Redigerer
Belarus
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Omhandler|landet|traktorprodusenten|Belarus (traktor)}} {{Koord|53|N|28|E|type:country_region:BY|vis=tittel}} {{Infoboks land | lokalenavn = Рэспу́бліка Белару́сь<br /> Respublika Bjelarus<br /> Republikken Belarus | flagg = Flag of Belarus.svg | flagglenke = Belarus’ flagg | flaggramme = ja | våpen = Belarus coa.png | våpenlenke = Belarus’ riksvåpen | antallspråk = 2 | oppkalt etter = uten | altplassering = Europe location BLR.png | hovedstad = [[Minsk]] | innbyggernavn = Belaruser/hviterusser, <br>belarusisk/hviterussisk | styreform = [[Republikk]] med [[presidentsystem]] | leder1t = President | leder1p = [[Aleksandr Lukasjenko]] | leder2t = Statsminister | leder2p = [[Raman Halowtsjanka]] | språk = [[Belarusisk]] og [[russisk]] | uavhengighetfra = [[Sovjetunionen]] | uavhengighettid = '''Erklært''': [[27. juli]] [[1990]]<br />'''Anerkjent''': [[25. august]] [[1991]] | valuta = [[ Belarusisk rubel|Ny belarusisk rubel]] | valutakode = BYN | tidssone = +3 | nasjonaldag = [[3. juli]] | nasjonalsang = ''[[My Belarusy]]'' | ISO 3166 = BY | toppnivådomene = [[.by]] | kart = Belarus-CIA WFB Map.png |norsknavn=Republikken Belarus}} '''Belarus''', offisielt '''Republikken Belarus''', frem til 2022 '''Hviterussland''' på norsk,{{efn|Se [[Belarus#Navn|§ Navn]] for detaljer.}} er et land i [[Øst-Europa]]. Det grenser til [[Latvia]] i nord, [[Litauen]] i nordvest, [[Russland]] i øst, [[Polen]] i vest og [[Ukraina]] i sør. Belarus dekker et areal på ca. {{formatnum:207600}} km², og har {{formatnum:9324000}} innbyggere (2021)<ref>https://www.britannica.com/place/Belarus</ref> ({{formatnum:9503807}} pr. 2009)<ref>{{Kilde www|url=http://belstat.gov.by/homep/ru/perepic/2009/vihod_tables/1.1-0.pdf|tittel=Census of Population av Republikken Belarus i 2009| arkivurl=https://web.archive.org/web/20100918154233/http://belstat.gov.by/homep/ru/perepic/2009/vihod_tables/1.1-0.pdf| arkivdato=2010-09-18| url-status=død}}</ref>. Hovedstaden i landet er [[Minsk]]. Belarus ble et selvstendig land i 1991, da [[Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk]] erklærte uavhengighet fra [[Sovjetunionen]]. Opp igjennom historien har belaruserne vært underlagt nabolandene [[Polen-Litauen]] og [[Det russiske keiserriket]], og dagens Belarus er en videreføring av sovjetrepublikken som ble opprettet i 1922. Landet fikk sine nåværende grenser i 1945 i forbindelse med [[andre verdenskrig]]. Siden 1994 har Belarus blitt ledet av president [[Aleksandr Lukasjenko]], som styrer landet på autoritært vis, slik at det er blitt omtalt som «Europas siste diktatur».<ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1890-0690-2016-02-03|tittel=Avsnittet som manglet|besøksdato=2022-06-03|forfattere=Ane Tusvik Bonde|dato=23. juni 2016|språk=no|verk=Samtiden|sitat=FNs spesialrapportør for Hviterussland sa under et møte i Det hviterussiske menneskerettighetshuset i eksil i januar i år at Hviterussland ikke er det siste, men det første diktaturet i Europa etter Sovjetuni-onens fall.|doi=10.18261/issn1890-0690-2016-02-03}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1504-3053-2005-03-01|tittel=Det postsovjetiske landskap og mediefriheten|besøksdato=2022-06-03|forfattere=lilia Shevtsova|dato=4. november 2005|språk=no|verk=Nytt Norsk Tidsskrift|sitat=Situasjonen for mediefriheten er katastrofal i Hviterussland og de landene i Sentral-Asia som har avvist selv et tilsynelatende demokrati. ... På slutten av 1990-tallet hadde Russland, Ukraina, Hviterussland, Moldova, de sentralasiatiske statene og republikkene i Kaukasus et mangfold av politiske regimer med ulike grader av autoritære trekk, men de hadde ett trekk til felles: alle hadde fått systemer som kan beskrives som «valgte monarkier», systemer som var basert på enevelde og prøvde å legitimere seg selv gjennom manipulerte valg.|doi=10.18261/issn1504-3053-2005-03-01}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/full/10.18261/ISSN1891-1757-2010-03-04|tittel=Diktaturet før og nå {{!}} IP|besøksdato=2022-06-03|forfattere=Dag Einar Thorsen og Jardar Sjøvoll|dato=9. september 2010|språk=no|verk=Internasjonal Politikk|doi=10.18261/issn1891-1757-2010-03-04}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1891-1773-2005-01-04|tittel=Hviderusland: Fra blødt til hårdt diktatur|besøksdato=2022-06-29|forfattere=Vibeke Sperling|dato=17. mars 2005|språk=no|verk=Nordisk Østforum|doi=10.18261/issn1891-1773-2005-01-04}}</ref><ref>{{Kilde www |url = https://p3.no/dokumentar/diktaturet/#Veientildiktaturet|tittel = P3 Dokumentar » Diktaturet |besøksdato = 2022-03-04 |utgiver = NRK P3|dato = 2014-09-14 | fornavn = Sverre | etternavn = Lilleeng}}</ref> Internasjonale organisasjoner beskylder regimet for en mengde brudd på [[menneskerettighetene]]. Dette har ført til at Belarus i stor grad er isolert på den internasjonale arenaen, og landet har blant annet blitt utestengt fra [[Europarådet]]. Belarus er politisk dominert av Russland og har etter oppløsningen av Sovjetunionen på mange måter ikke blitt etablert som en selvstendig stat.{{Sfn|FFI|1997|s=29-30}} Belarus er nært knyttet til Russland gjennom språk (russisk er det mest brukte språket i Belarus), felles historie, og politiske/økonomiske forbindelser.<ref name=":0" /> == Navn == Landet ble i Norge offisielt kalt ''Republikken Hviterussland'' frem til [[Utenriksdepartementet (Norge)|det norske utenriksdepartementet]] den 29. mai 2022 besluttet å gå over til å bruke navnet ''Republikken Belarus''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/norge-endrer-navnet-pa-hviterussland-til-belarus-1.15983390|tittel=Norge endrer navnet på Hviterussland til Belarus|besøksdato=2022-05-31|dato=2022-05-29|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> På [[belarusisk]] er navnet Рэспубліка Беларусь (''Respublika Bjelarus''), på [[russisk]] Республика Беларусь (''Respublika Belarus''), vedtatt 19. september 1991 av det øverste sovjet (landets parlament).<ref name="dictionary" /> I Norden har landet blitt kalt Hviterussland som en oversettelse av «Belorossija» eller «Belarus». Leddet «-rus» antyder forbindelse til Rus-riket ([[Kyivriket]]) før år 1240, mens Russland utviklet seg fra [[Storfyrstedømmet Moskva]] senere i [[middelalderen]]. Det er uklart hva «hvit» kommer av. Det kan komme av innbyggerne var fri fra mongolsk skattlegging på 1300-tallet og at området på 1700-tallet ble befridd fra polsk styre. Etter 1830-opprøret ble området offisielt kalt Vest-Russland eller Nordvest-Russland.{{Sfn|FFI|1997|s=6}} En teori er at «hvit» kommer av lys hudfarge (i motsetning «Svarte-Russland» der befolkningen blandet seg med finsk-ugriske eller mongolske folk) eller lyse klær.{{Sfn|Leitzinger|1996|s=94}}<ref name="McDowell" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Carrère d'Encausse, Hélène | utgivelsesår = 1980 | tittel = Imperiet rakner | isbn = 8205121664 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013013007003 | side = }}</ref> Innbyggerne kalles belarusere eller hviterussere.<ref name="teknologisk" /> Betegnelsen ''Weisse Rusen'' (Hvite Russland eller Belaya Rus) ble brukt av tyskspråklige forfattere på 1300-tallet. Under [[Ivan III av Russland]] (1462–1505) ble denne betegnelsen brukt ved det russiske hoffet. I 1654 tok den russiske tsaren i bruk tittelen «Tsaren av store, lille og hvite Russland». Betegnelsen Belarus ble i mange hundre år brukt primært som navn på et område og lite som markering av etnisitet. De slaviske innbyggerne beskrev seg selv ofte bare som ''tuteisjia'', som betyr innfødt eller innbygger på stedet.<ref name="dictionary" />{{rp|3}} == Geografi == [[Fil:Swamp lake Balarus.jpg|miniatyr|venstre|Våtmark, skog og innsjø i Belarus. 30 % av arealet til Belarus består av skog og sumpskog, og landet har omtrent {{formatnum:11000}} innsjøer.]] [[File:Polotsk Centr Evropy 1.JPG|thumb|Markering av Europas geografiske senter i Polotsk.]] {{Utdypende artikkel|Belarus’ geografi}} Belarus dekker et areal på {{formatnum:207600}} km<sup>2</sup>.<ref name="Palm" /> I øst-vest retningen har landet en største utstrekning på rundt 650 km og nord-sør omtrent 560 km.<ref name="geografisk" /> Nabolandene er [[Russland]] i øst og nordøst, [[Latvia]] i nord, [[Litauen]] i nordvest, [[Polen]] i vest og [[Ukraina]] i sør. Minsk ligger midt i landet og jernbanen Warszawa-Moskva går gjennom byen. Minsk ligger ved vannskillet mellom [[Østersjøen]] og [[Svartehavet]]. Belarus er (avhengig av definisjon, også Litauen og Ukraina gjør krav på å være ha det geografiske senteret) Europas geografiske sentrum.<ref name="Bull">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = Et Nytt øst-vest skille i Europa? |forfatter=Bernt Bull og Anders Kjølberg| isbn = 8291165068 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Europa-programmet | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007121304025 | side = }}</ref>{{Sfn|Leitzinger|1996|s=95}}<ref name="geografisk" /><ref name="dictionary" /> ===Landformer og vassdrag=== Belarus er hovedsakelig et flatt land beliggende på [[Den østeuropeiske slette]] uten naturlige grenser og uten kyst. Belaurs regnes som en del av store nordeuropeisk lavsletten som strekker seg fra Belgia til Ural. De store slettene er svakt bølgende med noen lave, flat-toppede høyder innimellom. Det er spor etter [[istiden]] blant annet i form av sandholdige [[morene]]r og [[flyttblokk]]er blant annet fra Minsk til litt nord for Brest, og dette danner [[de belarusiske høyder]] eller den belarusiske rygg (som fortsetter østover i form av [[Smolenskhøydene|Smolensk]]-[[Moskvahøydene|Moskva-ryggen]]) som markerer sørgrensen for isens utbredelse. Disse høydene er vel 110–130 km brede og med 150–300 [[meter over havet]] (med landets høyeste punkt [[Dziarzjynskaja]] på 346 [[meter over havet]]) skiller de seg såvidt fra slettelandskapet rundt, men høydene danner et vannskille mellom elvene som renner nordover til Østersjøen ([[Daugava]] og [[Nemunas]]) og sørover til Svartehavet (Dnepr og [[Prypjats]]). Området nord for høydene er preget av moreneavsetninger der [[Nemunas]]-[[Polotsk]]-lavlandet har mange lave morenerygger, [[drumlin]]er og tusenvis av fordypninger med innsjøer og sumper. Nemunas-elven er landets laveste punkt med 90 meter over havet. Sør for de belarusiske høydene er [[Polesie]] med vidstrakte myrer og skoger som dreneres av Prypjats. [[Berezina]]-slettene i sør går gradvis over i sumpland.<ref name="Levy" />{{Sfn|Leitzinger|1996|s=95}}<ref name="geografisk" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/place/Belarusian-Ridge|tittel=Belarusian Ridge {{!}} region, Belarus {{!}} Britannica|besøksdato=2022-06-11|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref> <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nystad, Jens Fredrik | utgivelsesår = 1997 | tittel = Samfunnsgeografi | isbn = 8205228906 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009120904047 | side = }}</ref> Mesteparten av Belarus består av lavtliggende sletteland med [[morenerygg]]er i nord og sumpområder i sør. Landet har omtrent {{formatnum:11000}} innsjøer og preges også av en rekke elver. Omtrent 30 % av landarealet består av skog og sumpskog, og omtrent halve landarealet er oppdyrket mark.<ref name="Geographica-Belarus" /><ref name="Palm" /> Sør i landet langs grensen til Ukraina ligger de vidstrakte [[Pripjatmyrene]] som er blant verdens største i sitt slag.{{Sfn|Leitzinger|1996|s=96}} Myrene var opprinnelig de største våtmarkene i Europa. I det flate landskapet med tallrike elver oversvømmes myrene lett og mettes med vann. De mange små og grunne innsjøene gror ofte igjen slik at ny myr dannes.<ref name="Levy" /> Pripjatmyrene er nesten ubebodd. Langs elvene er det sumper og store områder som periodevis er oversvømt.<ref name="geografisk" /> En del av sumpene i sør er tørrlagt og dyrket opp.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = Geographica: atlas og kunnskapsverk om jorda, folk og land | isbn = 3829024835 | utgivelsessted = Köln | forlag = Könemann | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022948120 | side = }}</ref> Et stort område i sør er forurenset av radioaktivt nedfall etter [[Tsjernobyl-ulykken]] i 1986.<ref name="Levy" /> Høyeste punkt i Belarus er [[Dziarzjynskaja|Dziarzjynskaja Hara]] (345 moh.). Elvene [[Dnepr|Dnjepr]] og [[Daugava|Dvina]] drenerer det østlige lavlandet.<ref name="teknologisk">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = Verden i fakta | isbn = 8251205824 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Teknologisk forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017042407055 | side = }}</ref> [[Dnepr|Dnjepr]] er den største elven og er for en stor del seilbar noe som har stor praktisk betydning for tungtransport (tømmer, kull, malm og mineraler). Elven er vanligvis islagt noen måneder om vinteren og går flomstor når den om våren mottar smeltevann fra omlandet. Den største innsjøen er [[Naratsj]] på 80 km<sup>2</sup>.<ref name="Levy" /> ===Byer=== Hovedstaden Minsk er landets største by. Minsk var på 1000-tallet en viktig by langs handelsruten mellom Østersjøen og Svartehavet. Byen ble gjenoppbygget etter å ha blitt fullstendig ødelagt under andre verdenskrig og ble et handels- og industrisenter. Minsk er landets kultur- og utdanningssenter. [[Homjel]] (Gomel) er landets nest største by og et trafikknutepunkt for jernbane og elvetrafikk. Jernbanelinjene Moskva-Warszawa og Vilnius-[[Homjel]] (Gomel) går gjennom Minsk. Etter Minsk er Homjel og Vitebsk viktige industri- og handelsbyer, [[Mahiljow]] (Mogiljov) er en industriby og elvevhavn ved Dnepr, og [[Hrodna]] (Grodno) er et samferdselssenter ved Nemunas. [[Brest (Belarus)|Brest]] er grenseby mot Polen med stor grensehandel.<ref name="geografisk" /><ref name="Levy" /> Den korteste avstanden mellom Belarus og Russlands eksklave Kaliningrad er om lag 65 km langs den strategisk viktige [[Suwałki-korridoren]]. Korridoren tilsvarer omtrent grensen mellom Polen og Litauen.<ref>{{Kilde www|url=https://forsvaretsforum.no/til-stede-pa-natos-ostflanke--gjor-oss-tryggere/111480|tittel=Til stede på Natos østflanke: – Gjør oss tryggere|besøksdato=2022-03-04|dato=2019-12-17|språk=nb-no|verk=forsvaretsforum.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/omradet-russerne-vil-ha/76143918|tittel=Området russerne vil ha|besøksdato=2022-05-24|dato=2022-05-22|fornavn=Gunnar Hultgreen, Henning|etternavn=Lillegård|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> ===Klima=== Belarus har et temperert klima/[[Klima|innlandsklima]] med kalde vintre og milde, fuktig somre.<ref name="teknologisk" /> Sammenlignet med Russland er klimaet relativt mildt og fuktig med januartemperatur på rundt -8°C der mild og fuktig luft fra Atlanterhavet av og til gir midlertidig tøvær. I juli ligger temperaturen på i gjennomsnitt 14°C til 16°C. Det faller 500 til 650 millimeter nedbør, litt mer om sommeren enn om vinteren.<ref name="geografisk" /> Det er mest nedbør i nord rundt høydedragene og hyppigst om sommeren. Klima er fuktigere og kjøligere i nord og i øst.<ref name="Levy" /> ===Plante- og dyreliv=== Omrking ⅓ av landet er dekket av skog og særlig Polesie har store skoger. Det er hovedsakelig barskog samt en del or, bjørk, eik og lønn. Gran og andre bartrær vosker særlig på moreneleire i høyere områder i nord, mens bjørk og or vokser på fuktig jord i dalbunnene. [[Eik]] og [[agnbøk]] vokser stort sett bare i de varmere sørlige områdene. I nord og sentralt i landet er det store torvmyrer. Belarus har blant Europas største områder med uberørt skog. [[Belavezjskaja pusjtsja nasjonalpark]] er på {{formatnum:800000}} dekar og der finnes [[visent]], den siste europeiske [[bison]] (urokse). Visenten holder til i skog til forskjell fra den amerikanske som holder til på stepper. Belavezjskaja-skogen er en av de største urskogene i Europa og har uvanlig høye trær og mange er flere hundre år gamle. Belarus har elg, hjort, villsvin, hare, oter, ekorn, [[bever]], gaupe og ulv samt noen få brunbjørner.<ref name="geografisk" /><ref name="Levy" /> Pripjatmyrene har et rikt dyreliv. I de sørlige sumpområdene er det villhester.<ref name="Levy" /> == Demografi == På slutten av 1800-tallet bodde 98 % av belaruserne på landsbygda, over 90 % livnærte seg i primærnæringene og de fleste var analfabeter.<ref name="Olsen2005" /> I 1926 bodde 8 % av etniske belarusere i byene som var dominerte av jøder og etnisk polske.<ref name="dictionary" />{{rp|3}} I 1939 bodde 21 % av befolkningen i byer, i 1979 var dette økt til 55 %<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Carrère d'Encausse, Hélène | utgivelsesår = 1980 | tittel = Imperiet rakner: nasjonenes opprør i Sovjetsamveldet : med et efterord til den norske utgaven | isbn = 8205121664 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013013007003 | side = }}</ref> og i senere økt til 70-75 %. I forbindelse med industrialiseringen av Belarus etter andre verdenskrig vokste byene voldsomt.<ref name="Levy" /> De best drenerte og oppdyrkede delene av landet er tettest befolket. Før den russiske revolusjonen var de fleste belarusere [[analfabet]]er.<ref name="geografisk" /> I år 2000 sto jordbruk for rundt 20 % av sysselsettingen.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = Geographica: atlas og kunnskapsverk om jorda, folk og land | isbn = 3829024835 | utgivelsessted = Köln | forlag = Könemann | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022948120 | side = }}</ref> Befolkningstettheten er moderat med 50 innbyggere/km<sup>2</sup>.<ref name="Levy">Levy, P., Spilling, M., & Tessman, C. (2018). ''Belarus''. Cavendish Square Publishing, LLC.</ref> === Folkegrupper === I 1990-årene ble 78 % regnet som etniske belarusere, 13 % som etniske russere og 4 % som etnisk polske.{{Sfn|Kolstø|1999|s=19}}{{Sfn|Leitzinger|1996|s=94}} Ifølge folketellingen i 2009 består Belarus sin befolkning av 83,7 % [[belarusere]], 8,3 % [[russere]], 3,1 % [[polakker]], 1,7 % [[ukrainere]], 0,1 % [[jøder]] og 3,1 % andre.<ref>{{Kilde www|url=http://www.belstat.gov.by/upload-belstat/upload-belstat-pdf/perepis_2009/5.8-0.pdf|tittel=Det belarusiske statistiske sentralbyrået. 2009|format=pdf|besøksdato=2017-07-28|arkiv-dato=2017-07-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170728214817/http://www.belstat.gov.by/upload-belstat/upload-belstat-pdf/perepis_2009/5.8-0.pdf|url-status=yes}}</ref> I 1977 ble 10 % regnet som etnisk polske og 2 % etnisk russiske.<ref name="geografisk" /> Før [[andre verdenskrig]] hadde Belarus omtrent {{formatnum:400000}} jøder, noe som gjorde jødene til landets nest største folkegruppe. Spesielt var det belarusiske byer som var preget av jøder. Belarus’ jødiske samfunn ble nesten i sin helhet utryddet i [[holocaust]], og i etterkrigstiden har emigrasjon til [[Israel]] videre ført til at tallet på belarusiske jøder har sunket. Etniske russere og ukrainere i Belarus har i hovedsak flyttet til landet i sovjettiden. Den polske minoriteten i Belarus bor i hovedsak i den vestlige delen av landet, og er et resultat av grenseendringene i forbindelse med andre verdenskrig. I en undersøkelse fra år 2000 oppga knapt halvparten at de anså belarusere som en egen nasjon og 43 % mente at belarusere er en gren av den russiske nasjon. Knapt 10 % av etniske belarusere har belarusisk som førstespråk.<ref name="Olsen2005" /> I Øst-Europa er etnisk tilhørighet for det meste basert på språklig fellesskap mens religion er underordnet. I Sovjetunionen ble denne tendens forsterket ved at etnisitet og morsmål ble koblet sammen.{{Sfn|Kolstø|1999|s=24}} === Språk === Både [[belarusisk]] (tidligere kjent som hviterussisk) og [[russisk]] er offisielle språk i Belarus.{{Sfn|FFI|1997|s=9}} Den belarusiske grunnloven gir også en viss beskyttelse til minoritetsspråk.{{tr}} Belarusisk er nært beslektet særlig med ukrainsk<ref name="geografisk" /> samt polsk og russisk, og skrives med [[kyrilisk]]e bokstaver. Unntaksvis (for eksempel ved internasjonale sportsarrangement) har det vært satt opp skilt med latinske bokstaver i tillegg kyriliske.<ref name="dictionary" /> Russisk er det klart mest brukte språket i Belarus. 63 % av befolkningen bruker russisk i det daglige, og også blant etniske belarusere dominerer russisk. Etniske ukrainere og jøder i Belarus bruker også for det meste russisk. Blant den polske minoriteten er belarusisk det vanligste språket, med russisk som nummer to. [[Polsk]] brukes av under 5 % av de etniske polakkene.<ref name="folketelling-1999-språk" /> Nær 80 % av befolkningen regnes som etniske belarusere og over 10 % regnes som etniske russere. Det ble anslått i 1990-årene at vel 10 % snakket belarusisk språk flytende hvorav de fleste bodde vest i landet. Innbyggerne har generelt en tendens til å bruke russisk og belarusisk om hverandre til daglig. Russisk ble gjenninnført som administrasjonsspråk likestilt med belarusisk etter folkeavstemning i 1995.{{Sfn|FFI|1997|s=9}} En stor del av befolkningen foretrekker russiske eller russisk-språklige aviser og TV-programmer.{{Sfn|Kolstø|1999|s=128}} I 1960 ble en tredel av bøker trykket på belarusisk språk, resten stor sett på russisk; andel belarusiske titler falt i 1970-årene. I 1989 oppga 80 % at de hadde belarusisk som morsmål selv om de trolig brukte russisk til daglig. Belarusisk hadde lav status og ble oppfattet som lavstil og bondsk, mens russisk ble oppfattet som høystil og som et kulturspråk assosiert med fremgang og modernisering.{{Sfn|Kolstø|1999|s=213–214}} Ifølge en folketelling i 2009 oppga 60 % belarusisk som morsmål, men 70 % brukte russiske til daglig. En meningsmåling fra 1999 viste at 12 % snakket belarusisk privat og 7 % på jobb. Det er vanlig (15–25 % av befolkningen) å blande russisk og belarusisk i form av såkalt ''trasianka''.<ref name="dictionary" />{{rp|2}} I [[mellomkrigstiden]] var [[jiddisch]] offisielt språk sammen med belarusisk, russisk og polsk. Fra 1939 var belarusis og russisk de offisielle språkene. I 1992 ble belarusisk erklært som det eneste offfisielle språket, og etter en folkeavstemning i 1995 ble russisk igjen offisielt språk.<ref name="dictionary" /> === Religion === [[Fil:Katedralny sabor śv. Ducha - 1.jpg|miniatyr|[[Den hellige ånd-katedralen i Minsk]] er hovedkirken i [[Den kviterussisk-ortodokse kirke|Den belarusisk-ortodokse kirke]]. Omtrent 80% av belarusere med religiøs tilhørlighet er ortodokse.]] Den belarusiske grunnloven garanterer [[religionsfrihet]], men i praksis blir ikke dette overholdt av landets myndigheter. På tross av at det ikke er noen statskirke har Den belarusisk-ortodokse kirke (som er en del av [[Den russisk-ortodokse kirke]]) en spesiell stilling, og det er en viss grad av diskriminering av [[protestanter]]. Utenlandske misjonærer har store problemer med å operere i Belarus, og landet har også til dels blitt plaget av [[antisemittisme]].<ref name="Religious Freedom Report" /> Belarus’ befolkning er hovedsakelig kristen.{{Sfn|Leitzinger|1996|s=94}} Offisielle tall viser at av belarusere som har en religiøs tilhørighet er omtrent 80 % [[Den russisk-ortodokse kirke|russisk-ortodokse]], 14 % [[Den katolske kirke i Belarus|katolske]], 4 % tilhørende østlige religioner ([[muslimer]], [[bahai]]er og [[hindu]]er) og 2 % [[protestanter]]. 18 % av de ortodokse og 50 % av katolikkene går jevnlig i kirken.<ref name="Religious Freedom Report" /> ====Kirkehistorie==== Det moderne Belarus ligger på grensen mellom ortodokse og katolske områder i Europa. Da de belarusiske områdene havnet innenfor det polsk-litauiske riket gikk en stor del av overklassen over til katolisismen mens bøndene forble ortodokse. Den ortodokse, slaviske befolkningen i Belarus/Ukraina («rutenere») hørte i utgangspunktet kirkelig under [[metropolitt]]en i Kyiv som var underordnet [[patriarken av Konstantinopel]]. Patriarken var svært svekket etter at osmanene inntok Konstantinopel, mens [[pavekirken]] hadde fått et oppsving etter [[reformasjonen]]. For ortodokse ledere var det tiltrekkende å komme under den mektige pavekirken. Under [[motreformasjonen]] i 1596 ble det avholdt et møte ([[synode]]) i Brest der en stor del av de ortodokse prestene i Polen-Litauen anerkjente paven som overhode («Brest-Litovsk-unionen»). Menigheter som gikk i union med pavekirken fikk beholde ortodoks [[liturgi]] og skikker, noe som ble til den katolske kirke av «østlig ritus» også kalt «den unerte kirken» eller «uniatkirken». I Belarus kalt «Den belarusiske katolske kirke» eller [[Den belarusiske gresk-katolske kirke]]. Den romerske kirke av «vestlig ritus» forble primært en kirke for etnisk polske. Etter [[Polen-Litauens tre delinger]] havnet belaruserne for en stor del under russisk herredømme hvor den etniske inndeling som regel var basert på religionstilhørighet: romersk-katolske ble «polakker» og ortodokse ble «russere», mens tilhengere av den unerte kirke var en restkategori som i de belarusiske områdene utgjorde 80 % av befolkningen.{{Sfn|Kolstø|1999|s=100}}<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/event/Union-of-Brest-Litovsk|tittel=Union of Brest-Litovsk {{!}} Britannica|besøksdato=2022-06-12|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=THE UNION OF BREST: a Church between East and West|publikasjon=Exchange|doi=10.1163/157254396X00369|url=https://brill.com/view/journals/exch/25/3/article-p222_3.xml|dato=1996-01-01|fornavn=Johan|etternavn=Meijer|serie=3|språk=en|bind=25|sider=222–231|issn=1572-543X|besøksdato=2022-06-12}}</ref> I 1839 fordømte et møte i den unerte kirke (etter russisk press) Brest-unionen av 1596 og den unerte kirke i Belarus ble slått sammen med den russisk-ortodokse. I 1905 ble unerte kirke løsrevet fra den ortodokse. I 1992 oppga 1 % at de hørte til den unerte kirke. I 1991 fikk [[Den belarusisk-ortodokse kirke]] autonomi fra Moskva.{{Sfn|Kolstø|1999|s=100–101}} == Historie == {{Utdypende|Belarus’ historie}} [[Fil:Shagal Choumoff.jpg|miniatyr|[[Marc Chagall]] var født av jødiske foreldre i Vitebsk, øst i landet. {{byline|[[Pierre Choumoff]]}}]] [[Fil:Magnus_ducatus_Lithuania,_1780.jpg|miniatyr|venstre|Magnus Ducatus Lithuania, Tobias Lotter, 1780]] Belarus har gjennom historien blitt hardt rammet av krigshandlinger. Napoleon hadde et av sine største nederlag i [[Slaget ved Berezina]]. Landet ble utsatt for store ødeleggelser under første verdenskrig, [[den polsk-russiske krig]] 1919–1920 og andre verdenskrig da området var okkupert av tyske styrker 1941–1944. [[Pogrom]]ene under tsaren førte til stor jødisk utvandring særlig til USA og massemordene under andre verdenskrig ([[holocaust]]) utryddet det meste av de gjenværende jødene i landet. På 1800-tallet var [[Vitebsk]] en viktig by med en stor jødisk befolkning ([[Marc Chagall]] kom fra Vitebsk) og ble etter andre verdenskrig redusert til en middels industriby. Bebyggelsen i Minsk er preget av at byen ble rasert under andre verdenskrig. Belarus’ sovjetiske forløper medvirket ved etablering av [[FN]] i 1945.{{Sfn|Leitzinger|1996|s=95}}<ref name="McDowell" /><ref name="geografisk" /> Kulturhistorisk har landet vært knyttet nært til både Polen og Litauen. Sør i landet mot grensen til Ukraina ligger de vidstrakte [[Pripjatmyrene]] som er blant verdens største i sitt slag og det har vært fremsatt hypoteser om at de slaviske folkegruppene har sitt opphav i dette området.{{Sfn|Leitzinger|1996|s=96}} Landets vestlige deler var lenge del av Polen og Litauen, og ble preget av kulturer lenger vest.{{Sfn|FFI|2000|s=29}} Belarus, Russland og Ukraina har beslektede språk, preget av ortodoks kristendom, felles fortid i det russiske imperium og en felles kommunistisk fortid i Sovjetunionen.{{Sfn|FFI|2000|s=28}} ===Forløpere=== [[File:Połacak, Dźvina. Полацак, Дзьвіна (1889-91).jpg|thumb|Katedralen i [[Polotsk]] ved elven Dzvina, foto 1890.]] Belarus, Russland og Ukraina regnes som det østslaviske kjerneområdet og tre statsdannelsene har alle et felles forhistorie i [[Kyivriket]].{{Sfn|FFI|2000|s=28}} Slaviske folkegrupper er kjent fra rundt 100 år e.Kr. gjennom kilder fra [[Romerriket]]. Fra rundt år 800 fantes det fyrstedømmer i Polotsk, [[Pinsk]], [[Slutsk]], Minsk og Turov (Turau).<ref name="Levy" /> Området inngikk i [[middelalderen]] i Rus’-riket der den første kjente fyrsten var Rohvalad/[[Rogvolod]] (Ragnvald). Hans datter Rahnieda (Ragnheid) ble gift med [[storfyrste]] [[Vladimir I]] av Kyiv på 900-tallet. Vladimir innførte gresk-ortodoks kristendom i området i 988 og Kyiv-riket var den første østslaviske staten som gikk over til kristendommen. På denne måte inngikk Belarus i det første organiserte felles øst-slaviske kultur- og religionsområde.{{Sfn|FFI|1997|s=6}} [[St. Sofia-katedralen (Polotsk)|St. Sofia-katedralen]] oppført i Polotsk under Vseslavs regjeringstid var det første betydelige kirkebygg i det belarusiske området. Polotsk ble etterhvert svekket og Kyiv ble den dominerende i området. Mange av de eksisterende byene i Belarus ble etablert på den tiden.<ref name="Levy" /> Minsk, Vitebsk og Brest er omtalt i skriftlige kilder på 1000-tallet,{{Sfn|Leitzinger|1996|s=95–96}} [[Polotsk]] (Polatsk) er nevnt første gang skriftlig i 862 og Turov (Turau) i det sørlige Belarus er nevnt i år 980. Polotsk ble bispesete i 992 og [[St. Sofia-katedralen (Polotsk)|St. Sofia-katedralen]] ble reist der fra år 1044 for å markere Polotsks uavhengighet fra Kyiv og [[Novogorod]]. Polotosk kommer i 1202 i væpnet konflikt med [[Sverdbroderordenen]] med tilhold i den nye byen [[Riga]].<ref name="dictionary" /> Etter [[Mongolenes invasjon av Kievriket|den mongolske invasjonen i 1240]] søkte de belarusiske områdene beskyttelse hos den stadig mektigere [[Storfyrstedømmet Litauen|litauiske storfyrsten]]. [[Mindaugas I av Litauen]] konsoliderte de litauiske og vest-belarusiske områdene som Storfyrstedømmet Litauen med hovedstad i [[Navahrudak]] (nå i [[Hrodna voblasts]] vest i Belarus), i 1323 ble hovedstaden flyttet til Vilnius. Litauerne var selv ikke kristnet og mens den øst-slaviske befolkningen (kalt ''rutheni'') var ortodoksen kristne. I Algirdas regjeringstid (1345–1377) ekspanderte riket østover og kom i konflikt med [[Storfyrstedømmet Moskva]]. Litauen ekspanderte mot sørøst på 1300-tallet og den litauiske fyrsten tok da i bruk en tidlig variant av belarusisk («rutensk») som administrasjonsspråk for det vidtfavnende riket. Storfyrstedømmets fulle navn var «Litauen, Rusʼ og Samogitia» der Rusʼ var den tids betegnelse på de østslaviske områdene og [[Samogitia]] var i nordvest.{{Sfn|FFI|1997|s=6}}{{Sfn|Kolstø|1999|s=70}}<ref name="Akiner">{{Kilde artikkel|tittel=Cultural Hybridity in the Religious Literature of the Tatars of North-Eastern Europe|publikasjon=The Slavonic and East European Review|doi=10.5699/slaveasteurorev2.95.3.0401|url=https://www.jstor.org/stable/10.5699/slaveasteurorev2.95.3.0401|dato=2017|fornavn=Shirin|etternavn=Akiner|serie=3|bind=95|sider=401–428|issn=0037-6795|besøksdato=2022-05-31}}</ref><ref name="dictionary" /> ====Polen-Litauen==== {{se også|Det polsk-litauiske samvelde}} [[Fil:Irp1569.jpg|thumb|Lublinunionen av 1569. Det moderne Belaurs ligger hovedsakelig innenfor det gule området.]] I 1385 gikk [[Vladislav II Jagello av Polen|Jagello]] av Litauen og Polen over til den [[katolsk]]e kristendommen for å kunne gifte seg med en polsk tronarving. Resultatet ble en polsk-litauisk [[personalunion]].{{Sfn|FFI|1997|s=6}} [[Vytautas den store av Litauen]] inngikk fred med mongolene og slo tilbake angrep fra [[Den tyske orden]].<ref name="Levy" /> Litauerne gikk etterhvert over til katolsk kristendom, mens belaruserne holde fast på den ortodokse kristendommen.{{Sfn|Kolstø|1999|s=70}} De to statene gikk i 1569{{Sfn|FFI|1997|s=6}} sammen i [[Lublinunionen]] under navnet [[Det polsk-litauiske samvelde]]<ref>{{Kilde bok|url=https://brill.com/view/book/edcoll/9789047442332/Bej.9789004169838.i-311_005.xml|tittel=Chapter Two. Citizenship in the periphery: Royal Prussia and the union of Lublin1569|etternavn=Friedrich|fornavn=Karin|dato=2008-01-01|verk=Citizenship and Identity in a Multinational Commonwealth|utgiver=Brill|isbn=978-90-474-4233-2|språk=en|doi=10.1163/ej.9789004169838.i-311.16}}</ref> for å forsvare seg mot det ekspanderende [[Tsar-Russland]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/event/Union-of-Lublin|tittel=Union of Lublin {{!}} Poland-Lithuania [1569] {{!}} Britannica|besøksdato=2022-06-11|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref>{{Sfn|Leitzinger|1996|s=95}}{{Sfn|Kolstø|1999|s=70}} [[Polsk]] språk og katolsk kristendom ble dominerende i samveldet, mens belarusisk mistet status som administrasjonsspråk i 1696.{{Sfn|Kolstø|1999|s=70}} Etter at polsk tok over som offisielt språk ble belarusisk etterhvert ansett som et bondespråk og hadde lav status.{{Sfn|Kolstø|1999|s=71}} I 1596 ble den lokale ortodokse kirke underlaget [[paven]] i Roma og ble til en [[Orientalske katolske kirker|unert kirke]].{{Sfn|FFI|1997|s=6}}{{Sfn|FFI|2000|s=32}} ===Det russiske imperiet=== [[File:Jews-in-europe-percentage-ca-1900.png|thumb|[[Det jødiske bosetningsområdet i Tsar-Russland|Det jødiske bosetningsområdet]] omkring år 1900 med andel jødiske innbyggere.]] Områdene med belarusisk ([[rutensk]]) befolkning forble en del av Lublinunionen frem til [[Polens delinger]] på slutten av [[1700-tallet]], da de belarusiske områdene for det meste ble en del av [[det russiske keiserdømmet]]. Under påskudd av å komme de ortodokse kristne til unnsetning erobret Russland i 1773 belarusiske områder vest til Dnepr og i 1793 ble resten av Belarus erobret. Russiske myndigheter forsøkte å integrere Belarus ved å fjerne navnet (1830) og ved i 1839 å forby den unerte kirken.<ref name="Levy" />{{Sfn|FFI|1997|s=7}}<ref name="Akiner" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sveen, Asle | utgivelsesår = 1994 | tittel = Verdenshistorie etter 1850 | isbn = 8202144027 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009083100043 | side = }}</ref> I 1836 forbød tsaren bruk av polsk i skolene og påbød russisk som eneste undervisningsspråk.<ref name="dictionary" /> Belaruseren [[Konstanty Kalinowski]], også kjent som Kastuś Kalinoŭski, ledet i 1863 et vidtfavnende opprør mot den russiske tsaren; opprøret ble slått tilbake og Kalinowski ble henrettet.<ref name="Levy" /> Den første belarusisk-språklige grunnskolen ble etablert i 1915 i Vilnius (også kalt Vilnya). En belarusisk-språklig avis ble publisert og bidro til at Vilnius ble sentrum for belarusisk nasjonalisme. Vilnius var på den tiden en overveiende jødisk og etnisk polsk by med rundt 4 % etniske belarusere og 2 % litauere. Universitetet i Vilnius var sentrum for polsk nasjonalisme.<ref name="dictionary" />{{rp|4-5}} På begynnelsen av 1900-tallet var den etniske eller nasjonale ideniteten blant etniske belarusere svak eller uklar. Overklassen og store deler av middelklassen regnet seg jøder, russiske eller polske. Belarus lå midt i [[Det jødiske bosetningsområdet i Tsar-Russland]] og området hadde en stor andel jødiske innbyggere. I 1926 var over 8 % av innbyggerne jødiske og i byene var andelen betydelig høyere (Minsk 40 %, Homjel 44 % Vitsiebsk 37 %); folketellingen i 1897 anslo enda høyere tall.<ref name="dictionary" />{{rp|4}} Vilnius var et jødisk intellektuelt og kulturelt senter, og [[hebraisk]] språk ble «gjenopplivet» der.<ref name="dictionary" />{{rp|5}} Den jødiske og sosialdemokratiske organisasjonen [[Bund (jødisk organisasjon)|Bund]] ble stiftet i 1897 i Vilnius og var aktiv i store deler av Belarus.<ref name="dictionary" /> Før [[den russiske revolusjonen]] var Belarus et av de fattigste områdene i den europeiske delen av det russiske imperiet. Det var lite industri (tidlig på 1900-tallet sysselsatte industrien rundt {{formatnum:25000}} personer) og landsbygda var overbefolket. Jordbruket ga relativt lite avkastning delvis på grunn av sur og dårlig drenert jordsmonn. Den lille industrien var konsentrert om treforedling (blant kryssfiner og papir).<ref name="dictionary" />{{rp|6}} === Sovjetunionen === {{se også|Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk|Den russiske revolusjonen}} [[Fil:Border changes in history of Poland.png|miniatyr|Den polske statsdannelsens historiske grenser. De grå området (kalt ''Kresy'') ble avgitt til Sovjetunionen, med en stor del til Belarus ([[Vilnius]] med omland ble del av Litauen; de østlige [[Galicja]] med [[Lviv]] og deler av [[Volhynia]] ble del av Ukraina), etter andre verdenskrig. Disse utgjør en stor del av de to vestlige fylkene i Belarus etter 1991.]] [[Fil:Un-belarus.png|miniatyr|Belarus omkring 2007 med viktigste byer, elver, hovedveier og jernbaner.]] Etter at tyske styrker erobret Vilnius og Russland var i kaos etter revolusjonen, erklærte Den belarusiske folkerepublikk selvstendighet i 1918 innenfor et territorium noe mindre enn det senere Belarus. Da [[bolsjevik]]ene erobret Minsk 31. juli 1920 ble det opprettet en ny Belarusisk sovjetrepublikk hvor de vestlige delene ble overlatt til Polen og de østlige delene ble innlemmet i den russiske sovjetrepublikk, og republikken besto da av 1,5 millioner innbyggere. Ved nyttår 1922–1923 gikk den belarusiske republikken inn i [[Sovjetunionen]] (sammen med Russland, Ukraina og [[Transkaukasia]]). I årene 1924–1926 avga Russland og Ukraina områder (blant annet [[Vitsiebsk]], [[Mahiljow]] og [[Homjel]]) til den belarusiske republikken som omtrent fordoblet sitt areal. Den [[andre polske republikk]]s østlige del fikk med ved fredsavtalen med Russlande en stor andel belarusere. Polen ønsket å styrke den belarusiske identiteten for å motvirke russiske tilknytning og Sovjetunionen ønsket å styrke den belarusiske identiten for å motvirke polsk innflytelse.<ref name="Levy" />{{Sfn|Leitzinger|1996|s=95}}{{Sfn|FFI|1997|s=7}} Særlig i Sovjetunionen fikk belarusisk kultur en blomstringstid og belarusisk språk ble brukt i administrasjon og undervisning.{{Sfn|FFI|1997|s=8}} Belarusisk ble tatt i bruk som skolespråk også i områder der befolkningen bare forsto russisk. Belarusisk var ikke etablert som skriftspråk og det ble i Minsk laget grammatikker og ordbøker i full fart. Der det manglet ord for moderne begreper og fenomener ble det konstruert nye ord. Tidlig i 1930-årene gikk sovjetmyndighetene tilbake til russisk som språk i skolene.{{Sfn|Kolstø|1999|s=72}}<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Carrère d'Encausse, Hélène | utgivelsesår = 1980 | tittel = Imperiet rakner: nasjonenes opprør i Sovjetsamveldet : med et efterord til den norske utgaven | isbn = 8205121664 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013013007003 | side = }}</ref> Under Stalins tiltagende harde styre på 1930 ble mange tusen intellektuelle deportert eller drept, og kollektivbruk ble etablert med hard hånd. Belaruserne i det daværende østlige Polen hadde det bedre under polsk styre.<ref name="Levy" /> Sovjetunionen var delt inn i etnisk/nasjonale jurisdiksjoner med langsiktig mål om kulturell integrasjon mellom folkegruppene. Unionsrepublikkene var i prinsippet suverene og praksis sterkt styrt av det sentraliserte kommunistpartiet. Under Stalin i mellomkrigstiden ble etniske gruppers interesser underordnet økonomisk effektivitet, og lojalitet til regimet, fagkunnskap og kjennskap til russisk kultur var viktig for å gjøre karriere. Ønsket om å skape det «sovjetiske menneske» sto i strid med nasjonalitetene. Den offisielle historieskrivingen i Sovjetunionen fremmet ideen om østslavernes (russere, belarusere og ukrainere) felles opphav i og før Kyivriket: Ifølge denne fremstillingen delte østlaverne språk, kultur og religion før Rus'. Adskillelsen av belarusere fra russere skyldtes fremmede makter som Polen, Litauen og mongolene mens belaruserne gjennom århundre kjempet for å bli gjenforent med det russiske broderfolket noe som lykkes på slutten av 1700-tallet. I denne fremstillingen hadde den polsk-litauiske adelen og den katolske kirken ansvaret for undertrykkelsen av belaruserne og hindret gjenforening med russerne.<ref name="Olsen2005" /> Belarus gjennomgikk en tydelig industrialisering blant annet som ledd i sovjetiske [[femårsplaner]], men industrialiseringen var ubetydelig sammenlignet med de ukrainske og russiske sovjetrepublikkene.<ref name="dictionary" />{{rp|7}} I september 1939 møttes tyske og sovjetiske styrker i Brest etter delingen av Polen. Sovjetunionen okkuperte de østligste delene av Polen og dette området ble beholdt av Sovjetunionen (delrepublikkene Litauen, Belarus og Ukraina) etter andre verdenskrig. [[Białystok]]-området ble del av Polen.{{Sfn|Leitzinger|1996|s=95}} Vilnius ble overført fra Belarus til Litauen 10. oktober 1939. Et stort antall etniske polske som hadde bosatt seg i Belarus etter 1921 ble tvangsflyttet vest for delelinjen. Etter andre verdenskrig bosatte et stort antall etniske russere seg i den belarusiske sovjetrepublikken.<ref name="Levy" /> ====Andre verdenskrig==== Med [[Molotov–Ribbentrop-pakten]] og delingen av Polen mellom Sovjetunionen og Tyskland i 1939 ble det belarusiske territoriet og befolkningen uvidet med 45 %. Rundt {{formatnum:500000}} belarusere ble deportert til [[Sibir]]. Belarus ble invadert av tyske styrker ved [[invasjonen av Sovjetunionen]] i juni 1941. Flere millioner omkom under [[andre verdenskrig]] og i 1951 var folketallet 12 % lavere enn i 1939.{{Sfn|FFI|1997|s=8}}<ref name="Olsen2005" /> Anslagsvis 25 % av befolkningen døde under andre verdenskrig.{{Sfn|Leitzinger|1996|s=95}} Under [[holocaust]] i regi av den tyske okkupanten ble en stor del av den jødiske befolkningen utryddet.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = Geographica: atlas og kunnskapsverk om jorda, folk og land | isbn = 3829024835 | utgivelsessted = Köln | forlag = Könemann | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022948120 | side = }}</ref> Før krigen var det anslagsvis {{formatnum:375000}} jødiske innbyggere i landet og av disse ble minst {{formatnum:250000}} drept.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sveen, Asle | utgivelsesår = 1994 | tittel = Verdenshistorie etter 1850 | isbn = 8202144027 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009083100043 | side = }}</ref> I de østlige områdene klarte 64 % av jødene å unnslippe mot bare 11 % i vest. Fra Moskva kom det ingen ordre om å hjelpe jødene. Partisanene spilte en viktig rolle for å hjelpe jødene, blant annet rømte mange jøder fra småbyer til skogs og sluttet seg til partisangrupper (enkelte partisangrupper besto av 10–15 % jøder).<ref name="dictionary" />{{rp|9–10}} Tyske styrker krysset delelinjen mellom den tyskokkuperte og den sovjetiskokkuperte delen av Polen 22. juni 1941. Fra Brest via Minsk og Smolensk på nordsiden av [[Pripjatmyrene]] gikk en god hovedvei til Moskva. Hitler konsentrerte sin største styrke i form av [[Armégruppe sentrum]] (støttet av Luftwaffe med 1000 fly) langs denne korridoren.{{Sfn|Salisbury|1979|s=28}} Minsk ble inntatt 28. juni. Hele landet ble okkupert innen 2 måneder. Belaruserne etablerte straks partisanvirksomhet til kamp mot okkupanten og partisanene var virksomme til 1944. I 1941 var det anslagsvis {{formatnum:12000}} partisaner og i 1944 hadde partisanenhetene et mannskap på {{formatnum:374000}}. Partisanene virket til dels bak frontlinjen. Tett skog og vidstrakte myrområder gjorde det vanskelig for Wehrmacht å bekjempe partisanene. Flere hundre tusen tyske soldater og lokale medhjelpere ble drept av partisanene. Etter den tyske tilbaketrekningen sluttet {{formatnum:180000}} partisaner seg til den røde arme. Etter frigjøringen av Minsk sommeren 1944 paraderte {{formatnum:30000}} partisaner.<ref name="dictionary" />{{rp|7-8}} [[File:Bundesarchiv Bild 102-15607A, Wilhelm Kube.jpg|thumb|[[Wilhelm Kube]], leder for ''[[Generalbezirk Weissruthenien]]'', ble drept av partisanen Jelena Masanik i 1943.]] Under andre verdenskrig ble rundt over 2 millioner belarusere drept eller omkom.<ref name="McDowell" /> Ved begynnelsen av krigen hadde landet en befolkning på 9,2 millioner og i 1945 ble folketallet anslått til 6,3 millioner.<ref name="dictionary" />{{rp|7}} Tyske innsatskommandoer (''[[Einsatzgruppen]]'') utryddet befolkningen i en rekke landsbyer og gjorde seg skyld i brutale overgrep mot sivilbefolkningen. I flere tilfeller ble landsbyboere sperret inne i landsbykirken og brent levende av nazistene. Den sovjetiske krigsfilmen ''[[Gå og se!]]'' handler blant annet om en slik episode og beskriver på en usminket måte nazistenes herjinger i Belarus under andre verdenskrig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.rogerebert.com/reviews/great-movie-come-and-see-1985|tittel=Come and See movie review & film summary (1985) {{!}} Roger Ebert|besøksdato=2022-06-01|fornavn=Roger|etternavn=Ebert|språk=en|verk=https://www.rogerebert.com/}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vanityfair.com/hollywood/2020/03/come-and-see-war-film-restoration|tittel=There’s No Other War Movie as Horrifying, or Vital, as Come and See|besøksdato=2022-06-01|dato=2020-03-02|fornavn=Condé|etternavn=Nast|språk=en-US|verk=Vanity Fair|sitat=No one who has watched Come and See, Elem Klimov’s legendary 1985 anti-war film, can forget the horrors at its climax. The entire movie is memorable: a nightmare manifested into reality, or rather, history reemerging into the present as the nightmare that it always was.}}</ref> Den røde arme intok Minsk 3. juli 1944 og frigjorde byen fra tyske styrker. Datoen blir regnet som landets uavhengighetsdag.<ref name="dictionary" /> Det store menneskelige tap (blant annet var mange lokale administrasjoner utslettet) førte til at partisanene dannet en sentral del av den politiske eliten ved gjenreisingen etter krigen. Belarus som en «partisan-republikk» ble en viktig del av selvbildet.<ref name="dictionary" />{{rp|9}} De materielle ødeleggelsene under andre verdenskrig var omfattende: 209 byer og tettsteder (av 270) samt flere tusen landsbyer ble lagt i ruiner, i storbyene Minsk og Vitebsk var 80–95 % bygningene ødelagt. Gjenreisingen etter katastrofen ble gjort med støttet av «det russisk broderfolket» noe som ble utnyttet i propagandaen.{{Sfn|Kolstø|1999|s=216}}<ref name="McDowell" /> Tiden etter andre verdenskrig var preget av modernisering og russisk dominans særlig i byene som var overveiende russiskspråklige. Belarusisk språk var stort sett begrenset til landsbygda og hadde lav status. Landet ble mer industrialisert og knyttet til den sovjetiske økonomien. Belarus og Ukraina ble begge medlemmer av [[FN]] i 1945.{{Sfn|FFI|1997|s=8}} Fra 1951 var det ikke lenger krav om belarusisk i grunnskolene som i stor grad gikk over til å undervise på russisk.<ref name="dictionary" /> Den belarusiske folkefronten, med [[Zianon Paznjak]] i spissen, etablert i juni 1989 var særlig opptatt av tre saker: redde belarusisk språk, avsløre Stalin-tidens forbrytelser mot belaruserne, og [[Tsjernobyl-ulykken]]. Sinnet over Tsjernobyl (omkring 70 % av det radioaktive nedfallet havnet i Belarus) rettet seg særlig mot myndighetene i Moskva som hadde bygget det usikre kraftverket og som ikke hjalp ofrene etter ulykken. Paznjak ledet organisasjonen Martyrolog som ville minnes ofrene for tvangskollektiviseringen i 1930-årene. I januar 1990 bestemte nasjonalforsamlingen at belarusisk skulle være statsspråk i republikken. Folkefronten fikk 27 av 345 seter i nasjonalforsamlingen, mens folkefronten og sammen med andre alternative partier fikk flertall i blant annet Latvia og Litauen.{{Sfn|Kolstø|1999|s=217–218}} === Belarus som statsdannelse === [[Fil:Bieraście, Bulvarny, Vajavodzki. Берасьце, Бульварны, Ваяводзкі (22.09.1939).jpg|miniatyr|Tyske og sovjetiske soldater i [[Brest (Belarus)|Brest]] etter delingen av Polen i 1939 (i henhold til [[Molotov–Ribbentrop-pakten]]). Brest forble etter andre verdenskrig Belarus’ grenseby mot Polen.]] Med unntak av noen år under [[Tyskland|tysk]] okkupasjon under [[andre verdenskrig]] forble Belarus en del av Sovjetunionen frem til unionens oppløsning i [[1991]]. Den selvstendige Republikken Belarus gjeninnførte samme år flagget og riksvåpenet fra 1918. [[1994]] ble [[Aleksandr Lukasjenko]] president, og han har beholdt makten siden. Han gjeninnførte i 1995 flagg og våpen av sovjetisk modell, men uten [[hammer og sigd]]. Landet har få naturlige grenser og har vært preget av kriger og skiftende grenser mellom Polen og Russland. Den nasjonale identiteten har vært diffus.{{Sfn|Leitzinger|1996|s=94}} Belarus og Ukraina har begge vært politisk og kulturelt svært påvirket av Polen og Russland. Etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 ble den ukrainske nasjonale identiten og stasdannelsen styrket, mens den belarusiske forble svak. [[Pål Kolstø]] beskriver Belarus’ nasjonsbygging som et prosjekt det ikke ble noe av.{{Sfn|Kolstø|1999|s=29}} [[Fil:Coat of arms of Belarus (1918, 1991–1995).svg|miniatyr|upright|Våpenet til Belarus i 1918 og fra 1991 til 1995. Våpenet «Pahonia» er identisk med Litauens, bortsett fra tinkturene. De to landene tilhørte samme stat fra 1386 til 1793.]] Før 1991 hadde Belarus ingen historie som egen statsdannelse med unntak for provisoriske statsdannelser i de urolige årene 1917–1921. Det første forsøket på å danne en belarusisk republikket strandet på grunn av stormaktsspillet etter første verdenskrig herunder etableringen av en polsk republikk. Det andre forsøket ble stanset av polsk invasjon i august 1919. Etter fredsavtalen mellom Polen og Russland/Sovjetunionen i 1921 ble Belarus en del av Sovjetunionen.<ref name="Olsen2005" />{{Sfn|FFI|1997|s=6–9}} Historisk har området språklig, religiøst og kulturelt befunnet seg i skjæringspunktet mellom Russland og Polen. Ukraina har til sammenligning hadde en sterker nasjonal identitet og egenart blant annet fordi den polske innflytelsen var svakere i de ukrainske områdene og fordi det har vært en viss historie med egne statsdannelser på ukrainsk territorium. Til forskjell fra Polen og Russland har Belarus ingen tradisjon som statsdannelse og nesten ingen nasjonal identitet.<ref name="Olsen2005" />{{Sfn|FFI|1997|s=6–9}}{{Sfn|FFI|2000|s=32}} I storfyrstedømmet Litauen ble «rutensk» (den tids belarusisk) brukt som offisielt språk.<ref name="Akiner" /> Den belarusiske befolkningen hadde en betydelig rolle i det litauisk imperiet fra middelalderen av. Blant nasjonalistiske belarusiske historiere har den litauiske statsdannelsen dels blitt betraktet som belarusisk og dermed som grunnlag for en nasjonal opphavsmyte.{{Sfn|FFI|1997|s=6}} Etter at området ble innlemmet i Russland ble området bare omtalt som Vest-Russland. Publikasjoner og undervisning på belarusisk forbudt (fra 1859 til 1906). Den belarusiske nasjonalismen hadde etter innlemming i Russland ikke noe intellektuelt grunnlag fordi de intellektuelle dels var polsk-orienterte og dels panslaviske-orienterte. Det belarusiske språket ble bare ansett som et kontinuum mellom polsk og russisk.{{Sfn|FFI|1997|s=7}} Ved folketellingne i 1897 ble belaruserne anerkjent som egen nasjonal enhet.<ref name="Bull" /> I sovjet-tiden ble den belarusiske republikkens historie fremstilt som et resultat av den russiske revolusjonen og etableringen av Sovjetunionen, og belaruserne ble fremstilt som sosialt, kulturelt, økonomisk og politisk knyttet til Russland. Før selvstendigheten i 1991 var det lite interesse for fremme en nasjonalistisk historiforståelse i strid med sovjet-tidens. Belarusisk historie ble introdusert som eget fag i skoleverket etter selvstendigheten. I årene 1991–1995 ble det tatt initativ til å revidere historiefremstillingen blant annet i form av et seksbinds leksikon om belarusisk historie og reviderte pensum i grunnskolen. Forståelsen av landets historie ble debattert offentlig disse årene. Etter presidentvalget i 1994 ble det for en stor del slutt på «belarusifiseringen» av landets historie og konservative historikere og byråkrater advarte mot ekstrem nasjonalisme og feiltolkning av historien. I 1995 satte Lukasjenko ned en kommisjon som vurderte historiepensumet og kommisjonen konkluderte med at læreverkene ikke var objektive, og grunnskolene gikk deretter tilbake til de sovjetiske lærebøkene (skolebøker publisert 1991–1994 ble forbudt brukt).<ref name="Olsen2005" /> Nasjonalistiske historikere har knyttet belarusernes etniske opphav til de slaviske stammene [[krivitjere]] (kryvitsjer), dregovitsjer og radzimitsjer som holdt til sør for [[Prypjats]] og langs Dnjeprs øvre løp. Disse stammene skal i sin tur ha oppstått ved sammmensmelting av slaviske og [[baltisk]]e stammer. Denne teorien strider mot den sovjetiske teorien om de slaviske folkenes opprinnelige enhet.<ref name="Olsen2005" /> Nasjonalistiske historikere har lagt til grunn at Rus (Kyiv-riket) ble samlet på grunnlag av kulturell likhet. Samtidig mener slike historikere at de belarusiske områdene var politisk uavhengig av Kyiv og viser til at [[fyrstedømmet Polotsk]] stadig var i krig med Kyiv. Fyrstedømmet Polotsk blir regnet som en tidlig statsdannelse på Belarus’ territorium og den neste statsdannelsen var ifølge disse historikerne [[Storfyrstedømmet Litauen]] (hvis fulle navn var Storfyrstedømmet Litauen, Rus og Samogitia). Nasjonalistiske historikere legger til grunn at «Litauen» i navnet var en politiske og ikke etnisk betegnelse, og at rikets innbyggere ''litviner'' var navn på belarusere (mens litauerne var kjent som ''samogiter'') som utgjorde de aller meste av innbyggerne i riket. Nasjonalistiske historikere argumenterer for at den litauiske delen ikke ble svekket etter Lublinunionen og innlemmelsen i Polen i 1569. Lover av 1588 bestemte at den litauiske delen av samveldet skulle ha egen statsadministrasjon, lover, språk (gammelbelarusisk ble brukt til 1696), egne finanser og egen hær. I sovjet-tiden ble det fortalt at belaruserne frivillig lot seg innlemme i tsarens Russland, mens senere nasjonalistiske historikere har lagt vekt på maktpolitikken ved Polens delinger på 1700-tallet som årsak til at Belarus ble russisk.<ref name="Olsen2005" /> I midten av 1980-årene forsøkte små grupper i intelligensiaen å øke den belarusiske nasjonale selvforståelsen. Den nasjonalistisk orienterte Zianon Paznjak (Zenon Poznjak) grunnla i 1988 Den belarusiske folkefronten etter mønster av tilsvarende i de baltiske landene. Slike nasjonale folkebevegelser var langt svakere i den belarusiske sovjetrepublikken enn i øvrige vestlige deler av Sovjetunionen. Belarus beskrives som den «mest sovjetiske» av Sovjetunionens republikker fordi landet er særlig preget den sovjetiske forhistorien og fordi landet i utgangspunktet har svak nasjonal identitet.{{Sfn|FFI|1997|s=9–10}} [[Gorbatsjov]] avholdt i mars 1991 folkeavstemning om Sovjetunionens fremtid og 83 % av innbyggerne i Belarus stemte for fortsatt union, en høyere andel enn i selve Russland. Stemningen snudde etter kuppforsøket i Moskva i august 1991.{{Sfn|Kolstø|1999|s=219}} Den amerikanske statsviteren [[John Alexander Armstrong]] omtalte i 1968 de belarusiske og de ukrainske folkene for Russlands små brødre fordi de er kulturelt nært Russland og har svak nasjonal identitet. Armstrong kontrasterte disse med de baltiske landene som han mente har en klar nasjonal identitet blant annet på grunn av distinkte språk og særegne kulturelle tradisjoner. Senere modererte Armstrong synspunktet,men holdt fast ved belarusisk politikk preget av den historiske forbindelsen og det kulturelle slektskapet med Russland. Sett fra Russland er belaruserne er en del av den store russiske nasjon der for eksempel det belarusiske språket regnes som en dialekt av russisk. Mange russere og belarusere har vanskelig for å akseptere Belarus som en selvstendig stat.{{Sfn|FFI|1997|s=8–9}} Belarusisk ble offisielt administrasjonsspråk i 1990.{{Sfn|FFI|1997|s=9}} I juli 1990 ble det vedtatt en suverenitetserklæring, mest som en formalitet forid de fleste andre sovjektrepublikkene gjorde det samme.{{Sfn|FFI|2000|s=46}} Belarus erklærte seg som uavhengig stat 25. august 1991 etter [[Kuppforsøket i Sovjetunionen i 1991|Kuppforsøket i Moskva noen dager tidligere]].{{Sfn|FFI|1997|s=8}} ===Som selvstendig stat=== [[Fil:RIAN archive 141088 Signing Treaty on Establishing Russian-Belarusian Union.jpg|miniatyr|[[Aleksandr Lukasjenko]] (til venstre) signerer unionstraktat med Russland sammen med [[Boris Jeltsin]], [[Kreml]], 2. april 1997]] Internasjonalt har Belarus blitt betraktet mest som en skygge av Russland.{{Sfn|FFI|1997|s=10}} Det siste valget til [[øverste sovjet]] var i 1991 og kommunistpartiet fikk flertall av setene mens folkefronten tok 10 % av plassene. Valget av [[Aleksandr Lukasjenko]] til president i 1994 var et avgjørende skille i Belarus’ historie etter selvstendigheten. I mars 1991 støttet 83 % av innbyggerne (i folkeavstemning) fortsatt medlemskap i Sovjetunionen. Ledelsen i Belarus støttet [[Kuppforsøket i Sovjetunionen i 1991|kuppmakerne i Moskva i august 1991]]. Lederen for landets øverste sovjet gikk av og fysikkprofessor [[Stanislav Sjusjkevitsj]] ble ny leder med en politikk med vekt på nasjonal selvstendighet og moderate reformer. Landet sluttet seg til [[Samveldet av uavhengige stater]] (SUS) 8. desember 1991.{{Sfn|FFI|1997|s=11–12}}<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Båsland, Harald | utgivelsesår = 1992 | tittel = Ut i Europa: O-fag i grunnskolen | isbn = 8200216403 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009052900008 | side = }}</ref> Valgte representanter ble sittende ut perioden til det ordniære valget i 1995. Statsminister [[Vjatsjaslaŭ Kebitsj]] var landets reelle leder mens Sjusjkevitsj ble redusert til en hovedsakelig symbolsk figur. I november 1993 anklaget [[Aleksandr Lukasjenko]], leder for antikorrupasjonskomiteen, Sjusjkevitsj og Kebitsj for korrupsjon. Sjusjkevitsj ble på bakgrunn av disse anklagene presset til å gå av i januar 1994 og ble erstattet av [[Mjetsjyslaw Hryb]].{{Sfn|FFI|1997|s=11–12}}{{Sfn|Kolstø|1999|s=221}} I mars 1994 vedtok nasjonalforsamlingen å opprette et presidentembete (vedtaket trådte i kraft straks) og en [[konstitusjon]] med tradisjonell [[maktfordeling]] blant annet klare grenser for presidentens myndighet.{{Sfn|FFI|1997|s=11–12}}{{Sfn|Kolstø|1999|s=221}} Lukasjenko vant overraskende med 45 % i presidentvalgets første runde sommeren 1994. Statsminister Kebitsj, som representerte de etablerte makthaverne, fikk 17 %, mens Sjusjkevitsj fikk 10 % og [[Zianon Paznjak]], leder for Folkefronten, fikk 13 %. I andre runde av valget sto Lukasjenko mot Kebitsj der begge la seg på en pro-russisk linje og Kebitsj hadde med mediene på sin side. Lukasjenko vant med 81% av stemmene. Lukasjenko ble utenfor landet oppfattet som populist uten økonomisk eller utenrikspolitisk program.{{Sfn|FFI|1997|s=13}} Lukasjenko var den eneste i nasjonalforsamlingen som stemte mot oppløsning av Sovjetunionen.{{Sfn|FFI|2000|s=47}} I 1993 inngikk Belarus og Russland en avtale om en valutaunion til erstating for rubelsonen som ble oppløst tidligere samme år. I 1994 inngikk landene en intensjonsavtale om å fjerne handelsbarrierer mellom landene.{{Sfn|Kolstø|1999|s=221}} Russland, Belarus, [[Kasakstan]] og Kirgisistan utvidet i 1996 tollunionen fra 1995 og inngikk avtale om nærmere økonomisk samarbeid med sikte på friere handel og transport.{{Sfn|FFI|2000|s=42}}{{Sfn|Leitzinger|1996|s=10}} I 1996 gikk Belarus inn i statsforbund med Russland der landets nasjonale selvbestemmelse ifølge avtalen ble opprettholdt.{{Sfn|Leitzinger|1996|s=95}} I Sovjetunionen var Belarus sterkt militarisert og ble regnet som et av de landene i verden med størst konsentrasjon av våpen. Det var opp til {{formatnum:400000}} soldater stasjonert i landet som i 1991 hadde 42 militære flyplasser og 23 baser for kjernefysiske våpen. Det selvstendig Belarus hadde ikke kapasitet (blant annet av økonomiske grunner) til å opprettholde en så stor militær styrke. De kjernefysiske våpenene ble overført til Russland (taktiske våpen i løpet av 1992 og interkontinentale [[SS-25]] innen utgangen av 1996). I 1996 hadde den belarusiske hæren {{formatnum:50000}} soldater og en reservestyrke {{formatnum:250000}}. Hæren hadde {{formatnum:2350}} stridsvogner, {{formatnum:2000}} stormpanservogner, {{formatnum:1000}} pansrede personellkjøretøy og {{formatnum:1500}} artillerienheter. Luftforsvaret hadde 350 kampfly.{{Sfn|FFI|1997|s=13–14}} I årene etter 1991 var politikerne i Belarus delt i synet på Russland. Etter at Lukasjenko ble president i 1994 ble orienteringen mot Russland stadig tydeligere.<ref name="Olsen2005" /> ===Under Lukasjenko=== {{se også|Presidentvalget i Belarus 2020}} Etter at Lukasjenko ble president innførte han gradvis et mer autoritært styre blant annet ved å ta kontroll over den frie pressen og ignorere nasjonalforsamlingen og forfatningsdomstolen. Fra 1995 av utstedte han dekreter som økte presidentmakten på bekostning av den lovgivende forsamlingen. Han bygget opp en sikkerhetsstyrke på {{formatnum:120000}} mann (større enn hæren på knapt {{formatnum:80000}} soldater). Mange av Lukasjenkos rådgivere har fortid i [[KGB]].{{Sfn|FFI|2000|s=47–48}} På 1990-tallet hadde opposisjonsavisene problemer med å komme ut fordi de ikke fikk benytte de statlige trykkeriene; fjernsyns- og radiostasjoner har hatt problemer med å kringkaste av uklare «tekniske» grunner. I 1995 opphevet Lukasjenko parlamentarikernes immunitet slik at han kunne arrestere Syarei Antonsjyk som hadde kritiserte Lukasjenkos regjering.{{Sfn|FFI|1997|s=21–22}} I april 1995 sendte Lukasjenko sikkerhetsstyrkene inn i parlamentsbygget og fjernet med makt parlamentarikere som protesterte mot Lukasjenko.{{Sfn|FFI|1997|s=23}} Lukasjenko ble gjenvalgt i 2015 og 2020, og disse valgene ble kritisert for uregelmessigheter og mistanke om Lukasjenkos seier skjedde ved valgfusk.<ref name="whois" /> I 2020 var [[Svjatlana Tsikhanowskaja]] motkandidat som fikk 10 % av stemmene ifølge valgkommisjonen, mens Lukasjenko fikk 81 %.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/JoVaRj|tittel=Demonstrasjoner etter presidentvalget i Hviterussland: – Folk tror ikke på valgresultatet|besøksdato=2022-06-05|dato=10. august 2020|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref><ref name="whois" /> Ingen internasjonale observatører fikk være til stede ved valget i 2020. I forbindelse med valget var det til da de [[Belarusiske protester etter presidentvalget i 2020|største demonstrasjonene]] mot Lukasjenkos regjering og det pågikk demonstrasjoner i et par uker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/K3QWjy/hva-er-det-som-skjer-i-hviterussland-fem-punkter-som-forklarer-dramaet|tittel=Hva er det som skjer i Hviterussland? Fem punkter som forklarer dramaet.|besøksdato=2022-06-05|dato=23. august 2020|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|sitat=Søndag var anslagsvis mellom 150.000 og 250.000 mennesker samlet til enorme, fredelige demonstrasjoner i den hviterussiske hovedstaden. Demonstrasjonene har vedvart i to uker, og folkekravet er at president Aleksandr Lukasjenko går av.}}</ref> Opposisjonspolitikeren [[Maryja Kaljesnikava]] ble dømt til 11 års fengsel etter valget og hennes advokat fikk 10 års fengsel.<ref>{{Kilde www|url=https://www.independent.co.uk/news/world/europe/maria-kolesnikova-znak-lukashenko-belarus-b1915102.html|tittel=What does the jailing of Maria Kolesnikova mean for Belarus?|besøksdato=2022-06-05|dato=2021-09-06|språk=en|verk=The Independent}}</ref> Under [[Vladimir Putin]]s ledelse av Russland tok Russland over initiativet i relasjonen mellom de to landene. Putin gjorde det klart at integrasjon på papiret var uinteressant og samarbeidet gikk inn i en kjøligere fase. Putin la i 2002 til side planer om en felles valuta. I 2004 beskyldte [[Gazprom]] Belarus for å ha stjålet gas tenkt til det vesteuropeiske markedet. Etter konflikten om gasstransitten ønsket Putin i stedet et økonomisk samarbeidsområde der også Ukraina og Kasakstan var med. Etter [[Presidentvalget i Ukraina 2004]] skiftet Putin igjen fokus til Belarus fordi den nye ledelsen i Ukraina var mer orientert mot EU og NATO.<ref name=":0" /> ===Russlands invasjon av Ukraina i 2022=== {{se også|Russlands invasjon av Ukraina 2022}} I ukene før invasjonen 24. februar drev Russland militærøvelse inne i Belarus. Deler av det russiske angrepet mot Ukraina gikk fra belarusisk territorium blant annet styrkene som rettet seg mot Kyiv. Det var lenge uklart om belarusiske styrker ville delta i angrepet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/28/belarus-troops-ukraine-russia-invasion|tittel=Belarus may be about to send its troops into Ukraine, US official says|besøksdato=2022-06-24|dato=2022-02-28|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Grensen mellom Belarus og Ukraina har for en stor del vært uten befestede stillinger og grensepostene besto før invasjonen stort sett av enkle vaktboder. Grenseområdet er preget skogkledde myrer, blant annet [[Pripjatmyrene]], der det er vanskelig å ta seg frem utenfor veiene. Myndighetene og befolkningen har vært mot å medvirke direkte i krigen. Lukasjenko er trolig avhengig av Putin for å beholde makten og er villig til strekke seg langt for å bistå Putin i krigen i Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/nato_-hviterussland-kan-vaere-pa-vei-inn-i-krigen-1.15904092|tittel=Nato: Hviterussland kan være på vei inn i krigen|besøksdato=2022-06-24|dato=2022-03-23|fornavn=Eirik|etternavn=Veum|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Lukasjenko har kritiserte vestlige land for å forlenge krigen i Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/may/22/ukraine-forces-prepare-for-possible-attack-on-belarusian-border|tittel=Ukraine forces prepare for possible attack on Belarusian border|besøksdato=2022-06-24|dato=2022-05-22|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Belarusisk media har ikke omtalt russiske angrep på storbyene [[Kharkiv]] og [[Mariupol]]. I Belarus er det ikke tillatt å bruke ordet «krig».<ref>''Dag og Tid'', 29. april 2022.</ref> Sårede russiske soldater ble evakuert blant annet til Mazyr i [[Homjel voblasts]] i Belarus.<ref>{{Kilde avis|tittel=WSJ News Exclusive {{!}} Russia Evacuates Wounded Soldiers to Belarus as Its Casualties in Ukraine War Rise|url=https://www.wsj.com/articles/russia-evacuates-wounded-soldiers-to-belarus-as-its-casualties-in-ukraine-war-rise-11646239336|avis=Wall Street Journal|dato=2022-03-02|besøksdato=2022-03-03|issn=0099-9660|språk=en-US|fornavn=Evan|etternavn=Gershkovich}}</ref> Da invasjonen var i gang ble jernbanelinjer i Belarus utsatt for sabotasje fra belarusiske motstander av krigen blant andre medvirket jernbanearbeidere og datahacekere. Sabotasjene gjaldt særlig signalsystemene som er nødvendige for avvikling av jernbanetrafikken og sabotasjene var tilstrekkelig til å stanse togtrafikken. Russiske styrker forsøkte da i stedet å få frem forsyninger på veiene og forsyningsproblemene bidro til at en lang militærkonvoi på vei mot Kyiv ble stående fast i mange dager.<ref>{{Kilde avis|tittel=The Belarusian railway workers who helped thwart Russia’s attack on Kyiv|avis=Washington Post|url=https://www.washingtonpost.com/world/2022/04/23/ukraine-belarus-railway-saboteurs-russia/|dato=23. april 2022}}</ref> Belarusiske myndigheter innførte etter dette dødsstraff for forsøk på terror.<ref>{{Kilde avis|tittel=Belarus eyes wider death penalty use after anti-war railway sabotage|url=https://www.reuters.com/world/europe/belarus-eyes-wider-death-penalty-use-after-anti-war-railway-sabotage-2022-04-27/|avis=Reuters|dato=2022-04-27|besøksdato=2022-06-24|språk=en|etternavn=Reuters}}</ref> Belarusiske frivillige deltar på ukrainsk side i kamper med russiske styrker.<ref>{{Kilde www|url=https://foreignpolicy.com/2022/05/04/belarus-ukraine-russia-war-putin/|tittel=Belarus Is the Other Loser in Putin’s War|besøksdato=2022-06-24|fornavn=Amy|etternavn=Mackinnon|språk=en-US|verk=Foreign Policy}}</ref> Belarus ble gjenstand for internasjonale sanksjoner blant annet innenfor idrett<ref>https://www.nrk.no/sport/russiske-og-hviterussiske-utovere-utestenges-fra-paralympics_-_-jeg-er-beveget-1.15876980</ref><ref>https://www.ihf.info/media-center/news/decision-ihf-regarding-situation-ukraine-and-russia</ref> og banktjenester som [[Society for Worldwide Interbank Financial Telecommunication|SWIFT]]<ref>{{Kilde www|url=https://ec.europa.eu/commission/presscorner/home/en|tittel=Press corner|besøksdato=2022-06-24|språk=en|verk=European Commission - European Commission}}</ref> og [[American Express]].<ref>{{Kilde www|url=https://about.americanexpress.com/newsroom/press-releases/news-details/2022/American-Express-Suspends-Operations-in-Russia-and-Belarus/default.aspx|tittel=American Express Suspends Operations in Russia and Belarus|besøksdato=2022-06-24|språk=en-US|verk=about.americanexpress.com}}</ref> Belarus var et av fem land som stemte mot i [[FNs generalforsamling]]<nowiki/>s fordømmelse av Russlands invasjon.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/utenriks/putin/russland/krigen-i-ukraina/putin-er-ikke-sa-isolert-som-vesten-hevder/2-1-1208386|tittel=Putin er ikke så isolert som Vesten hevder|besøksdato=2022-06-24|dato=2022-04-28|etternavn=NTB|verk=www.dn.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/pW5G7o|tittel=Historisk FN-avstemning: Fordømmer Russlands invasjon av Ukraina|besøksdato=2022-06-24|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> Russiske styrker har ifølge nyhetsrapporter avfyrt missiler mot Ukraina fra belarusisk territorium eller luftrom.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aljazeera.com/news/2022/6/25/ukraine-russia-war-missiles-hit-yavoriv-military-base-liveblog|tittel=Dozens of Russian missiles hit military facilities across Ukraine|besøksdato=2022-06-25|fornavn=Federica|etternavn=Marsi|språk=en|verk=www.aljazeera.com}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Live Updates: Russia Fires Barrage of Rockets at Targets Across Ukraine|url=https://www.nytimes.com/live/2022/06/25/world/russia-ukraine-war-news|avis=The New York Times|dato=2022-06-25|besøksdato=2022-06-25|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Megan|etternavn=Specia|fornavn2=Marc|etternavn2=Santora|sitat=Officials said the attacks included over 40 rockets fired from Belarusian airspace and appeared to hit mostly military targets. They came hours before President Vladimir V. Putin of Russia was to meet with Belarus’s leader.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.newsweek.com/ukraine-war-russia-expert-warns-putin-pressuring-belarus-add-troops-1717143|tittel=Ukraine war: Russia expert warns of Putin pressuring Belarus to add troops|besøksdato=2022-06-25|dato=2022-06-18|fornavn=Thomas|etternavn=Kika|språk=en|verk=Newsweek|sitat=So far, the Belarusian military has not directly participated in the invasion. However, Belarus has allowed Russian forces to operate on its land, acting as an entry point into Ukraine for Russian soldiers, and a point from which the military can launch missile strikes.}}</ref> == Politikk og administrasjon == {{Trenger oppdatering|Politikerdelen}} [[Fil:Vladimir Putin 14 May 2002-8.jpg|miniatyr|Presidenten i Belarus, [[Aleksandr Lukasjenko]] (til høyre), har knyttet landet svært tett oppimot nabolandet [[Russland]]. Til venstre er Russlands president [[Vladimir Putin]], en nær alliert av Lukasjenko.]] Belarus er en [[republikk]] med en [[presidentmodellen|sterk presidentmakt]]. Landet har hatt dette styresettet siden 1994. I perioden fra 1991 (da landet fikk sin uavhengighet fra [[Sovjetunionen]]) til 1994 var det politiske systemet noe annerledes, med formannen i parlamentet som statsoverhode. Siden 1994 har [[Aleksandr Lukasjenko]] vært president til Belarus. Presidenten velges for femårsperioder, og har siden 2004 kunnet sitte i et ubegrenset antall perioder. Han ble gjenvalgt for en tredje period i 2006 offisielt med 83 % av stemmene; opposisjonen ville ikke anerkjenne valget og innledet store demonstrasjoner. I desember 2010 gjenvelges Lukasjenko for en fjerde periode offisilet med 80 % av stemmene. I oktober 2015 blir han gjenvalgt til en femte periode med 83,5 % av stemmene.<ref name="dictionary" /> Han ble gjenvalgt for en sjette periode i 2020; [[presidentvalget i Belarus 2020]] hadde store svakheter og det var trolig preget av valgfusk.<ref name="whois">{{Kilde www|url=https://www.independent.co.uk/news/world/europe/alexander-lukashenko-belarus-ukraine-russia-b2024868.html|tittel=Who is Europe’s ‘last dictator’ Alexander Lukashenko?|besøksdato=2022-06-03|dato=2022-02-28|språk=en|verk=The Independent}}</ref> Presidenten har svært store fullmakter, og kan oppløse nasjonalforsamlingen, utstede dekreter, utskrive [[folkeavstemning]]er, utnevne og sparke dommere, og har også [[veto]]rett for nye lover. Presidenten har også ansvaret for utenrikspolitikken. Presidenten er regjeringssjef, og utnevner statsministeren. Siden 2014 har [[Andrej Kabjakow]] vært statsminister. [[Fil:House of Representatives of Belarus.jpg|miniatyr|Representantenes hus i hovedstaden [[Minsk]].]] Den belarusiske nasjonalforsamlingen har to kamre. Underhuset kalles [[Representantenes hus (Belarus)|Representantenes hus]], og har 110 representanter. Representantene velges i [[flertallsvalg i enmannskretser]]. Overhuset kalles [[Republikkrådet (Belarus)|Republikkrådet]], og har 64 delegater. Delegatene til Republikkrådet blir delvis utnevnt av presidenten og delvis valgt av landets regionale myndigheter. Stemmerettsalderen er 18 år. === Valg === Ifølge [[Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa]] har ikke de siste valgene som har blitt avholdt i Belarus tilfredsstilt internasjonal standarder. Internasjonale [[valgobservatør]]er har blitt nektet adgang, og myndighetene legger aktivt hindringer i opposisjonens muligheter til å drive valgkamp.<ref name="OSSE" /> Presidentvalget i 2020 ble av [[EU]] slått fast at verken var fritt eller rettferdig, og besluttet å innføre sanksjoner rettet mot tjenestemenn som er ansvarlig for vold mot demonstranter.<ref>[https://www.nrk.no/urix/putin-tilbyr-hjelp-til-sterkt-presset-lukasjenko-1.15124051 «Putin tilbyr hjelp til sterkt presset Lukasjenko»], NRK URIX, 15. august 2020</ref> Det er forbudt å bruke røde og hvite klær i Belarus, da dette kan sees på som støtte til den politiske opposisjonen. Innbyggerne har omgått forbudet ved for eksempel å henge opp klesvask med røde og hvite plagg.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/belarus_-landet-der-opposisjonens-farger-er-forbudt-1.16131656|tittel=Belarus: Landet der opposisjonens farger er forbudt|besøksdato=2022-10-09|dato=2022-10-07|fornavn=Jan Espen|etternavn=Kruse|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> === Administrativ inndeling === Belarus er delt inn i seks ''[[oblast|voblastser]]'' (russisk: ''oblast''), regioner omtrent tilsvarende norske [[fylke]]r. Disse har navn etter sitt administrasjonssentrum. Regionene Hrodna og Brest, samt deler av Minsk og Vitebsk regioner, var del av Polen til 1939.<ref name="dictionary" /> Hver voblasts har en valgt politisk forsamling, og en administrasjon utnevnt av presidenten. Voblastsene er igjen delt inn i ''[[rajon]]er'' (tilsvarende kommuner), som også har valgte kommuneråd. I tillegg kommer landets hovedstad [[Minsk]], som har en egen, uavhengig status. Minsk er administrasjonssentrum i [[Minsk voblasts]], men er ikke underlagt voblastsen. {| class="wikitable sortable" |- style="vertical-align:top;" ! class="unsortable" | ! Voblast ! Administrasjonssentrum ! Innbyggertall<br />(2009 est.) | class="unsortable" rowspan="8" | [[Fil:Subdivisions of Belarus.png]] |- ! 1 | [[Minsk]] (''hovedstad'') | | {{Sorterbar|1829100}} |- ! 2 | [[Brest voblasts]] | [[Brest (Belarus)|Brest]] | {{Sorterbar|1433100}} |- ! 3 | [[Homjel voblasts]] | [[Homjel]] | {{Sorterbar|1464500}} |- ! 4 | [[Hrodna voblasts]] | [[Hrodna]] | {{Sorterbar|1102800}} |- ! 5 | [[Mahiljow voblasts]] | [[Mahiljow]] | {{Sorterbar|1123100}} |- ! 6 | [[Minsk voblasts]] | [[Minsk]] | {{Sorterbar|1454000}} |- ! 7 | [[Vitsiebsk voblasts]] | [[Vitsiebsk]] | {{Sorterbar|1265300}} |- |-class="sortbottom" | colspan="6" | Kilde: Det belarusiske statistiske sentralbyrået<ref name="befolkning" /> |} === Forsvars- og utenrikspolitikk === [[Fil:Belarus-Transporting T-72.jpg|miniatyr|Belarusisk [[T-72]] [[stridsvogn]]. Belarus sitt forsvar har arvet praktisk talt alt sitt utstyr fra sovjettiden.]] Belarus sitt forsvar består av en hær og et luftforsvar. Siden landet ikke har noen kystlinje har det heller ikke noe sjøforsvar. Belarus sitt forsvar bruker praktisk talt bare utstyr arvet fra [[Sovjetunionen]], og mye av dette må i dag anses som utdatert. Belarus har [[verneplikt]], med en tjenestetid på enten 12 eller 18 måneder. [[Den belarusiske sosialistiske sovjetrepublikk]] var en av grunnleggerne av [[De forente nasjoner]] (FN) i 1945,<ref name="McDowell" /> og Republikken Belarus har siden uavhengigheten fra Sovjetunionen i 1991 overtatt sovjetrepublikkens plass i FN. Landet er også med i [[Samveldet av uavhengige stater]] (SUS), og SUS' administrasjon ligger i hovedstad i Belarus, [[Minsk]]. Belarus er med i [[Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa]], [[Partnership for Peace]] og [[Det nordatlantiske samarbeidsrådet]]. Sammen med [[Russland]] har Belarus dannet [[Unionsstaten Russland og Belarus]], selv om bestemmelsene i unionsavtalen i liten eller ingen grad har blitt implementert. Belarus utenrikspolitikk er preget av forholdet til Russland på grunn av landets beliggenhet og historiske bånd til Russland.{{Sfn|FFI|2000|s=10}} Belarus er av få tidligere sovjetrepublikker som ønsker så nært samarbeid med Russland som mulig.{{Sfn|FFI|2000|s=45}} Belarus og Ukraina er av særlig betydning for Russland og Russlands dominans over disse er vesentlig blant annet for Russlands mulighet til å opptre som stormakt. Det russiske perspektivet har stort sett vært at Moskva og Russland er sentrum mens Belarus er periferi.{{Sfn|FFI|2000|s=10}} Fra russisk perspektiv har det vært vanskelig å akseptere Belarus og Ukraina som egne, likestilte nasjoner (innenfor det russiske imperiet ble disse ikke betraktet som egne nasjoner til forskjell fra andre nasjonale grupper i imperiet). De språklige og kulturelle forskjellene mellom russere, belarusere og ukrainere skyldtes vestlige påvirkning, ifølge et utbredt russisk perspekitv. Belarusisk har blitt betraktet som en dialekt av russisk.{{Sfn|FFI|2000|s=31}} Etter uavhengigheten forble Belarus militært avhengig av Russland. Offisersnivået hadde bare 20 % etniske belarusere. I 1993 var forsvarsbudsjettet rundt 3 % [[BNP]]. Belarus hadde i sovjet-tiden en betydelig militærindustri og denne ble senere til dels omstilt til sivil produksjon. Sjusjkevitsj satset på alliansefrihet, mens Lukasjenko innledet tett militært og sikkerhetspolitisk samarbeid med Russland. Unionsavtalen mellom de to landene ga Russland rett til å stasjonere styrker på Belarus’ territorium. Belarus deltar i sikkherhetspakten innenfor SUS, men belarusiske styrker skulle ikke brukes utenfor landet.{{Sfn|FFI|1997|s=15–16}} Alle partier i landet gikk mot utvidelse av NATO i Europa begrunnet med at det skaper usikkerhet. Militært er Belarus buffer for Russland mot vest med hensyn til varsling om mulig angrep og slagmark samt utgangspunkt for eventuelt russisk angrep mot vest.{{Sfn|FFI|1997|s=16}} Belarusiske myndighet har i likhet med Russland vært mot utvidelse av NATO østover. Belarus opprettet diplomatiske forbindelser med alle vestlige land, men det har vært få statsbesøk. Etterhvert som Lukasjenkos styre har blitt mer autoritært har relasjonen til mange vestlige land blitt vanskelig. Belarus har utenrikspolitisk stort sett vært orientert mot Russland.{{Sfn|FFI|1997|s=26}} Belaurs er strategisk særlig viktig for Russland fordi Belarus grenser til flere NATO-land og som transittland.{{Sfn|FFI|1997|s=27}} Russland og Belarus inngikk 6. januar 1995 en tollunion og de ville fjerne all grensekontroll mellom landene.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1891-1773-2008-01-05|tittel=Unionen mellan Ryssland och Vitryssland: sökandet efter en integrationsmodell|besøksdato=2022-06-29|forfattere=Viktor Sjadurskij og Sergei Lindhqvist|dato=20. mars 2008|språk=no|verk=Nordisk Østforum|doi=10.18261/issn1891-1773-2008-01-05}}</ref> Lederne for Russland og Belarus undertegnet 2. april 1996 en omfattende avtale om samarbeide eller «fellesskap» på det økonomiske og politiske området.{{Sfn|Kolstø|1999|s=224}} Landene undertegnet en ny avtale 2. april 1997, nøyaktig ett år etter den forrige og den nye avtalen ble kalt «union». Avtalen innebar samordning av landenes utenriks- og forsvarspolitikk samt økonomiske politikk.{{Sfn|FFI|1997|s=29}} Avtalen ble ytterligere utdypet i april 1998. Lukasjenko omtalte avtalene som et skritt i retning av full statlig gjenforening.{{Sfn|Kolstø|1999|s=224}} I 1999 undertegnet Lukasjenko og Jeltsin ytterligere en avtale om danning av en union og denne avtalen hadde et konkret handlingsprogram med ambisiøse målsetninger.<ref name=":0" /> Belarus er den eneste av de tidligere sovjetrepublikken som ikke har pågående grensetvister med nabolandene.<ref name="dictionary" /> Under [[Russlands invasjon av Ukraina 2022]] ble Belarus brukt som oppmarsjområde for russiske styrker som angrep i retning Kyiv.<ref name="URIX">[https://www.nrk.no/urix/nato_-hviterussland-kan-vaere-pa-vei-inn-i-krigen-1.15904092 «Oberstløytnant: Sterk krigsmotstand i Hviterussland»], NRK, 23. mars 2022</ref> Under invasjonen ble endel russiske soldater trent opp i Belarus.<ref>[https://www.businessinsider.com/russia-troops-trained-belarus-own-instructors-deployed-ukraine-uk-intel-2023-3?r=US&IR=T «Russia is sending troops to 'less experienced' Belarus for training because most of its own instructors have been deployed to Ukraine, says UK intel»], Business Insider, 24. mars 2023</ref> I mai 2023 ble Belarus og Russland enige om utplassering av russiske atomvåpen i Belarus.<ref>[https://meduza.io/en/news/2023/05/25/shoigu-signs-agreement-on-deploying-russian-nuclear-weapons-in-belarus «Shoigu signs agreement on deploying Russian nuclear weapons in Belarus»], Meduza, 25. mai 2023</ref> === Menneskerettigheter === [[Fil:Flag of Belarus (1918, 1991–1995).svg|miniatyr|Flagget til Belarus i 1918 og fra 1991 til 1995, før Lukasjenko gjeninnførte flagget fra sovjettiden. Dette er flagget som brukes for å demonstrere mot dagens regime.]] Vestlige menneskerettighetsorganisasjoner som [[Amnesty International]] har uttrykt sin bekymring for en rekke menneskerettighetsbrudd i landet. Blant disse er «forsvinninger», politivold og manglende ytringsfrihet og organisasjonsfrihet. Lukasjenko-administrasjonen blir også beskyldt for å slå ned på fagforeninger, opposisjonsbevegelser, ikke-ortodokse kirkesamfunn, ikke-statlige organisasjoner og organisasjoner som kjemper for minoritetsrettigheter. Belarus er også det siste landet i Europa som praktiserer [[dødsstraff]].<ref name="Amnesty" /> Under [[Russlands invasjon av Ukraina 2022]] innførte Lukasjenko-administrasjonen dødsstraff for «terror», trolig som en reaksjon mot at belarusere saboterte belarusisk jernbane for å gjøre Russlands invasjon vanskeligere.<ref name="URIX" /> Til forskjell fra de fleste andre tidligere sovjet-republikker har ikke etnisk russiske innbyggere hatt problemer i Belarus.{{Sfn|FFI|1997|s=27}} ===Demokrati=== Under Lukasjenko har Belarus aldri gjennomført et demokratisk valg godkjent av internasjonale observatører.<ref>«During his presidency, the former Soviet republic has never held a poll seen as fair by international monitors.», fra [http://www.bbc.co.uk/news/world-europe-12037486 «'Hundreds of protesters arrested' in Belarus»], artikkel fra [[BBC]], 20. desember 2010</ref><ref>«I would hope that, particularly in Belarus, which is really the last remaining true dictatorship in the heart of Europe, that you would begin to see some democratic development.», fra [http://edition.cnn.com/2005/WORLD/europe/04/20/rice.dougherty/index.html «Rice: Russia's future linked to democracy»], artikkel fra [[CNN]], 20. april 2005</ref> På [[Freedom House]]s indeks for grad av demokratisk utvikling skåret Belarus (i 2006) 6,7 på en skala fra 1 som er mest demokratisk til 7 som er minst. Til sammenligning skåret Polen 2,1, Ukraina 4,2 og Russland 5,7.<ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1891-1773-2007-02-02|tittel=Hybridregimer i Östeuropa: mellan demokrati och diktatur|besøksdato=2022-02-21|forfattere=Joakim Ekman|dato=17. april 2007|språk=no|verk=Nordisk Østforum|doi=10.18261/issn1891-1773-2007-02-02}}</ref> Fra han tiltrådte motarbeidet han demokratiske prosesser og begrenset systematiske frie medier.{{Sfn|Kolstø|1999|s=222}} Lukasjenkos regime er et autoritært skinndemokrati og regnes som et tilnærmet diktatur.<ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1890-0690-2016-02-03|tittel=Avsnittet som manglet|besøksdato=2022-06-03|forfattere=Ane Tusvik Bonde|dato=23. juni 2016|språk=no|verk=Samtiden|sitat=FNs spesialrapportør for Hviterussland sa under et møte i Det hviterussiske menneskerettighetshuset i eksil i januar i år at Hviterussland ikke er det siste, men det første diktaturet i Europa etter Sovjetuni-onens fall.|doi=10.18261/issn1890-0690-2016-02-03}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/full/10.18261/ISSN1891-1757-2010-03-04|tittel=Diktaturet før og nå {{!}} IP|besøksdato=2022-06-03|forfattere=Dag Einar Thorsen og Jardar Sjøvoll|dato=9. september 2010|språk=no|verk=Internasjonal Politikk|doi=10.18261/issn1891-1757-2010-03-04}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1504-3053-2005-03-01|tittel=Det postsovjetiske landskap og mediefriheten|besøksdato=2022-06-03|forfattere=lilia Shevtsova|dato=4. november 2005|språk=no|verk=Nytt Norsk Tidsskrift|sitat=Situasjonen for mediefriheten er katastrofal i Hviterussland og de landene i Sentral-Asia som har avvist selv et tilsynelatende demokrati. ... På slutten av 1990-tallet hadde Russland, Ukraina, Hviterussland, Moldova, de sentralasiatiske statene og republikkene i Kaukasus et mangfold av politiske regimer med ulike grader av autoritære trekk, men de hadde ett trekk til felles: alle hadde fått systemer som kan beskrives som «valgte monarkier», systemer som var basert på enevelde og prøvde å legitimere seg selv gjennom manipulerte valg.|doi=10.18261/issn1504-3053-2005-03-01}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN0809-750X-2011-04-13|tittel=Dansk vending i EU|besøksdato=2022-06-03|dato=19. desember 2011|språk=no|verk=Stat & Styring|doi=10.18261/issn0809-750x-2011-04-13}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1891-1773-2005-01-09|tittel=Landene imellom. Hviterussland, Ukraina og Moldova på nettet|besøksdato=2022-06-03|dato=17. mars 2005|språk=no|verk=Nordisk Østforum|doi=10.18261/issn1891-1773-2005-01-09}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/business/2022/may/24/the-sanctioned-oligarchs-son-and-a-160m-london-property-empire|tittel=The sanctioned oligarch’s son and a £160m London property empire|besøksdato=2022-06-03|dato=2022-05-24|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref name="whois" /> ''The Guardian'' beskriver regimet som Sovjet-light.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/world/2020/aug/23/lukashenko-vows-to-defend-belarus-borders-as-more-mass-protests-planned|tittel=Belarusians fear crackdown on planned day of protest|besøksdato=2022-06-05|dato=2020-08-23|språk=en|verk=the Guardian|sitat=Over the years, Lukashenko has offered his people a sort of Soviet-lite system that prizes tractor production and grain harvests over innovation and political freedoms, and the key part of his political offer has always been political and economic stability.}}</ref> === Utenlandske politikere som har blitt nektet innreise === [[Emil André Erstad]] ble nektet innreisevisum i Belarus i 2012. == Økonomi og næringsliv == {| class="wikitable" ! Økonomiske nøkkeltall ! Verdi ! % av BNP ! År, kilde |- | BNP | 36,9 mrd US$ | | 2006, ''Verdensbanken'' |- | BNP (vekst) (Verdensbanken) | 9,24 % | | 2005, ''UNDP Database'' |- | Industriprod. | | | |- | Konsumpriser | 18,0 % | | 2004 ''UNDP Database'' |- | Renter 3 mnd | | | |- | Arbeidsløshet | | | |- | Handelsbalanse 2005 | 0,21 mrd $ | | 2005, ''UNDP Database'' |- | Handelsbalanse 2006 | -1,77 mrd $ | | 2006, ''WTO trade Profiles'' |- | Betalingsbalanse 2005 | 0,43 mrd $ | | 2005, ''UNDP Database'' |- | Betalingsbalanse 2006 | -1,52 mrd $ | | 2006, ''WTO trade Profiles'' |- | Utviklingshjelp | 0,04 mrd US$ | | 2005, ''UNDP Database'' |- | BNP per innb | 3.031 US$ | | 2005, ''UNDP Database'' |} På slutten av 1800-tallet bodde 98 % av belaruserne på landsbygda og over 90 % livnærte seg i primærnæringene.<ref name="Olsen2005" /> Tidlig i 1950-årene var Belarus hovedsakelig et jordbruksland med få store byer. Ødeleggelsene under andre verdenskrig var viktig bakgrunn for at sovjetmyndighetene satset på industrialisering av Belarus..{{Sfn|Kolstø|1999|s=214–216}} Jordbruket fortsatte å sysselsette relativt mange.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Båsland, Harald | utgivelsesår = 1992 | tittel = Ut i Europa: O-fag i grunnskolen | isbn = 8200216403 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009052900008 | side = }}</ref> Belarus er relativt fattig på naturressurser (mineralforekomster av verdi er hovedsakelig kalkstein, kvartssand til glassproduksjon og ildfast leire) og får de fleste råvarer tilført utenfra. I sovjet-tiden var landets økonomi tett sammenvevd med den russiske og den ukrainske delrepublikken. Før 1991 var 80–90 % av handelen med andre deler av Sovjetunionen og 90 % av delrepublikkens energiforbruk ble dekket ved import. Arbeidsstokken var relativt godt kvalifisert noe som gjorde avansert industriproduksjon mulig. Målt i BNP per innbygger var den nummer 4 av sovjetrepublikkene. [[Tsjernobyl-ulykken]] i 1986 påførte republikken store kostnader til opprydningsarbeidet. Radioaktivt nedfall førte til alvorlig forurensing av 22 % av jordbruksarealet.{{Sfn|FFI|1997|s=17}}<ref name="geografisk" /> [[Kalium]] utvinnes og eksporteres kommersielt.<ref name="dictionary" />{{rp|3}} Etter oppløsning av Sovjetunionen hadde landet liten tilgang til hard valuta og samtidig økte energiprisene til verdensmarkedets nivå. Russland stanset energileveransene da landet ikke kunne betale noe som førte til sterk nedgang i industriproduksjonen (50 % fra 1989 til 1996), BNP falt med 63 % fra 1991 til 1995 og handel med tidligere sovjetrepublikker falt med 44 %. I 1995 hadde landet ubetalt regning for energi fra Russland på 450 millioner dollar. I februar 1996 ble Lukasjenko og Jeltsin enige om at Russland slettet gjeld på 1,27 milliarder dollar. Samtidig avsto Belarus fra kompensasjon for at avgivelse av atomvåpen og for skader forårsaket av det russiske militæret.{{Sfn|FFI|1997|s=18}} I 1994 var landets [[BNP]] på 2160 amerikanske dollar/innbygger noe som var litt over Ukraina og litt under Russland, og om lag en tiendedel av Norges BNP/innbygger.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nystad, Jens Fredrik | utgivelsesår = 1997 | tittel = Samfunnsgeografi | isbn = 8205228906 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009120904047 | side = }}</ref> På FNs [[Human Development Index]] (2015) var Belarus på høyde med Russland og langt foran Ukraina.<ref name="dictionary" />{{rp|3}} Parlamentet og Kerbitsj' regjering var tilbakeholdne med å endre det økonomiske systemet fra sovjettiden, mens Russland satte igang omfattende reformer og behandlet de tidligere sovjetrepublikkene som selvstendige land. [[Det internasjonale pengefondet]] medvirket til spredte og lite sammenhengende reformer fra 1993 og det ble på 1990-tallet i praksis ikke satt i verk økonomisk reformer av betydning.{{Sfn|FFI|1997|s=19}} Russland og Belarus inngikk i april 1994 en avtale om økonomisk union uten at denne ble iverksatt. Ny avtale ble inngått i april 1996 med ambisjon om å gjennopprette de økonomiske forbindelsene fra Sovjetunionen. De to landene hadde på dette tidspunktet svært ulike økonomisk politikk som gjorde nærmere integrasjon vanskelig.{{Sfn|FFI|1997|s=20}} Belarus er økonomisk nært knyttet til Russland for eksempel var 49 % av utenrikshandelen (i 2007) med Russland. Særlig import av eneregi og eksport av ferdigvarer domineres av Russland. Belarus er et viktig marked for russisk næringsliv. I Sovjetunionen var belarusisk maskinindustri, særlig innenfor det militær-industrielle området, et industrielt tyngdepunkt i unionen.<ref name=":0" /> ===Bergverk og industri=== Fra rundt 1960 ble det anlagt mange store industribedrifter særlig innenfor produksjon av maskiner. Belarus ble en stor produsent av plast, syntetiske materialer, lastebiler og traktorer. I 1980 var Belarus verdens tredje største produsent av traktorer og traktormerket [[Belarus (traktor)|Belarus]] fantes over hele Sovjetunionen. I 1980 gikk levestandarden i den belarusiske delrepublikken forbi den russiske.{{Sfn|Kolstø|1999|s=214–216}} Belarus har i stor grad bevart og utviklet industrien som ble bygget opp under sovjetisk styre.<ref name="dictionary">Ioffe, G., & Silitski Jr, V. (2018). ''Historical Dictionary of Belarus''. Rowman & Littlefield.</ref> Belarus har drivverdige forekomster av bergsalt, kalkstein, kvartssand til glassproduksjon og ildfast leire. Kull har blitt importert fra Donbas i Ukraina og naturgass fra Vest-Ukraina. Lokalt utvunnet [[torv]] har vært brukt til fyring blant annet i [[varmekraftverk]]ene.<ref name="geografisk" /><ref name="Jenshus">{{ Kilde bok | forfatter = Jenshus, Gunnar | utgivelsesår = 1972 | tittel = Geografi 5 for 5. klasse i grunnskolen | isbn = 8251774233 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Damm | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020108122 | side = }}</ref> Minsk er en stor industriby med fremstilling av tunge kjøretøyer, traktorer, industrimaskiner og lærvarer. I Homjel (Gomel) fremstilles landbruksmaskiner, gjødsel og trelast; mens Vitebsk har hatt tyngdepunkt i tekstiler og klær og Hrodna (Grodno) har produsert gjødsel, kunstfibre, trelast og tobakk. Industri som foredler råvarer fra jord- og skogbruk er utbredt; fra skogene blant annet til trelast, cellulos, papir, fyrstikker og prefabrikkerte hus, og fra jordbruket blant annet meieriprodukter, syltetøy og hermetiserte produkter.<ref name="geografisk" /> [[Druzjbarørledningen]] fra Volga-Ural passerer Homjel, Pinsk og Brest med en nordlig gren til [[Ventspils]] i Latvia. Den nordlige grenen er koblet til oljeraffineriet i [[Novopolotsk]] (Polotsk-raffineriet). Polotsk-raffineriet er grunnlag for petrokjemisk industri som fremstiller plast og andre kunstfibre. Hovedgrenen er koblet til oljeraffineriet i [[Mazyr]].<ref name="geografisk" /> ===Jord- og skogbruk=== Skoger og produkter fra skogbruk er viktig i landets næringsliv. Elvene, særlig Dnepr og Bug, brukes til tømmertransport til Østersjøen og til Ukraina. [[Furu]] er det viktigste treslaget til bygg og møbel, mens [[gran]] brukes til cellulose. Rundt ⅓ av landet er dyrket opp og jordsmonnet er av varierende kvalitet. [[Peter den Store]] sørget for å innføre [[potet]] og landet er en stor produsent av poteter og sukkerroer. Det dyrkes hvete, rug, havre og [[mais]]. Det dyrkes hamp og lin til industriell bruk, og det har vært produsert en del [[silke]]. Storfe, svin og fjærfe er viktige næringsveier. Nord i landet er melkeproduksjon tradisjonelt viktig.<ref name="McDowell" /><ref name="Palm">{{ Kilde bok | forfatter = Andersen, Ragnhild Palm | utgivelsesår = 1992 | tittel = Studiebok | isbn = 8203137083 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009060400059 | side = }}</ref><ref name="geografisk" /><ref name="Jenshus" /> Fra 1960 til ut på 1980-tallet ble deler av Pripjatmyrene tørrlagt og utnyttet.<ref name="dictionary" /> == Samferdsel == [[Fil:Vakzalnaja (Minsk Metro station).jpg|thumb|Fra ''Vakzalnaja'' stasjon tilhørende [[Metroen i Minsk]]]] [[File:UkraineNWpripjat.png|thumb|Dnepr-Bug kanalen mellom Brest og Pinsk]] === Jernbane === {{utdypende|Jernbane i Belarus}} Belarus har pr. 2008 et jernbanenettverk på {{formatnum:5538}} km, hvorav mesteparten [[bredspor]]et ({{formatnum:1520}} mm). Jernbanesystemet driftes av det nasjonale, statseide jernbaneselskapet ''Belarusskaja Železnaja Doroga'' (BŽD), og infrastrukturen og utstyret skriver seg i hovedsak fra sovjetepoken. Jernbanenettet er relativt tett utbygget. Jernbanen mellom Warszawa og [[St. Petersburg]] ble i 1862 lagt gjennom Belarus og landet fikk da sin første jernbanestrekning. Fra 1869 ble jernbanen mellom Moskva og Brest anlagt.<ref name="dictionary" /> Hovedstaden Minsk har et metronettverk bestående av tre linjer som strekker seg over 40 km. Metroen ble åpnet i 1984 og er konstruert under bakken, men ikke spesielt dypt.<ref>{{kilde www | url=https://www.urbanrail.net/eu/by/minsk/minsk.htm | utgiver=UrbanRail | tittel =MIHCK . MINSK | besøksdato=4. desember 2022}}</ref> === Elver og kanaler === Det er 3900 km seilbare elver og kanaler. [[Dnepr-Bug kanalen]] (belarusisk: Дняпроўска-Бугскі канал) er 196 km lang og forbinder [[Bug (elv)|Bug]] (ved Brest) og [[Dnipro (elv)|Dnjapro]] (ved [[Pinsk]]) slik at det dannes en vannvei mellom Østersjøen og Svartehavet. Kanalen ble opprinnelig anlagt i 1784. På Bjarezina og [[Daugava]] (Vestre Dzvina) består trafikken mest av tømmerflåter og småbåter.<ref name="geografisk" /> Belarus har til sammen {{formatnum:90000}} km vannveier. De tre hovedkorridorene er Dnjapro (nord-sør), Nemuan og Daugava (nordover mot Østersjøen) og sidelvene til Bug (vestover til Østersjøen).<ref name="Levy" /> === Flytransport === [[Minsk nasjonale lufthavn]] er landets viktigste flyplass, og stort sett all flytransport til og fra landet via denne. == Samfunn == === Utdanning === [[Fil:Babrujskaja street (Minsk, Belarus) — Улица Бобруйская (Минск, Беларусь) — Вуліца Бабруйская (Мінск, Беларусь) 4.jpg|miniatyr|[[Det belarusiske statsuniversitet]] (grunnlagt 1921) er landets eldste og største universitet.<ref>{{Kilde www |url = http://www.mathnet.ru/eng/org762 |tittel = Belarusian State University, Minsk, Belarus |besøksdato = 2022-06-05 |utgiver = math-net.ru }}</ref>]] Skoleplikten i Belarus begynner når barna er enten seks eller syv år gamle. Til og med fjerde trinn har alle elevene samme skoleløp, før elevene fra femte trinn (10 år) kan velge mellom et teoretisk løp eller en mer praktisk variant. Den praktiske varianten går frem til niende trinn (14 år), der elevene enten kan gå i lære (i 2–5 år) eller ta allmennfaglig påbygning på to år. Det teoretiske skoleløpet går fra femte til ellevte trinn (10–16 år), og gir mulighet til opptak til høyere utdanningsinstitusjoner. Skolegangen fullfinansieres over offentlige budsjetter.<ref name="Education in Belarus" /> Belarus har 57 høyere utdanningsinstitusjoner, hvorav 43 er offentlige. 28 av disse har universitetsstatus. Det er stor konkurranse om studieplassene, og opptaksprøver avgjør hvem som skal få de ordinære studieplassene. Disse er gratis for studentene, mens søkere som ikke når opp i opptaksprøvene må betale skolepenger om de likevel ønsker studieplass. Gode heltidsstudenter får et månedlig stipend av staten, dette baseres på karakterer.<ref name="Higher Education" /> === Massemedia === Pr. 1. januar 2009 hadde Belarus ifølge offisielle tall {{formatnum:1307}} registrerte papirmedier, blant dem {{formatnum:673}} aviser og {{formatnum:586}} tidsskrifter. Belarus har også et statseid telegrambyrå, [[BelTA]]. Landet har fem nasjonale TV-kanaler, med ''Pervyj'' («Kanal 1») som den dominerende. Det er 29 FM-radiostasjoner i Belarus.<ref name="Mass Media in Belarus" /> Det er generell enighet utenfor landets grenser om at Belarus mangler reell pressefrihet, og landet scorer svært dårlig i internasjonale rangeringer.<ref name="pressefrihet-rangering" /> Lukasjenko-kritiske aviser blir rammet av restriktive tiltak fra myndighetene, og [[Den europeiske union|EU]] har protestert mot det de mener er vedvarende trakassering av aviser og journalister som er uavhengige eller i opposisjon.<ref name="EU-erklæring" /> Organisasjonen [[Freedom House]] rapporterer at politiet settes inn mot aviser som støtter opposisjonen, samtidig som myndighetene aktivt overvåker [[Internett]] og blokkerer tilgangen til uavhengige og kritiske nettsider.<ref name="Freedom House" /> === Urbanitet === {{Se også|Liste over byer i Belarus}} [[Fil:Victory square, Minsk 01.jpg|miniatyr|Seiersplassen i [[Minsk]]. Minsk ble nesten totalt ødelagt under [[andre verdenskrig]], og ble bygget opp igjen etter krigen i [[Stalinistisk arkitektur|sosialistisk klassisisme]] med praktbygg, grandiose avenyer og store plasser og torg.]] Omtrent 70 % av Belarus sine 10 millioner innbyggere bor i urbane områder. Det klart viktigste byområdet er hovedstaden [[Minsk]], med omtrent 1,7 millioner innbyggere. Belarusiske byer har slitt med overgangen til markedsøkonomi etter [[Sovjetunionens fall]], med en utbredt industridød etter at subsidiene til den gamle tungindustrien forsvant.<ref name="Brunn" /> {| class="wikitable sortable" |+ Største byer i Belarus |- style="vertical-align:top;" ! class="unsortable" | # ! Navn på belarusisk ! Navn på russisk ! Voblasts ! Innbyggertall 2009<br />(folketelling) ! Innbyggertall 2017<br />(estimat) |- ! 1 | [[Minsk]] | Minsk | - | align="right" | {{Sorterbar|1836808}} | align="right" | {{Sorterbar|1974819}} |- ! 2 | [[Homjel]] | Gomel | [[Homjel voblasts]] | align="right" | {{Sorterbar|492136}} | align="right" | {{Sorterbar|535229}} |- ! 3 | [[Mahiljow]] | Mogiljov | [[Mahiljow voblasts]] | align="right" | {{Sorterbar|358279}} | align="right" | {{Sorterbar|380440}} |- ! 4 | [[Vitsiebsk]] | Vitebsk | [[Vitsiebsk voblasts]] | align="right" | {{Sorterbar|347928}} | align="right" | {{Sorterbar|369933}} |- ! 5 | [[Hrodna]] | Grodno | [[Hrodna voblasts]] | align="right" | {{Sorterbar|327540}} | align="right" | {{Sorterbar|368710}} |- ! 6 | [[Brest (Belarus)|Brest]] | Brest | [[Brest voblasts]] | align="right" | {{Sorterbar|309764}} | align="right" | {{Sorterbar|343985}} |- |-class="sortbottom" | colspan="6" | Kilde: citypopulation.de<ref name="citypopulation.de" /> |} == Kultur == [[Fil:Замак-палац у Нясьвіжы знутры.jpg|miniatyr|[[Njasvizj-slottet]] er ett av fire belarusiske bidrag til [[Verdensarven|UNESCOs verdensarvliste]].]] === Billedkunst og byggekunst === Med unntak av i religiøs kontekst var belarusisk kunst frem til det 19. århundre i hovedsak basert på [[folkekunst]]. Belaruserne utmerket seg spesielt innenfor [[treskjæring]], og [[Ivan den grusomme]] skal ha ansatt belarusere til å utsmykke sine palasser og kirker. Belarus var også kjent for utskårne treleker. Andre tradisjonelle belarusiske folkekunstformer er [[keramikk]], [[broderi]]er og smykkekunst. I mer moderne tider er [[Marc Chagall]] den klart mest kjente belarusiske kunstneren. Belarusiske billedkunstnere var også aktive innenfor den [[sosialistisk realisme|sosialistiske realismen]] i sovjet-perioden, blant annet [[Mikhail Savitski]].<ref name="Patricia Levy" /> Belarusisk byggekunst følger i hovedtrekk de samme prinsipper som i nabolandene [[Litauen]], [[Russland]] og [[Ukraina]]. Et tidlig eksempel på belarusisk arkitektur er [[St. Sofia-katedralen (Polotsk)|St. Sofia-katedralen]] i [[Polotsk]], som sannsynligvis er landets eldste kirke. Andre betydningsfulle kirkebygg i landet er [[Kolozja-kirken]] i [[Hrodna]] (et av få gjenværende kulturminner fra den svarterutenske kulturen) og [[Jomfru Maria-katedralen i Minsk|Jomfru Maria-katedralen]] i [[Minsk]]. Under [[andre verdenskrig]] ble store deler av Belarus lagt i ruiner. Under gjenoppbygningen etter krigen lå fokuset stort sett på lave kostnader og praktisk funksjonalitet, noe som resulterte i at belarusiske byer i dag stort sett preges av prefabrikkert blokkbebyggelse basert på [[mikrorajon]]-prinsippet. Belarus har fire oppføringer på [[Verdensarven i Europa|UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder]]. Disse fire er [[Struves meridianbue]] (delt med ni andre land), [[Mir slott]], [[Njasvizj slott]] og [[Belaveskaja pusjtsja]] (delvis i [[Polen]]). === Folkedrakt === Folkedrakten har sitt opphav i [[Kievriket]], og er vel tilpasset Belarus sitt barske klimatiske forhold. Kostymene er laget av enten lin eller ull og dekorert med utsmykkede mønster, som med tiden er blitt påvirket av nabolandenes kultur. Hver region har sitt spesielle mønster, og et av mønstrene finnes på det belarusiske flagget. === Mat og drikke === [[Fil:Babka Potato Dish-2.jpg|miniatyr|Poteter har en sentral plass i belarusiske mattradisjoner, her representert ved [[Potetbabka|babka]], en potetgryte med løk og flesk.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Martsynkevich, Anna|utgivelsesår=2020|tittel=Local Travel Guide to Belarus|utgivelsessted=Helsinki|forlag=Oppian Press|isbn=978-951-877-182-4}}</ref>]] Det belarusiske kostholdet består hovedsakelig av grønnsaker, kjøtt og brød. Matslagene inkluderer svin, kål, poteter og brød. Drikker som f.eks. russisk [[vodka]] eller [[kvass]] er populære. Kvass er en lavalkoholholdig drikk (ofte med 1 til 2 % alkohol) laget av maltet brunt brød eller rugmel. <ref>''[https://godtdrikke.net/russland-drikker-kvas/ I Russland drikker man kvas.]'', Godtdrikke.no, 9. august 2016 </ref> Kvass kan også kombineres med skivede grønnsaker for å lage en suppe kalt [[okrosjka]]. === Idrett === [[Fil:Ivan Litvinovich 2021 stamp of Belarus.jpg|miniatyr|upright|Trampolinisten [[Ivan Litvinovitsj]] vant Belarus’ eneste gull under [[Sommer-OL 2020]] i Tokyo.<ref name="sports-heroes" />]] Kjente idrettsutøvere fra Belarus omfatter turnerne [[Olga Korbut]] og [[Vitalj Sjtsjerba]], judoutøveren [[Igor Makarov]], friidrettsutøveren [[Julija Nesterenko]] og tennisspilleren [[Maks Mirny]].<ref name="Famous Belarusians" /> Belarus deltok for første gang i [[De olympiske leker]] i [[Sommer-OL 1952|Helsingfors i 1952]], da som en del av et samlet sovjetisk lag. Landet har deltatt med eget lag siden 1994, og har pr. 2022 samlet 21 gull, 37 sølv og 48 bronse. I [[Sommer-OL 2020|Tokyo 2020-lekene]] ble Belarus representert av 107 utøvere i 20 grener, og tok ett gull, tre sølv og tre bronse. I [[Vinter-OL 2022|Beijing i 2022]] deltok 29 belarusere i seks grener, og endte med to sølvmedaljer.<ref name="sports-heroes">{{Kilde www |url = https://president.gov.by/en/belarus/social/sport/sports-heroes |tittel = Sports Heroes |besøksdato = 2022-06-05 |utgiver = Den belarusiske presendentadministrasjonen }}</ref> I forbindelse med invasjonen av Ukraina i 2022 ble Belarus (sammen med Russland) fordømt av den internasjonale olympiske komité (IOC) for «brudd på den olympiske freden». IOC oppfordret alle internasjonale forbund til å avlyse arrangementer i landet, og Belarus flagg og nasjonalsang kan ikke lenger brukes i olympisk sammenheng.<ref>{{Kilde www |url = https://www.espn.com/olympics/story/_/id/33368931/international-olympic-committee-urges-sports-bodies-cancel-events-russia-belarus |tittel = International Olympic Committee urges sports bodies to cancel events in Russia, Belarus |besøksdato = 2022-06-05 |utgiver = ESPN |dato = 25. februar 2022 }}</ref> === Eurovision Song Contest === Belarus deltok for første gang i [[Eurovision Song Contest 2004]] i [[Istanbul]]. Siden, har de kvalifisert seg to ganger: I [[Helsingfors]] [[Eurovision Song Contest 2007|2007]] med [[Dmitry Koldun]] og sangen ''Work your Magic''. Det endte med en 6.-plass med 145 poeng og er i dag Belarus sitt beste resultat i konkurransen. I [[Oslo]] [[Eurovision Song Contest 2010|2010]] kvalifiserte Belarus seg med gruppa [[3+2]] og sangen ''Butterflies''. De lå sist hele finalen med 3 poeng fra [[Moldova]], 2 poeng fra [[Russland]] og 1 poeng fra [[Bulgaria]]. Da [[Georgia]] skulle stemme som land nr. 37 av 39 ga de Belarus 12 poeng og Belarus klatret seg opp til en 24.-plass foran [[Storbritannia]]. == Noen fakta == * Gjennomsnittlig levealder: 69,08 år * [[BNP]] pr. innbygger: {{formatnum:7800}} dollar * BNP-vekst: 8,3 % * [[Industri]]: [[traktor]]er, [[radio]]er, [[fjernsyn]]sapparater, [[motorsykkel|motorsykler]], [[kjemisk fiber]], maskiner og verktøy og [[tekstil]]er * [[Jordbruk]]sprodukter: [[potet]]er, [[korn]], [[kjøtt]], [[melk]] og [[grønnsaker]] * Arbeiderstyrke: [[jordbruk]]: 14 %, [[industri]]: 34,7 % og tjenesteytende sektor == Oppføring på UNESCO sine lister == '''Verdensarvsteder''' Oppføringer på UNESCO sin verdensarvlist (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede. * [[Belaveskaja pusjtsja]] (delvis i [[Polen]], hvor den er kjent som [[Puszcza Białowieska]]) * [[Mir slott]] * [[Njasvizj slott]] * [[Struves meridianbue]] '''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv''' Oppføringer på UNESCO sin liste (Intangible Cultural Heritage), knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO. * 2018 – Feiring til ære for [[Budslaŭ-ikonet]] til Vår Frue (Budslaŭ-fest) == Se også == * [[Det østlige partnerskap]] * [[Belarusere i Norge]] == Fotnoter == {{notelist}} == Referanser == <references> <ref name="befolkning"> {{Kilde www|url=http://belstat.gov.by/homep/ru/publications/population.pdf|tittel=Offisielle befolkningsestimater, 1. januar 2009|besøksdato=2009-10-22|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090711005306/http://belstat.gov.by/homep/ru/publications/population.pdf|arkivdato=2009-07-11|dato=2009|url-status=død|format=pdf|utgiver=Det belarusiske statistiske sentralbyrået}} </ref> <ref name="geografisk">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1981 | tittel = Geografisk leksikon | isbn = 8202044456 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060200033 | side = }}</ref> <ref name="Geographica-Belarus"> {{Kilde bok|tittel=Geographica|forlag=Tandem|isbn=82-7822-343-2|redaktør=Hudson, Ray|utgave=4.|side=268–269|artikkel=Hviterussland|utgivelsesår=2006}} </ref> <ref name="folketelling-1999-språk"> {{Kilde www|url=http://belstat.gov.by/homep/ru/perepic/p6.php|tittel=Språk brukt i hjemmet|besøksdato=2009-10-22|arkiv_url=https://archive.today/20120708042051/http://belstat.gov.by/homep/ru/perepic/p6.php|arkivdato=2012-07-08|dato=1999|url-status=død|utgiver=Det belarusiske statistiske sentralbyrået}} </ref> <ref name="Religious Freedom Report"> {{Kilde www|url=http://www.state.gov/g/drl/rls/irf/2007/90165.htm|tittel=Belarus : International Religious Freedom Report 2007|besøksdato=2009-10-22|dato=2007|utgiver=Det amerikanske utenriksdepartementet}} </ref> <ref name="Olsen2005">{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1891-1773-2005-02-04|tittel=Historisk realitet eller moderne myter? Historierevisjon og nasjonal identitet i Hviterussland etter 1991|besøksdato=2022-06-03|forfattere=Heidi-Iren Wedlog Olsen|dato=17. mai 2005|språk=no|verk=Nordisk Østforum|doi=10.18261/issn1891-1773-2005-02-04}}</ref> <ref name="OSSE"> {{Kilde www|url=http://www.osce.org/odihr/elections/47179|tittel=Belarusian election severely flawed due to arbitrary use of state power and restrictions on basic rights|besøksdato=2009-10-23|dato=2006-03-20|utgiver=Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa}} </ref> <ref name="Amnesty"> {{Kilde www|url=http://www.amnestyusa.org/all-countries/belarus/page.do?id=1011114|tittel=Belarus Human Rights|besøksdato=2009-10-23|arkivurl=https://web.archive.org/web/20091009071841/http://www.amnestyusa.org/all-countries/belarus/page.do?id=1011114|arkivdato=2009-10-09|url-status=død|utgiver=Amnesty International USA}} </ref> <ref name="Brunn"> {{Kilde bok | forfatter= Brunn , Stanley D.; Williams, Jack Francis; Zeigler Donald J. | utgivelsesår= 2003 | tittel= Cities of the world: world regional urban development | utgave=3 | utgivelsessted= | forlag=Rowman & Littlefield | side=251 | isbn=9780847698981 }} </ref> <ref name="citypopulation.de"> {{Kilde www|url=http://www.citypopulation.de/Belarus_d.html|tittel=Weißrussland: Regionen & Städte - Einwohnerzahlen & Karten|besøksdato=2017-06-24|dato=|forfatter=Brinkhoff, Thomas|utgiver=citypopulation.de}} </ref> <ref name="Education in Belarus">{{Kilde www|url=http://www.ibe.unesco.org/International/ICE47/English/Natreps/reports/belarus.pdf|tittel=Education in Belarus (National Report of the Republic of Belarus)|besøksdato=2009-10-23|dato=2004|format=.pdf|utgiver=Det belarusiske nasjonalinstituttet for høyere utdanning|arkiv-dato=2008-09-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080905221447/http://www.ibe.unesco.org/International/ICE47/English/Natreps/reports/belarus.pdf|url-status=yes}}</ref> <ref name="Famous Belarusians"> {{Kilde www|url=http://www.belarus.by/en/about-belarus/famous-belarusians|tittel=Famous Belarusians|besøksdato=2009-10-23|utgiver=Det belarusiske telegrambyrået BelTA}} </ref> <ref name="Freedom House"> {{Kilde www|url=http://www.unhcr.org/refworld/docid/478cd50428.html|tittel=Freedom of the Press - Belarus (2007)|besøksdato=2009-10-24|dato=2007-05-02|utgiver=Freedom House}} </ref> <ref name="Higher Education"> {{Kilde www|url=http://www.belarusconsul.org/eng/higher_ed_eng.pdf|tittel=Higher Education in the Republic of Belarus|besøksdato=2009-10-23|arkivurl=https://web.archive.org/web/20091027180559/http://www.belarusconsul.org/eng/higher_ed_eng.pdf|arkivdato=2009-10-27|dato=|url-status=død|format=.pdf|utgiver=Det belarusiske generalkonsulatet i New York}} </ref> <ref name="Mass Media in Belarus"> {{Kilde www|url=http://www.mfa.gov.by/en/republic/massmedia/|tittel=Mass Media in Belarus|besøksdato=2009-10-24|arkivurl=https://web.archive.org/web/20101002091638/http://www.mfa.gov.by/en/republic/massmedia/|arkivdato=2010-10-02|url-status=død|utgiver=Det belarusiske utenriksdepartementet}} </ref> <ref name="McDowell">{{ Kilde bok | forfatter = McDowell, Bart | utgivelsesår = 1979 | tittel = Reise gjennom Russland: Sovjetunionen idag | isbn = 8252509886 | isbn = 8251607361 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091638034 | side = }}</ref> <ref name="EU-erklæring"> {{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nn/Subnettstader/europaportalen/eu/fusp_erklaringer/2003-2/Erklaring-fra-EU-formannskapet-om-medies-2.html?id=521159|tittel=Erklæring fra formannskapet på Den europeiske unions vegne om mediesituasjonen i Hviterussland|besøksdato=2009-10-24|dato=2003-06-30|utgiver=regjeringen.no}} </ref> <ref name="pressefrihet-rangering"> {{Kilde www|url=http://www.rsf.org/en-classement1003-2009.html|tittel=Press Freedom Index 2009|besøksdato=2009-10-24|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20091022183400/http://www.rsf.org/en-classement1003-2009.html|arkivdato=2009-10-22|url-status=død|utgiver=Reportere uten grenser}} </ref> <ref name="Patricia Levy"> {{Kilde bok|forfatter=Levy, Patricia|utgivelsesår=1998|tittel=Cultures of the world : Belarus|forlag=Marshall Cavendish|side=87–93|isbn=9780761408116}} </ref> </references> == Litteratur == * {{Kilde bok|forfatter=Brandt-Hansen, Anne|utgivelsesår=1997|tittel=Hviterussland: det usynlige landet|isbn=8246401742|utgivelsessted=Kjeller|forlag=Forsvarets forskningsinstitutt|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011081108053|ref={{SfnRef|FFI1997}}}} * {{Kilde bok|forfatter=Leitzinger, Antero|utgivelsesår=1996|tittel=Finskebukta til Beringstredet: Russland, Hviterussland, Ukraina, Moldova, Georgia, Armenia, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Kirgisistan, Turkmenistan, Usbekistan, Tadsjikistan|isbn=8270102555|utgivelsessted=[Oslo]|forlag=Det Beste|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020907569|ref={{SfnRef|Leitzinger1996}}}} * {{Kilde bok|forfatter=Brandt-Hansen, Anne|utgivelsesår=2000|tittel=Det slaviske triangelet: en studie av Russlands utenriks- og sikkerhetspolitikk i forhold til Hviterussland og Ukraina|isbn=8246404571|utgivelsessted=Kjeller|forlag=FFI|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102204132|ref={{SfnRef|FFI2000}}}} * {{Kilde bok|forfatter=Kolstø, Pål|utgivelsesår=1999|tittel=Nasjonsbygging: Russland og de nye statene i øst|isbn=8200129187|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforl.|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010051208035|ref={{SfnRef|Kolstø1999}}}} *{{ Kilde bok | forfatter = Salisbury, Harrison E. | utgivelsesår = 1979 | tittel = Den ukjente krigen | isbn = 8202043174 | isbn = 8202044707 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071600051 | ref={{SfnRef|Salisbury1979}} }} == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * {{Globalis|Hviterussland-Belarus}} * {{Kilde www|url=http://belstat.gov.by/homep/ru/perepic/p5.php|tittel=Etnisk fordeling av befolkningen|besøksdato=2009-10-22|utgiver=Det belarusiske statistiske sentralbyrået|dato=1999|arkiv_url=https://archive.today/20120526194734/http://belstat.gov.by/homep/ru/perepic/p5.php|arkivdato=2012-05-26|url-status=død}} * {{Språkikon|no}} [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/hviterussland-blir-til-belarus/id2916338 Hviterussland blir til Belarus]<nowiki/> {{Europa}} {{Samveldet av uavhengige stater}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Belarus| ]] [[Kategori:Samveldet av uavhengige stater]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Belarus
(
rediger
)
Mal:Amboks
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Efn
(
rediger
)
Mal:Europa
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Flagg
(
rediger
)
Mal:Flagg/
(
rediger
)
Mal:Fotnoter
(
rediger
)
Mal:Globalis
(
rediger
)
Mal:Hattnotis
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks geografi grunnmal
(
rediger
)
Mal:Infoboks land
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Koor URL
(
rediger
)
Mal:Koord
(
rediger
)
Mal:Koord+kart
(
rediger
)
Mal:Koord/dec2dms
(
rediger
)
Mal:Koord/dec2dms/d
(
rediger
)
Mal:Koord/innputt/d
(
rediger
)
Mal:Koord/lenke
(
rediger
)
Mal:Koord/prec dec
(
rediger
)
Mal:Koord/vis/tittel
(
rediger
)
Mal:Linfo
(
rediger
)
Mal:Linfo/areal/rang
(
rediger
)
Mal:Linfo/bef/rang
(
rediger
)
Mal:Linfo/cia-n2e
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Max
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Notelist
(
rediger
)
Mal:Nummerering
(
rediger
)
Mal:Nummerering/style.css
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Omhandler
(
rediger
)
Mal:Precision/tz
(
rediger
)
Mal:Precision/tz/1
(
rediger
)
Mal:Precision1
(
rediger
)
Mal:Rp
(
rediger
)
Mal:Samveldet av uavhengige stater
(
rediger
)
Mal:Se også
(
rediger
)
Mal:Sfn
(
rediger
)
Mal:SfnRef
(
rediger
)
Mal:Sorterbar
(
rediger
)
Mal:Sorterbart tall
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Tr
(
rediger
)
Mal:Trenger oppdatering
(
rediger
)
Mal:Trenger referanse
(
rediger
)
Mal:Utdypende
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Footnotes
(
rediger
)
Modul:Footnotes/anchor id list
(
rediger
)
Modul:Footnotes/anchor id list/data
(
rediger
)
Modul:Footnotes/whitelist
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Iboks
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Message box
(
rediger
)
Modul:Message box/ambox.css
(
rediger
)
Modul:Message box/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:Sorterbart tall
(
rediger
)
Modul:Unsubst
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Modul:WikidataParameter
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-feil: eksterne lenker
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon