Redigerer Beda den ærverdige

{{ Infoboks helgen
| navn = Beda den ærverdige
| beskrivelse = Munk og forfatter
| bilde =Man_writing_Corpus_Christi_College_Cambridge_MS._389.jpg
| dåpsnavn = Beda
| født = ca. 672
| fsted = [[Northumbria]], [[England]]
| død = [[25. mai]] [[735]]
| dsted = [[Jarrow]], England
| salig = -
| hellig = ''De facto'' innen [[740]], formelt av [[Leo XIII]] [[13. november]] [[1899]]
| anerkjent = [[Den katolske kirke]]
| fest = [[25. mai]]
| biourl = http://www.katolsk.no/biografi/beda.htm
|vernehelgen = Historikere, arkeologer
| kunst = Eldre mann som studerer bøker, ofte med fjærpenn og linjal
}}
'''Beda den ærverdige''', ''Beda Venerabilis'', ([[engelsk]]: ''Venerable Bede'') (født ca. [[672]], død [[25. mai]] [[735]]) var en [[angelsaksere|angelsaksisk]] munk og forfatter. Beda bodde og virket først i et [[kloster]] viet [[apostelen Peter]] i [[Wearmouth]] i [[Northumbria]] (i dag i [[Sunderland]] i [[England]]) og deretter i datterklosteret viet [[apostelen Paulus]] i dagens [[Jarrow]]. 

Nesten alt man vet om ham kommer fra et avsnitt han la inn i sin kirkehistorie. Han forteller at han ble satt i kloster da han var syv år gammel, ble [[diakon]] da han var 19, og [[prest]] da han var 30. Han studerte under Benedict Biscop (628-90)<ref>[https://www.newadvent.org/cathen/02441b.htm «Benedict Biscop», ''Catholic encyclopedia]</ref> og Ceolfrid av Wearmouth (642-716),<ref>[https://www.newadvent.org/cathen/03536a.htm St Ceolfrid, ''Catholic encyclopedia]</ref> og flyttet antagelig til Jarrow sammen med sistnevnte i [[682]], da var han rundt ti år gammel. Der viet han sitt liv til studier, forelesninger og skrivearbeid. Hans viktigste verk er ''[[Anglernes kirkes historie|Historia ecclesiastica gentis Anglorum]]'' (''[[Anglernes kirkes historie]]'', norsk [[oversettelse]] i 1979)). Han skrev også om en rekke andre temaer, som [[musikk]], [[metrikk]] og kommentarer til [[Bibelen]]. Han skal også ha vært svært opptatt av sine religiøse plikter. 

Bedas verker viser at han hadde svært god kjennskap til tidligere forfatteres verker. Han siterer blant andre [[Plinius den yngre]], [[Vergil]], [[Ovid]], [[Horats]] og andre klassiske forfattere. I tillegg til [[latin]], som var språket han selv skrev mest på, og som han behersket svært godt, kunne han [[gresk]] og noe [[hebraisk]]. Han skrev også på sitt [[morsmål]], [[Gammelengelsk|angelsaksisk]] (gammelengelsk), og er blant de tidligste kjente forfattere som skrev på dette språket.
[[Fil:Beda - De natura rerum, 1529 - 4784142.tif|thumb|''De natura rerum'', 1529.]]
==Bedas verker==
Hans verker kan deles i tre kategorier: Vitenskapelige, historiske og [[teologi]]ske. 

De vitenskapelige verkene inkluderer en [[grammatikk]]bok han skrev for sine elever, et verk om naturfenomener (''De rerum natura'') og to om [[tidsregning]] (''De temporibus'' og ''[[De temporum ratione]]''). Det er interessant å merke seg at Beda skrev at [[jorden]] er rund «som en ball til å leke med», og ikke rund «som et skjold» slik andre hevdet. 

Bede gjenoppdaget [[Plinius den eldre]] og siterte ham ofte ordrett. Dette gjaldt også tanken om at jorden er rund.<ref>[https://www.tertullian.org/rpearse/pliny_the_elder_on_the_world.htm] [[Plinius den eldre]] om jordklodens kuleform</ref> Bede holdt likevel fast på tanken om vannmasser som befant seg over himmelhvelvingen, og at den [[sørlige halvkule]] ikke var befolket, ettersom menneskene der ikke kunne nedstamme fra [[Adam og Eva]], og heller ikke blitt frelst av [[Kristus]].<ref>[[Arthur Koestler]]: ''The sleepwalkers'' (s. 74), ''[[Penguin Books]]'', ISBN 978-0-141-394534</ref>

Munken [[Dionysius Exiguus]] hadde i 525 utarbeidet en [[tidsregning]] med utgangspunkt i året han antok at Kristus ble født, til avløsning av en tidsregning basert på keiser [[Diokletian]]s regjeringstid.<ref>[https://time.com/4462775/bc-ad-dating-history/ Merrill Fabry: ''When Did People Start Saying That the Year Was A.D.?'', 31. august 2016]</ref> Bede tok i bruk denne tidsregningen, og ett av hans verker har det tidligste kjente eksempel på uttrykket ''[[Kristi fødsel|anno Domini]]'' («Herrens år», dvs. «[[etter Kristus]]»).

Den tallmessig største delen av hans produksjon er de teologiske skriftene. De inkluderer kommentarer til Bibelens bøker, [[preken]]er og [[avhandling]]er over utvalgte avsnitt i Bibelen. Hans siste verk, fullført på dødsleiet, var en oversettelse av [[Evangeliet etter Johannes|Johannesevangeliet]] til angelsaksisk. Han kopierte også verker og en kopi av [[Apostlenes gjerninger]] på latin og gresk som oppbevares i ''[[Bodleian Library]]'' i [[Oxford]], regnes som ett av hans verker.

De historiske verkene er, foruten kirkehistorien, biografier over abbedene av Wearmouth og Jarrow og en biografi over St. [[Cuthbert av Lindisfarne]]. Han skrev også en mer allmenn historie, ''De temporibus sive de sex aetatibus hujus saeculi'' hvor han gjennomførte henvisning til tidsregningen fra Kristi fødsel.<ref>«Beda Venerabilis» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 29. august 2022 fra [https://snl.no/Beda_Venerabilis]</ref>

Bedas hovedverk, ''Historia ecclesiastica gentis Anglorum'', som er i fem bind og var ferdig i [[731]], kalte han selv for «kirkehistorie», men det dekker langt mer enn tittelen skulle tilsi. Fordi historien om den engelske kirke fram til hans tid i stor grad dreide seg om [[misjon]]svirksomhet, der kongene ble helt sentrale, skriver han mye om politikk, krigføring og annet, og er derfor en av de viktigste kildene til kunnskap om de angelsaksiske [[kongedømme]]ne.

==Død==
Beda var aktiv inntil det siste. På dødsleiet fullførte han sin oversettelse av Johannesevangeliet, og arbeidet også med en oversettelse av [[Isidor av Sevilla]]s verker til [[Gammelengelsk|angelsaksisk]]. Ifølge St. Cuthbert rakk han akkurat å bli ferdig med å diktere siste setning i det han arbeidet med, før han døde, sittende på gulvet i sin munkecelle. Datoen for hans død, onsdag 25. mai, er kjent fordi det ble notert at han døde dagen før [[Kristi himmelfartsdag]], som det året falt på [[26. mai]]. Han tilskrives også diktet ''Bedas dødssang'', et kort dikt skrevet på gammelengelsk.<ref>[[Arthur O. Sandved]], ''Vers fra vest'', Aschehoug 1987</ref>

Hans dødssang er bevart i to versjoner, på [[Northumbria|northumbrisk]]<ref>[https://www.sacred-texts.com/neu/ascp/a33_01.htm Bedes dødssang, northumbrisk dialekt]</ref> og [[vestsaksisk]] (''West Saxon'') [[dialekt]].<ref>[https://www.sacred-texts.com/neu/ascp/a33_03.htm  Bedes dødssang, vestsaksisk dialekt]</ref> Den nordhumbriske er bevart slik:
:''Fore thaem neidfaerae / naenig uuiurthit
:''thoncsnotturra, / than him tharf sie
:''to ymbhycggannae / aer his hiniongae
:''huaet his gastae / godaes aeththa yflaes
:''aefter deothdaege/ doemid uueorthae.

En oversettelse til moderne engelsk av Brice Stanford lyder:<ref>[https://anglosaxualhealing.wordpress.com/2016/01/01/bedes-death-song/ Brice Stanfords oversettelse]</ref>
:''Fore the enforced-walk /      none comes to be
:''wise to malice /       more than him that must
:''with mindfulness think back, /     before his going hence,
:''on what his breath’s /      bad, good, right or evil,
:''after death-day’s ending, /     on judgement comes to be.

==Helgen==
[[Alkuin av Tours|Alcuin av York]] (ca 735-804) omtalte Beda som «velsignet», og var kjent som «den ærverdige» så tidlig som i 836, da et kirkemøte i [[Aachen]] omtalte ham slik. I 1899 anerkjente [[Leo XIII|pave Leo 13.]] ham formelt som «[[kirkelærer]]» (''Doctor Communis Ecclesiae'').<ref>[https://www.darlingtonandstocktontimes.co.uk/news/11884802.well-well-who-was-the-real-st-alkelda/ Nicholas Rhea: ''Who was St. Alkelda?'' 27. mars 2015, darlingtonandstocktontimes.co.uk]</ref> Etter dette ble flere kirker og skoler i England viet til ham. 

Fem år etter hans død var det oppstått en helgenkult rundt Beda. Alcuin av York skrev at det skjedde undere ved hans [[relikvie]]r som fantes i både [[Fulda]] og [[York]]. 

Bedas offisielle gravsted er i [[Durhamkatedralen|Durham-katedralen]].<ref>[https://www.durhamcathedral.co.uk/explore/treasures-collections/bedes-tomb Bedas gravsted i Durham-katedralen, ''durhamcatdral.co.uk]</ref> Derfra opplyses det at hans levninger kom dit i 1022, fraktet fra Jarrow av en munk ved navn Alfred som lot dem begrave ved [[Cuthbert]]s relikvier, der de ble liggende til de ble flyttet til «damenes [[kapell]]» på 1300-tallet.<ref>[https://www.durhamcathedral.co.uk/visit-us/inside-durham-cathedral/venerable-bede-tomb Bedas grav i Durham-katedralen]</ref> Dette kapellet i [[romansk stil]] ble bygd i katedralen 1175-89, slik at kvinner fikk et sted å være i en katedral tilknyttet et munkekloster.<ref>[https://www.durhamcathedral.co.uk/visit-us/inside-durham-cathedral/galilee-chapel Katedralens kapell der Beda er gravlagt]</ref> Fra Durham hevdes også at tittelen «den ærverdige» stammer fra inskripsjonen på Bedas gravstein i katedralen: HIC SUNT IN FOSSA BEDAE VENERABILIS OSSA («Her er den ærverdige Bedas knokler gravlagt»).<ref>[https://www.durhamworldheritagesite.com/learn/history/bede Beda og hans grav i Durham-katedralen]</ref> 

Han er den eneste munk som er blitt utnevnt til «kirkelærer», og den eneste engelskmann [[Dante Alighieri|Dante]] nevner i ''[[Guddommelige komedie|Paradiso]]'', der Beda omtales som en av tre menn som «innenfor tenkning overgikk mennesket».<ref>[https://news.stanford.edu/news/2009/november16/bede-scholar-brown-111909.html Cynthia Haven:] ''[[Stanford University|Stanford]] celebrates the «Father of English History»'', 19. november 2009]</ref> 

Festen for Beda ble opprinnelig feiret 26. mai, men dette kolliderte med festen for [[Augustin av Canterbury]], og den ble derfor flyttet til [[27. mai]]. I [[1969]] ble den flyttet til [[25. mai]].

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* Beda: ''Anglernes kirkes historie'' (overs. av Else Schjøth), Thorleif Dahls kulturbibliotek, Oslo: Aschehoug, 1979, ISBN 82-03-09781-2

==Eksterne lenker==
* [http://www.newadvent.org/cathen/02384a.htm Beda, Catholic Encyclopedia]

{{Kirkelærere}}
{{Portal|Historie|Den katolske kirke}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Angelsaksiske helgener]]
[[Kategori:Engelske katolske prester]]
[[Kategori:Latinspråklige forfattere]]
[[Kategori:Engelske katolske teologer]]

[[Kategori:Kirkelærere]]
[[Kategori:Engelske benediktinere]]
[[Kategori:Kronikører]]
[[Kategori:Personer fra Sunderland]]
[[Kategori:Fødsler i 670-årene]]
[[Kategori:Dødsfall i 735]]
[[Kategori:Historikere fra middelalderen]]