Redigerer Beginerhusene i Sint-Truiden

{{Infoboks verdensarven
|tittel=[[De flamske beginerhusene]]
|bilde=Begijnhof2.jpg
|bildetekst= Kirkeinteriør
|land=Belgia
|sted=[[Sint-Truiden]], [[Limburg (Belgia)|Limburg]]
|år=1998
|sone=Europa
|kriterium=ii, iii og iv
|nr=855-005
|posisjonskart=Belgia
|breddegrad=50.821111
|lengdegrad=5.193333
|koordinatregion=BE
}}
'''Beginerhusene i [[Sint-Truiden]]''' <onlyinclude>([[nederlandsk språk|ned.:]] ''Het begijnhof van Sint-Agnes'') ble  grunnlagt utenfor Sint-Truidens bymurer i [[1258]].<ref>[http://paola.erfgoed.net/begijnhof/nl/erfgoed/sinttruiden.htm Archeologie, Monumenten en Landschapszorg in Vlaanderen]{{død lenke|dato=januar 2018 |bot=InternetArchiveBot }} (nederlandsk)</ref> Byen tilhørte på den tiden [[Fyrstbispedømmet Liége]]. Sint-Agneskomplekset ble bygget på grunn som ble gitt til de  ‘mulieres religiosae’, som bodde spredt over hele byen, av abbeden for [[Benediktinerordenen|benediktinerabbediet]] Sint-Trudo, Willem van Rijkel. Området befant seg i grenden Schurhoven ved Cicindriabekken, nordøst for selve byen.</onlyinclude> Omtrent halvparten av området ble brukt til boligformål, mens resten ble brukt til frukthage og ''bleekveld'', en gressplen der vasken ble lagt til tørk slik at solen kunne bleke flekkene. Ved Schurhovensteenweg lå kompleksets inngangsport, som ikke finnes annet enn i historien i dag.  
<onlyinclude>
I [[1798]], under [[den franske revolusjon]],  ble beginerhuskomplekset [[ekspropriasjon|ekspropriert]] og solgt av de franske myndighetene. De fleste bolighusene ble oppført i løpet av det [[17. århundre|17.]] eller tidlig i det [[18. århundre]]. Sentralt i komplekset ligger den [[Romansk arkitektur|senromanske]]/[[Gotisk arkitektur|tidliggotiske]] kirken som er kjent for sine [[freske|veggmalerier]] fra [[middelalderen]] og [[orgel]]et, som ble bestilt fra Christian Ancion i [[1644]]. Spesielt for disse beginerhusene er den bevarte bondegården med sidebygninger som befinner seg ved hospitalet. Komplekset ble tidligere beskyttet av en murstensmur, men av denne er det kun et lite stykke igjen bak boligene som ligger nordvest for beginerhusenes torg. Dette gir det en mer åpen karakter enn de fleste andre. [[30. desember]] [[1933]] ble Sint-Agneskirken fredet.</onlyinclude>

Den siste [[beginerne|begineren]] døde i [[1860]]. 

==Bygningene==
===Portnerboligen og bondegården===
Huset der portvoktersken bodde ligger på hjørnet av Schurhovensteenweg, ved stedet der inngangsporten tidligere befant seg. Bortsett fra portnerbolig gjorde det tidligere også tjeneste som bondegårdens forpakterbolig. En liten del av huset stammer fra det 16. århundre, men i det 19. og 20. århundre ble det ombygget flere ganger. Bondegårdens hovedhus ble oppført i midten av det 18. århundre, og bortsett fra dette faller også gårdens staller og en imponerende låve med duehus på taket innenfor kompleksets grenser. 

===Kirken===
Sint-Agneskirken står ved bydelens torg og den ble bygget i tre faser. I  1258 tok byggingen til og vestfasaden og de første fire [[Travé|travéene]] av [[kirkeskip]]et ble bygget. 

Kirkens vestfasade har en dyp, [[gotisk arkitektur|tidlig gotisk]] [[Bue (arkitektur)|rundbue]]<nowiki></nowiki>portal med [[romansk arkitektur|romanske]] trekk. Portalen har en [[tympanon]] i buefeltet, denne er dekorert med tidlig gotiske [[trepass]].
 
Senest rundt 1300 ble [[Kor (arkitektur)|koret]] med en femhjørnet avslutning ferdigstilt, noe som for eksempel vises av dekorasjonene i de spissbuede vinduene og gravstenen for kompleksets første pater, Mathias, som døde i 1295 og en enkel [[paradisport]] på kirkens sørside som er kronet med en rundbuet tympanon med en billedhugget [[frise]] av [[Guds lam]] under en trepass. Paradisporten er døren som kisten med den avdøde bringes gjennom på veien til [[kirkegård]]en mens menigheten synger ''[[In paradisum]]''. 

Beginerkoret som ligger midt i kirken er resultatet av en ombygging i begynnelsen av det [[15. århundre|15.]], og senere i det samme århundret ble de siste fire kortravéene byttet ut sammen med buene som skilte syd- og midtskipet i de første fire travéene. Samtidig ble taket lagt høyere, og [[tønnehvelv]]et av tre tilføyd. Dette koret var forbeholdt beginerne og hadde en direkte inngang via en dør fra hvert sideskip. Beginerkoret var (og er) rikt dekorert med veggmalerier og videre ligger orgelgalleriet fra 1656 her. Prekestolen befant seg også her, frem til den ble flyttet i 1934 slik at maleriet av Marias død ville bli synlig igjen.

I nærheten av hovedalteret er et [[liturgi]]sk [[piscina]] bygget inn i veggen. Det består av en dobbelt nisje som flankeres av to slanke [[pilaster|pilastre]]. I bunnen av nisjen har man hult ut to runde fordypninger som via rør sørger for at vannet som ble brukt til å rense [[kalken]] etter messen ble ført tilbake til jorden under kirken.  

I korets østvegg, bak alteret, befinner en nisje kront med en spiss bue satt seg. Den hadde opprinnelig en dør, men denne er nå forsvunnet. I denne nisjen ble en [[pyx]], en liten boks der man bevarte noen [[hostie]]r, oppbevart. 

I 1926 sluttet man å bruke kirken, og i 1934 solgte den siste private eieren, familien Pitteur, kirken til stiftelsen ''Vrienden van het Begijnhof'' (Beginerhusenes venner). De startet arbeidet med å restaurere kirken. Bygningen skiftet eiere på ny i 1970, da provinsen Limburg overtok og satte igang ble ikke avsluttet før etter den andre runden med restaurasjon som ble påbegynt i 1975. Etter dette ble kirken igjen åpen for publikum, denne gang som provinsens museum for religiøs kunst (Provinciaal Museum voor Religieuze Kunst).

===Kirkens interiør===
I kirkens gulv finnes mange gravstener. [[Tønnehvelv]]et er dekorert med malte liljemotiv og våpenskjold, mens vegger og [[søyle]]ne ble dekorert med 38 veggmalerier i tiden fra slutten av 1300-tallet og begynnelsen av det 17. århundre. Maleriene ble gjenfunnet bak et kalklag i 1860, og er blant de mest imposante i Belgia. De forestiller hovedsakelig scener fra [[Jomfru Maria|Marias]] liv eller kvinnelige [[helgen]]er som [[Agathe av Catania|Agathe]], [[Gjertrud av Altenberg|Gjertrud]], [[Genovefa av Paris|Genofeva]], [[Lucia av Siracusa|Lucia]], [[Cecilia av Roma |Cecilia]], [[Odilia av Alsace|Odilia]] og [[den hellige Ursula|Ursula]]. Bortsett fra maleriene av de to siste, som ble utført i [[oljemaling]], er de øvrige i [[tempera]] anbragt på tørt underlag. I 1972 begynte en grundig restaurering og konservering av disse maleriene, noe som var nødvendig etter en mislykket restaurering som fant sted på 1930-tallet.

Inn i kirken, på korets vegger, finnes fem malte [[innvielseskors]] omgitt av en dobbel sirkel. De ble malt da kirken ble [[vigsling|vigslet]], og angir stedene [[biskop]]en [[salving|salvet]] med [[chrisma]]. Det kan ha vært totalt tolv slike kors.

[[alter|Hovedalteret]] er rektangulært, bygget av [[mergel]]sten. Under mensa (bordplaten) av hardsten, finnes en firkantet åpning som lukkes med en løs sten. Denne åpningen tjente som [[sepulcrum]] for [[relikvier|relikviene]]. Da kirkens inndeling ble endret på begynnelsen av det 18. århundre ble et nytt, [[barokk|barokt]] alter av tre plassert bak hovedalteret.

Av de opprinnelige møblene som fantes i kirken er kun [[prekestol]]en, det [[barokk]]e [[alter|høyalteret]], tre sidealtere og orgelgalleriet med Ancion-orgelet igjen. Høyalteret er fra 1722, de to sidealtrene i nordskipet er fra 1740 og alteret i det sydlige skipet er fra 1755.

Det orgelet som nå befinner seg i kirken ble bestilt i 1644 hos orgelbygger Christian Ancion fra [[Huy]]. I 1994-'96 ble dette restaurert. I 1656 fikk kirken et orgel til, men det er kun kjent fra skriftlige kilder.

===Tårnhuset===
Bygningen som er kjent som ''tårnhuset'' (ned.: het «torenhuis») kan ha vært boligen til beginernes «[[priorinne]]». I fasaden er et våpenskjold og samt årstallet [[1619]] plassert. I 1972 overtok provinsen Limburg bygningen, og lot den restaurere i 1994 under ledelse av arkitekt Jos Martens. Ved restaureringen ble huset gjenoppbygget og nyere tilføyelser utelatt.

===Andre bygninger===
Hospitalet (''infirmerie'') er bygget opp av tre hus i L-form som ble bygget rundt 1754. Tidligere hadde infirmeriet en egen inngang fra Schurhovenseweg. Denne bygningen ble bygget i «Maasstijl» og er nå (2007) delt i tre boligenheter. 

På plassens nordside ligger ''Godshuis van de Heilige Drievuldigheid'', [[den hellige treenighet]]s gudshus, bygget mellom 1740 og 1760. Denne bygningen var opprinnelig bolig for fem beginere, disse måtte ha uplettet vandel som ærbare jomfruer.

Husene med numre 57, 58, 59 og 60 ligger på sørsiden av den åpne plassen. Dette er de tidligere konventene, eller felleshusene, der [[novise]]ne og de fattigere beginerne bodde. De har to etasjer og de ble bygget i 1780 takket være gaver fra velgjørere. Disse husene fikk navn etter hellige eller mysterier, eller i enkelte tilfeller, den som hadde grunnlagt huset.

==Orgelet==
Kirkens [[orgel]] anses å være Belgias eldste bevarte og brukbare orgel. Orgelskapet, [[Blåsebelg|belg]]en, registeret og en stor del av orgelpipene er fremdeles så godt som originale. Arkivundersøkelser har vist at dagens orgel ble bestilt fra orgelbygger Christian(us) Ancion (død 1662) fra Hoei i 1644. I kontrakten angis også orgelets disposisjon. Det er antagelig det eneste av Ancions orgler som fremdeles eksisterer. 

Orgelet er et såkalt balustradeorgel, det vil si at fronten er en del av balustraden på orgelgalleriet. De fremste pipene, som er laget av bly, ble ved restaurasjonen gitt et lag av ekte sølv. Orgelskapet er meget nøkternt utført i førsteklasses [[eik]]etre, og er tydelig gotisk. En mulig årsak til enkelheten kan være at budsjettet ikke tillot mye pynt. 

Klangen er [[barokk|tidligbarokk]] med en ren [[middeltone]]stemming (seks rene [[ters]]er). Det har ett manual med 45 taster, forkortet oktav, ti registere og ingen pedal. Totalt har orgelet 522 piper.

Orgelet ble demontert i 1970, og først i 1994 begynte restaureringen under ledelse av Gabriël Loncke. Arbeidet, som ble subsidiert av det flamske regionrådet (Vlaams Gewest), provinsen [[Limburg (Belgia)|Limburg]] og Sint-Truiden kommune, ble utført av orgelbygger Pierre Decourcelle fra  Mont-Saint-Aubert ([[Tournai]]). Restaurasjonen ble avsluttet i 1996.

==Nyere tilføyelser==
På kompleksets område har et studio blitt innrettet der [[Kamiel Festraets]]' (1904–1974) oeuvre vises. Blant hans verker er et astronomisk [[urverk|kompensasjonsurverk]] (1972) som med en høyde på 6.16 meter er verdens største. 

==Erkjennelse ==
*1998 På [[UNESCO]]s [[verdensarven|verdensarvliste]] sammen med tolv andre [[De flamske beginerhusene|flamske beginerhus]]

==Referanser==
<references />
==Litteratur==
* {{kilde bok|redaktør1=Coomans, Thomas|redaktør2=Bergmans, Anna|tittel=In zuiverheid leven. Het Sint-Agnesbegijnhof van Sint-Truiden: het hof, de kerk, de muurschilderingen|serie=Relicta monografieën|bind=2|sted=Brussel|utgiver=Vlaams Instituut voor het Onroerend Erfgoed|år=2008|ISBN= 978-90-7523-000-0|språk=nl}}

==Eksterne lenker==
* [http://paola.erfgoed.net/begijnhof/nl/erfgoed/sinttruiden.htm Archeologie, Monumenten en Landschapszorg in Vlaanderen]{{død lenke|dato=januar 2018 |bot=InternetArchiveBot }} (nederlandsk)
* [https://web.archive.org/web/20050517154320/http://www.stichting-sol.nl/SintTruiden.html Stiftelsen Sint-Truidens orgelvenner, orgelets disposisjon]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Verdensarven i Belgia]]
[[Kategori:Limburg (Belgia)]]
[[Kategori:Beginerhus i Belgia]]