Redigerer Bautastein

[[Fil:Bautastein i Hasselvika.jpg|thumb|300px | Bautastein i Hasselvika [http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Soer-Troendelag/Rissa/STOERSETH2 (Lokalitets ID:  26013)]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} {{byline|Silje Sivertsvik}}]]
'''Bautastein''' eller '''bauta''' er betegnelsen på vanligvis innskrift-/bilde-løse steiner av varierende form og størrelse som er reist på høykant og fundamentert i jorda. Steiner med runeinskripsjon blir omtalt som [[runestein]]er, mens nyere steiner som er reist til minne om en person eller en begivenhet gjerne blir kalt [[minnestein]]er.

==Etymologi==
[[Fil:Vigsteinen.jpeg|thumb|left| «[[Vigsteinen]]» ved Gardermoen, Nannestad k. Akershus {{byline|Tommy Gildseth}}]]
Ordet bauta stammer fra det norrøne ''bautaðr'' eller ''bautuðr'' og kan tilknyttes verbet for å slå eller drepe.<ref name="Haugen">Haugen, Susanne, i ''Scripta Islandica'': Isländska sällskapets årsbok 59/2008. side 121-134</ref> Sistnevnte norrøne ord har også blitt brukt som metafor/poetisk omskriving for okse eller hest/hingst (en som slår med hornene/hovene) i [[Snorres Edda]], noe som har ledet til en tolkning av bautasteinene som [[fallosstein]]er.<ref name="Haugen" /> Den svenske språkforskeren [[Susanne Haugen]] mener imidlertid at denne tolkningen er basert på misforståelser og feiltolkninger av kildematerialet da det finnes lite språklig grunnlag for denne teorien.<ref name="Haugen" />

{| class="sortable wikitable" align="right"
|+'''Bautafunn i Norge fordelt på fylke'''
|- bgcolor="#f0f0f0"
! Fylke
! Antall
|-
| Akershus || 8
|-
| Aust-Agder || 56 
|-
| Buskerud || 7 
|-
| Finnmark || 3
|-
| Hedmark || 5
|-
| Hordaland || 70
|-
| Møre og Romsdal || 134 
|-
| Nord-Trøndelag || 102
|-
| Nordland || 90
|-
| Oppland || 24
|-
| Oslo || 0
|-
| Rogaland || 258 
|-
| Sogn og Fjordane || 43 
|-
| Sør-Trøndelag || 66
|-
| Telemark || 13
|-
| Troms || 15
|-
| Vest-Agder || 107 
|-
| Vestfold || 35
|-
| Østfold || 140
<!--
|-
| colspan=2 align=center | 
-->
|}

== Bautasteiner i Norge ==
Totalt var det per 2022 registrert {{formatnum:1509}} bautasteiner i Norge.<ref>[https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=bautastein&am-county=&lokenk=location&am-lok=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=71.51097803770108,-11.2060546875,53.80065082633023,52.9541015625&zoom=5&id= Kulturminnesøk 20. januar 2022]</ref> Steinene inngår ofte som en del av et gravanlegg. Allerede i innledningen til [[Snorres kongesagaer]] blir det påpekt at det er skikk å «brenne alle døde og reise bautasteiner etter dem» og at denne skikken ble opprettholdt i Norge og Sverige i lang tid <ref>Fra «Snorre Sturlusons fortalte» i ''Snorres kongesagaer'' <!-- UKLART: forord??? --></ref>. Som regel er hver grav markert med kun en stein med det finnes også tilfeller hvor flere steiner er benyttet, deriblant ved gravanlegget «[[De fem dårlige jomfruer]]» ved [[Karmsundet]] i [[Rogaland]] er det reist fem steiner. Spesielt utbredt på [[Østlandet]] finner man flere bautasteiner anbrakt i en sirkel. Tradisjonelt betegnes disse som [[dommerring]]er som følge av oppfatningen fra historisk tid om at steinsettingene ble brukt som tingplasser, men mest trolig er også dette gravanlegg <ref>Stenvik, Lars: «Steinsetning» i: Østmo, Einar & Hedeager, Lotte (red.) (2005): ''Norsk arkeologisk leksikon''. Pax, side 353</ref>.

Enkelte ganger står bautasteinene uten tilknytning til kjente graver. Det kan da tenkes at de har fungert som grensemarkeringer. Det gjelder for eksempel flere steiner i Fana utenfor Bergen som kan knyttes til en viktig historisk grense mellom [[Sunnhordland]] og [[Nordhordland]], slik den var i [[middelalderen]].

I [[Norge]] er bautasteinene oftest datert til [[folkevandringstiden (Norge)|folkevandringstiden]], [[vikingtiden]] eller tidlig [[middelalder]].

==Popkulturelle referanser==
*[[Obelix]], en figur i tegneserien [[Asterix]], jobber med bautasteinhugging og -leveranser. Bautasteiner spiller i noen av fortellingene en viktig rolle i handlingen.

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
* Haugen, Susanne: «Bautasteinn – fallos? Kring en tolkning av ett fornvästnordiskt ord» i: ''Scripta Islandica: Isländska sällskapets årsbok'' 59/2008. side 121-134.
* Solberg, Bergljot: «Bautastein» i: Østmo, Einar & Hedeager, Lotte (red.) (2005): ''Norsk arkeologisk leksikon''. Pax, side 33.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkeologiske anleggstyper]]