Redigerer Beinmarg

'''Beinmarg''' er myeloid vev, celle- og blodårerikt bindevev i [[knokkel|knoklenes]] marghule. Marghulen er full av beinmargceller og umodne [[stamcelle]]r. Stamcellene gir opphavet til de røde og hvite [[blodlegeme]]ne og [[blodplate]]ne. Rød beinmarg danner røde blodlegemer, blodplater, og hvite blodlegemer. 

== Beinmarg ==
Immunforsvarets celler finnes i en rekke ulike varianter med hensyn til modningsnivå. Modning og spesialisering er to prosesser som ofte går parallelt i utvikling av infeksjonsforsvarets celler. Cellene spesialiseres samtidig som de modnes og blir eldre. Slik er det også med cellene som dannes i beinmargen. 

Den røde beinmargen finnes i de store rørknoklene (eg: lårbein og overarmsbein) i kroppen vår. Den inneholder et enormt antall celler på forskjellige modningstrinn og kan sammenlignes med et foster som hele tiden vokser på grunn av celler som deler seg. Utgangspunktet for denne intense celledelingen er en bestemt type umodne celler kalt stamceller. Alle cellene i blodet, enten de er røde blodlegemer, granulocytter, monocytter eller lymfocytter, dannes fra de samme stamcellene i beinmargen. Vi sier at disse stamcellene er pluripotente. Det betyr at de gir opphav til flere forskjellige, men allikevel et begrenset antall beslektede, celletyper. Vi har allikevel relativt få stamceller i beinmargen, og de utgjør sannsynligvis mindre enn én promille av alle cellene som er til stede her. 

Beinmargen produserer forsvarsceller i stort tempo allerede fra tidlig i fostertilværelsen. Dersom kroppen av en eller annen grunn skulle få et økt behov for en bestemt celletype, kan beinmargen svare på kroppens signaler og selektivt øke produksjonen av nettopp den. Dette er i stor grad et resultat av påvirkning fra løselige, hormonliknende forbindelser som dirigerer dannelsen av [[blodceller]] i den retning behovet er størst. 

En celles opphold i beinmargen er av begrenset varighet. Her utvikles cellene slik at de etter hvert når et modningsnivå som gjør dem i stand til å gjennomføre de oppgavene de er tiltenkt i kroppen vår. Først på dette tidspunkt slippes de ut i blod- og lymfeåresystemet.

== Beinmargsgiverregisteret ==
[[Det Norske Benmargsgiverregisteret]] ble etablert i [[1990]] og er et register over frivillige beinmargs[[donor]]er, rekruttert gjennom blodbankene. Donorene blir vevstypet gjennom en blodprøve og lagt inn i [[Benmargsregisteret]], som er finansiert av [[Den Norske Kreftforening]]. Ved [[transplantasjon]] høstes beinmarg fra en giver med samme vevstype som pasienten, og pasienten gis friske stamceller fra giveren.

== Kilder ==
* [https://web.archive.org/web/20060210025123/http://blodbanken-oslo.no/fakta/benmargsregisteret.html Blodbanken Oslo]
* Aschehoug og Gyldendals STORE NORSKE leksikon, 3. utgave, 2. opplag, 1998
* Tor Lea, Immunologi og immunologiske teknikker, fagbokforlaget
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Anatomi]]