske Magazin]], 72. hefte, København 1751, side 353–356.
* [[Anton Espeland|Espeland Anton]]: «Brynhilde Benkestok og Adelsslægten «Skjolderbånd»», [[Personalhistorisk Tidsskrift]], 9de rekke bind III, 51te årgang, København 1930.
* [[Arne Kvitrud|Kvitrud, Arne]]: ''Personer, familier og slekter i og i tilknytning til [[Stavanger]] i perioden 1400–1599'', [[Stavanger]] 2004.
* Kvitrud Arne: ''[[Luster]] etter den store mannedauden'', Stavanger 1998.
* [[Lars Løberg|Løberg Lars]]: «Benkestokkenes tap av adelsskapet», ''Benkestokkseminaret'', Meløy 14.-15. august 1999.
* [[Munthe af Morgenstierne]] O. v.: «Brynhilde Benkestok’s Moder og Adelsslægten «Skjolderbaand»», Personalhistorisk tidsskrift, rekke 9 bind I, 49de årgang, København 1928.
* [[Harald Nissen (heraldiker)|Nissen, Harald]] og [[Terje Bratberg|Bratberg, Terje]]: ''[[Gerhard Schøning|Schønings]] [[våpenrulle|våpenbok]] – Gamle Norske Adel Efter et gammelt [[Manuskript]] [[Assessor]] Ifver Hirtzholm tilhørende'', Pirforlaget, Trondheim 2013
* Setsaas,Johan Marius: «Schønings våpenbok: Til glede og bekymring», ''Genealogen'' nr. 2/2014, Oslo 2014, side 45-51
* [[Henning Sollied|Sollied Henning]]: "Nogen oplysninger om slekterne [[Kruckow-ætten|Kruckow]], Haar og Benkest"ok, [[Norsk Slektshistorisk Forening|Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]], bind III, Oslo 1932.
* Storck, H.: ''Dansk Vaabenbog'', København 1910
* [[Anders Thiset|Thiset, A.]] og P.L. Wittrup: ''Nyt dansk Adelslexikon'', [[København]] 1904
* [[Erik Andreas Thomle|Thomle, Erik Andreas]]: «Hvis datter var Fru Brynhild Benkestok til Lunde og hvis Søn hendes angivelige Fader Trond Benkestok til Hananger?» Personalhistorisk Tidsskrift, 1889.
* Thomle, Erik Andreas: «Nogle Oplysninger om den adelige Familie» Benkestok, Personalhistorisk Tidsskrift, 1896.
* Thomle, Erik Andreas: «Litt om den gamle norske adelsslægt Benkestok», Personalhistorisk Tidsskrift, 1933.
* Thomle, Erik Andreas: «Lidt om familien Benkestok», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind IV, Oslo 1934.
* [[Hallvard Trætteberg|Trætteberg, Hallvard]]: ''Norges våbenmerker – Norske [[kommunevåpen|by-]] og adelsvåben'', hefte med klistremerker, utgitt av Kaffe Hag AS, Oslo 1933.
* [[Tore Vigerust|Vigerust, Tore Hermundsson]]: «De Benkestokkers historie ca. 1350–1550»,''Benkestokk-seminaret'' 14.-15. august 1999 Meløy, Oslo 1999.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* Einride, Oddvar og Halvor Koteng: Benkestokslekt – http://benkestokslekt.no {{Wayback|url=http://benkestokslekt.no/ |date=20110128154111 }}
* Per Svendsen: Benkestok-ringen – http://www.benkestok-ringen.no {{Wayback|url=http://www.benkestok-ringen.no/ |date=20061016231359 }}
* Arne Kvitrud: Benkestokk – http://www.kvitrud.no/benkestokk.htm
* Willy Kringeland: Benkestok – http://www.willyslekt.no/slekter/benkestok.html
* Odd Handegård: Vår felles slektshistorie (2008) – http://www.valeforlag.no/ {{Wayback|url=http://www.valeforlag.no/ |date=20110724185536 }}
{{Autoritetsdata}}


[[Kategori:Adelige slekter]]
[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Utdødde slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter]]
[[Kategori:Norske adelige familier]]
[[Kategori:Etternavn]]
[[Kategori:Middelalderen i Norge]]