Redigerer Benedikt XVI

{{Infoboks pave
| valgt = [[19. april]] [[2005]]
| innsatt = [[24. april]] [[2005]] 
| før = [[Johannes Paul II]]
| etter = [[Frans (pave)|Frans]]
}}
'''Benedikt XVI''' ([[latin]] ''Benedictus PP. XVI'', født '''Joseph Alois Ratzinger'''; (1927–2022) var [[Roma bispedømme|biskop av Roma]], og [[Den katolske kirke]]s 265. [[pave]] fra 2005 til 2013, hvorpå han tok tittelen «pave [[emeritus]]». Som pave ble han omtalt med den tradisjonelle betegnelsen «hans hellighet», som fortsatt ble brukt etter hans avgang.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/K3r3e/forblir-hans-hellighet-og-skal-kalles-pave-emeritus|tittel=Forblir «hans hellighet» og skal kalles «pave emeritus»|besøksdato=2023-01-01|dato=2013-02-26|språk=nb|verk=Aftenposten}}</ref>

Benedikt var en av de mest innflytelsesrike katolske teologer siden 1950-årene, og regnes i likhet med forgjengeren [[pave Johannes Paul II]] som teologisk konservativ. Fra 1958 til 1977 var han virksom som professor ved flere tyske [[universitet]]er ([[Freising]], [[Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität|Bonn]], [[Westfälische Wilhelms-Universität Münster|Münster]], [[Eberhard-Karls-Universität Tübingen|Tübingen]] og [[Universität Regensburg|Regensburg]]) og ble tidlig en anerkjent [[akademiker]]. I 1977 ble han utnevnt til erkebiskop av [[München og Freising erkebispedømme|München og Freising]] og samme år også til [[kardinal]] av pave [[Paul VI]]. I 1981 ble han kalt til [[Roma]] som prefekt for [[Kongregasjonen for troslæren]], et av de viktigste [[embete]]ne i [[Den romerske kurie]]. I 2002 ble han også valgt til leder (dekanus) for [[kardinalkollegiet]], og dermed den fremste blant kardinalene. Benedikt XVI var som kardinal svært innflytelsesrik og en nær medarbeider og venn av Johannes Paul II i det meste av hans periode som pave.

Benedikt forfattet en lang rekke bøker og akademiske arbeider. Som pave vektla han særlig Europas behov for å finne tilbake til sine kristne røtter. 

Den 11. februar 2013 kunngjorde han at han ville gå av den 28. februar 2013 på grunn av sin høye alder (85), og noe sviktende helse.<ref>[http://www.bbc.co.uk/news/world-21411304 «Pope Benedict in shock resignation»], ''BBC News'', 11. februar 2013.</ref><ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Pave-Benedikt-vil-abdisere-7117963.html «Pave Benedikt vil abdisere»,] ''Aftenposten'' 11. februar 2013, besøkt 11. februar 2013, kl 13:10 (CET)</ref><ref>{{Kilde www
 |ref = 
 |url = http://www.va/holy_father/benedict_xvi/speeches/2013/february/documents/hf_ben-xvi_spe_20130211_declaratio_en.html
 |tittel = Declaratio
 |besøksdato = 2013-02-11
 |utgiver = [[Libreria Editrice Vaticana]]
 |dato = 2013-02-11
 }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Han ble dermed den første paven på over 700 år som abdiserte.<ref>{{Kilde www|url=https://www.catholicnewsagency.com/news/39422/benedict-xvi-defends-resignation-and-title-pope-emeritus-in-private-letters|tittel=Benedict XVI defends resignation and title ‘pope emeritus’ in private letters|besøksdato=2022-01-05|etternavn=CNA|språk=en|verk=Catholic News Agency}}</ref> Bare noen timer senere slo to [[lyn]] ned i [[Peterskirken]], noe som reiste spørsmål om hvor ofte noe slikt egentlig skjer.<ref>[https://www.bbc.com/news/magazine-21630874 Ed Prior: «What is the chance of lightning striking St Peter's?», BBC News 2. mars 2013]</ref> 

== Tidlig liv ==
=== Bakgrunn og barndom ===
Joseph Ratzinger ble født i 1927 som sønn av [[Joseph Ratzinger den eldre|Joseph]] og Maria Ratzinger (pikenavn Peintner). Morens familie stammet fra [[Syd-Tirol]] (som senere ble del av [[Italia]]). Joseph den yngre var den yngste av tre barn; hans eldre søsken var [[Georg Ratzinger|Georg]] som også ble prest i tillegg til musiker og middelalderforsker og døde i 2020, og Maria som ble musiker og musikklærer, og døde i [[1991]].

Faren var politibetjent i det bayerske statspoliti (''[[Landespolizei]]'') og i det regulære nasjonale politi (''[[Ordnungspolizei]]''). Hjemmet var sterkt katolsk preget, og faren var motstander av [[nasjonalsosialisme]]n som han mente stod i motsetning til deres tro og meninger. ''[[The Sunday Times|Sunday Times]]'' ([[London]]) beskriver den eldre Ratzinger som «en antinazist hvis forsøk på å tøyle [[Adolf Hitler|Hitlers]] «brunskjorter» tvang familien til å flytte gjentatte ganger». Farens opposisjon mot Hitler førte til gjentatt [[hærverk]] og forklarer at familien måtte flytte så ofte.
[[Fil:Pope Benedictus XVI january,20 2006 (7).JPG|thumb|Benedikt XVI ved en privat audiens i 2006.]]
[[Fil:Pope Benedictus XVI blessing after messe.jpg|thumb|Benedikt XVI velsigner folket i Peterskirken i 2006.]]
[[Fil:BentoXVI-69-12052007.jpg|thumb|Benedikt XVI under en religiøs seremoni i Brasil 2007.]]
Joseph Ratzingers slektninger har fortalt at han aldri ønsket å bli noe annet enn prest. Ratzinger begynte på forberedelsesseminaret i [[1939]].

I 1941 ble han innmeldt i ''[[Hitlerjugend|Hitler-Jugend]]'', et lovfestet krav for alle ariske tyske unggutter. 16 år gammel ble han i [[1943]] innkalt til krigstjeneste i en [[luftvern]]avdeling (''[[Luftwaffenhelfer]]''), blant annet som assistent ved et [[flaktårn]] der han beskyttet en [[BMW]]-fabrikk i [[München]]. Senere ble gruppen hans sendt til å sette opp antitankskyts mot den ventede sovjetiske invasjonen ved den ungarske grensen i [[Østerrike]]. I november 1944 ble han sendt hjem i tre uker, før han gjennomgikk hærens rekruttskole i [[Traunstein]]. Han tjenestegjorde forskjellige steder i Bayern, men ble aldri sendt til fronten. Våren [[1945]] gikk enheten hans i oppløsning, og han begav seg hjemover. Han ble tatt som [[krigsfange]] av amerikanske soldater. I juni 1945 ble han satt fri.

=== Studier ===
Han begynte så å studere teologi sammen med sin bror Georg. Mellom [[1946]] og [[1951]] studerte Ratzinger ved Den filosofisk-teologiske høyskole i [[Freising]] og ved ''[[Herzogliches Georgianum]]'' ved [[Ludwig-Maximilians-Universität München|Ludwig-Maximilian-universitetet i München]].

Etter eget utsagn (intervju med Peter Seewald) ble han og hans medstudenter i stor grad influert av verker av [[Gertrud von Le Fort]], [[Ernst Wiechert]], [[Fjodor Dostojevskij]], [[Elisabeth Langgässer]], [[Theodor Steinbüchel]], [[Martin Heidegger]] og [[Karl Jaspers]]. De tre sistnevntes verker oppfattet den unge student som ''et brudd med [[nykantianisme]]ns dominans''. Steinbüchels ''Die Wende des Denkens'' ble et nøkkelverk for Ratzinger. Blant de gamle tiders store kirkelærere følte han seg sterkere tiltrukket av den slagkraftige [[Augustin av Hippo|Augustin]] enn av [[Thomas Aquinas|Thomas av Aquino]] – blant skolastikerne var det særlig den hellige [[Bonaventura]] som interesserte ham.

== Prest og professor ==

Han ble – sammen med sin bror – presteviet den 29. juni 1951 av kardinal [[Michael von Faulhaber]], erkebiskopen av München og Freising, og studerte deretter videre i Roma i to år. Han tok doktorgraden i teologi, og i [[1953]] utkom hans avhandling ''Mennesker og Guds hus i den hellige Augustins lære om kirken''. Hans ''[[Habilitasjon|Habilitationsschrift]]'' (en postdoktoral avhandling) innenfor [[fundamentalteologi]], om St. Bonaventura, var klar i [[1957]].

I [[1958]] ble han professor ved [[Freising]]s filosofisk-teologiske høyskole, der han hadde undervist siden [[1952]]. Så fulgte [[Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität]] i [[Bonn]] [[1959]]&ndash;[[1963]] og [[Westfälische Wilhelms-Universität Münster|Westfälische Wilhelms-Universität]] i [[Münster]] [[1963]]&ndash;[[1969]].

=== Rådgiver under Annet Vatikankonsil ===
Under [[Andre Vatikankonsil|Annet Vatikankonsil]] ([[1962]]–[[1965]]) var Ratzinger også rådgiver og taleskriver for [[Köln]]s [[erkebiskop]], kardinal [[Joseph Frings]]. Ratzinger var kun 35 år da konsilet begynte. Han var eksponent for den reformorienterte oppfatning. I sin første tale forlangte Frings – som også [[Lille]]s kardinal [[Achille Liénart]] – at man ikke skulle gå til avstemninger med det samme, men la konsilsdeltakerne først bli bedre kjent med hverandre før det ble fastlagt hvem som skulle sitte i de forskjellige kommisjoner. Den andre talen, medformulert av Ratzinger, bad om en fullstendig ny gjennomarbeidelse av den teksten som [[Den romerske kurie]] hadde ferdigstilt som utkast om Guds Åpenbaring. Den tredje talen Frings holdt, rettet kritikk mot det han betegnet som en nyskolastisk tilstivning i [[Roma]], og mot misforhold ved [[Kongregasjonen for troslæren|Det hellige Officium]] og krevde at dets prosedyrer måtte være mer transparente. Denne talen ble alminnelig oppfattet som en trommevirvel, en brannfakkel, og ble møtt av et sterkt bifall blant flertallet av konsilsfedrene. Denne talen gjorde at Ratzinger også ble kjent utenfor de engere kirkelige kretser.

=== Perioden som professor ===
Noen biografer har ment at Ratzinger forandret teologisk tendens mot slutten av 1960 årene til mer konservativ. Selv har han imidlertid sagt at han i løpet av disse årene aldri endret teologisk retning. 

Ratzinger ble fram til rundt 1969 gjerne oppfattet som en liberal teolog, en som var tilhenger av en rekke reformer. De som hadde slike meninger eller oppfatninger av ham, mener at Ratzinger endret seg. Dette er ikke nødvendigvis riktig; det kan like gjerne ha vært at det var andre som oppfattet konsilet som en dramatisk brudd med tidligere katolisisme, mens Ratzinger ikke ble med på dette. 

Etter konsilet merket han tidlig at dets dokumenter ikke i særlig grad ble lest, men at mange fulgte en innbilt «konsilets ånd». Allerede på slutten av sekstitallet ba han innstendig om at dokumentene måtte leses, for kun der kan man finne konsilets åndelige dybde. Derfor insisterte han på kontinuitetens [[hermeneutikk]] for å vurdere konsilet korrekt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.katolsk.no/nyheter/2022/12/biskop-berislav-grgic-minneord-om-pave-benedikt-xvi-emeritus-1927-2013-2022|tittel=Biskop Berislav Grgić' minneord om pave Benedikt XVI emeritus (1927 – 2022)|besøksdato=|dato=2022-12-31|språk=no|verk=Den katolske kirke}}</ref>

Tiden i Tübingen var preget av studentprotester, og Ratzingers forelesninger ble av og til avbrutt av radikale studenter. Det kom også til heftige sammenstøt under forelesninger. Ratzinger forteller selv at han fikk traumatiske opplevelser av å se studentene med bilder som viste «sadomasochistisk glorifisering av lidelse» samtidig som de sang «Jesus være fordømt». Erfaringene i Tübingen gjorde at han på kort tid endret synspunkt til å bli «en troens vokter».<ref name=":0" /> Etter eget utsagn ble han i «[[Sekstiåtterne|68-tiden]]» urolig for at troen ble svekket av at en tar til seg det som passer ens egen smak, og lar annet ligge. Ratzinger sa: «I disse årene lærte jeg når en diskusjon måtte opphøre, hvis den ikke skulle slå om i en løgn». Han inntok en holdning der han ville bevare det han så på som umistelige trossannheter. Han ble dermed regnet som konservativ. Denne innstillingen holdt han fast på også som professor og senere som erkebiskop av München og Freising.

Han ble i [[1969]] medlem av [[Den hellige stol|Vatikanets]] internasjonale teologiske kommisjon.
[[Fil:Joseph Ratzinger cardinal4.jpg|thumb|Kardinal Joseph Ratzinger]]
I [[1969]] ble han ansatt ved det mer konservative universitetet i [[Regensburg]], der han underviste i dogmatikk til [[1977]].

I [[1972]] grunnla han det teologiske tidsskriftet ''Communio'' sammen med [[Hans Urs von Balthasar]], [[Henri-Marie de Lubac|Henri de Lubac]] og andre. ''Communio'', som nå utkommer på bl.a. tysk, engelsk og spansk, er blitt et av de viktigste tidsskriftene for katolsk kristentro.

== Erkebiskop av München==
[[24. mars]] [[1977]] ble han av pave [[Paul VI]] utnevnt til [[erkebiskop]] av München og [[Freising]]. Han ble bispeviet den 28. mai samme år i [[München]]; hovedkonsekrator var biskop [[Josef Stangl]] av [[Würzburg]], og medkonsekrerende var biskop [[Rudolf Graber]] av [[Regensburg]], og biskop [[Ernst Tewes]], C.O., hjelpebiskop i München. 

Katolske biskoper velger seg alltid et [[motto]] som settes under deres [[heraldisk]]e bispevåpen. Ratzinger valgte det [[latinsk]]e ''Cooperatores veritatis'' (norsk: ''Sannhetens medarbeidere''). Se også under Våpenskjold nedenfor.
===Kardinal===
Den 27. juni 1977 utnevnte Paven den nylig bispeviede også til [[kardinal]] og gav ham kirken ''[[Santa Maria Consolatrice al Tiburtino]]'' som [[tittelkirke]].
[[Fil:Palais Holnstein Munich.JPG|thumb|[[Palais Holnstein]], Benedikts erkebispebolig i München]]
Som kardinal mottok han [[Den polske bispekonferanse]] i München, deriblant også kardinal [[Karol Wojtyła]] som skulle bli valgt til pave kort tid etterpå. Ratzinger deltok på begge konklavene i 1978, både [[konklavet august 1978|august-]] og [[konklavet oktober 1978|oktoberkonklavet]]. Hans navn var såvidt framme som mulig pave i spekulasjonene før det siste [[konklave]]t.

== Prefekt for Troskongregasjonen ==
[[Pave Johannes Paul II]] kalte ham i [[1981]] til [[Roma]] som [[prefekt]] for [[Kongregasjonen for troslæren]], president for Den pontifikale bibelkommisjon og president for Den internasjonale teologiske kommisjon. På grunn av dette gikk han av som [[erkebiskop]] av [[München og Freising erkebispedømme|München und Freising]] den [[15. februar]] [[1982]], og han tiltrådte sin nye stilling den 1. mars samme år.

Som prefekt for denne kongregasjonen ble Joseph Ratzinger i embets medfør knyttet til en rekke av de teologiske kontroversspørsmål som har vært fremme innen katolsk kirkeliv siden 1980-tallet, men også til en rekke av de uttalelser som har hatt sin innretning videre enn teologenes rekker, for eksempel innen samfunnsmoralen. Kardinal Ratzinger forsvarte og bekreftet den katolske lære, inklusive lærer angjeldende prevensjonsmidler både med og uten abortiv effekt, homoseksuell kjønnslig utfoldelse, spørsmål vedrørende den økumeniske dialog med andre kristne kirker og trosretninger (som overfor anglikanere og overfor lutherdommen spesielt om rettferdiggjørelseslæren), og interreligiøs dialog.

Under hans tid i Troskongregasjonen ble det grepet inn mot noen teologer på grunn av deres utlegning av katolsk tro eller moral. Den brasilianske teologen [[Leonardo Boff]] ble suspendert, mens andre, som [[Matthew Fox (prest)|Matthew Fox]], fikk sanksjoner. Andre teologers lærestandpunkter førte til fordømmelser eller tilbakekallelser av mandat til å undervise i kirkens navn. (I denne listen er det feil å inkludere den sveitsiske teologen [[Hans Küng]] blant dem som kardinal Ratzinger sanksjonerte, siden Küngs tap av kirkelig mandat til å undervise i katolsk teologi ble satt i kraft allerede i 1979, altså før kardinal Ratzinger kom til Vatikanet.)

Noen skrifter av den avdøde jesuittpresten [[Anthony de Mello]] ble gjenstand for en notifikasjon - Ratzinger og kongregasjonen anså at mange av bøkene, særlig hans senere, hadde elementer av [[Indifferentisme|religiøs indifferentisme]] (det vil si at Kristus var «én mester blant mange»). Især i dokumentet ''[[Dominus Iesus]]'' som kongregasjonen publiserte i [[jubelåret 2000]] bekreftet Ratzingers kongregasjon en rekke ideer som var i ferd med å bli «upopulære», som den katolske kirkes standpunkt at frelsen ikke er å finne i noen annen enn Jesus, «for det er intet annet navn under himmelen gitt til mennesker ved hvem vi kan bli frelst» Dokumentet frustrerte dessuten mange protestantiske kirker ettersom det ble fremholdt at de ikke var kirker i full forstand, men «kirkelige fellesskap».<ref>{{Cite web|url=https://www.vatican.va/roman_curia/congregations/cfaith/documents/rc_con_cfaith_doc_20000806_dominus-iesus_en.html|title=Dominus Iesus|website=vatican.va}}</ref> Det ble hevdet fra noen hold at Ratzinger hadde gått lenger enn det pave Johannes Paul II hadde ønsket. Men den 1. oktober 2000 ble dette avkreftet, da paven offentlig bekreftet at han på særlig vis hadde approbert ''Dominus Iesus'', og tilla at «Denne bekjennelse nekter ikke frelsen til ikke-kristne, men peker på at dens ultimate kilde er i Kristus, [[dyofysittisme|i hvem menneske og Gud er forenet]].»<ref>{{Cite web|title=Angelus, 1 October 2000 {{!}} John Paul II|url=https://www.vatican.va/content/john-paul-ii/en/angelus/2000/documents/hf_jp-ii_ang_20001001.html|access-date=2021-09-10|website=www.vatican.va}}</ref>

Ratzinger var i Troskongregasjonen og senere som pave opptatt av tilnærmingen med andre trossamfunn, og ikke minst med nylige utbrytere etter Andre Vatikankonsil for å gjenetablere full [[kommunion (kirkefellesskap)|kommunion]] med noen av [[tradisjonalistisk katolisisme|de tradisjonalistiske katolikker]], og gi [[den tridentinske messe]] en legitimitet som i endel år i praksis var blitt nektet den.

I [[1993]] ble Ratzinger forfremmet til [[kardinal]]biskop av Velletri-Segni, og i [[1998]] ble han visedekanus for kardinalkollegiet. Foruten å være prefekt av Kongregasjonen for troslæren var han medlem av [[Statssekretariatet]]s annen seksjon (Relasjoner med statene, tilsvarende utenriksdepartement), [[Kongregasjonen for biskopene|kongregasjonen for biskoper]], [[kongregasjonen for gudstjenesten og sakramentsordningen]], [[kongregasjonen for Østkirkene]], [[kongregasjonen for folkenes evangelisering]], [[kongregasjonen for katolsk utdannelse]], [[det pavelige råd for fremme av kristen enhet]], [[det pavelige råd for kulturen]] og [[den pavelige kommisjon for Latin-Amerika]]

Forut for 2001 var det de forskjellige bispedømmer, eller de forskjellige ordenssamfunn, som hadde førsteansvaret for å etterforske påstander om seksuelle misbruk foretatt av kirkefolk, og å disiplinere dem i henhold de straffetiltak kirkeloven gav. I 2001 fikk Ratzinger gjennomslag overfor pave Johannes Paul II om å tillegge Troskongregasjonen oppgaven og kompetensen for å etterforske alle beskyldninger om seksuelle overgrep begått av prester.<ref name="times-7086738">{{cite news|last1=Pancevski|first1=Bojan|last2=Follain|first2=John|date=4. april 2010|title=John Paul 'ignored abuse of 2,000 boys'|work=The Sunday Times|location=London|url=https://www.thetimes.co.uk/article/former-pope-john-paul-ii-ignored-abuse-of-2000-boys-prrb6bgt0zs|url-status=live|access-date=22. januar 2022|archive-url=https://web.archive.org/web/20201127055607/https://www.thetimes.co.uk/article/former-pope-john-paul-ii-ignored-abuse-of-2000-boys-prrb6bgt0zs|archive-date=27. november 2020}}</ref><ref name="ncr-maciel">{{cite web
 |last=Berry 
 |first=Jason 
|url=http://ncronline.org/news/accountability/money-paved-way-maciels-influence-vatican 
 |title=Money paved way for Maciel's influence in the Vatican 
 |work=National Catholic Reporter 
 |date=6. april 2010 |access-date=14. juni 2010 |url-status=live
 |archive-url=https://web.archive.org/web/20111021133610/http://ncronline.org/news/accountability/money-paved-way-maciels-influence-vatican
 |archive-date=21. oktober 2011
}}</ref> Ifølge vatikanisten [[John L. Allen jr.]] vant Ratzinger i de påfølgende årene et kjennskap til problemets konturer som knapt noen annen skikkelse i den katolske kirke hadde. Det han da ble kjent med, og innsikten om at omfanget av det kan senere beskrev som skitten innen kirken ''('filth' in the Church),'' gjennomgikk Ratzinger (ifølge Allen) en konversjonsopplevelse i løpet av 2003–04. «Fra da av syntes han og hans stab drevet av en konvertittens intensitet for å få renset opp.»<ref name="ncr-1">{{cite web
 |last=Allen 
 |first=John L 
 |url=http://ncronline.org/news/accountability/will-ratzingers-past-trump-benedicts-present 
 |title=Will Ratzinger's past trump Benedict's present? 
 |work=National Catholic Reporter 
 |date=17. mars 2010 |access-date=12. september 2010 |url-status=live
 |archive-url=https://web.archive.org/web/20111007015331/http://ncronline.org/news/accountability/will-ratzingers-past-trump-benedicts-present
 |archive-date=7. oktober 2011
}}</ref> Imidlertid er dette å ansette «sannhetens øyeblikk» for sent - Ratzinger var klar over at mange av de lokale bispedømmer ikke hadde kapasitet eller evne til å behandle slike saker, blant annet fra godt kjente tilfeller fra USA, og at høyereinstans behandlinger i Vatikanet var for fragmenterte mellom forskjellige kurieorganer, og han hadde lenge abeidet for at Troskongregasjonen skulle få samlet fullmaktene. Han hadde også i 2001 fått gjennom ny kirkelig lovgivning som tilrettela for bedre behandling av sakene.

Én av de sakene Ratzinger drev frem, var om den meksikanske presten [[Marcial Maciel]], grunnlegger av [[Kristi legionærer]]. En rekke beskyldninger florerte, men en tid ble Ratzinger bremset av andre i den romerske kurie.<ref name="ncr-maciel" /><ref name="independent-johnpaul">{{cite news |work=Irish Independent | first=Richard | last=Owen |url=http://www.independent.ie/world-news/europe/vatican-tries-to-shift-blame-for-abuse-on-to-john-paul-26646654.html |title=Vatican tries to shift blame for abuse on to John Paul&nbsp;– Europe, World News |date=3. april 2010 |access-date=15. desember 2015}}</ref><ref name="nationalcatholicreporter.org">{{cite web|url=http://www.nationalcatholicreporter.org/update/bn051806.htm |title=Vatican restricts ministry of Legionaries priest founder |work=National Catholic Reporter |first=John L. Jr. |last=Allen |date=18. mai 2006 |access-date=14. juni 2010 |url-status=live |archive-url=https://web.archive.org/web/20110927170000/http://www.nationalcatholicreporter.org/update/bn051806.htm |archive-date=27. september 2011 }}</ref> Da Maciel ble hedret i 2004, utløste det at atter flere tok motet til seg og presenterte anklager, og da var reglene slik at Troskongregasjonen fikk sakene til seg<ref name="nationalcatholicreporter.org" />: Ratzinger autoriserte en grundig etterforskning<ref name="ncr-maciel" /> og viktige avhør ble foretatt i USA mens pave Johannes Paul lå på sitt siste. Etter at Ratzinger ble pave fortsatte etterforskningen, og i 2006 ble Maciel tvunget ut av ledelsen av Kristi legionærer og til å nedlegge alle sine kirkelige embeter.<ref name="times-7086738" /> I mai 2010 fulgte en uttalelse fra Vatikanet som fordømte dan da avdøde Maciels graverende og umoralske adferd, bekreftet av pålitelige vitnemål, som utgjør ekte kriminalitet og en levemåte uten skrupler eller autentisk religiøs ånd.<ref name="nyt1">Donadio, Rachel [https://www.nytimes.com/2010/05/02/world/europe/02legion.html "Pope Reins In Catholic Order Tied to Abuse"], ''The New York Times'', 2. mai 2010 [https://web.archive.org/web/20110926210130/http://www.nytimes.com/2010/05/02/world/europe/02legion.html WebCitation archive]</ref>

Ratzinger og Troskongregasjonen sendte i 2003 ut til verdens biskoper en fremstilling av kirkens standpunkt, med argumentasjonshjelp, om avvisning av rettslig anerkjennelse av homoseksuelle livsfellessskap.<ref>Joseph Ratzinger, Angelo Amato: [http://www.vatican.va/roman_curia/congregations/cfaith/documents/rc_con_cfaith_doc_20030731_homosexual-unions_ge.html ''Erwägungen zu den Entwürfen einer rechtlichen Anerkennung der Lebensgemeinschaften zwischen homosexuellen Personen'']. Hrsg. von der Kongregation für die Glaubenslehre. I: ''vatican.va'', 3. juni 2003, lest 22. mars 2011.</ref> En rekke vestlige stater med betydeliug katolsk befolkningsandel endret sine lover i større eller mindre grad i det tidsrom Ratzinger/Benedikt var i kirkens ledelse, for eksempel Frankrike, Spania, Portugal, Belgia, Luxembourg og Canada (Quebec). Benedikt betegner i dokumentet ''Overveielser vedrørende fremlegg om å gi rettslig anerkjennelse til livsfellesskap mellom homoseksuelle personer'' at slik anererkjennelse er «et foruroligende moralsk og sosialt fenomen».<ref>{{cite web|url=http://www.vatican.va/roman_curia/congregations/cfaith/documents/rc_con_cfaith_doc_20030731_homosexual-unions_ge.html|title=Erwägungen zu den Entwürfen einer rechtlichen Anerkennung der Lebensgemeinschaften zwischen homosexuellen Personen|website=vatican.va}}</ref><ref>{{cite web|url=https://www.sueddeutsche.de/muenchen/priester-wettert-gegen-homosexuelle-paweckis-mission-1.2304054|title=Pławeckis Mission|first=Jakob|last=Wetzel|date=2015-01-15|via=Sueddeutsche.de}}</ref>

'''Forsøk på fratreden:''' Ratzinger fylte 75 år i [[2002]], og leverte i henhold til [[kirkerett]]ens sterke anbefalinger sin avskjedssøknad, i det minste to ganger. Han kunne også vise til et fall som hadde svekket ham. Pave Johannes Paul II aksepterte ikke hans søknader. 

I [[Stasi]]s etterlatte papirer står det at Joseph Ratzinger skal ha vært en av de «skarpeste motstandere av kommunismen» i Vatikanet. Han beskrives også, etter pave Johannes Paul II og statssekretær Casaroli, som «den mest innflytelsesrike politiker og ledende ideolog». Stasi antok Ratzinger ville ha «økende innflytelse på den antikommunistiske retningen i den katolske kirke, særlig i Latin-Amerika».

I [[2002]] ble han valgt til ny [[dekanus]] for kardinalkollegiet, da hans forgjenger [[Bernardin Gantin]] ønsket å flytte hjem til [[Benin]] etter å ha fylt 80 år. Som dekan fikk han da også, i henhold til sedvane, kardinalbispesetet ''Ostia'' i tillegg til ''Velletri-Segni'' som han innehadde fra før.

=== Ratzinger de siste årene før pavevalget ===
Den [[30. september]] [[2003]] sa Ratzinger at «vi bør be for paven» og skapte derved overskrifter over hele verden og spekulasjoner om at Johannes Paul II var dødssyk. Han ville nådd aldersgrensen for stemmerett ved pavevalg, 80 år, først den [[16. april]] [[2007]], og var derfor stemmeberettiget ved [[konklavet 2005]]. 

Som dekanus hadde han en rang som gjorde at kardinalkollegiet naturlig ville vurdere hans egnethet til pavestolen, og han hadde mange av de egenskaper en pave forventes å besitte. Men ikke alle oppfattet ham som virkelig valgbar, på grunn av hans nasjonalitet, alder og det forhold at han i 1991 skulle ha hatt en hjerneblødning (ble det sagt), og året etter hadde hatt fall som slo ham i svime. Andre antok at hans konservative holdninger kunne tale mot ham. Det ble også hevdet at han manglet karisma. Like fullt var han en av Johannes Paul IIs mest fortrolige, og under pavens langvarige sykdom i 2004 og 2005 fikk han en stadig mer fremskutt rolle, og måtte overta mange av pavens plikter.

Våren 2005 ble Ratzinger stadig oftere nevnt som en favoritt til å etterfølge Johannes Paul II som pave. 

Kardinal Ratzinger hadde tidligere uttrykt et ønske om å trekke seg tilbake for å skrive flere bøker, men sa før han ble valgt til pave til venner at han var «rede til å akseptere enhver byrde Gud legger på hans skuldre».

== Pavevalget ==
''Hovedartikkel: [[Konklavet 2005]]''
[[Fil:Benedict XVI Poland 5.jpg|thumb|Benedikt XVI besøker Polen]]
Som leder ([[dekan]]us) for kardinalkollegiet ledet Ratzinger selv overgangsukene etter Johannes Paul IIs død og dessuten forberedelsene til konklavet som begynte [[18. april]] 2005. Ratzinger og den amerikanske kardinal [[William Wakefield Baum]] var de eneste kardinalene som deltok på konklavet og som ikke var utnevnt av Johannes Paul II, og som dermed hadde deltatt på konklaver tidligere (de to konklavene i 1978).

I sin siste preken rett før konklavet utmyntet Ratzinger et av sine best kjente uttrykk da han talte om ''[[relativismens diktatur]].'' Blant annet: 
:::''Hvor mange trosmeninger har vi blitt kjent med de siste tiårene, hvor mange ideologiske strømninger, hvor mange tenkemåter... Den lille tankens båt til mange kristne er ofte blitt kastet rundt av disse bølgene - kastet fra én ytterlighet til en annen: fra [[marxisme]] til liberalisme, ja til og med til [[libertinisme]]; fra kollektivisme til radikal individualisme; fra ateisme til en vag religiøs mystikk; fra agnostisisme til synkretisme, og så videre. Hver dag oppstår det nye sekter, og det Den hellige Paulus sa om menneskelig bedrag og villedende forslagenhet (jfr. [[Efeserbrevet|Ef]] 4,14<ref>Paulus' brev til Efeserne: «Så skal vi ikke lenger være umyndige småbarn, ikke la oss kaste hit og dit og drive omkring ved hvert eneste vindpust av ny lære, så vi blir et bytte for menneskers falske spill og listige, forførende knep.»</ref>) går i oppfyllelse.''

:::''Å ha en klar tro basert på Kirkens Credo, blir ofte stemplet som fundamentalisme. Mens relativisme, det å la seg «kaste hit og dit og drive omkring ved hvert eneste vindpust av ny lære», fremstår nå til dags som eneste tidsmessige holdning. '''Det konstitueres et relativismens diktatur som ikke anerkjenner noe som absolutt, og som kun etterlater seg «jeg»'et og dets flyktige innfall som den ultimate målestokk.''' Vi har imidlertid et annet mål: Guds Sønn, det sanne menneske. Han er målestokken for den ekte humanisme. En «voksen» tro er ikke en tro som ruller med motebølgene og følger det siste nye''.<ref>Vatican.va: [https://www.vatican.va/gpII/documents/homily-pro-eligendo-pontifice_20050418_ge.html MISSA PRO ELIGENDO ROMANO PONTIFICE - PREDIGT VON KARDINAL JOSEPH RATZINGER, DEKAN DES KARDINALKOLLEGIUMS, Patriarchalbasilika St. Peter, Montag, 18. April 2005], lest 2023-01-02</ref>

I ettertid ble det sagt at talen hadde en effekt som bidro til pavevalgets utfall. De tre første avstemningene resulterte ikke i nødvendig flertall for én kandidat, men ved fjerde avstemning, på den andre dagen, ble valget avklart. Ratzinger ble valgt med mer enn de 77 stemmer som ville ha vært tilstrekkelig for to tredels flertall.

19. april 2005 annonserte kardinal [[Jorge Arturo Medina Estévez]] at Ratzinger var valgt til pave, og at han ville ta navnet Benedikt, som den 16. pave med dette navnet. Deretter holdt den nye paven en kort takketale. I likhet med Johannes Paul II holdt han talen på [[italiensk]]. Tidligere paver hadde holdt sin første tale på [[latin]].

Juridisk sett ble han pave i det øyeblikk han aksepterte valget under konklavet. Den formelle innsettelsen fant sted i en høytidelig [[Messe (katolsk)|messe]] på [[Petersplassen]] [[24. april]] 2005. Under messen overrakte kardinal Medina Estévez ham [[Pallium|palliet]], mens [[Angelo Sodano]] overrakte ham [[Fiskerringen]].

Politisk orienterte observatører betraktet Benedikt XVI mest som en overgangspave etter den sterke Johannes Paul II.<ref>{{Kilde www|url=https://www.kristeligt-dagblad.dk/kirke-tro/ratzinger-skal-vogte-over-troens-renhed|tittel=Ratzinger skal vogte over troens renhed|besøksdato=|dato=2005-04-20|fornavn=Af Johanne Duus|etternavn=Hornemann|språk=da|verk=Kristeligt Dagblad}}</ref>

Benedikt XVI var den første tyske pave siden [[Hadrian VI]] ([[1522]]–[[1523]]).

I endel lands medier ble valget av kardinal Ratzinger straks ansett som et særdeles dårlig valg. Noen utslag var outrerte: En fransk satire som fremstilte Benedikt XVI som «Adolf II» møtte skarp kritikk fra Frankrikes kringkastingsråd CSA. Programmet sendt ved Canal Plus dagen etter pavevalget overtrådte regelen om å «respektere de forskjellige politiske, kulturelle og religiøse sensitiviteter i offentligheten,» het det. CSA advarte Canal Plus med at det vil resultere i stive pengebøter dersom selskapet bryter regelen igjen, rapporterte Reuters.<ref name=":1">Broen: [http://www.katolsk.no/organisasjon/norge/kirkebladet/broen/Broen%202005-3.pdf ''Tysk pave mer populær i Polen enn i Tyskland''], nr 3, 2005, s. 21</ref>

=== Navnevalget ===
Under sin første generalaudiens sa den nye paven: ''«Jeg vil fortelle hvorfor jeg valgte navnet Benedikt. For det første ihukommer jeg [[pave Benedikt XV]], denne modige fredens profet som ledet kirken gjennom krigens urolige tider. I hans fotspor vil jeg ved min tjeneste gå inn for forsoning og fred mellom folkene. Dessuten tenker jeg på den hellige [[Benedikt av Nursia]], en av Europas vernehelgener. Hans liv minner oss om Europas kristne røtter. Jeg ber ham om å bistå oss alle så vi holder fast på Kristus som midtpunkt for vårt kristenliv: Måtte Kristus alltid innta første plass i våre tanker og i vår gjerning».''

Benedikt XV (1914-1922) var pave under første verdenskrig.

==Pave 2005-2012==
=== Teologi ===
::''Å bli kristen er ikke en etisk beslutning eller en storslått idé, men resultatet av at man har møtt en hendelse, en person, som gir livet en ny horisont og retning.'' (I en tale til Troskongregasjonen i 2006)

Joseph Ratzinger ble vanligvis tilregnet [[Augustin av Hippo|den augustinske skole]].

På linje med sine forgjengeres forsvar av [[naturrett]]en og av sannheten som mulig kategori hadde Ratzinger/Benedikt XVI uttalt at samtidens verden preges av hva han kalte [[relativismens diktatur]]. Som teolog hadde han blant annet fokusert på spørsmålet om forholdet mellom begrepene sekularisme og rasjonalisme, der hans standpunkt var at den sanne rasjonalitet ikke utelukker troen, til forskjell fra det naturalistisk-[[Positivisme|positivistiske]] fornuftsbegrep som stammerfra opplysningstiden.
====Teologisk arbeid før pavevalget====
Blant Ratzingers teologiske arbeider kan nevnes det digre fundamentalteologiske arbeide ''Theologische Prinzipienlehre'' (1982), de begge ekklesiologiske arbeidene ''Kirche, Ökumene und Politik'' (1987), ''Zur Gemeinschaft gerufen'' (1991) samt det moralteologiske arbeidet ''Wahrheit, Werte, Macht'' (1993), det dyptloddende liturgiske verket ''Der Geist der Liturgie'' (2000) og den kristologiske studien ''Unterwegs zu Jesus Christus'' (2003). Det felles med disse arbeidene er at de forener dypsindig teologisk-filosofisk analyse med reflksjon over kirkens og den kristne tros stilling i det moderne samfunn og alle de problemer som det kristne fellesskap stilles overfeor verden rundt. Ratzinger behandlet her alt fra dåpens, eukaristiens og bønnens spesifikke betydning, de store trosbekjnnelser og forholdet mellom skrift og tradisjon og mellom tro og viten i et historisk perspektiv til økumenikken, frigjøringsteologien og den islamske utfordring, frihets- og samvittighetsbegrepet samt betydningen av kristne verditradisjoner for demokratet og forsvaret av menneskelige rettigheter.<ref>''Theologische Prinzipienlehre''. Bausteine zur Fundamentaltheologie, Erich Wewel Verlag 1982.

*''Zur Gemeinschaft gerufen. Kirche heute verstehen,'' Freiburg/Basel/Wien 1991
*''Kirche, Ökumene und Politik. Neue Versuche zur Ekklesiologie,'' Johannes, Einsiedeln 1987
*''Wahrheit, Werte, Macht. Prüfsteine der pluralistischen Gesellschaft,'' Freiburg/Basel/Wien 1993
*''Der Geist der Liturgie. Eine Einführung'', Freiburg/Breisgau 2000
*''Unterwegs zu Jesus Christus,'' Augsburg 2003</ref>

==== Kontinuitetens hermeneutikk ====
Som en rød tråd gjennom pave Benedikt XVIs pontifikat løper spørsmålet om den katolske kirkes kontinuitet med og troskap mot den kristne åpenbaring og tradisjon.<ref>[http://www.vatican.va/holy_father/benedict_xvi/speeches/2005/december/documents/hf_ben_xvi_spe_20051222_roman-curia_en.html Tale til kardinalskollegiet] 22. desember 2005.</ref> Som en konsekvens har Ratzinger både som kardinal og som pave fra «progressivt» hold blitt kritisert for sitt syn på [[Det andre Vatikankonsil]] (1962–1965), som mange hadde betraktet som «en ny pinse», en ny begynnelse for den katolskw kirke, en brudd med det forgangne.<ref>Se Gunnel Vallquist: ''Dagbok från Rom'', Artos & Norma Bokförlag, 1999; ''Katolska läroår, Uppsala-Paris-Rom'', 1995</ref> I sin juletale til kardinalskollegiet den 22. desember 2005 understreket Benedikt XVI betydningen av at Andre Vatikankonsil ikke tolkes som en brudd med den kirkelige tradisjonen («bruddets hermeneutikk»), men i stedet skal leses i tradisjonens lys («kontinuitetens hermeneutikk»). Allerede i en tale til biskopene i [[Chile]] av den 13. juli 1988 hadde kardinal Ratzinger fremhevet farene ved å betrakte Andre Vatikankonsil «som et slags superdogme» og «en ny begynnelse for kirken».<ref>[http://www.unavoce.org/cardinal_ratzinger_chile.htm Tale til de chilenske biskoper] {{Wayback|url=http://www.unavoce.org/cardinal_ratzinger_chile.htm |date=20070715080331 }} 13. juli 1988.</ref> 

I denna interne katolske kontrovers om tolkningen av dette kirkemøtet er det som det liturgiske spørsmål innordner seg. Ratzinger var kjent for sin kritikk av flere sieor av liturgireformen under pave Paul V.<ref>Joseph Ratzinger, ''La Mia Vita – Ricordi (1927–1977)'', Edizioni San Paolo, 1997, s. 110–113 (her i engelsk oversettelseg): «I was dismayed by the banning of the old Missal, seeing that a similar thing had never happened in the entire history of the liturgy. ... The promulgation of the banning of the Missal that had been developed in the course of centuries, starting from the time of the sacramentaries of the ancient Church, has brought with it a break in the history of the liturgy the consequences of which could be tragic. ... The old structure was broken to pieces and another was constructed admittedly with material of which the old structure had been made and using also the preceding models. ... But the fact that [the liturgy] was presented as a new structure, set up against what had been formed in the course of history and was now prohibited, and that the liturgy was made to appear in some ways no longer as a living process but as a product of specialized knowledge and juridical competence, has brought with it some extremely serious damages for us. ... In this way, in fact, the impression has arisen that the liturgy is ’made,’ that it is not something that exists before us, something ’given,’ but that it depends on our decisions. It follows as a consequence that this decision-making capacity is not recognized only in specialists or in a central authority, but that, in the final analysis, each ’community’ wants to give itself its own liturgy. But when the liturgy is something each one makes by himself, then it no longer gives us what is its true quality: encounter with the mystery which is not our product but our origin and the wellspring of our life. ... I am convinced that the ecclesial crisis in which we find ourselves today depends in great part upon the collapse of the liturgy, which at times is actually being conceived of etsi Deus non daretur: as though in the liturgy it did not matter any more whether God exists and whether He speaks to us and listens to us. ... But if in the liturgy the communion of faith no longer appears, nor the universal unity of the Church and of her history, nor the mystery of the living Christ, where is it that the Church still appears in her spiritual substance?»</ref> Enn mer kritisk var han mot den utvikling mot «avsakralisering» av liturgien som i den vestlige kirke slo inn og ble merkbar fra og med 1960-årenes slutt.<ref>Joseph Ratzinger i forordet til Klaus Gamber, ''Reform of the Roman Liturgy'', 1992: «[W]e have a liturgy which has degenerated so that it has become a show which, with momentary success for the group of liturgical fabricators, strives to render religion interesting in the wake of the frivolities of fashion and seductive moral maxims. Consequently, the trend is the increasingly marked retreat of those who do not look to the liturgy for a spiritual show-master but for the encounter with the living God in whose presence all the ’doing’ becomes insignificant since only this encounter is able to guarantee us access to the true richness of being.»</ref> For Ratzinger var gudstjenesten først og fremst tilbedelse, og dwrmed utgjør avsakralisering en blindvei. Ettersom Ratzinger samtidig betraktet liturgien som kirkens livsnerve får spørsmålet om kontinuitet og sakralitet i liturgien en aldeles særlig betydning i hans tanke.<ref>Cf. Joseph Ratzinger, ''Spirit of the Liturgy'', 2000.</ref><ref>{{webbref | url = http://www.catholicnewsagency.com/new.php?n=13066 | titel = "Pope’s ancient ornaments and vestments underscore continuity in the liturgy" | datum = 26. juni 2008 | utgivare = Catholic News Agency | arkivurl = https://web.archive.org/web/20150402035235/http://www.catholicnewsagency.com/news/popes_ancient_ornaments_and_vestments_underscore_continuity_in_the_liturgy/ | arkivdatum = 2. april 2015 | språk = engelsk }}</ref> Under sin tid som kardinal utla Ratzinger sin uppfatning ifølge hvilken Paul VIs liturgi burde tilføres elementer fra den eldre liturgi for å gjøre mer påtagelig gudstjenestens sakrale karakter.<ref>[http://chiesa.espresso.repubblica.it/articolo/205488?eng=y Sandro Magister, "The Pope Does Not Put On Prada, But Christ"]</ref> Videre fremholdt han vekten av at den eldre romerske liturgi (den tridentiske liturgi) gjenintegreres i kirkens liturgiske liv.<ref>Joseph Ratzinger: ''Salt of the Earth'', 1997: «I am of the opinion, to be sure, that the old rite should be granted much more generously to all those who desire it. It’s impossible to see what could be dangerous or unacceptable about that. A community is calling its very being into question when it suddenly declares that what until now was its holiest and highest possession is strictly forbidden and when it makes the longing for it seem downright indecent.»</ref> Som pave skulle han realisere dette ved skrivet ''[[Summorum pontificum]]'' (2007).

Joseph Ratzinger har både som kardinal og som pave fra «progressivt» hold blitt anklaget for å ha villet underminere arven fra Andre Vatikankonsil. Av [[St. Pius X-broderskapet]] beskrives han derimot ikke sjelden som alt for progressiv. På sin side vektla Ratzinger kontinuitetens hermeneutikn og påpekt et skille mellom kirkemøtets tekster på den ene side og hva man iblant kalte «konsilets ånd» (slik dette uteskes av progressive teologer) på den andre side.<ref>[http://www.ignatiusinsight.com/features2008/mhheim_introjr_jan08.asp Maximilian Heinrich Heim, "Vatican II and the Ecclesiology of Joseph Ratzinger"] {{Wayback|url=http://www.ignatiusinsight.com/features2008/mhheim_introjr_jan08.asp |date=20081007211754 }}, introduksjon til ''Joseph Ratzinger: Life in the Church and Living Theology—Fundamentals of Ecclesiology with Reference to Lumen Gentium'', Ignatius Press, 2007, {{ISBN|978-1-58617-149-0}}.</ref> Til dette spørsmål om brudd ''contra'' kontinuitet er den i dagens (2022) katolske kirke kontroversielle spørsmål om liturgien og Benedikt XVIs skriv ''Summorum pontificum'' tilknyttet.

===2005: Avvisning som prestekandidater av personer med dypt rotfestede homoseksuelle tilbøyeligheter ===
Kort etter at han var blitt pave approberte Benedikt XVI en instruksjon fra det vatikanorgan som gir regler for seminarer og presteutdannelse om at personer som har dypt rotfestede homoseksuelle tilbøyeligheter ikke kan være aktuelle prestekandidater.<ref>Kongregasjonen for katolsk utdannelse: [https://www.katolsk.no/dokumenter/dokumenter-fra-vatikanet/benedikt-xvi/20051104 ''Instruksjon angående kriteriene for kallsbedømmelse med hensyn til personer med homoseksuelle tilbøyeligheter med henblikk på deres adgang til presteseminaret og til de hellige ordinasjoner''] 4. november 2005, lest 20230105</ref> 
===2006: Regensburgforelesningen og forholdet til islam===
I 2006 [[Pave Benedikt XVIs apostoliske reise til Bayern, 2006|besøkte pave Benedikt Bayern]] i Tyskland, og holdt der [[Regensburgforelesningen|en akademisk forelesning i Regensburg]] den 12. september til temaet ''Tro, fornuft og universitet – erindringer og refleksjoner''. Paven siterte den bysantinske herskeren [[Manuel II Palaiologos]] som i samtale med en muslimsk lærd sa: «Vis meg bare hva Muhammed brakte som var nytt, og alt du vil finne er slett og umenneskelig, slik som hans ordre om å spre med sverdet den troen han forkynte».<ref name="regensburg">{{Kilde www|url=https://www.vatican.va/content/benedict-xvi/en/speeches/2006/september/documents/hf_ben-xvi_spe_20060912_university-regensburg.html|tittel=Apostolic Journey to München, Altötting and Regensburg: Meeting with the representatives of science in the Aula Magna of the University of Regensburg (September 12, 2006) {{!}} BENEDICT XVI|besøksdato=2022-01-05|verk=www.vatican.va}}</ref> Noe som bidro til det opprør som ble utløst, kunne tildels tilskrives BBCs gjengivelse, der det tyske ordet ''«schlecht»'' (slett, dårlig) i nær et døgn ble oversatt med ''evil'' (ondskap) på engelsk og tilsvarende på andre språk som blant annet arabisk.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Helpless in the Vatican: The Failed Papacy of Benedict XVI|url=https://www.spiegel.de/international/germany/helpless-in-the-vatican-the-failed-papacy-of-benedict-xvi-a-687374.html|avis=Der Spiegel|dato=2010-04-06|besøksdato=2022-01-05|issn=2195-1349|språk=en}}</ref> Påstander som fikk raskt fotfeste om at han selv ikke distanserte seg fra keiserens ord, så bort fra hva paven i forelesningen faktisk omtalte og karakteriserte keiserens uttrykksform i Regensburg - at keiseren fremførte sitt spørsmål i et ''«overraskende grov'' [«schroff»], ''en for oss uakseptabelt grov form»''.<ref name="regensburg2">''Ohne sich auf Einzelheiten wie die unterschiedliche Behandlung von «Schriftbesitzern» und «Ungläubigen» einzulassen, wendet er sich in erstaunlich schroffer, für uns unannehmbar schroffer Form ganz einfach mit der zentralen Frage nach dem Verhältnis von Religion und Gewalt überhaupt an seinen Gesprächspartner.''</ref>

En rekke voldsutbrudd og voldstrusler fulgte raskt etter at talen med feiloversetting og utenfor kontekst ble kjent i mediene. I palestinske områder ble en rekke kirker angrepet.<ref>[https://news.yahoo.com/s/ap/20060916/ap_on_re_eu/pope_muslims "Five churches bombed and attacked"] ''[[Associated Press]]'' 16. september 2006</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.foxnews.com/opinion/as-vatican-leader-pope-benedict-never-had-a-chance|tittel=As Vatican leader Pope Benedict never had a chance|besøksdato=|dato=2015-03-09|fornavn=John|etternavn=Moody|språk=en-US|verk=Fox News}}</ref> [[Al-Qaeda]] og iraks Mujahideen Shura-råd lovet blodige hevnaksjoner.<ref name="autogenerated1">{{cite news | url=http://www.timesonline.co.uk/article/0,,3-2363459_1,00.html | title=Al-Qaeda threatens jihad over Pope's remarks | date=17. september 2006 | work=[[The Times]] | location=London | access-date=22. mai 2010 | first1=Sam | last1=Coates | first2=Deborah | last2=Haynes | url-status=yes }}</ref><ref>{{cite news|url= https://news.yahoo.com/s/ap/20060919/ap_on_re_mi_ea/muslims_pope |title=Iranian leader urges more papal protests |date=18. september 2006 |publisher=[[Yahoo! News]]}}</ref> [[Lashkar-e-Taiba]] i Pakistan utstedte en [[fatwa]] som oppfordret muslimer å ta livet av Benedikt.<ref>Thomas K. Gugler. "[https://books.google.com/books?id=jENEFvzvrp4C&pg=PA53&lpg=PA53 Pakistan's Jihadiscapes and the Transformation of Lashkar-e Tayba]".</ref> I Irak ble en rekke vestlige lands flagg, kristne kors og tøydukker av pave Benedikt brent.<ref>{{Kilde avis|tittel=In pictures: Fresh anti-Pope protests|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/in_pictures/5357174.stm|dato=2006-09-18|besøksdato=|språk=en-GB|avis=BBC}}</ref> En rekke kirker ble bombet, og en salafistgruppe truet å drepe alle kristne i landet dersom ikke paven bad Muhammed om tilgivelse innen tre dager.<ref>[http://www.aina.org/news/20060916154058.htm "Christian Killed in Iraq in Response to Pope's Speech: Islamic Website"], ''[[Assyrian International News Agency]]'', 16. september 2006</ref> Etter at to kristne ble knivdrept i Bagdad bad kristne ledere sine sognebarn om å holde seg innendørs.<ref>[http://www.aina.org/news/20060917014616.htm "Second Assyrian Christian Killed in Retaliation for Pope's Remarks"], ''[[Assyrian International News Agency]]'', 17. september 2006</ref> Den 17. september 2006 ble en 65 år gammel italiensk nonne, sr. [[Leonella Sgorbati]], skutt og drept av to somaliske våpenmenn - hun arbeidet på et barnesykehus i [[Mogadishu]].<ref>[https://news.yahoo.com/s/afp/20060917/wl_afp/somaliaunrest_060917121503 "Gunmen Slay Italian Nun"], ''AFP'', 17. september 2006</ref> Fra somalisk islamistisk hold<ref>[https://news.yahoo.com/s/nm/20060917/wl_nm/somalia_italian_pope_dc_1 "Nun's death may be linked to Pope: Somali Islamist"], Reuters</ref> og [[Sheikh Mukhtar Robow]] i ''Islamic Courts Union'' fremholdt at det sannsynligvis var [[represalie]] for pavens tale.<ref>[http://www.timesonline.co.uk/article/0,,13509-2362945,00.html "Nun shot dead as Pope fails to calm militant Muslims"], Timesonline, 18. september 2006</ref>

'''Diplomati:''' Den 25. september 2006 gav pave Benedikt XVI en audiens med muslimske diplomater, ambassadører fra muslimske land og medlemmer av ''Consulta Islamica'', et rådgivergremium for islamske anliggender for den italienske regjering. Formålet var å reparere relasjoner til det muslimske samfunn. Pave Benedikts talsmann pater [[Federico Lombardi]] S.J. sa at møtet avholdt i pavens sommerresidens i [[Castel Gandolfo]] var «ganske visst et tegn på at dialogen vender tilbake til det normale etter øyeblikk med … misforståelser.»<ref>[https://abcnews.go.com/International/wireStory?id=2486620 Pope, Muslims Meet in Bid to Defuse Anger]</ref> Under samtalen fremholdt paven sin overbevisning om at dialogen mellom muslimer og kristne er «en vital nødvendighet» i en verden preget av en relativisme som «utelukker trancendens og fornuftens universalitet».<ref>[http://www.asianews.it/view.php?l=en&art=7309 ASIANEWS Pope: dialogue between Muslims and Christians "a vital necessity"] {{webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070929083225/http://www.asianews.it/view.php?l=en&art=7309 |date=29 September 2007 }}</ref> Paven gav også uttrykk for sin «høyaktelse og dype respekt [han hadde] for muslimske troende».<ref>[https://www.vatican.va/holy_father/benedict_xvi/speeches/2006/september/documents/hf_ben-xvi_spe_20060925_ambasciatori-paesi-arabi_en.html «Address to the Ambassadors of Countries with a Muslim majority and Muslim communities in Italy»] av pave Benedikt XVI, 25. september 2006</ref> Blant de inviterte var ambassadørene fra Irak, Iran, Tyrkia og Marokko, og representanter fra mange andre land og islamske grupper.<ref>[http://edition.cnn.com/2006/WORLD/europe/09/25/pope.muslims/index.html Pope: 'Total and profound respect for Muslims'], ''[[CNN]]'', 25. september 2006</ref>

===2007: ''Motu proprio'' om tridentinsk messe ===
Den 7. juli 2007 utferdiget pave det før nevnte ''[[motu proprio]] Summorum pontificum.'' I dette skrivet fikk den så kalte [[tridentinske liturgi]], den gudstjensteform som var gjengs i den katolske kirken frem til den liturgireform som ble gjennomført ved årsskiftet 1969/1970, status som en «ekstraordinær» gudstjenesteform innen [[den latinske kirke]].<ref>Motu proprio ''Summorum Pontificum'' (7. juli 2007)</ref> Helt ny var denne åpning ikke, men den tidligere bestemmelse gav biskopene en styringsrett som nå nesten bortfalt. Essensielt gikk beslutningen om å tillate bruk at 1962-versjonen bort fra biskopen, og den lokale prest for ansvar for en kirke kunne bestemme dette selv.<ref>''Indeed, «Mass should not be celebrated without a minister or at least one of the faithful, except for a just and reasonable cause»'' ([http://www.acbc.catholic.org.au/documents/200707031933.pdf General Instruction of the Roman Missal, 254] {{Wayback|url=http://www.acbc.catholic.org.au/documents/200707031933.pdf |date=20080720091216 }} {{webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080720091216/http://www.acbc.catholic.org.au/documents/200707031933.pdf |date=2008-07-20 }}). ''Masses celebrated without the people were once called «private Masses», a term that fell out of favour in the mid-twentieth century: the 1960 Code of Rubrics, which preceded the Second Vatican Council, declared: «The most sacred Sacrifice of the Mass celebrated according to the rites and regulations is an act of public worship offered to God in the name of Christ and the Church. Therefore, the term «private Mass» should be avoided''» ([http://www.sanctamissa.org/en/resources/books-1962/missale-romanum-1962.pdf Rubricae Generales Missalis Romani] {{Wayback|url=http://www.sanctamissa.org/en/resources/books-1962/missale-romanum-1962.pdf |date=20200215054059 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20200215054059/https://sanctamissa.org/en/resources/books-1962/missale-romanum-1962.pdf |date=2020-02-15 }}, 269). Cf. [http://www.ad2000.com.au/articles/2005/apr2005p18_1918.html Review of ''Mass without a Congregation: A Sign of Unity or Division?'', by Fr Marian Szablewski CR.] {{Wayback|url=http://www.ad2000.com.au/articles/2005/apr2005p18_1918.html |date=20080726192759 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20080726192759/http://www.ad2000.com.au/articles/2005/apr2005p18_1918.html |date=2008-07-26 }}</ref>

== Synspunkter ==
Benedikt var i pakt med den katolske kirkes avvisning av nattverdsfellesskap med [[Protestantisme|protestantiske]] kirkesamfunn før enighet var nådd ikke bare om nattverdteologien men om ekklesiologien. Mellom den katolske kirke og en rekke protestantiske kirkesamfunn skiller også spørsmål som synet på prestedømmets karakter, [[skilsmisse]], [[sølibat]]et, tradisjonen som normativ og delvis også [[homofili|homofilt samliv]]. Valget av Ratzinger som pave ble mottatt med stor glede og entusiasme blant konservative katolikker, mens liberale uttrykte skuffelse over manglende utsikt til endringer på en rekke områder som abort, prevensjon, gjengifte etter skilsmisse, prestenes sølibat, homoseksuelle forbindelser. Kort etter pavevalget ble det av Associated Press lagt merke til at valget av den tyske pave ble mer positivt mottatt i Polen enn i Tyskland.<ref name=":1" /> 

Pave Benedikt forsvarte forbud mot [[prevensjon]]. Han mente at ingenting bør hindre muligheten for nytt liv, og godtok bare seksuell avholdenhet. Benedikt XVI mente [[kondom]]er ikke hjelper mot [[aids]]-epidemien, men tvert imot forverrer situasjonen i afrikanske land hvor sykdommen er utbredt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/ojkpK|tittel=Paven: Kondomer hjelper ikke mot aids-epidemien|besøksdato=2022-01-05|dato=2009-03-17|språk=nb|verk=www.vg.no|sitat=Pave Benedikt XVI mener kondomer ikke hjelper mot aids-epidemien, men tvert imot gjør situasjonen verre i afrikanske land hvor sykdommen er utbredt.}}</ref> Pavens kondomforbud førte til kraftige reaksjoner over hele verden. Mange mente at det gir store belastninger for verdens fattige, setter unge kvinners liv i fare, og øker faren for [[hiv]]-smitte.<ref>Lise Marit Kalstad: Katolikker vil bruke kondom. Bønnfaller paven om å oppheve prevensjonsforbudet. Vårt land, 25. juli 2008 - {{kilde www |url=http://www.vl.no/verden/article7085.zrm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-04-11 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120321060402/http://www.vl.no/verden/article7085.zrm |arkivdato=2012-03-21 }}</ref> Videre gjør det familieplanlegging vanskeligere i utviklingsland. Benedikt skal imidlertid ha vært noe mer moderat i synet på prevensjon enn sin forgjenger, og medvirket trolig til at Johannes Paul II ikke erklærte synet på prevensjon som [[Pavelig ufeilbarlighet|ufeilbart]].

Diskusjonene om abort er spesielt heftige i land med mange katolikker, på grunn av kirkens holdninger. Benedikt støttet absolutt forbud mot abort. Han mente at menneskelivet begynner når en [[sædcelle]] befrukter en [[eggcelle]], at livet har begynt allerede før det befruktede egget fester seg til [[livmor]]veggen, og at det er ingen forskjell mellom et fullt utviklet menneskes og et befruktet eggs rett til å fortsette sine liv. Mange er sterkt kritiske til at selv ikke [[voldtekt|voldtatte]] kvinner kan ta abort. Selv når barn ned til niårsalderen har tatt abort etter voldtekter, har det blitt reagert med [[bannlysning]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftonbladet.se/a/XwoqxW|tittel=Hon kräver svensk protest mot Vatikanen|besøksdato=2022-01-05|dato=2009-03-12|språk=sv|verk=www.aftonbladet.se}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.dagsavisen.no/utenriks/article403046.ece|tittel=Kommentar : Syk kirke (arkivert)|besøksdato=2022-01-05|dato=2009-03-11|verk=web.archive.org|forlag=Dagsavisen|sitat=Et nytt PR-messig mareritt ryster den katolske kirke. Som om opphevelsen av bannlysingen av en biskop som fornekter [[holocaust]] ikke var nok, har en ny [[skandale]] utløst en storm av rasende protester. Igjen har kirkens hang til å tviholde på sine dogmer satt all rasjonell fornuft, vett og forstand til side. {{!}} En ni år gammel jente i Brasil oppsøkte lege på grunn av magesmerter. Legen fant ut at hun var gravid med tvillinger. Hennes stefar hadde misbrukt jenta siden hun var seks år. I Brasil er abort forbudt, men tillatt etter voldtekt og dersom morens liv er i fare. I dette tilfellet var begge kriterier oppfylt. Legene mente at den lille, 40 kilo tunge jenta ikke ville overleve et fullbyrdet svangerskap med tvillinger.|arkiv-dato=2009-03-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090314021756/http://www.dagsavisen.no/utenriks/article403046.ece|url-status=yes}}</ref>

== Reiser som pave==
* ''Se også [[Benedikt XVIs reiser]].''
[[Fil:20080416 Benedict XVI George W Bush birthday.jpg|thumb|Pave Benedikt XVI feirer sin fødselsdag med blant andre president [[George W. Bush]] og [[Laura Bush]].]]
[[Fil:Barack Obama avec Benoit XVI.jpg|thumb|Benedikt XVI og USAs president [[Barack Obama]], 2009]]
Benedikt XVI gjennomførte i sin tid som pave totalt 24 apostoliske reiser utenfor Italia og 31 pastorale reiser i Italia. Den første reisen utenfor Italia gikk til [[Köln]] i Tyskland i august 2005 i anledning av Verdensungdomsdagene som ble feiret der. Disse verdensungdomsdagene ble avsluttet med en stor utendørsmesse på Marienfeld utenfor byen, med en million deltakere.

Benedikt XVI avla et statsbesøk i [[USA]] i april 2008. Der talte han også til [[FNs generalforsamling]], og han formante til globalt samarbeid mot kriser i verden og løftet spesielt frem problemene med brudd mot [[menneskerettighetene]].<ref>[http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/americas/7354023.stm BBC: Pope urges global unity on crises], 18. april 2008</ref> Paven tok også opp seksuelle misbruk som var blitt avdekket.<ref>[http://www.dagen.se/dagen/Article.aspx?ID=152332 Påven: Jag skäms för sexövergreppen i kyrkan] {{Wayback|url=http://www.dagen.se/dagen/Article.aspx?ID=152332 |date=20111123075508 }}. Dagen 16. april 2008.</ref> 

I 2006, 2010 og 2011 reiste paven til [[Spania]], blant annet for å delta på Verdensungdomsdagene i [[Madrid]] i 2011. Hans siste reise som pave var til [[Libanon]] i 2012. Ellers besøkte han [[Polen]], [[Tyrkia]], [[Brasil]], [[Østerrike]], [[USA]], [[Australia]], [[Frankrike]], [[Kamerun]], [[Angola]], [[Jordan]], [[Det hellige land]], [[Tsjekkia]], [[Malta]], [[Portugal]], [[Kypros]], [[Storbritannia]], [[Kroatia]], [[Benin]], [[Mexico]] og [[Cuba]].

== Våpenskjold ==
[[Fil:Coat of arms of Joseph Ratzinger.svg|thumb|Ratzingers våpen som erkebiskop og kardinal]]Benedikts [[våpen (heraldikk)|våpenskjold]] som pave er tegnet av kardinal [[Andrea Cordero Lanza di Montezemolo]]. Det inneholder de samme symbolene som hans tidligere våpenskjold:
* Den kronede [[maurere]]n forekom i [[fyrstedømme]]t [[Freising]]s våpen fra 1300-tallet frem til [[sekularisering]]en, og har siden blitt brukt av erkebiskopene av [[München og Freising erkebispedømme|München og Freising]]. Personen som er avbildet kan være [[prestekongen Johannes]]. 
* Bjørnen viser til en legende om Freisings første biskop [[Korbinian av Freising|Korbinian]], som fikk sin hest slått i hjel av en bjørn da han var på vei til Roma, hvoretter han tvang bjørnen til å tre i hestens sted som pakkdyr. 
* Skjellet har flere betydninger og knyttes oftest til [[apostelen Jacob]] og [[Augustin av Hippo]].
Som [[hjelmtegn]] brukes pavekronen og [[sankt Peter]]s nøkler.

== Diverse ==
'''Språk:''' Benedikt behersket flere språk. I tillegg til sitt morsmål tysk snakket han fransk, italiensk, engelsk, spansk og latin. Fransk var hans beste fremmedspråk, og også italiensk behersket han flytende. Han kunne lese [[gammelgresk]] og klassisk [[hebraisk]]. 

'''Klaver:''' Paven spilte klaver og hadde en forkjærlighet for [[Wolfgang Amadeus Mozart|Mozart]] og [[Ludwig van Beethoven|Beethoven]]. Paven ble kjent som en dyrevenn med stor forkjærlighet for [[katter]].<ref>{{Kilde www|url=http://petslady.com/article/vatican-kitties-pope-emeritus-benedict-xvi-cat-lover|tittel=Vatican Kitties: Pope Emeritus Benedict XVI, Cat Lover|besøksdato=2022-01-05|dato=2019-04-13|verk=petslady.com|arkiv-dato=2020-08-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200809122341/http://petslady.com/article/vatican-kitties-pope-emeritus-benedict-xvi-cat-lover|url-status=yes}}</ref>

'''Bekledning''': Pave Benedikt tok i noen grad opp igjen bruk av pavelig bekledning som tidligere var falt ut av bruk. Under sin innsettelsesmesse talte han lenge om betydningen av palliet, og tok i bruk en gammel form som ble båret av det første millenniets paver. Han tok også opp igjen bruken av de pavelige røde sko.<ref>[https://www.catholicnewsagency.com/news/253209/the-story-behind-pope-benedict-xvi-s-red-shoes Katie Yoder: «The story behind Pope Benedict XVI’s red shoes», ''Catholic News Agency]</ref> Dessuten tok han i bruk den røde mozetta og dens vinterversjon som ikke har blitt sett brukt siden pave [[Paul VI]]. Hans prestekjole med skulderkappe har inkludert deler som ble avskaffet for alle andre geistlige av [[pave Paul VI]]. Pave Benedikt har også tatt opp bruken av den røde tabarro eller romerske kappe som sist ble brukt av Johannes Paul II i [[1995]]. Den [[21. desember]] 2005 brukte paven en [[camauro]] under en av sine generalaudienser; det er et pavelig hodeplagg som sist var brukt av [[pave Johannes XXIII]].

== Episkopalgenealogi ==
Hans [[episkopalgenealogi]] er:
* Kardinal [[Scipione Rebiba]] (1504-1577) 
* Kardinal [[Giulio Antonio Santori]] (1532-1602) * bispeviet 1566
* Kardinal [[Girolamo Bernerio]] (1540-1611) *1586
* Erkebiskop [[Galeazzo Sanvitale (erkebiskop)|Galeazzo Sanvitale]] (1566-1622) *1604
* Kardinal [[Ludovico Ludovisi]] (1595-1632) *1621
* Kardinal [[Luigi Caetani]] (1595-1642) *1622
* Kardinal [[Ulderico Carpegna]] (1595-1679) *1630
* Kardinal [[Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni]] (1623-1698) *1666
* [[Pave Benedikt XIII]] (1649-1730) *1675
* [[Pave Benedikt XIV]] (1675-1758) *1724
* [[Pave Klemens XIII]] (1693-1769) *1743
* Kardinal [[Alessandro Mattei]] (1744-1820) *1743
* Kardinal [[Pietro Francesco Galleffi]] (1770-1837) *1819
* Kardinal [[Giacomo Filippo Fransoni]] (1775-1846) *1822
* Kardinal [[Antonio Saverio De Luca]] (1805-1883 ) *1845
*Erkebiskop [[Gregor (Leonhard Andreas) von Scherr]], [[O.S.B.]] (1804-1877) *1856
*Erkebiskop [[Friedrich Josef von Schreiber]] (1819-1890) *1875
*Erkebiskop [[Franz Joseph von Stein]] (1832-1909 ) *1879
*Erkebiskop [[Joseph von Schork]] (1829-1905) *1891
*Biskop [[Ferdinand von Schlör]] (1837-1924) *1898
*Erkebiskop [[Johann Jakob von Hauck]] (1861-1943) *1912
*Biskop [[Ludwig Sebastian]] (1862-1943) *1917
* Kardinal [[Joseph Wendel]] (1901-1960 ) *1941
*Erkebiskop [[Josef Schneider]] (1906-1998) *1955
*Biskop [[Josef Stangl]] (1907-1979) *1957
* ''Pave Benedikt XVI'' (1927-2022) *1977<ref>{{Kilde www|url=http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bratz.html|tittel=Pope Benedict XVI (Joseph Ratzinger) [Catholic-Hierarchy]|besøksdato=2022-01-05|verk=www.catholic-hierarchy.org}}</ref>

== Bibliografi ==
Se [[Bendikt XVIs bibliografi]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Allen, John L.: ''Cardinal Ratzinger : the Vatican's enforcer of the faith'', New York : Continuum, 2000
* Nichols OP, Aidan: ''Theology of Joseph Ratzinger'', Edinburgh : T&T Clark, 1988
* Wagner, Karl: ''Kardinal Ratzinger : der Erzbischof in München und Freising in Wort und Bild'', München : Pfeiffer, 1977
* Herrmann, Horst: ''Benedikt XVI. Der neue Papst aus Deutschland''. – Berlin 2005
* Allen, John L.: ''Pope Benedict XVI: A Biography of Joseph Ratzinger'' New York: Continuum International Publishing Group, 2005. ISBN 0-8264-1786-8
* Bardazzi, Marco: ''In the Vineyard of the Lord : The Life, Faith, and Teachings of Joseph Ratzinger, Pope Benedict XV'' New York: Rizzoli International, 2005. ISBN 0-8478-2801-8
* Bunson, Matthew: ''We Have a Pope! Benedict XVI'' Huntington IN: Our Sunday Visitor, 2005. ISBN 1-59276-180-1
* Tobin, Greg: ''Holy Father : Pope Benedict XVI: Pontiff for a New Era'' Sterling, 2005. ISBN 1-4027-3172-8

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Wikiquote2|Benedikt XVI}}
* {{Wikisource|Author:Pope Benedict XVI}}
* http://www.katolsk.no/utenriks/personer/ratzinger/
* [http://www.ratzingerfanclub.com Ratzingers fanklubb på internett]
* [https://cardinals.fiu.edu/bios1977.htm#Ratzinger Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church]

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Julius Döpfner|Kardinal Julius Döpfner]]|Hva=[[München og Freising erkebispedømme|Katolsk erkebiskop av München og Freising]]|Startår=[[1977]]|Sluttår=[[1982]]|Etterfølger=[[Friedrich Wetter|Kardinal Friedrich Wetter]]}}

{{Verv|Forgjenger=[[Franjo Šeper]]|Hva=[[Kongregasjonen for troslæren#Prefekter|Prefekt for Troskongregasjonen]]|Startår=[[1981]]|Sluttår=[[2005]]|Etterfølger=[[William Joseph Levada|William Levada]]}}

{{Verv|Forgjenger=[[Bernardin Gantin]]|Hva=[[Kardinalkollegiet|Dekanus for kardinalskollegiet]]|Startår=[[2002]]|Sluttår=[[2005]]|Etterfølger=[[Angelo Sodano]]}}

{{Sluttboks}}

{{Pave|forgjenger=[[Johannes Paul II]]|etterfølger=[[Frans (pave)|Frans]]}}

{{Anbefalt}}

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|Tyskland}}

[[Kategori:Benedikt XVI]]
[[Kategori:Tyske kardinaler]]
[[Kategori:Tyske katolske biskoper]]
[[Kategori:Linjen Rebiba|*]]
[[Kategori:Tyske katolske teologer]]
[[Kategori:Personer fra Traunstein]]
[[Kategori:Personer fra Landkreis Altötting]]
[[Kategori:Æreslegionen]]
[[Kategori:Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden]]
[[Kategori:Den bayerske fortjenstorden]]
[[Kategori:Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst]]