Redigerer Belfastavtalen

[[Fil:Stormont_Parliamentary_Building_01.JPG|thumb|[[Stormont slott|Stormont]], parlamentsbygningen i [[Belfast]] hvor den historiske avtalen ble undertegnet]]
'''Belfastavtalen''' (oftest kalt '''Langfredagsavtalen'''; [[irsk]]: ''Comhaontú Aoine an Chéasta'' eller ''Comhaontú Bhéal Feirste''; ulster-skotsk: ''Guid Friday Greeance'' eller ''Bilfawst Greeance'')<ref> [https://www.northsouthministerialcouncil.org/sites/northsouthministerialcouncil.org/files/publications/nsmc_annual_report_2001_-_ulster_scots_%28pdf_1.15mb%29.pdf «Annual Report (2001) in Ulster Scots»] (PDF). Archived (PDF), ''North-South Ministerial Council''  9/2002</ref> var en prinsippavtale om fredsprosessen i [[Nord-Irland]] mellom den [[Storbritannia|britiske]] og den [[Irland|irske]] regjeringen som ble signert [[10. april]] [[1998]], og som ble støttet av de fleste politiske partier i Nord-Irland. Den ble bekreftet gjennom separate folkeavstemninger i Nord-Irland og Irland i mai 1998. Avtalen avsluttet [[konflikten i Nord-Irland]] som på engelske ble kalt for «the Troubles» («Vanskelighetene»), på irsk «Na Trioblóidí», en etnisknasjonalistisk konflikt i Nord-Irland<ref>Coakley, John (2004): [https://web.archive.org/web/20120229043534/http://www.passia.org/seminars/2004/John-Coakley-Ireland-Seminar.htm «Ethnic Conflict and the Two-State Solution: The Irish Experience of Partition»]. Arkivert fra [http://www.ucd.ie/ibis/filestore/wp2004/42/42_coakley.pdf originalen] {{Wayback|url=http://www.ucd.ie/ibis/filestore/wp2004/42/42_coakley.pdf |date=20120229043534 }} (PDF) den 29. februar 2012. Sitat: «... these attitudes are not rooted particularly in religious belief, but rather in underlying ethnonational identity patterns.»</ref> som hadde utspilt seg i årene 1968–1998.<ref>McGarry, John; O'Leary, Brendan (15. juni 1995): ''Explaining Northern Ireland''. Wiley-Blackwell. ISBN 978-0-631-18349-5; s. 18.</ref><ref> Keogh, Dermot, red. (28. januar 1994): [https://archive.org/details/isbn_9780521459334/page/55 ''Northern Ireland and the Politics of Reconciliation'']. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-45933-4; [https://archive.org/details/isbn_9780521459334/page/55 s. 55–59].</ref> Avtalen var en flerpartiavtalen mellom de fleste av Nord-Irlands politiske partier, og den britisk-irske avtalen mellom de [[Storbritannias regjering|britiske]] og irske regjeringene. Nord-Irlands nåværende delegerte styresystem er basert på avtalen.

Spørsmål knyttet til [[suverenitet]], styresett, [[Forskjellsbehandling|diskriminering]], militære og paramilitære grupper, rettsvesen og politi var sentrale i avtalen. Avtalen gjenopprettet selvstyret til Nord-Irland på grunnlag av «deling av makt» og det omfattet aksept for prinsippet om samtykke, forpliktelse til [[Borgerrettigheter|sivile og politiske rettigheter]], kulturell likeverdig aktelse, politireform, [[Paramilitær|paramilitær]] nedrustning og tidlig løslatelse av paramilitære fanger, etterfulgt av [[demilitarisering]]. Avtalen skapte også en rekke institusjoner mellom Nord-Irland og Irland («Nord-Sør»), og mellom Irland og Storbritannia («Øst-Vest»).

Avtalen ble godkjent av velgere over hele øya Irland i to [[folkeavstemning]]er som ble holdt 22. mai 1998. I Nord-Irland ble velgerne spurt i folkeavstemningen om langfredagsavtalen i Nord-Irland i 1998 om de støttet flerpartiavtalen. I Irland ble velgerne spurt om de ville la staten signere avtalen og tillate nødvendige konstitusjonelle endringer (nittende endring av Irlands grunnlov)<ref>[https://www.irishstatutebook.ie/eli/1998/ca/19/enacted/en/html «Nineteenth Amendment of the Constitution Act 1999»]. Enacted on 3 June 1998. Amendment to the Constitution of Ireland.</ref> for å lette den. Befolkningen i begge jurisdiksjonene måtte godkjenne avtalen for å kunne gjennomføre den.

Den britisk-irske avtalen trådte i kraft [[2. desember]] [[1999]]. [[Democratic Unionist Party|Det demokratiske unionistpartiet]] (DUP) var den eneste store politiske gruppen i Nord-Irland som motarbeidet langfredagsavtalen.<ref> [https://web.archive.org/web/20200102215609/http://www.bbc.co.uk/history/events/good_friday_agreement «The Good Friday Agreement»], ''BBC History''. Arkivert fra [https://www.bbc.co.uk/history/events/good_friday_agreement originalen] den 2. januar 2020.</ref><ref> McGee,Luke (10. april 2023): [https://edition.cnn.com/2023/04/07/uk/good-friday-agreement-explained-intl-cmd-gbr/index.html «What is the Good Friday Agreement? How a historic deal ended the Troubles in Northern Ireland»], ''CNN''</ref>

==Hovedpunkter==
[[Fil:Troubled Images Exhibition, Belfast, August 2010 (42).JPG|thumb|En kampanjeplakat som oppfordret til å stemme «Ja» for langfredagsavtalen under de to samtidige folkeavstemninger i Nord-Irland og i republikken Irland.]]

De viktigste punktene som ble fastslått i avtalen er:<ref>[https://peacemaker.un.org/uk-ireland-good-friday98 Northern Ireland Peace Agreement (The Good Friday Agreement)], ''United Nations Peacemaker''. Nedlastbar som PDF i flere språk</ref>

* Nord-Irlands konstitusjonelle framtid skal avgjøres av flertallet av innbyggerne i [[Nord-Irland]].
* Alle politiske partier i Nord-Irland skal forplikte seg til å bruke «utelukkende fredelige og demokratiske midler».
* Nord-Irlandsforsamlingen skal opprettes, med lovgivende makt.
* En [[Nord-Irlands regjering|regjering]] skal opprettes i Nord-Irland, med maktdeling mellom de viktigste partiene fordelt etter [[D'Hondts metode]].
* Felles [[North/South Ministerial Council|ministerråd]] og organer for iverksettelse av vedtak mellom Nord-Irland og Irland skal opprettes.
* Et [[British-Irish Council|britisk-irsk råd]] med representanter for regjeringene i Irland, Nord-Irland, Storbritannia, [[Skottland]], [[Wales]], [[Man]] og [[Kanaløyene]] skal opprettes for å diskutere saker som berører alle parter.
* Løslatelse av alle [[gerilja|paramilitære]] fanger som tilhører organisasjoner som har erklært og etterlever våpenhvile, innen to år.
* Ødeleggelse av paramilitære organisasjoners våpen innen to år.
* Modifikasjon av [[Irlands grunnlov]], §§2 og 3, slik at det grunnlovsfestede territorielle kravet fjernes.
* Ny lovgivning om politimyndighet, menneskerettigheter og likestilling av befolkningsgrupper i Nord-Irland.

Enkelte av hovedpunktene ble bevisst vagt formulert, slik at man kunne få alle grupper til å akseptere avtalen. Dette har ført til at det har vært vanskelig å få gjennomført noen av punktene, spesielt avvæpningen av paramilitære grupper. Dette skulle vært gjort innen mai 2000, men pr. januar [[2005]] er prosessen ikke fullført, og bare symbolske mengder våpen er ødelagt. Det har dog hatt den effekt at det har vært en enorm nedgang i voldelige hendelser knyttet til konflikten.

==Folkeavstemninger==

I mai 1998 ble det holdt separate [[folkeavstemning]]er i Nord-Irland og Irland, for å bekrefte avtalen. «Ja»-siden vant en klar seier i begge avstemninger, men i Nord-Irland stemte hele 29 % «nei». Dette var for det meste [[unionister (Nord-Irland)|unionister]] som var motstandere av at det, i deres øyne, ble gitt etter for krav fra [[nasjonalister (Nord-Irland)|nasjonalister]] og [[republikanere (Nord-Irland)|republikanere]]. Ut fra meningsmålinger ser det allikevel ut til at et lite flertall av unionistene stemte «ja». 

I Irland ble folkeavstemningen utført som en avstemning om en grunnlovsendring, det 19. tillegg til Grunnloven. Dette tillegget var både en godkjenning av Belfastavtalen, og bortfall av det territorielle kravet på Nord-Irland i Grunnlovens §§ 2 og 3. Det var også arrangert folkeavstemning om [[Amsterdamavtalen]] samme dag.

Resultatene av og deltagelsen i folkeavstemningene var:

{| class="wikitable" border="1" cellpadding="2"
!
!Ja
!Nei
!Deltagelse
|-
|[[Nord-Irland]]
|676&nbsp;966 (71%) 
|274&nbsp;879 (29%) 
|81%
|-
|[[Irland]]
|1&nbsp;442&nbsp;583 (94%) 
|85&nbsp;748 (6%) 
|56%
|}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Gormley-Heenan, Cathy (2006): ''Political leadership and the Northern Ireland peace process: Role, capacity and effect'', Springer.
* Mitchell, George J. (1998): «Toward Peace in Northern Ireland», ''Fordham International Law Journal'' '''22''', s. 1136+.

== Eksterne lenker ==
{{Commons category|Good Friday Agreement}}
*[https://assets.publishing.service.gov.uk/government/uploads/system/uploads/attachment_data/file/1034123/The_Belfast_Agreement_An_Agreement_Reached_at_the_Multi-Party_Talks_on_Northern_Ireland.pdf Full text of the Good Friday Agreement], [[Northern Ireland Office]]
*[http://www.northsouthministerialcouncil.org/ North-South Ministerial Council]
*[http://www.british-irishcouncil.org/ British-Irish Council]
*[https://web.archive.org/web/20101207060951/http://foreignaffairs.gov.ie/home/index.aspx?id=26690 Irish Government – British-Irish Intergovernmental Conference]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nord-Irlands historie]]
[[Kategori:Republikken Irlands historie]]
[[Kategori:Storbritannias historie]]
[[Kategori:Konflikten i Nord-Irland]]
[[Kategori:1998 i Nord-Irland]]