Redigerer Bekkekvern

{{referanseløs}}
[[Fil:Bekkekvern Åsa Ringerike.jpg|thumb|Bekkekvern]]
[[Fil:Havre011.jpg|thumb|Kornet helles i trakten. Det ferdige melet samler seg på benken rundt kvernsteinene og blir feid ned i en beholder i fronten]]
[[Fil:Havre10.jpg|thumb|Bekkekverner i gammelt [[kulturlandskap]] ved [[Havrå]] på [[Osterøy]] i [[Hordaland]]]]
[[Fil:Millstones.jpg|thumb|Bekkekvern i nordre del av [[Albania]] ]]

'''Bekkekvern''' er ei [[kvern]] som drives av [[vannkraft]] fra en [[kvernkall]]. Selve kverna er montert i et kvernhus. Bekkekverna brukes til å male [[korn]] til [[mel]], et omfattende arbeid i eldre tid. Selve kverna består av to [[kvernstein]]er, en over- og en understein, montert i en benk. Understeinen er fast montert i benken, oversteinen løftes en smule opp og settes i rotasjon direkte forbundet med kvernkallen som er montert på en loddrett aksel rett under kverna.

Bekkekverner måtte plasseres i direkte tilknytning til et vannfall, en liten [[foss]] eller stryk. Ofte plasseres kvernhuset på steiner over bekken, eller den lille elva, eller over et mindre sideløp av en større elv. En foss kunne gi plass til mange bekkekverner, de kunne stå på rad og rekke nedover. Bekkekverna ble gjerne benyttet om høsten og våren, det gjaldt å passe tida når det var vann. Noen elver eller bekker hadde kvernvann bare i flomtida, og bekkekverner med slik drivkraft kalles gjerne ''flomkverner''.

Vannet ble ledet mot kvernkallen i en renne av tre. En rasjonell utnytting av vannet krevde oftest en liten [[demning]], en [[stem]], slik at vannet kunne reguleres.

Bekkekverna er av form som ei [[håndkvern]], men større. Ei bekkekvern forveksles ofte med ei [[mølle]], i det begge benytter vannkraft og stein til å male korn. Ei mølle er større, og drives av vesentlig større vannhjul, og dette er montert på en horisontal aksling. Ei bekkekvern kan høre til og eies av en [[gård]], eller den kan være sameie for flere gårdbrukere.

I Hyllestad i Ytre Sogn er der [[kvernberg|kvernsteinsbrudd]] som har vært drevet siden jernalderen (700-tallet). Sandsteinen derfra var nokså grov og ga små sandpartikler i melet. Produksjonen stoppet etter hvert opp. Bruddet er i dag museum, hvor man kan se hele produksjonen fra fjell til ferdig stein. Et skip lastet med kvernsteiner fra Hyllestad forliste i [[Alverstraumen]] nord for Bergen. Kvernsteinene ligger der fremdeles.

Bekkekverna ble innført i Norge i siste del av [[middelalderen]], og den var mange steder i Utkant-Norge i bruk til etter 2. verdenskrig, dvs. til ca. 1950.

==Se også==
*[[Kvernstein]]
*[[Vannmølle]]
*[[Møllestein]]

==Litteratur==
*[[Hilmar Stigum]]: ''Vår gamle bondekultur''.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Landbrukshistorie]]
[[Kategori:Vannkraft]]