Redigerer Basalt

{{Bergart|
navn= Basalt|
bilde= BasaltUSGOV.jpg|
hoved= [[plagioklas]], [[pyroksen]]|
gruppe= [[magmatisk bergart|magmatisk]]|
tetthet= 2,85|
bruk= [[grus|veimateriale]]|
annet= |
}}
'''Basalt''' er en relativt tung, [[magmatisk bergart]], av [[vulkan]]sk opprinnelse. Basalt dannes ved [[vulkan]]ske utbrudd relativt direkte fra Jordens [[mantel]]. Lavadekker av basalt utgjør omtrent 70 % av Jordens totale overflate (land og havbunn) og store deler av overflaten til solsystemets steinplaneter ([[Merkur]], [[Venus]], [[Jorden]] med [[Månen]] – og [[Mars (planet)|Mars]]). 

Bergarten er helt dominerende i [[havbunnsskorpe]]n under verdenshavene, og ligger som et dekke under [[grunnfjell]]et i kontinentene. Den finnes også over [[varmepunkt]] (manteldiapirer) hvor vertikale lavasøyler fra mantelen bringer basalt opp til overflaten der den ofte kalles '''''platåbasalt'''''. Slike forekomster finnes blant annet i [[Sibir]], [[India]], [[Etiopia]] og det nordvestre [[USA]].<ref>Ivar B Ramberg (red), ''Landet blir til – Norges geologi'', Norsk Geologisk Forening 2006, utg 2007, side 31.</ref> Andre eksempler er de store vulkanske lavasmelteprovinsene i [[De sibirske trappene]] i Sibir  og [[De volhynske trappene]] i Ukraina og Belarus. I Norge finnes den blant annet ved [[Holmestrand]] og i [[Vestfold]]. 

Basalt er på [[kontinentalskorpe]]n en dagbergart, [[magma]]en har først størknet oppe på jordoverflaten ved lav [[temperatur]] og under lite [[trykk]]. Utbruddene har vært store og må ha hatt [[klima]]tisk betydning. Basalt inneholder i hovedsak [[plagioklas]] (en type [[feltspat]]) og [[pyroksen]]. Den er grønn eller gråsvart og meget fint kornet. Bergarten brukes til  [[grus|veimateriale]] i knust form (pulver).

==Søylebasalt==
[[File:Mt Anne from High Shelf Camp.jpg|thumb|right|Mt. Anne i [[Southwest National Park]] i [[Tasmania]] viser søylebasalt]]
Større utbrudd med basaltlava vil få en spesiell form for struktur i berglagene. Når basalten kjøles og størkner, vil den sprekke opp og lage pseudo-krystaller i form av lange, fortrinnsvis vertikale, søyler. Disse vil ha et tverrsnitt som et [[polygon]], ofte sekskantet som cellene i en [[bikake]]. Hvis slike lag ligger opp i dagen, vil de danne en overflate som likner på et flislagt gulv med store, ujevne fliser. Der [[erosjon]]en har gravet seg inn sideveis i slike formasjoner, vil man kunne se søylene fra siden.

Slike spesielle bergformasjoner er kjente landemerker i flere land, slik som [[Giant's Causeway]] i [[Nord-Irland]] og Mount Ann i [[Southwest National Park]] i [[Tasmania]].

== Se også ==
*[[Liste over bergarter]]

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Magmatiske bergarter]]