Redigerer Bendix Prahl

{{infoboks forfatter}}
'''Bendix Djurhuus Prahl''' (født [[1. januar]] [[1747]] på [[Sokndal]] prestegård, død [[7. januar]] [[1814]] i [[Christiania]]) var en norsk [[embetsmann]] og [[forfatter]]. Han var medlem av [[Det norske Selskab]] og en av Norges mest produktive forfattere i de første årene av 1800-tallet.

==Liv==
Han var sønn av sogneprest Niels Brostrup Prahl i Sokndal og Dorothea Juditha Djurhuus. Morens slekt stammet fra [[Færøyene]]. Faren døde året etter at han var født, slik at barna ble sendt til forskjellige slektninger. Bendix Prahl ble oppdratt hos sin morbror Bendix Djurhuus, sogneprest i [[Hå]] på [[Jæren]]. Senere ble han elev ved [[Christiania katedralskole]], hvor [[Johan Herman Wessel]], [[Ove Gjerløw Meyer]] og [[Søren Monrad]] var blant kameratene hans. Denne kretsen utgjorde senere kjernen i [[Det norske Selskab]] i København.

I 1767 ble Prahl student ved [[Københavns universitet]]. Etter å ha livnært seg et par år som [[huslærer]] i Norge begynte han å studere [[teologi]]. Senere vekslet han til [[rettsvitenskap]] og tok [[juridisk embetseksamen|juridisk eksamen]] i 1780. Deretter ble han ansatt som kahyttskriver på en [[fregatt|orlogsfregatt]] og senere som [[kopist]] i [[skifterett]]en og [[prokurator]] i den danske kolonien [[Saint Thomas|St. Thomas]]. Etter å ha vendt tilbake fra Vestindia reiste han i England, Frankrike og Tyskland, og etter et opphold i Danmark reiste han ut igjen, denne gangen til kolonien [[Trankebar]] i [[India]], hvor han hadde forskjellige stillinger som embetsmann.

I 1798 fikk Prahl avskjed med tittelen [[kanselliråd]] og levde noen år i København som pensjonist. I 1804 fikk han en stilling som by- og rådstueskriver i Christiania, som han beholdt til 1809. Resten av livet bodde han i Christiania.

==Forfatterskap==
I 1804 utga Prahl en beskrivelse over øygruppen [[Nikobarene]], som også inneholdt en [[selvbiografi]]. Mens han bodde i Christiania var han en av Norges mest produktive forfattere på denne tiden. I 1807 utga han ''Skygger af romerske Mænd'' i to bind, som ifølge [[Ludvig Daae]] «vidner om stor Erudition»<ref>Ludvig Daae: ''Det gamle Christiania''. Christiania, 1891, s. 358, noten.</ref> (lærdom) og fikk mange lesere: [[Conradine Dunker]] nevner at boken fantes «næsten i ethvert Hus i Christiania». Han var en ivrig forkjemper for at Norge skulle få sitt eget universitet og skrev et prisskrift om dette emnet, utgitt av [[Selskabet for Norges Vel]]. Ifølge ''[[Nyeste Skilderie af Kjøbenhavn]]'' skrev han i 1806 på en biografi over [[Warren Hastings]] og ville utgi et skrift om [[gjendøpere|gjendøperne]] i [[Münster]]. I Christiania var han også medredaktør av bladet ''[[Tiden (avis)|Tiden]]'' sammen med [[Niels Wulfsberg]].

Ifølge Ludvig Daae var Prahl en original, «opfyldt af en Mængde Tanker og Ideer, som han ikke altid formaaede at ordne og beherske». I Det norske Selskab gikk han under kallenavnet «Pilen-Palen». Johan Herman Wessel har skrevet en spøkefull vise om ham.

==Referanser==
<references />

==Litteratur==
* [[Ludvig Daae]]: «[https://runeberg.org/dbl/13/0264.html Prahl, Bendix Djurhuus]», i ''[[Dansk biografisk Lexikon]]'' XIII. Bind. Kjøbenhavn: Gyldendalske Boghandel, 1899

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Prahl, Bendix}}
[[Kategori:Norske forfattere]]
[[Kategori:Personer fra Sokndal kommune]]
[[Kategori:Norske embets- og tjenestemenn]]