Redigerer Beat-generasjonen

'''Beat-generasjonen''' betegner både en gruppe [[USA|amerikanske]] forfattere som gjorde seg bemerket på [[1950-tallet|1950-]] og [[1960-tallet]], og dem som tilhørte kulturen de beskrev og inspirerte, ofte noe nedsettende kalt ''[[beatnik]]s'', et ord som ga assosiasjoner til [[russisk]]. 

De viktigste beat-verkene er [[Jack Kerouac]]s roman ''[[On the Road (roman)|On the Road]]'' ([[1957]]), [[Allen Ginsberg]]s dikt «Howl» ([[1956]]) og [[William S. Burroughs]]' roman ''[[Naken lunsj]]'' ([[1959]]). Både «Howl» og ''On the Road'' ble anklaget for å være [[obskønitet|obskøne]] og forfatterne ble stilt for retten, med en mer liberal holdning til hva som kunne trykkes i USA som resultat. De som utgjorde den løst definerte kulturen ble kjent som [[bohem]]er og [[hedonisme|hedonister]] som dyrket det ikke-konforme og spontan kreativitet. Adjektivet ''beat'' ([[engelsk]]) har både betydningen ''slått'', ''utslitt'', men i denne sammenheng la man også vekt på forbindelsen til ''upbeat'' og ''beatific'' og ordets [[musikk|musikalske]] betydning. Beatforfatterne og -poetene viste både en intens, utagerende tilstedeværelse i sine umiddelbare omgivelser og en søken etter dypere åndelig forståelse (som i stor grad fikk utløp i interesse for [[buddhismen]]). Spor av beat-kulturen er å se i mange senere subkulturer.

==Opphav==
[[Jack Kerouac|Kerouac]] introduserte begrepet en gang rundt 1948 i et brev til forfatteren [[John Clellon Holmes]], der han refererte til de anti-konformistiske ungdommene som samlet seg i [[New York]] på den tiden. Ordet generasjon ble brukt fordi man mente de var representative for hele sin generasjon, og dessuten en analogi til den tidligere «Lost Generation». Holmes skrev en av de aller første bøkene som forbindes med beat-kulturen, ''Go'' ([[1952]]). Med ''Go'' og med artikkelen, eller [[manifest]]et, ''This Is the Beat Generation'' trykket i ''New York Times Magazine'', var Holmes med å definere ''beat'' som bevegelse.

«Beat-generasjonen» som betegnelse ble oftest brukt av pressen om en liten gruppe forfattere knyttet til [[Allen Ginsberg|Ginsberg]], [[Jack Kerouac|Kerouac]] og [[William S. Burroughs|Burroughs]]. Angivelig skal de selv, spøken tillegges både [[Gregory Corso]] og [[Gary Snyder]], ha hatt en [[vits]] som gikk ut på at «tre venner er ikke en generasjon». I strengeste forstand er beat-generasjonen bare dem som gjentatte ganger definerte seg selv som beat-forfattere. Allen Ginsberg, [[Gregory Corso]], [[Gary Snyder]], [[Peter Orlovsky]], [[Jack Kerouac]] og [[William S. Burroughs]] er i så fall sentrale navn, selv om de fleste tidvis avviste at de var en del av noen bevegelse. I en videre definisjon blir denne gruppen ofte kalt «The New York Beats».

Begrepet kan også sies å favne nettopp en hel generasjon forfattere som virket på 1950- og 1960-tallet.

==Historie==
Beat-generasjonen kan sies å ha begynt med Ginsbergs første  opplesning av ''Hyl'', i Six Gallery i [[1955]], til utgivelsen av ''Naken lunsj'' i USA i [[1959]].<ref>Jónsson (1999), s. 192</ref>

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* [[Jón Sveinbjørn Jónsson]] (1999): ''Lommebeat. En antologi''. Den norske lyrikklubben. ISBN 82-525-3682-4

== Eksterne lenker ==
* [https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/beatlitteratur.pdf Beatlitteratur]; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Beat-generasjonen| ]]
[[Kategori:Litterære bevegelser]]