Redigerer Basarene

{{Infoboks arkitektur
| bilde = Basareneforside.JPG
| bildetekst = Basarene ut mot [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] og [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gate]]
| dato = <small>[[21. mars]] [[2007]]</small>
| byline = <small>Pål Giørtz</small>
| sted = [[Oslo]] sentrum
| byggeår = [[1840]]&ndash;[[1859]]
| endringer = 
| periode = [[Historismen|Historisme]]
| arkitekt = [[Christian H. Grosch]]
| teknikk = 
| materiale = [[tegl|Upusset tegl]]
| mål = 
| tårn = 
| portal = 
| rom = 
| dekor = 
| diverse = 
| kategori = Basarene, Oslo
}}
[[Fil:Basareneinnside.JPG|thumb|Innsiden av Basarene]]
[[Fil:Severin Worm-Petersen Brannvakten, Basarene og Vår Frelsers kirke OB.FS0079.jpg|thumb|Basarene med Brannvakten (tørketårn til venstre) og Oslo domkirke («Vår Frelsers kirke» bak) 1899{{foto|[[Severin Worm-Petersen]] / [[Oslo Museum]]}}]]

'''Basarene''' ved [[Oslo domkirke]], også kalt '''Stortorgets basar''' og '''Basarhallene''', ble oppført i årene 1840&ndash;1859 i upusset [[tegl]] i [[Historisme|nyromansk]] stil. Arkitekt var [[Christian H. Grosch]].

Opprinnelig lå det slakterboder med overbygde arkader på dette området, men tidlig på 1800-tallet kom det fram ønsker om å bedre forholdene for omsetning av matvarer. Det ble først vedtatt å føre opp 24 boder i bakken ned langs [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gate]] og bort [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]]. Da dette viste seg å være for lite, ble byggingen videreført etter samme malen i en halvsirkel øst for kirken, med mer enn 50 boder totalt.

I tilknytning til denne byggingen, ble også [[Brannvakten]] satt opp i årene 1854&ndash;1856 som en avslutning av bodrekken øverst mot kirkens front mot Karl Johans gate.

I 1870-årene viste det seg at også dette antallet med slakterboder var for lite, og det ble diskutert en ny utvidelse, men den kom på [[Youngstorget (Oslo)|Nytorget]] i stedet. På grunn av høydeforskjeller i terrenget anla Grosch en trapp på utsiden.

I 1898 tok ''Børs- og handelskomiteen i Kristiania'' opp spørsmålet om å bygge en ny børsbygning til erstatning for den eksisterende [[Oslo Børs]] fra 1828, som da ble ansett å være for liten og uhensiktsmessig. To år tidligere hadde kommunestyret besluttet at det skulle utarbeides planer for å rive basarene og brannvakten til fordel for et nybygg for dels kommunale, dels private formål. Kommunen foreslo for Børskomiteen å bygge på basartomten, og arkitekt [[Herman Major Backer]] fremla i 1901 planer for et nybygg i [[nyrenessanse]]-stil. Dette utløste en av byens tidligste debatter om riving eller bevaring, og etter sterk motstand ble byggeplanene skrinlagt. Dersom prosjektet var blitt realisert, ville uttrykket [[børs og katedral]] ha vært det håndfaste resultat.

I 1927 ble Basarene og Brannvakten [[fredet]], men likevel diskuterte bystyret igjen å rive disse bygningene, denne gang for å anlegge en større park. Dette ble også vedtatt i 1931, til tross for fredningen. Riksantikvar [[Harry Fett]] engasjerte seg sterkt mot rivingen, men hele saken stoppet opp i forbindelse med den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig. 

Etter andre verdenskrig ble rivingsvedtaket opphevet i 1949, og i 1960 startet restaureringen av anlegget som hadde forfalt som følge av rivingsvedtaket. I dag er det butikker og serveringssteder i hallene.

Uttrykket '''Kirkeristen''' har sin bakgrunn i to [[Ferist|rister]] som fra tidlig på 1700-tallet gikk gjennom muren og inn på kirkegården. Disse skulle hindre at dyr, særlig husdyr, kom inn på den daværende kirkegården. Den ene av disse var i en port i den sørlige enden, og den andre var en liten bro som gikk fra dagens kryss Storgata/Dronningens gate og inn på kirkegården. Disse hadde mistet sin funksjon da kirkegården ble lagt ned, og de ble fjernet i forbindelse med byggingen av Basarene.

==Annet==
[[Foreningen Brukskunst]] ‎drev [[Galleri Vognremissen]] i Basarene.

==Litteratur==
*{{Kilde bok
  | redaktør=  [[Knut Are Tvedt]]
  | utgivelsesår= 2010
  | artikkel= Basarene
  | tittel=  [[Oslo byleksikon]]
  | utgave= 5.
  | utgivelsessted= Oslo
  | forlag= Kunnskapsforlaget
  | side= 68
  | isbn=978-82-573-1760-7
 }}

==Eksterne lenker==
* {{Kulturminne|86134}}
{{Grosch}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Oslo sentrum]]
[[Kategori:Byggverk i Oslo]]
[[Kategori:Christian H. Grosch]]
[[Kategori:Historisme]]
[[Kategori:Kulturminner i Sentrum (Oslo)]]
[[Kategori:Byggverk fullført i 1859]]
[[Kategori:1859 i Norge]]
[[Kategori:Fredete byggverk i Oslo]]