Redigerer Beleiringen av Limerick i 1691


'''Beleiringen av Limerick i 1691''' var en av flere beleiringer av Irland som blant annet ble beleiret to ganger under [[Vilhelmskrigen i Irland|den vilhelminske krigen i Irland]] (1689-1991). Byen, som ble holdt av [[jakobittene]], klarte å slå tilbake vilhelmittene i et angrep i 1690, men etter den andre beleiringen i august-oktober [[1691]] overga byen seg på vilkår. 

== Beleiringen ==
Under den andre beleiringen hadde den militære situasjonen snudd seg for jakobittene. Hovedarméen til jakobittene ble grundig slått i slaget ved Aughrim i juli 1691 og 4&nbsp;000 mann ble drept, inklusive kommandanten Marquis de St Ruth og tusenvis flere ble tatt til fange eller deserterte. [[Galway]] hadde overgitt seg i juli 1691. De overlevende jakobittene trakk seg tilbake til Limerick, men i motsetning til året før, var moralen nå særdeles lav og de var klare til å overgi seg. På den andre siden hadde forsvarsverkene i Limerick blitt kraftig utbedret siden 1690. Den vilhelminske general Godert de Ginkell beleiret byen og bombarderte den til murene raste sammen. Et vilhelminsk overraskelsesangrep drev de irske forsvarerne fra vollene som forsvarte Thomond-broen og sendte de irske forsvarerne mot Limerick. De franske forsvarerne ved hovedporten nektet å åpne den for de flyktende irene og om lag 800 av dem ble drept eller druknet i [[Shannon|Shannonelva.]] 

== Kapituleringen og avtalen ==
Etter dette kastet Patrick Sarsfield de franske kommandantene i Limerick, Chevalier de Tessé og Marquis d'Usson, ut av byen og startet forhandlinger om å overgi seg. Han og Ginkel skrev en avtale med vilkår om at de sivile innbyggerne i Limerick skulle respekteres, tolerere den katolske religionen i Irland, garantere mot at de katolskeide områdene i Irland ble konfiskert og la Sarsfield og den jakobittiske arméen få fritt leide tilbake til Frankrike. Limerick overga seg på disse vilkårene i oktober 1691. Sarsfield forlot Irland med 10&nbsp;000 soldater og 4&nbsp;000 kvinner og barn gikk inn i fransk tjeneste. Denne reisen er blitt kjent som ''Flight of the Wild Geese.'' Vilkårene i [[freden i Limerick]] ble siden avslått av protestantene som dominerte det irske parlamentet.

== Kilder ==
* Piers Waudchope, ''Patrick Sarsfield and the Williamite War'', Dublin 1992.
* J.G. Simms, ''Jacobite Ireland'', London 1969.

[[Kategori:Limerick]]
[[Kategori:Irlands historie]]
[[Kategori:1600-tallet i Irland]]