Redigerer Bengal Presidency

[[Fil:Bengal Presidency 1858.png|mini|Bengal Presidency (1858) på et moderne kart]]
[[Fil:Bengalpresidency 1858.jpg|mini|Bengal Presidency på et historisk kart fra 1858]]
'''Bengal Presidency''') var et av de tre overordnede forvaltningsenheter i [[Britisk India]]. De to andre var [[Bombay Presidency]] og [[Madras Presidency]].

== Geografi ==
Bengal Presidency omfattet i hovedsak den østlige del av [[det indiske subkontinent]] og strakk seg fra det senere [[Bangladesh]] og langt i flere retninger og især vestover, slik at det omfattet det som senere ble de indiske delstatene [[Vest-Bengal]], [[Assam]], [[Bihar]], [[Orissa]], [[Uttar Pradesh]], [[Uttarakhand]], [[Punjab]], [[Haryana]], [[Himachal Pradesh]] og deler av [[Chhattisgarh]], [[Madhya Pradesh]], [[Maharashtra]]; og i det senere [[Pakistan]] helt inntil [[North-West Frontier Province]], og i sørøst med mye av [[Myanmar]]. [[Penang]] og [[Singapore]] hørte likeså inn under Bengal Presidency en tid, inntil de i 1867 ble lagt til kronkolonien [[Straits Settlements]].

== Historie ==
Presidentskapet Bengal ble opprettet i 1684 og ble forvaltet av [[det britiske ostindiske kompani]], helt til 1858 da det ble lagt inn under den britiske krone. Regjeringssetet befant seg i festningen [[Fort William (India)|Fort William]] i [[Gobindapur (Kolkata)|Govindpore]], en av de tre landsbyer som ble sammenslått og skulle bli til [[Calcutta]]. I 1877 fikk [[dronning Victoria]] tittelen [[Keiser av India|keiserinne av India]], og britene erklærte Calcutta til hovedstad i «kronkolonien India».

Den 16. oktober 1905<ref>{{Literatur |Autor=N. Jayapalan |Titel=History Of India (from National Movement To Present Day) |Band=4 |Verlag=Atlantic Publishers & Dist |Ort=New Delhi |Datum=2001 |ISBN=81-7156-917-X |Seiten=15 |Sprache=en |Online={{Google Buch | BuchID = -Z8OzIyGt0MC | Seite=15 | Hervorhebung=Bengal}} |Abruf=2017-01-29}}</ref> ble Indias mest folkerike provins Bengal delt av britene for å få en bedre forvaltningssituasjon. I en vestlig landsdel, hvori inngikk [[Bihar]] og [[Orissa]], var befolkningen i hovedsak [[hindu]]er; i en østlig landsdel, der også provinsen [[Assam]] ble medtatt, var flertallet [[muslimer]]. Indiske nasjonalister så i denne delingen en britisk hensikt om å så splid innen den bengalske befolkning, som ved sin historie og sitt språk hadde blitt stadig mer forenet.<ref>[[K. Madhava Panikkar|Kavalam Madhava Panikkar]]: ''A survey of Indian History''. Asia Publishing House, Bombay, 12. opplag 1962, s. 221.</ref> Etter mye vold og urolighet reviderte britene denne deling av Bengal i 1912. De bengalispråklige områder ble da til provinsen Bengal, og slik forble det for resten av tiden britene hadde herredømme i India, frem til 1947.

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
* [[Christopher Bayly|C. A. Bayly]] ''Indian Society and the Making of the British Empire'' (Cambridge) 1988
* C. E. Buckland ''Bengal under the Lieutenant-Governors'' (London) 1901
* [[James Dewar Bourdillon]], ''The Partition of Bengal'' (London: Society of Arts) 1905
* Susil Chaudhury ''From Prosperity to Decline. Eighteenth Century Bengal'' (Delhi) 1995
* [[William Wilson Hunter]], ''Annals of Rural Bengal'' (London) 1868, and ''Odisha'' (London) 1872
*{{cite book |year=1909 |title=Imperial Gazetteer of India |volume=Volume 2: The Indian Empire, Historical |url=https://dsal.uchicago.edu/reference/gazetteer/toc.html?volume=2 |location=Oxford |publisher=Clarendon Press |ref={{harvid|Imperial Gazetteer of India vol. II|1909}} }}
* P.J. Marshall ''Bengal, the British Bridgehead 1740–1828'' (Cambridge) 1987
* Ray, Indrajit [https://books.google.co.uk/books?id=CHOrAgAAQBAJ ''Bengal Industries and the British Industrial Revolution (1757–1857)''] (Routledge) 2011
* John R. McLane ''Land and Local Kingship in eighteenth-century Bengal'' (Cambridge) 1993

== Eksterne lenker ==
* {{Commonscat|Bengal Presidency}}

[[Kategori:Indias historie]]
[[Kategori:Pakistans historie]]
[[Kategori:Bangladeshs historie]]
[[Kategori:Britisk India]]
[[Kategori:Storbritannias kolonihistorie]]