Redigerer Benjamin Franklin

{{Infoboks politiker
| nummer = 
| verv =  6. [[Liste over guvernører av Pennsylvania|President av Pennsylvania]] 
| flertall = 
| regjering = 
| periode = 18. oktober 1785 – 5. november 1788
| forgjenger = [[John Dickinson]]
| etterfølger = [[Thomas Mifflin]]

| nummer2 = 
| verv2 =  [[USAs ambassadør til Sverige|Ambassadør til Sverige]] 
| regjering2 = 
| periode2 = 28. september 1782 – 3. april 1783
| forgjenger2 = Opphevet
| etterfølger2 = [[Jonathan Russell]]

| nummer3 = 
| verv3 =  [[USAs ambassadør til Frankrike|Ambassadør til Frankrike]] 
| regjering3 = 
| periode3 = 14. september 1778 – 17. mai 1785
| forgjenger3 = Nyetablering
| etterfølger3 = [[Thomas Jefferson]]

| nummer4 = 
| verv4 =  1. [[USAs postminister]] 
| regjering4 = 
| periode4 = 26. juli 1775 – 7. november 1776
| forgjenger4 = Nyetablering
| etterfølger4 = [[Richard Bache]]

| nummer5 = 
| verv5 =  [[Speaker of the Pennsylvania Assembly]] 
| flertall5 = 
| valgkrets5 =
| regjering5 = 
| periode5 = Mai 1764 – oktober 1764
| forgjenger5 = [[Isaac Norris (statsmann)|Isaac Norris]]
| etterfølger5 = [[Isaac Norris (statsmann)|Isaac Norris]]
}}
'''Benjamin Franklin''' (født {{JULGREGDATO|17|1|1706|Lenke="sann"|Aarsskifte=4}}<ref name="Engber" /> i [[Boston]] i [[Provinsen Massachusetts Bay|Massachusetts Bay]], død [[17. april]] [[1790]] i [[Philadelphia]] i [[Pennsylvania]]) var en [[USA|amerikansk]] journalist, forfatter, filantrop, vitenskapsmann, oppfinner og diplomat, blant mye annet. Han var også en av lederne av den amerikanske revolusjonen. Han huskes også for sine eksperimenter med elektrisitet. Som oppfinner er han mest kjent for [[lynavleder]]en, [[Bifokale briller|bifokale brilleglass]] og [[Franklin-ovnen]], blant en rekke andre oppfinnelser.<ref name="Oppfinneren" />

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Benjamin var den femtende av 17 søsken. Han måtte tidlig ta seg arbeid.  Etter hvert fikk Benjamin selv skrive materiale til en avis. Som tolvåring kom han – etter å ha jobbet en tid som såpekoker – i boktrykkerlære.

Etter en krangel med broren sin dro Benjamin, først til [[New York]] og senere [[Philadelphia]], dit han kom i oktober 1723 og ble kjent med [[Thomas Denham]]. En del av sin utdannelse fikk han i [[London]], og kom så tilbake til handelsmannen Denham i Philadelphia og arbeidet for ham.

=== Karriere ===
Da Denham døde, vendte Franklin tilbake til tidligere sysler og startet et eget trykkeri der han trykte ''The Pennsylvania Gazette,'' som han også bidro med materiell til og brukte for å få ut sine meninger angående reformer han anså nødvendige.

I Philadelphia startet han i 1727 tolvmannsselskapet «The Junto» (fra 1743 «The American Philosophical Society») som drøftet politikk og vitenskap.

I 1731 startet Franklin, sammen med noen av The Juntos medlemmer, det første allmenne bibliotek i Philadelphia. Det nystartede ''Library Company'' bestilte sine første bøker i 1732. Dette biblioteket ble en stor suksess, og med blod på tann ble bibliotek åpnet i andre amerikanske byer.

Nå viet Franklin mer og mer tid til offisielle oppdrag. Han hadde politiske administrative oppdrag, og han organiserte postvesenet i de amerikanske koloniene. Han dro opp planer for et akademi som senere skulle utvikles til [[University of Pennsylvania]]. Ved siden av alt dette bedrev han også forskning om elektrisitet. Han fortsatte med elektriske eksperimenter. Han innså at lyn var utladninger, og han foreslo å plassere en mann på en harpiksplate på toppen av et tårn for å teste om skyene var elektriske. Franklin selv laget verdens første lynavleder, fant opp bifokale briller og et [[musikkinstrument]] kalt [[glassharmonika]].

I 1748 sluttet Franklin å være engasjert i trykkeribransjen og han inngikk en avtale med formannen sin, [[David Hill]], om at han skulle få halvparten av virksomhetens gevinst i de kommende 18 årene. Nå hadde han en stadig økonomisk grunn å stå på, og i de kommende årene skulle han skaffe seg en anseelse blant [[Europa]]s lærde. Det dreiet seg om oppdagelsene hans innen elektrisitetens område, oppdagelsen av [[elektrisk ladning|negativ]] og [[positiv ladning]] og oppdagelsen hans av at lynet var strømførende.

15. juni 1752 kan han ha utført det eksperimentet han ble mest kjent for: å fly en drage i tordenvær. Dette var etter franskmannen [[Thomas-François Dalibard]]s vellykkede eksperiment fra 10. mai samme år, og det er mulig – men ikke sikkert – at Franklin prøvde det samme. Det finnes imidlertid teorier om at han aldri faktisk utførte eksperimentet selv. Dessverre omkom andre som forsøkte å kopiere eksperimentet hans, for eksempel professor [[Georg Wilhelm Richmann]] i [[St. Petersburg]] i [[Russland]] som 6. august 1753 fikk et lyn gjennom kroppen og døde.

Et annet område som interesserte Franklin var [[meteorologi]]. På den tiden da han fortsatt arbeidet med å skrive reportasjer, hadde han en gang besøkt et marked i Philadelphia og der hørt en samtale om et uvær på et annet sted i Pennsylvania; han dro konklusjonen at dette var samme uvær som dagen innen hadde dratt fram over Philadelphia og at dette måtte innebære at uvær kan forflytte seg.

Benjamin Franklin var den første som foreslo [[sommertid]]. Det skjedde i et [[essay]] så tidlig som i [[1784]], men det ble ikke innført før [[første verdenskrig]].

=== Politisk virksomhet ===
I 1751 grunnla Franklin og doktor [[Thomas Bond (amerikansk lege)|Thomas Bond]] et sykehus, det første i det som skulle bli [[USA]]. Innen politikken gjorde han en stor innsats da han organiserte postvesenet i de amerikanske koloniene, opprettet det første frivillige brannvernet og gratis bokutlåning fra allmenne bibliotek.

Men hans innsatser som politiker veier lett når man ser hva han avstedkom som [[diplomat]]. Han hadde stor betydning når det gjaldt forbindelsene med [[Storbritannia]] og senere også med [[Frankrike]]. I 1754 ledet han Pennsylvanias delegasjon ved [[Albanykongressen]]. Dette møte mellom flere av koloniene hadde blitt krevet av et [[kommerskollegium]] i England for å forbedre relasjonene mellom [[Amerikanske urfolk og stammefolk|indianer]]ne og å organisere forsvaret mot Frankrike. Franklin foreslo at koloniene skulle danne en union. Dette forslag ble ikke vedtatt, men deler av det ble innforlivet senere med den amerikanske [[konstitusjon]]en.

I 1757 ble han sendt til England for å protestere mot deres innblanding i Pennsylvanias indre anliggender. Han ble der i fem år for å informere allmennheten og politikerne der om forholdene i Pennsylvania. Franklin ble også gjort til [[æresdoktorgrad|æresdoktor]] ved [[University of Oxford]] for sine innsatser innen vitenskapen. Heretter benyttet han tittelen doktor Franklin. Vel hjemkommen ble han medlem i [[den kontinentale kongressen]] og gjorde en stor innsats ved skrivingen av [[USAs uavhengighetserklæring]].

I 1776 ble han sendt til Frankrike som sendebud for USA. Han bodde der i et hus i [[Paris]]forstaden [[Passy (Paris)|Passy]], donert av [[Jacques-Donatien Le Ray de Chaumont]] som skulle bli en viktig alliert til USA under [[den amerikanske uavhengighetskrigen]]. Etter krigens slutt undertegnet han sammen med det svenske sendebudet [[Gustaf Philip Creutz]] 3. april 1783 en svensk-amerikansk vennskaps- og handelstraktat. Franklin ble i Frankrike til 1785, han var en populær person i den franske sosieteten. Han var så populær at det ble mote å henge opp malerier med hans portrett i sine hjem.

Da han i 1785 kom tilbake til Amerika, ble han æret med å få sitt portrett, malt av [[Joseph Duplessis]], utstilt ved [[Smithsonian Institution]] i [[Washington, D.C.]]

Nå begynte han å arbeide for å få slaveriet forbudt innen unionen, og han ble også gjort til ordførende i ''The Society for Promoting the Abolition of Slavery and the Relief of Negroes Unlawfully Held in Bondage''. I 1787, da han egentlig var gått i pensjon, tok han på seg oppdraget å trekke opp [[den amerikanske konstitusjon]] som skulle erstatte [[konføderasjonsartiklene]]. Franklin var den eneste som satte sin signatur på alle de tre dokumenter som førte frem til selvstendigheten; [[USAs uavhengighetserklæring|den amerikanske uavhengighetserklæring]] (1776), [[Parisavtalen]] (1783) og konstitusjonen. Samme år foreslo noen pastorer i [[Lancaster (Pennsylvania)|Lancaster]] at man skulle bygge et nytt [[college]] som skulle oppkalles etter Franklin. Franklin donerte 200 [[britisk pund|pund]] til bygget av ''Franklin College'', som i 1853 ble slått sammen med Marshall College og ble ''Franklin and Marshall College''.

Benjamin Franklin var [[unitarisme|unitar]].

Han er kjent for uttrykket «tid er penger» fra boken ''Advice to a young tradesman''.

== Benjamin Franklin og [[strømretning]]en == 
[[File:Franklin - ita, 1825 - 766672 R.jpeg|thumb|Franklin, 1825.]]
For skoleelever blir Benjamin Franklin gjerne husket som «han som tok feil av strømretningen». På Benjamin Franklins tid opererte man med begrepene [[elektrisk ladning|glasselektrisitet]] og [[elektrisk ladning|lakkelektrisitet]] om henholdsvis positivt og negativt ladet [[statisk elektrisitet]]. Benjamin Franklin forstod at det under utladning av statisk elektrisk ladde gjenstander gikk en ''strøm'' av elektrisitet. Han antok at strømmen gikk fra de glasselektriske gjenstandene til de lakkelektriske, altså fra + til −. Senere fant vitenskapen ut at det faktisk var omvendt: ''[[Elektron]]ene'' tiltrekkes glasselektrisk ladde gjenstander, og beveger seg ''bort fra'' lakkelektrisk ladde gjenstander. Men da var allerede begrepene positiv (+) og negativ (−) elektrisitet innarbeidet, og språkbruken som sier at strømmen går fra + til − ble beholdt. Dette kalles derfor den klassiske strømretningen i dag:

:Strømretningen er fra + til − i en last.
:Men: elektronene vandrer fra − til + gjennom lasten.
For kildene er det motsatt.

''Elektron''strømretningen er altså den motsatte av den klassiske strømretningen. [[Kation]]er er [[molekyl]]er som har et underskudd av [[elektron]]er i forhold til [[proton]]er, og er derfor positivt ladede. I en strømførende [[elektrolytt]] beveger kationene seg i den klassiske strømretningen.

== Priser (utvalg) ==
* [[Vitenskapsåret 1753|1753]] – [[Copleymedaljen]]

== Se også ==
* [[Strømretning]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Engber">{{Cite web|last=Engber |first=Daniel |date=2006 |url=http://www.slate.com/id/2134455/ |title=What's Benjamin Franklin's Birthday? |accessdate=17. juni 2009 |postscript=. Engber clearly explains Franklin's confusing birthdates, which are shared by many notable people, not the least of whom are [[George Washington]] and [[Thomas Paine]]|quote=according to documents from Boston's city registrar, he actually came into the world on the old-style Jan. 6, 1705. So, this year's tricentennial is right on time.}}</ref>

<ref name="Oppfinneren">{{Cite web |title=Inventor |url=http://fi.edu/franklin/inventor/inventor.html |publisher=The Franklin Institute |accessdate=25. april 2012 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070305234033/http://fi.edu/franklin/inventor/inventor.html |archivedate=2007-03-05 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-04-25 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070305234033/http://fi.edu/franklin/inventor/inventor.html |arkivdato=2007-03-05 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://fi.edu/franklin/inventor/inventor.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-08-27 |arkiv-dato=2007-03-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070305234033/http://fi.edu/franklin/inventor/inventor.html |url-status=unfit }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
* {{Sportslenker}}
{{Wikikilden forfatter}}

{{Autoritetsdata}}
{{Copleymedaljen 1751-1800 |state=expanded}}
{{STANDARDSORTERING:Franklin, Benjamin}}
[[Kategori:Politikere fra USA]]
[[Kategori:Diplomater fra USA]]
[[Kategori:USAs ambassadører til Frankrike]]
[[Kategori:USAs ambassadører til Sverige]]
[[Kategori:ambassadører fra USA]]
[[Kategori:Sakprosaforfattere fra USA]]
[[Kategori:Forskere fra USA]]
[[Kategori:Journalister fra USA]]
[[Kategori:Plantasjeeiere]]
[[Kategori:Personer fra Boston]]
[[Kategori:USAs uavhengighetserklæring]]
[[Kategori:Medlemmer av Royal Society]]
[[Kategori:Mottakere av Copleymedaljen]]