Redigerer Bayreuther Festspielhaus

[[Fil:Festspielhaus Vorderansicht 2012.JPG|miniatyr|høyre|Fasaden til Bayreuther Festspielhaus i 2012.|350x350px]]
{{koord|49|57|35|N|11|34|47|E|dim:10km|vis=tittel}}
'''Bayreuther Festspielhaus''' offisielt: '''''Richard-Wagner-Festspielhaus'''''<ref>{{Kilde www|url=http://bayreuther-festspiele.de/documents/_the_bayreuth_festival_theatre_341.html|tittel=Bayreuther Festspiele » English » Backstage » The history of the Bayreuth Festival » Documents » The Bayreuth Festival Theatre|besøksdato=2021-10-25|dato=2010-10-21|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2010-10-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101021011654/http://bayreuther-festspiele.de/documents/_the_bayreuth_festival_theatre_341.html|url-status=unfit}}</ref> er et [[operahus]] i [[Bayreuth]] i [[Tyskland]], bygget for å fremføre sceneverk av komponisten [[Richard Wagner]]. Det er stedet for de årlige [[festspillene i Bayreuth]] som ble innviet i [[1876]] med fremførelser av operasyklusen ''[[Nibelungenringen|Der Ring des Nibelungen]]'', som teatret spesifikt ble bygget for.

== Design og arkitektur ==
Se også: [[Festspillene i Bayreuth]]

Wagner tilpasset utformingen av festspillhuset fra et urealisert prosjekt av [[Gottfried Semper]] for et operahus i [[München]], uten arkitektens tillatelse, og overså konstruksjonen. [[Ludwig II av Bayern]] sørget for størstedelen av finansieringen for konstruksjonen. Grunnsteinen ble lagt ned den 22. mai 1872 på Wagners 59-årsdag. Bygningen ble først åpnet for premieren av den komplette fireopera-syklusen ''[[Nibelungenringen|Der Ring des Nibelungen]]'' fra 13. til 17. august 1876.<ref>''[[Rhingullet|Das Rheingold]]'' og ''[[Valkyrien (opera)|Die Walküre]]'', de to første operaene i syklusen, hadde hver for seg premiere ved [[Bayerische Staatsoper|nasjonalteatret i München]] i henholdsvis 1869 og 1870; åpningen av festspillhuset i 1876 var både premieren på de to siste operaene i syklusen, ''[[Siegfried (opera)|Siegfried]]'' og ''[[Götterdämmerung]]'', og første gang alle fire ble fremført sammen som en syklus.</ref>

Bare inngangsfasaden viser den typiske utsmykningen fra slutten av 1800-tallet, mens resten av utsiden er beskjeden og viser for det meste dekorert murstein. Interiøret er hovedsakelig av tre og har en etterklangstid på 1,55 sekunder.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/466909636|tittel=Auditorium acoustics and architectural design|etternavn=Barron|fornavn=Michael|dato=2010|utgiver=Spon Press|isbn=978-0-203-87422-6|utgave=2nd ed|utgivelsessted=London|side=352|oclc=466909636}}</ref> Festspillhuset er en av de største frittstående tømmerkonstruksjonene som noen gang er reist. I motsetning til det tradisjonelle operahusdesignet med flere nivåer med sitteplasser i et hesteskoformet auditorium, er festspillhus-setene arrangert i en enkelt bratt kile, med gallerier eller bokser kun langs bakveggen. Dette er også kjent som kontinentale sitteplasser. Mange moderne [[Kino|kinoer]] har tatt i bruk denne sittestilen, som gir hvert sete en lik og uavbrutt utsikt over scenen. Kapasiteten til festspillhuset er på 1.925 tilskuere og det har et volum på 10.000 kubikkmeter.<ref name=":0" />
[[Fil:Zuschauerraum des Bayreuther Festspielhauses (1870s engraving).png|miniatyr|høyre|Innvendig blikk over teatret, gravering av Édouard Schuré i ''Histoire du drama lyrique'' (1875), utgitt i ''Revue wagnérienne'', vol. V, 8. juni 1885.|252x252pk]]
Festspillhuset har et dobbelt proscenium<ref>[https://naob.no/ordbok/proscenium Proscenium]: område av scenen foran sceneteppet.</ref>, som gir publikum en illusjon av at scenen er lenger unna enn den faktisk er. Det doble prosceniet og den forsenkede orkestergraven skaper – i Wagners begrep – en ''"mystisk kløft"'' mellom publikum og scene. Dette gir en drømmeaktig karakter til forestillinger, og gir en fysisk forsterkning av det mytiske innholdet i de fleste av Wagners operaer. Arkitekturen til festspillhuset oppnådde mange av Wagners mål og idealer for fremførelsen av operaene hans, inkludert en forbedring av lyden, følelsen og det generelle utseendet til produksjonen.

Festspillhuset var opprinnelig planlagt å åpne i 1873, men på den tiden hadde Wagner knapt samlet inn nok penger til å sette opp veggene i teatret sitt. Han begynte å samle inn penger ved å reise og holde konserter i forskjellige byer og land i hele Europa. Det er imidlertid noen dokumenter som gjelder donasjonen og bistanden (900 [[Daler|taler]]) til Wagner for den saks skyld av sultanen [[Abdülâziz]] av [[Det osmanske rike|det osmanske riket]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.hurriyet.com.tr/gundem/abdulaziz-wagnere-para-yardimi-yapti-38522031|tittel=Abdülaziz Wagner'e para yardımı yaptı|besøksdato=2021-10-25|språk=tr|verk=www.hurriyet.com.tr}}</ref> Selv etter at Ludwig begynte å finansiere prosjektet, måtte Wagner fortsette å arrangere konserter for å holde byggeprosjektet økonomisk flytende. Turneene var svært belastende for Wagners helse og ville til slutt være en medvirkende årsak til hans død senere i 1883.

== Akustikk ==
[[Fil:L-Bayrethertheater.png|miniatyr|høyre|Plan over festspillhuset i Bayreuth.|235x235pk]]
=== Auditorium og scene ===

Auditoriet og scenen er utformet i bindingsverkskonstruksjon, hvor det opprinnelige trerammeverket ble erstattet av en bærekonstruksjon av betong og stål under renoveringer fra 1960-tallet og utover. Eksteriøret er stort sett av rød murstein og har nesten ingen dekorative ornamenter, noe som har gitt huset det litt nedlatende kallenavnet "låven". Med minnet om «flyktig konstruerte festsaler»<ref>Richard Wagner: ''Bayreuth (Das Bühnenfestspielhaus).'' In: Ders: ''Gesammelte Schriften und Dichtungen.'' 4. Auflage. Röder, Leipzig 1907, Bd. 9, S. 326. ''(tysk)''</ref> skulle det ifølge Wagner skapes et folkelig inntrykk og unngås en «etterligning av den fremmede, utenlandske karakter».<ref>Richard Wagner: ''Bayreuth (Das Bühnenfestspielhaus).'' In: Ders: ''Gesammelte Schriften und Dichtungen.'' 4. Auflage. Röder, Leipzig 1907, Bd. 9, S. 342. ''(tysk)''</ref>

Sceneportalen er 11,80 meter høy og 13 meter bred. Maksimal bredde på scenen er 27 meter, hovedscenen er 22 meter dyp og det er også en spillbar bakscene som er 13 meter dyp. Den totale lengden på teatret fra hovedportalen til enden av bakscenen er 100 meter.

=== Orkestergrav ===
Et viktig trekk ved festspillhuset er dets uvanlige orkestergrav. Den er innfelt under scenen og dekket av en hette, slik at orkesteret er helt skjult for publikum. Denne funksjonen var en sentral for Wagners visjon, siden den fikk publikum til å konsentrere seg om dramaet på scenen, snarere enn den distraherende bevegelsen til dirigenten og musikerne. Designet korrigerte også volumbalansen mellom sangere og orkester, og skapte en ideell akustikk for Wagners operaer, som er de eneste operaene som ble fremført ved festspillhuset. Denne ordningen har imidlertid også gjort det til det mest utfordrende å dirigere i, selv for verdens beste dirigenter. Ikke bare er den overfylte orkestergraven innhyllet i mørke, men den akustiske etterklangen gjør det vanskelig å synkronisere orkesteret med sangerne. Dirigenter må derfor omskolere seg til å ignorere signaler fra sangere.

Orkesteroppsettet som er utplassert på Bayreuth er uvanlig på tre måter:

Førstefiolinene er plassert til høyre for dirigenten i stedet for deres vanlige plass på venstre side. Dette er etter all sannsynlighet på grunn av måten lyden er ment å bli rettet mot scenen i stedet for direkte på publikum. På denne måten får lyden en mer direkte linje fra førstefiolinene til baksiden av scenen hvor den deretter kan reflekteres til publikum.

[[Kontrabass|Kontrabasser]], [[Cello|celloer]] og [[Harpe|harper]] (når mer enn én brukes, f.eks. i ''[[Nibelungenringen|Ring-syklusen]]'') deles inn i grupper og plasseres på hver side av orkestergraven.

Resten av orkesteret er plassert rett under scenen. Dette gjør kommunikasjon med dirigenten viktig ettersom de fleste spillerne ikke er i stand til å se eller høre sangerne.

== Galleri ==
<gallery>
Fil:Bayreuth Festspielhaus Seite.JPG|Sideblikk av festspillhuset.
Fil:Festspielhaus Bayreuth, 2005.jpg|Den såkalte ''Königsbau eller'' "fyrsteportalen", fullført etter åpningen i 1876.
Fil:Parsifal 06.08.06 02.jpg|Blikk fra innsiden av fyrsteportalen.
Fil:FestspielhausBayreuth Foyer.jpg|Foajé.
Fil:Festspielhaus Bayreuth Gedenktafel.JPG|Minnetavle over uroppføringen av ''[[Nibelungenringen|Ring-syklusen]]'' i 1876.
Fil:Festspielhaus Bayreuth Innen.JPG|Auditoriet.
Fil:Bayreuth Festspielhaus detail.jpg|Arkitektonisk detalj.
Fil:Richard Wagners Büste.jpg|Byste av [[Richard Wagner]] i Festspielpark, laget av skulptøren [[Arno Breker]] (1986)
</gallery>

== Renovasjon ==
Tidlig i 2012 nevnte festspillenes leder Katharina Wagner behovet for reparasjoner av bygningen, og nevnte spesifikt taklekkasjer og smuldring av den røde mursteinfasaden.<ref>{{Kilde www|url=http://www.operatoday.com/content/2012/02/bayreuth_festsp.php|tittel=Cadenhead, Frank (2 February 2012). "Bayreuth's Festspielhaus Needs Repairs". Opera Today.}}</ref> I 2014 ble finansiering for restaureringen annonsert og beløp på ca. 30 millioner [[Euro|€]], primært fra offentlig finansiering delt mellom [[Tyskland]] og delstaten [[Bayern]],<ref>{{Kilde www|url=https://www.infranken.de/lk/bayreuth/geld-fuer-sanierung-des-bayreuther-festspielhauses-kann-fliessen-art-662136|tittel=Geld für Sanierung des Bayreuther Festspielhauses kann fließen|besøksdato=2021-10-25|språk=de|verk=inFranken.de}}</ref> hvor den tyske nasjonale regjeringen og den bayerske delstatsregjeringen eier majoritetsandeler.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/calm-after-the-storm-as-bayreuth-festival-opens/a-17804285|tittel=Calm after the storm as Bayreuth Festival opens {{!}} DW {{!}} 23.07.2014|besøksdato=2021-10-25|fornavn=Deutsche|etternavn=Welle (www.dw.com)|språk=en-GB|verk=DW.COM}}</ref>

Renovasjonen ble fullført 26. juli 2015 og bygningen er fullstendig restaurert.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/9-myths-about-wagner-and-bayreuth/a-18597953|tittel=9 myths about Wagner and Bayreuth {{!}} DW {{!}} 25.07.2016|besøksdato=2021-10-25|fornavn=Deutsche|etternavn=Welle (www.dw.com)|språk=en-GB|verk=DW.COM}}</ref>

== Litteratur ==

* Habel, Heinrich (1985). ''Festspielhaus und Wahnfried.'' Prestel, München.
* Kiesel, Markus (2007). ''Das Richard Wagner Festspielhaus Bayreuth.'' nettpress, Köln. <nowiki>ISBN 978-3-00-020809-6</nowiki>.
* Mack, Dietrich (1988). ''Bayreuther Festspiele. Die Idee, der Bau, die Aufführungen.'' 22. Auflage. Verlag der Bayreuther Festspiele, Bayreuth.
* Spotts, Frederic (1994). ''Bayreuth: A History of the Wagner Festival''. New Haven and London: Yale University Press.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==

* {{Commonscat|Festspielhaus Bayreuth|Richard-Wagner-Festspielhaus}}
* [https://www.bayreuther-festspiele.de/ Bayreuther Festspiele] offisiell nettside

* [https://www.bbc.co.uk/programmes/b03kp2h9 The Invisible Theatre: Wagner's Opera House in Bayreuth], [[BBC|BBC Radio 3]] - Sunday Feature, radiodokumentar om Wagners festspillhus.<br />
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Operahus i Tyskland]]
[[Kategori:Byggverk i Bayern]]
[[Kategori:Kultur i Bayern]]
[[Kategori:Richard Wagner]]