Redigerer Bellona

{{Andrebetydninger}}
{{Infoboks organisasjon}}
'''Bellona''' er en uavhengig, [[Ideell organisasjon|ideell]] [[miljø]][[stiftelse]] som ble grunnlagt i 1986 av [[Frederic Hauge]] og [[Rune Haaland]] som en aksjon- og protestgruppe, men har siden utviklet seg til en internasjonal [[vitenskap]]sbasert, [[teknologi]]sk og løsningsorientert organisasjon innenfor økt [[økologi]]sk forståelse og vern av [[natur]], [[Menneskelig innvirkning på naturmiljøet|miljø]] og [[helse]].<ref name="om-bellona">[https://bellona.no/om-bellona «Om Bellona»], ''Bellona''</ref> Per 2024 arbeider rundt 70 medarbeidere i Bellona innenfor fag som [[teknologi]], [[økologi]], [[fysikk]], [[kjemi]], [[økonomi]], [[statsvitenskap]] og [[informasjon]].<ref name="om-bellona"/> Organisasjonen har hovedkontor i [[Oslo]], men også avdelingskontorer i [[Brussel]] i Belgia, [[Berlin]] i Tyskland og [[Vilnius]] i [[Litauen]].<ref name="om-bellona"/>

Fra å være en protest- og aksjonsgruppe på 1980-tallet er Bellona i dag en miljøorganisasjon som jobber med reelle løsninger på [[Global oppvarming|klimakrisen]], blant annet innen [[energi]], [[havbruk]], miljøforvaltning og internasjonalt klima- og miljøsamarbeid. Bellona samarbeider med næringslivet for å finne og fremme avgjørende løsninger på klima- og miljøutfordringene. Bellona representerer den norske miljøbevegelsen i det europeiske samarbeidsorganet for miljøorganisasjoner – EEB<ref> Stake, Kjetil (4. oktober 2004): [https://bellona.no/nyheter/internasjonalt/eu/2004-10-bellona-gjenvalgt-i-styret-til-european-environmental-bureau «Bellona gjenvalgt i styret til European Environmental Bureau»], ''Bellona.no''</ref><ref>Biasioli, Alessia (19. desember 2022): [https://eeb.org/beyond-the-hype-hydrogen-policies-for-the-climate-crisis-09-march-online/ Beyond the Hype: Hydrogen Policies for the Climate Crisis – 09 March – Online], EEB</ref> (European Environmental Bureau, et stort europeisk nettverk av 180 organisasjoner fra 40 land).<ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/barekraftig-matsystem-i-eu/id2993745/ «Bærekraftig matsystem i EU»], ''Regjeringen.no'' 12. september 2023</ref> Bellona publiserer en rekke forskningsrapporter og har per januar 2024 utgitt rundt 746 ulike utgivelser siden starten.<ref name="Nasjonalbiblioteket">[https://www.nb.no/search?q=Milj%C3%B8stiftelsen%20%2BBellona&mediatype=b%C3%B8ker «Utgivelser av Bellona»], ''Nasjonalbiblioteket''</ref>

Organisasjon har navn etter krigsgudinnen [[Bellona (gudinne)|Bellona]] i [[romersk mytologi]].<ref>[https://study.com/academy/lesson/bellona-roman-goddess-war-history-beliefs.html «Bellona: The Roman Goddess of War»], ''Study.com''</ref> Bellona søker strategisk samarbeid med andre organisasjoner og interesser, blant annet næringslivet siden 1998, utifra erkjennelsen at «verken miljøorganisasjonene eller myndighetene alene kan drive frem løsningene på alle klima-og miljøutfordringene verden står overfor».<ref name="naeringsliv">[https://bellona.no/naeringsliv «Næringslivssamarbeid»], ''Bellona''</ref> Bellona har samarbeidsavtaler med [[Altera Infrastructure]] om transport og lagring av CO2,<ref name="naeringsliv"/>, [[Elektroforeningen]] (EFO) innenfor elektrifisering,<ref name="naeringsliv"/> [[ENRX]], og andre.<ref name="naeringsliv"/> Som en del av strategisk samarbeid er Bellona også deleiere i en rekke selskap, særlig innen elektrifisering og fornyet energi.<ref>[https://bellona.no/publication/jubileumsmagasin-bellona-30-ar «Jubileumsmagasin Bellona 30 år»] (PDF), ''Bellona'' 22. august 2016, s. 6 (krever [https://network.bellona.org/content/uploads/sites/2/2016/08/Bellona-Magasin-30-a%CC%8Ar-2016.pdf nedlasting])</ref>

== Historie ==
=== Opprettelse ===
[[Fil:Frederic Hauge2.jpg|thumb|Frederic Hauge, 2008]]
[[Fil:Rådhusgata 28 (2019).jpg|thumb|Bellonas tidligere Oslo-kontor var på [[Nedre Foss]] ved [[Akerselva]], men er i dag i Rådhusgata 28 hvor rundt 36 medarbeidere har sitt arbeid.<ref>[https://bellona.no/department/oslo Oslo], ''Bellona''</ref>]]

Bellona ble stiftet den [[16. juni]] [[1986]] i et okkupert lokale av [[Frederic Hauge]] og [[Rune Haaland]], rundt sju uker etter [[Tsjernobyl-ulykken]]. Navnet ble funnet i et leksikon ved å søk e på B og fant den romerske krigsgudinnen [[Bellona (gudinne)|Bellona]]. Holdningen var at det var en kamp for miljøet og [[naturvern]].<ref name="30aar">[https://bellona.no/nyheter/internasjonalt/2016-06-bellona-30-ar «Bellona 30 år!»], ''Bellona''  16. juni 2016</ref> Etter at Bellona sammen med [[Natur og Ungdom]] okkupert kontoret til daværende miljøvernminister [[Sissel Rønbeck]] fikk organisasjonen mediaoppmerksomhet, særlig Hauge, på dette tidspunktet en 20-åring i [[islender]] med sterke meninger.<ref name="30aar"/>

I begynnelsen dreide mye av Bellonas arbeid seg om jakt på og avsløring av ulovlige og [[forurensning| helseskadelige utslipp]], nedgravde gifttønner og ulike former for «miljøkriminalitet»<ref name="30aar"/> – et begrep som Bellona var med på å sette på dagsordenen,<ref>søk på «miljøkriminalitet» i norske aviser på nb.no</ref> og som senere ble en del av offisiell norsk juridisk terminologi.<ref>[https://lovdata.no/lov/2005-05-20-28 Straffeloven, §§240–241]</ref> I løpet av kort tid ble Bellona som miljøvernorganisasjon kjent i Norge. Etter hvert ble fysiske aksjoner i økende grad kombinert med tverrfaglige studier, og en stadig bedre miljølovgivning gav organisasjonen nye arbeidsmuligheter.

=== Aksjoner ===
I sine første år sørget Bellona for å få satt [[miljøvern]] på dagsordenen rett og slett ved å fysisk grave fram miljøfarlig avfall. Svært mange bedrifter hadde både lekkende rør og nedgravde gifttønner, og Bellona gjorde det til sin spesialitet å komme på uanmeldt inspeksjon med media på slep.<ref name="Tidslinje">[https://bellona.no/om-bellona/timeline «Tidslinje»], Bellona''</ref> Noen av de viktigste aksjonene var de mot gruvebedriften Titania i Jøssingfjorden,<ref>Persen, Åsne Berre; Ranum, Nils Hermann (1997): [https://www.nu.no/kampen-mot-titania/ «Kampen mot Titania»], ''Natur og ungdom''</ref><ref>Nøttestad, Øyvind (2002): [https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/klif2/publikasjoner/1884/ta1884.pdf «SFT: Fra forkynner til forvalter. SFTs historie fram til 1994»] {{Wayback|url=https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/klif2/publikasjoner/1884/ta1884.pdf |date=20240204144234 }} (PDF), SFT, ISBN 82-7655-454-7; s. 78-79</ref> [[Borregaard]] fabrikker i Sarpsborg,<ref>NTB (9. mars 2006): [https://www.aftenbladet.no/innenriks/i/w965M/bellona-anmelder-borregaard «Bellona anmelder Borregaard»], ''Stavanger Aftenblad''</ref><ref>Andersen, Pål (24. april 2008): [https://www.nrk.no/ostfold/bellona-_-borregaard-_-sant-1.5484338 «Bellona + Borregaard = sant»], ''NRK''</ref> [[Norsk Hydro]]s anlegg på [[Herøya]],<ref>Buaas, Tom Ole (2. desember 2016): [https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/omstridt-kvikksolv-fjernet-fra-heroya-1.13286745 «Omstridt kvikksølv fjernet fra Herøya»], ''NRK''</ref> bilfragmenteringsfirmaet Ring Teigen i [[Hokksund]] grunnet utslipp av [[bromerte flammehemmere]],<ref name="Tidslinje"/> bedriften Ifa Alna i [[Bergen]],<ref> Fange, Per Øyvind (18. mars 2917): [https://www.nrk.no/ostfold/xl/grave-alvor-1.13429133 «Grave-alvor»], ''NRK''</ref> [[Buskerud]] Papirfabrikk,<ref>[https://www.nrk.no/buskerud/miljoavgift-truer-hurum-fabrikker-1.266852 «Miljøavgift truer Hurum Fabrikker»], ''NRK'' 26. august 2002 </ref> Kammerfoss Bruk ved [[Kragerø]],<ref name="timeline">[https://bellona.org/about-bellona/timeline «Bellona Timeline»], ''Bellona''</ref> medlemsbedriften Porolon i [[Ålesund]], daværende nikkelverket Falconbridge i [[Kristiansand]],<ref>Torsen, Tomas Bøhler et al (2002): [https://bellona.no/assets/Avfall-Rapport-5.pdf «Avfall - avskaffelsen av kastesystemet»] (PDF), ''Bellona Rapport'' nr. 5, ISBN 82-92318-03-8, s. 75</ref> Bergmetall Ag-Service,<ref>[https://www.flickr.com/photos/bellona-foundation/5832182271/in/photostream/ Bergmetall Ag-Service - Aksjon mot ulovlige utslipp], ''Flickr.com'' 14. juni 2011. Historiske bilder fra aksjonen</ref> [[Odda]] smelteverk<ref>Dahl, Morten (24. mars 2022): [https://www.metalsupply.no/article/view/842119/norsk_smelteverk_og_bellona_fortsetter_klimaarbeidet «Norsk smelteverk og Bellona fortsetter klimaarbeidet»], ''Metalsupply.no''</ref> og Tinfoss Titan & Iron.<ref>Karlsen, Christine Molland (5. august 1999): [https://bellona.no/nyheter/industri/1999-08-hvorfor-aksjonerer-bellona-mot-tinfos-jernverk Hvorfor aksjonerer Bellona mot Tinfos Jernverk], Bellona''</ref> Anmeldelsene førte ofte fram, og i 1993 måtte for eksempel Borregaard betale 500 000 kroner i bot for kvikksølvlekkasjer etter å ha blitt anmeldt av Bellona tre år før.<ref name="timeline"/> Gruvebedriften Titania ble i 1990 pålagt av regjeringen å bygge et landdeponi for sine avgangsmasser for å forhindre utslipp av rundt to millioner tonn årlig til havet.<ref>Klippenberg, Arnt Olav (10. juni 2017): [https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/dKoqB/gruveslam-fra-titania-kan-igjen-ende-i-havet «Gruveslam fra Titania kan igjen ende i havet»], ''Stavanger Aftenblad''</ref> Bellona har fortsatt arbeidet med problemstillinger knyttet til miljøgifter og forurenset grunn.

I 1988 utga [[Ingvar Ambjørnsen]] en dokumentarbok om den relativt nye organisasjonen, ''Bellona : Gudinna som ble vaktbikkje'', som især tok for seg de tre store norske miljøskandalene.

=== Elbil ===
Bellona importerte i 1989 den første [[elbil]]en til Norge og kjører en rekke ganger gjennom bompengeringen uten å betale. Aksjonene var et ledd i kampen for å gi biler med nullutslipps avgiftsfordeler. [[Morten Harket]] fra popgruppen [[A-ha]] var deltaker og ga drahjelp til aksjonen.<ref> McAleer, Brendan (27. juli 2021): [https://www.hagerty.com/media/automotive-history/the-euro-pop-stars-electric-panda-and-unpaid-toll-fees-that-made-norway-an-ev-haven/ «The Euro pop stars, electric Panda, and unpaid toll fees that made Norway an EV haven»], ''Hagerty''</ref> Stuntet fikk stor medieoppmerksomhet, og ble en årelang kamp for avgiftsfritak, fritatt for bompenger og mulighet til å kjøre i kollektivfeltet og andre positive intensiver for elbiler. Fra 2008 ble slike ordningene ble innført i Norge i 2008. Disse intensiver bidro til å gjøre Norge til det landet med verdens høyeste elbileie per innbygger.<ref>Henley, Jon; Ulven, Elisabeth (19. april 2020): [https://www.theguardian.com/environment/2020/apr/19/norway-and-the-a-ha-moment-that-made-electric-cars-the-answer Norway and the A-ha moment that made electric cars the answer], ''The Guardian''</ref>

=== Russland ===
[[Fil:Txp24.jpg|thumb|Fabrikk Kola GMK Pechenganickel i i Nikel]]
Fra nedgravde gifttønner i Norge, ble atomavfall i nordlige Russland en aktuell problemstilling. Bellonas arbeid i [[Russland]] begynte i [[1989]] da Bellona demonstrerte sammen med innbyggere fra [[Pasvik]] i [[Finnmark]] ved grensen til [[Sovjetunionen]] mot svovelutslippene fra nikkelverkene i byen [[Nikel]] på [[Kolahalvøya]]. Året etter demonstrerte Bellona mot [[Prøvesprengning|atomprøvesprengninger]] ved [[Novaja Semlja]], kun 90 km fra Norge. Bellona seilte nordover med skipet M/S «Genius», og la seg som levende skjold mot flere sprengninger. Det endte med arrestasjon og bortvisning, men kun én sprengning ble foretatt i området etter dette.<ref name="30aar"/><ref>[https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/P39x45/tre-nye-atomtester-paa-novaja-zemlja «Tre nye atomtester på Novaja Zemlja»], ''VG'' 25. februar 2003</ref> Med [[Sovjetunionen]]s [[Oppløsningen av Sovjetunionen|sammenbrudd]] i 1991 ble en rekke miljøspørsmål akutte.  Bellona begynte deretter å kartlegge kilder til [[radioaktiv]] forurensing i Russland. Dette arbeidet vakte stor internasjonal oppmerksomhet, spesielt da Bellona i 1994 tok seg gjennom et usikret gjerde rundt et av verdens største atomanlegg i [[Tomsk]] i [[Sibir]] for å dokumentere den dårlige sikringen.<ref>[https://www.globalsecurity.org/wmd/world/russia/tomsk-7_nuc.htm «Tomsk-7 / Seversk: Combine 816 / Siberian Chemical Combine»], ''GlobalSecurity.org''</ref>

I 1994 avslørte Bellona for første gang deponiet av atomavfall i [[Andrejevbukta]], en sovjetisk militærbase der 23 000 brukte brenselsstaver fra atomdrevne ubåter og atomisbrytere ble lagret, noen av dem under svært kritiske forhold. Bellona bidro til å gi stor oppmerksomhet, og ble leder av sekretariatet for en interparlamentarisk arbeidsgruppe mellom Russland og dets internasjonale partnere som Norge, EU og flere [[G7|G7-land]].<ref name="om-bellona"/><ref>Vidal, Florian (11 November 2022): [https://link.springer.com/chapter/10.1007/978-3-031-12459-4_13 «Bellona and the Environmental Policy in the Barents Region: A Pivotal Facilitator»], ''Non-state Actors in the Arctic Region'', Springer, s. 283–304</ref> Selve oppryddingen i Andreyevabukta startet i 2017 da den første forsendelsen av brukte brenselsstaver ble sendt fra basen for lagring og de siste brenselsstavene skal etter planen fjernes i 2025/2026.<ref> Trellevik, Amund (17. juni 2017): [https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/xl/na-starter-oppryddingen-av-verdens-verste-atomavfallsplass-1.13557411 «Nå starter oppryddingen av verdens verste atomavfallsplass»], ''NRK</ref> 

Også i 1994 etablerte Bellona kontor i [[Murmansk]], og opplevde stadig nye vanskeligheter med det russiske sikkerhetsbyrået [[FSB (Russland)|FSB]]. En rekke rapporter har blitt presentert av Bellona om atomproblemene, spesielt i de nordvestlige delene av Russland. Og Bellona arrangerte flere møter om problemene mellom politikere fra [[Russland]], [[EU]], [[USA]] og [[Norge]], og høringer om emnet i Brussel. Det er fortsatt store risikoer knyttet til usikret atomavfall i Russland.

[[Aleksandr Nikitin]] begynte å jobbe for Bellona i [[1995]], og 6. februar året etter ble han arrestert av russisk etterretning og siktet for [[høyforræderi]] i form av [[spionasje]]. Arrestasjonen startet en lang prosess mot den tidligere ubåt-kapteinen som var medforfatter av Bellona-rapporten ''Den russiske Nordflåten. Kilder til radioaktiv forurensing''.<ref>Nilsen, Thomas Kudrik, Igor Nikitin, Aleksandr (1996): [https://www.akademika.no/realfag/astronomi/den-russiske-nordflaten/9788202162122 ''Den russiske nordflåten, kilder til radioaktiv forurensning''], Bellona rapport nr. 2-1996, Cappelen, ISBN 9788202162122</ref> Rapporten ble forbudt i Russland, og Nikitin-saken ble gjenstand for enorm internasjonal oppmerksomhet.<ref>[https://www.hrw.org/news/1998/10/14/alexander-nikitin-russias-most-prominent-political-case-goes-trial «Alexander Nikitin: Russia's Most Prominent Political Case Goes to Trial»], ''HUmanRightsWatch'' 14. oktober 1998</ref><ref>[http://edition.cnn.com/TECH/science/9810/21/nikitin.yoto/index.html «Spy trial begins for Russian environmentalist»] {{Wayback|url=http://edition.cnn.com/TECH/science/9810/21/nikitin.yoto/index.html |date=20240204144233 }}, ''CNN'' 21. oktober 1998</ref> I mange år gikk nesten alle Bellonas ressurser med på å kjempe for Nikitins frihet i det russiske rettssystemet, og i [[1999]] ble han endelig frikjent i russisk høyesterett. Det var første gang noen hadde vunnet over sikkerhetspolitiet [[FSB (Russland)|FSB]] i russisk høyesterett. Nikitin jobber i dag med saker relatert til Russland fra Bellonas kontor i Oslo.<ref>[http://gadfly.igc.org/russia/seu-law.htm «State Security and the Environment: The Cases of Alexander Nikitin and Grigory Pasko»], ''The Online Gadfly''. Sitat: «Working for the environment has become a risky business these days»</ref>

Med det kjølige politiske klimaet som fulgte president [[Vladimir Putin]]s politikk, særlig fra og med [[Krigen i Ukraina|den russiske invasjonen]] i [[Ukraina]] i 2014 ble det fra vanskelig til umulig for Bellona å arbeide i Russland. Bellona hadde kontorer i [[Murmansk]] og [[St. Petersburg]] fram til 2022.<ref>[https://www.nrk.no/nyheter/bellona-erklaert-uonsket-i-russland-1.16378084 «Bellona erklært uønsket i Russland»], ''NRK'' 18. april 2023</ref> Etter 30 år ble organisasjonen tvunget til å stenge sin kontorer i landet. Isteden ble det etablert et nytt kontor i [[Vilnius]] i [[Litauen]].<ref>Fardal, Signy (27. november 2022): [https://bellona.no/nyheter/internasjonalt/2022-11-bellona-stenger-sine-russiske-kontorer «Bellona stenger sine russiske kontorer»], ''Bellona''</ref><ref>[https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/bellona-trekker-seg-ut-av-russland-1.16196953 «Bellona trekker seg ut av Russland»], ''NRK'' 27. november 2022</ref>

I 2013 ble Bellona erklært uønsket av russiske myndigheter. Russiske medarbeidere ved Bellonas kontor i [[Vilnius]] utrykte frykt for hva som vil skje med deres nærmeste familie som fortsatt er i Russland.<ref>Kruse, Jan Espen; Nematpoor, Siamak (9. april 2023): [https://www.nrk.no/urix/russiske-bellona-medarbeidere-frykter-for-familien-1.16379813 «Russiske Bellona-medarbeidere frykter for familien»], ''NRK''</ref>

=== Sellafield ===
[[Fil:Aerial view Sellafield, Cumbria - geograph.org.uk - 50827.jpg|thumb|Flyfoto fra 2005 med utsikt sørover mot Sellafield kjernefysiske atomanlegg, Cumbria. Fjellet bak bak er Black Combe.]]
I 1957 hadde Sellafield en av verdens verste atomulykker.<ref>Black, Richard (18. mars 2011): [https://www.bbc.co.uk/news/science-environment-12789749 F»ukushima - disaster or distraction?»], ''BBC News''</ref> En brann oppsto da [[kjernebrensel]] av [[uran]]metall antente inne i anlegget. Radioaktiv forurensning ble sluppet ut i miljøet, som det nå anslås forårsaket rundt 240 kreftformer på lang sikt, hvor 100 til 240 av disse dødelige.<ref>Ahlstrom, Dick (8. oktober 2007): [https://www.irishtimes.com/news/the-unacceptable-toll-of-britain-s-nuclear-disaster-1.970400 «The unacceptable toll of Britain's nuclear disaster»], ''The Irish Times''.</ref><ref>Leatherdale, Duncan (4. november 2014): [https://www.bbc.com/news/uk-england-cumbria-29803990 Windscale Piles: Cockcroft's Follies avoided nuclear disaster»], ''BBC''</ref>

I [[2004]] ble bestemt at alle utslipp av det radioaktive stoffet [[technetium]] (Tc-99) fra atomanlegget på [[Sellafield]] skulle opphøre. Anlegget  behandlet atomavfall i mange tiår og sørget for omfattende forurensing av havet.<ref>Tagami, Keiko (2003): [https://doi.org/10.14494%2Fjnrs2000.4.A1 Technetium-99 Behavior in the Terrestrial Environment], ''Journal of Nuclear and Radiochemical Sciences''. '''4''' (1): A1–A8. doi:[https://doi.org/10.14494%2Fjnrs2000.4.A1 10.14494/jnrs2000.4.A1]. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/1345-4749 1345-4749].</ref><ref>[https://www.epa.gov/radiation/radionuclide-basics-technetium-99 Radionuclide Basics: Technetium-99], ''United States Environmental Protection Agency (EPA)''</ref> Den verste perioden var på 1970-tallet, men utslippene av tc-99 som begynte i 1994 var også svært problematiske. Tc-99 var et stoff som ble oppkonsentrert i enkelte organismer som hummer og tang, og i 1996 ble stoffet registrert langs norskekysten, og man fant spor av atomavfallet helt opp til [[Svalbard]].<ref>[https://www.nrk.no/norge/sellafield-utslipp-nar-svalbard-1.501827 «Sellafield-utslipp når Svalbard»], ''NRK'' 9. august 2001</ref><ref>[https://dsa.no/publikasjoner/stralevernrapport-2-2003-utslipp-av-radioaktive-stoffer-fra-sellafield-anleggene/straalevernrapport-2003-2-utslipp-av-radioaktive-stoffer-sellafield.pdf «Utslipp av radioaktive stoffer fra Sellafield-anleggene»] (PDF), Strålvern Rapport 2003:2, ''Statens strålevern''</ref>

I tillegg til å protestere høylytt mot utslippene som forurenset norske farvann, satte Bellonas atomfysikere seg inn i saken og utredet årsaker og mulige løsninger. Under en konferanse i 2003 la Bellona fram beregninger som viste at det var praktisk mulig å teste ut en rensemetode, og ikke lagre utslippene på land slik britiske myndigheter ønsket.<ref>Martiniussen, Erik (2003): [https://web.archive.org/web/20070211105952/http://www.bellona.org/reports/sellafield ''Sellafield''], Bellona, ISBN 82-92318-08-9</ref> Etter ti års kamp blir nå all tc-99 fra Sellafield først renset og så lagret på land. Atomreaktorene på Sellafield er i dag stengt, men fortsatt drives [[reprosessering]] av [[atomavfall]] fra anlegget THORP (Thermal Oxides Reprocessing Plant) på Sellafield. Dette anlegget har hatt mange uhell, brudd på sikkerheten og utslipp, og Bellona har krevd at all reprosessering av atomavfall på Sellafield opphører.<ref>NTB (6. september 2016): [https://www.lofotposten.no/bellona/miljo/natur/bbc-avslorer-sikkerhetsbrudd-ved-sellafield/s/5-29-224884 «BBC avslører sikkerhetsbrudd ved Sellafield»], ''Lofotposten''</ref>

=== EU ===
Bellona åpnet sitt kontor i [[Brussel]] i [[1994]], rett etter at flertallet av den norske befolkning hadde stemt i mot et norsk medlemskap i [[Den europeiske union]].<ref name="Brussel">[https://bellona.no/focus-area/internasjonalt-klima-og-miljosamarbeid «Internasjonalt klima-og miljøsamarbeid»], ''Bellona''</ref> [[Forurensing]] kjenner ingen landegrenser, og uavhengig av om Norge er medlem eller ikke vil svært mange viktige avgjørelser tas i Brussel. Frederic Hauge uttalte at Bellona «ønsker å bidra med gode løsninger fra innsiden. Det er derfor det er viktig å være til stede der ting faktisk skjer.»<ref name="Brussel"/> De første årene ble mye tid brukt på å informere EU-systemet om farene knyttet til usikker lagring av atomavfall i Russland. I de senere årene har klimaspørsmålet kommet stadig sterkere på agendaen, og Bellona Europa bruker nå det meste av sine ressurser på aktiv lobbyvirksomhet i energi- og klimaspørsmål overfor EUs beslutningsorganer. Bellona har etter hvert fått mye innflytelse i [[EU]]-systemet, og Bellona-leder [[Frederic Hauge]] er blant annet viseformann i Den europeiske teknologiplattformen for CO<sub>2</sub>-håndtering (ZEP).<ref>Sprenger, Mona (16. mars 2007): [https://www.tu.no/artikler/norsk-co2-kompetanse-til-eu/260115 «Norsk CO2-kompetanse til EU»], ''Teknisk Ukeblad''</ref><ref>[https://bellona.no/nyheter/internasjonalt/eu/2007-04-den-europeiske-teknologiplattformen-for-co2-handtering-zep «Den europeiske teknologiplattformen for CO2-håndtering (ZEP)»], ''Bellona''</ref>

=== Interne forhold ===
Etter 11 år i tjeneste for miljøorganisasjonen gikk Bellonas nestleder Marius Holm av i begynnelsen av 2011.<ref>[https://e24.no/karriere-og-ledelse/i/MRAqkR/bellonas-nestleder-slutter «Bellonas nestleder slutter»], ''E24''</ref> I 2018 var det store uenigheter i ledelsen av Bellona, særlig mellom grunnlegger Frederic Hauge og ledergruppen, som førte til at hele ledelsen i Bellona gikk av med umiddelbar virkning. Ledergruppen besto av fire personer: daglig leder Nils Bøhmer, markeds- og kommunikasjonssjef Hanne Løvstad, økonomisjef Anders Strand og fagsjef Runa Haug Khoury.<ref>Andresen, Frode (1. oktober 2018): [https://www.dagbladet.no/nyheter/bellonas-ledergruppe-gar-av/70272295 Bellonas ledergruppe går av], ''Dagbladet''</ref>

[[Stein Lier-Hansen]] forlot i 2013 sjefjobben i [[NHO]]s [[Norsk Industri (NHO)|Norsk Industri]] og begynte i Bellona.<ref>[https://dagensperspektiv.no/nyheter/2023/stein-lier-hansen-gar-fra-norsk-industri-til-bellona «Stein Lier-Hansen går fra Norsk Industri til Bellona»], Dagens perspektiv'' 1. desember 2023</ref>

== Betydningsfulle aktiviteter ==
[[Fil:Nei til olje i Nord.jpg|thumb|Andreas Mathismoen i masten på Bellonas miljøskip S/Y «Kallinika», 2010]]
[[Fil:Informerer om havneopprydding (4597532039).jpg|thumb|Prosjektleder Silje Salomonsen orienterer om Renere havn-prosjektet om bord Bellonas S/Y «Kallinika» i 2010.]]

=== Klimaendringer ===
Store deler av Bellonas virksomhet dreier seg i dag om kampen mot [[klimaendringer]]. Bellona mener at klimautfordringen har tre løsninger: [[CO2-håndtering | CO<sub>2</sub>-håndtering]], [[energieffektivisering]] og [[fornybar energi]]. For å promotere disse løsningene har Bellona fagmedarbeidere med bred bakgrunn fra [[forskning]], [[miljøbevegelse]], [[industri]] og [[næringsliv]]. Bellonas fagmedarbeidere er med å sette dagsorden i norsk så vel som internasjonal klimadebatt, og sommeren 2008 arrangerte Bellona konferansen CC8 på Hafslund Hovedgård utenfor [[Sarpsborg]] sammen med [[Hafslund ASA]] og [[Club de Madrid]], en forening for tidligere statsledere. På konferansen deltok prominente navn som [[Nicholas Stern]], [[Kjell Magne Bondevik]], [[Gro Harlem Brundtland]] og [[Ricardo Lagos]]. I forbindelse med konferansen presenterte Bellona rapporten ''How to Combat Global Warming''.<ref>Brunvoll, Ane T. et al (2008): [https://bellona.no/publication/how-to-combat-global-warming ''How to Combat Global Warming''], Bellona. Rapportnummer: 2008-1</ref>

=== CO<sub>2</sub>-håndtering ===

[[CO2-håndtering | CO<sub>2</sub>-håndtering]] er i dag en naturlig del av klimadebatten, og har etter hvert blitt anerkjent av de aller, aller fleste som et viktig våpen i klimakampen. Bellona begynte å snakke om CO<sub>2</sub>-håndtering allerede i 1991, men det har vært en lang vei å gå for å få flere med seg på sin side. Store deler av den internasjonale miljøbevegelsen har vært, og er fortsatt motstandere av fangst og lagring av CO<sub>2</sub>. Det har blitt stilt spørsmålstegn ved lagringssikkerheten, og flere andre miljøorganisasjoner har ment at CO<sub>2</sub>-håndtering av [[fossile energikilder]] vil forsinke overgangen til et fornybart samfunn. Bellona hevder på sin side til at det ikke finnes noen måte å kutte klimagassutslippene raskt nok til å unngå farlige klimaendringer enn å fange og lagre CO<sub>2</sub> i en mellomfase mens man innfører [[fornybar energi]] som den eneste energikilden. Det finnes fortsatte fossile brennstoffer, spesielt [[kull]], nok til et par hundre år, og teknologien har enda ikke kommet langt nok til at fornybare kilder vil kunne dekke hele verdens energibehov. Av den grunn er Bellona en sterk tilhenger av CO<sub>2</sub>-håndtering.<ref>[https://bellona.no/focus-area/fangst-og-lagring-av-co2 «Fangst og lagring av CO2»], ''Bellona''</ref>

=== Olje i nord ===
Allerede i 1993 aksjonerte Bellona for første gang mot oljeutvinning i [[Barentshavet]] da de la seg i veien for [[Shell]]-plattformen Ross Rigg. <ref>[https://www.aftenbladet.no/aenergi/i/vw93V/det-nytter-aa-slaass «Det nytter å slåss!»], ''Stavanger Aftenblad'' 22. november 2013</ref><ref>[https://www.dagbladet.no/nyheter/minneord-til-arne-naess/65305127 «Minneord til Arne Næss»], ''Dagbladet'' 20. januar 2009</ref> Kampen mot å la oljeindustrien få slippe til i sårbare havområder i nord har vært svært viktig for Bellona, og later til å bli enda viktigere i årene som kommer. Flere oljeselskaper, med [[Statoil]] i spissen presser på for å få bore etter olje utenfor [[Lofoten]] og [[Vesterålen]]. Sammen med lokale krefter og andre miljøorganisasjoner har Bellona bygd en sterk allianse mot oljeselskapene. Argumentene mot oljeutvinning går både på sikkerhet – man frykter de miljømessige konsekvensene av et eventuelt utslipp, manglende sameksistens med fiskernæringen og turistnæringen og [[klimaendringer]].

=== Algereaktor/Carbon Negative ===
I [[2008]] signerte Bellona en kontrakt med det nederlandske selskapet AlgaeLink som har utviklet et tankanlegg som skal automatisere [[produksjon]]en av [[bioolje]] fra [[alger]]. Ifølge [[selskap]]et kan det produsere 20 ganger mer brennstoff fra [[alger]] enn fra [[raps]] eller [[solsikke]] på samme areal. [[Alge]]r kan dyrkes i områder som ikke egner seg for matproduksjon og kommer dermed ikke i konflikt med verdens matvarebehov. Alge[[reaktor]]en er fire ganger seks [[meter]], tar 3&nbsp;000 [[liter]] og kan driftes både med fersk[[vann]] og salt[[vann]]. Et kraftverk med CO<sub>2</sub>-håndtering som brenner alger vil være «karbonnegativt» siden CO<sub>2</sub>-utslippene fra biologisk materiale i utgangspunktet er en del av det naturlige kretsløpet. Dersom disse utslippene deponeres vil atmosfæren i sum ha fått mindre CO<sub>2</sub> enn før forbrenningen fant sted.<ref>Kongsnes, Ellen (26. august 2008): [https://www.aftenbladet.no/aenergi/i/EBM5K/bellona-starter-algefabrikk «Bellona starter algefabrikk»], ''Stavanger Aftenblad''</ref><ref>[https://dagensperspektiv.no/nyheter/neringsliv/tanker-opp-med-alger- «Tanker opp med alger»], ''Dagens perspektiv'' 2. september 2008</ref>

=== Vindkraft ===
[[Fil:Wind turbines of Nygårdsfjellet windfarm, Narvik, Nordland, Norway, 2015 April.jpg|thumb|Vindturbiner ved [[Nygårdsfjellet vindpark]], april 2015]]
Bellona framla i en rapport i 2013, ''Vindkraft – en nødvendig og sentral klimaløsning – Hvordan unngå konflikter og samtidig få utløst de beste prosjektene'',<ref name="Vindkraft">Stub, Sindre; Stene, Janne (2013): [https://network.bellona.org/content/uploads/sites/2/Vindkraft-%E2%80%93-en-n%C3%B8dvendig-og-sentral-klimal%C3%B8sning-kort-versjon.pdf ''Vindkraft – en nødvendig og sentral klimaløsning – Hvordan unngå konflikter og samtidig få utløst de beste prosjektene''] (PDF), Bellona, økopolitisk notat</ref> at både hensyn til naturmiljø og økt [[vindkraft]]utbygging kan skje. Rapporten påpekte at klimaproblemet og tapet av naturmangfold er miljøproblemer som må løses samtidig. Vindkraft påvirker naturmangfoldet negativt, men det er mulig å velge områder som har lav påvirkning av naturen. Bellona mener at det politisk må prioriteres mellom klima og miljøhensyn, og klarere retningslinjer for konsesjonsbehandlingen må komme ut av dette. Dermed kan de mest kontroversielle prosjektene tas tidlig ut av konsesjonsbehandlingen og misnøyen mot [[vindkraft]] reduseres.<ref name="Vindkraft"/>

Bellona har sammen med [[Siemens]] utarbeidet en rapport som ser på potensialet for energieffektivisering i Norge kalt ''Energieffektivisering – en rapport i regi av Bellona og Siemens''. Ifølge rapporten kunne energieffektivisering frigjøre energi tilsvarende forbruket i én million husstander. Innenfor vannkraft skal opprustning og utvidelse kunne gi 8-10 TWh, industrien kan innføre styringssystemer og energimålere som gir en besparelse på 3,6 TWh, modernisering av kraftnettet kan spare energi og i bygninger kan energieffektivisering spare 8,4 TWh.<ref>[https://bellona.no/publication/energieffektivisering «Energieffektivisering – en rapport i regi av Bellona og Siemens»], ''Bellona''</ref>

=== Fornybar energi ===
Per 2024 er organisasjonens viktigste satsingsområder energi (som fornybar energi, energieffektivisering, [[CO2-håndtering|CO<sub>2</sub>-håndtering]], transport og [[hydrogen]]), havbruk og [[fiskeri]], miljøforvaltning, samt miljøproblematikk i [[Russland]]. Organisasjonen har fagpersonell innen av blant annet [[atomfysikk]], informasjon og journalistikk, teknologi, biologi og økonomi, som arbeider tverrfaglig og ofte i dialog med forskningsinstitusjoner.<ref name="om-bellona"/> I løpet av de siste 35 årene har Bellona produsert en rekke arbeidsnotater og rapporter om miljørelaterte forhold og problemstillinger internasjonalt og i Norge.<ref name="Nasjonalbiblioteket"/> Organisasjonen publiserer også hyppig miljønyheter og bakgrunnsinformasjon på norsk, russisk, tysk og engelsk på sine nettsider.

Bellona er også akkreditert og har observatørstatus til [[FN]]s miljøprogram [[FNs miljøprogram|UNEPs]] styrende råd, [[FNs miljøprogram|UNFCCC]]og [[Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen|IMO]].<ref name="ccacoalition">[https://www.ccacoalition.org/partners/bellona-foundation «Bellona Foundation, CCAC Partner since 2012»], ''Ccacoalition.org''</ref> I [[Brussel]] sitter Bellona i EU-kommisjonens ekspertpanel for realisering av utslippsfrie kraftverk, og leder i tillegg en av arbeidsgruppene i Kommisjonens teknologiplattform.<ref>[https://bellona.no/nyheter/internasjonalt/eu/2005-11-viktig-oppdrag-til-bellona Viktig oppdrag til Bellona], ''Bellona'' 10. november 2005</ref> Bellona er også en av svært få ideelle organisasjoner som har undertegnet UN Global Compact,<ref name="ccacoalition"/> et globalt nettverk for bedrifter som ønsker å arbeide med samfunnsansvar og bidra til forsvarlig og bærekraftig bedriftspraksis<ref>[https://fn.no/om-fn/fns-organisasjoner-fond-og-programmer/un-global-compact «UN Global Compact»], ''FN-sambandet'' 4. juli 2023</ref>

Blant selskaper som er avledere fra Bellona er Bellona Holding AS. Det er et selskap heleid av Bellona. Virksomheten til selskapet er investering i selskaper som utvikler miljøvennlig teknologi foruten aktiviteter i naturlig tilknytning til dette.<ref>[https://www.sintef.no/contentassets/c3b7b0e879de43bf83a1ac36262f5643/ibi-synteserapport-201021.pdf «Synteserapport 2021»] (PDF), Sintef.no</ref>

== Finansiering ==
Miljøorganisasjonen Bellona arbeider uten driftsstøtte fra det offentlige. Cultura Bank bidrar med hjelp til finansiering.<ref>[https://www.cultura.no/arkiv/laneprosjekt/bellona «Bellona»], ''Cultura Bank''</ref> Bellona mottar tilskudd og prosjektstøtte fra en rekke filantropiske organisasjoner, foruten også europeiske og norske aktører, som [[European Climate Foundation]] (ECF), EUs Horizon-program,<ref>[https://cinea.ec.europa.eu/programmes/horizon-europe_en «Horizon Europe»], ''European Commision''</ref> [[Norges Forskningsråd]] og [[Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet]]. For 2021 utgjorde prosjektstøtte og tilskudd rundt 63% av Bellonas totale inntekter.<ref>[https://bellona.no/prosjektstotte-og-tilskudd «Prosjektstøtte og tilskudd»], ''Bellona''</ref> Organisasjonen rapporterer til Arkiveverket.<ref>Arkiveverket: [https://www.arkivverket.no/om-oss/hva-er-arkivverket/arsrapporter ''Årsrapport 2021''] (PDF), s. 43</ref>

== Priser og utmerkelser ==
I 2000 ble Bellona tildelt [[Nordisk råds natur- og miljøpris]]. I tillegg har [[Frederic Hauge]] i forlengelsen av organisasjonen mottatt en rekke hederspriser.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Ambjørnsen, Ingvar (1988): [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011101406081 ''Bellona : Gudinna som ble vaktbikkje''], Cappelen, ISBN 8257406902, 8202112575.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Somelenker}}

{{Startboks}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Thor Heyerdahl]]|Pris=[[Årets Peer Gynt]]|År=[[2000]]|Neste=[[Knut Vollebæk]]}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Thorbjørn Jagland]]|Pris=[[Årets europeer]]|År=[[2003]]|Neste=[[Wenche Fossen]]}}
{{Sluttboks}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske miljøorganisasjoner]]
[[Kategori:Norske ideelle organisasjoner]]
[[Kategori:Norske stiftelser]]
[[Kategori:Organisasjoner etablert i 1986]]