Redigerer Bartskjær

[[Fil:barberskilt.jpg|thumb|Fatet som [[frisør]]er bruker som skilt, har sin opprinnelse i bartskjærens blankpolerte bekkener og kar som ble brukt ved [[årelating]]. I noen land er det også «barberstolper» med rød og hvite bånd som symbol på blod og bandasjering.]]
'''Bartskjær''' (eller ''bartskjærer'', fra tysk ''Bartscherer'')<ref name="ods bartskjær">[http://ordnet.dk/ods/ordbog?aselect=Bartskær&query=bartskærer Oppslagsordet «bartskærer» i ''Ordbog over det danske Sprog'' (ordbakgrunn og bruk i dansk 1700-1950)]</ref>, seinere også kalt badskjær<ref name="ods badskær">[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=Badskær Oppslagsordet «badskær» i ''Ordbog over det danske Sprog'']</ref>, er den historiske, norske yrkesbetegnelsen for en person som drev som [[barberer]] og [[lege]], særlig [[kirurg]]. I [[middelalderen]] i Europa og fram til 1800-tallet var det frisører og badere som sørget for kroppspleie og medisinsk hjelp, det vil si alt fra hårklipp til [[årelating]], [[sår]]behandling og [[amputasjon]]er. Tilsvarende sårleger i militærets [[sanitet]] ble kalt feltskjær.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=feltsk%C3%A6r&search=S%C3%B8g|tittel=feltskær — ODS|besøksdato=2025-10-05|verk=ordnet.dk}}</ref>
[[Fil:Bader.jpg|thumb|''Der Bader'' fra [[Jost Amman]]s ''Ständebuch'', en tysk «yrkesoversikt» fra [[1568]]. «Baderen» arbeidet med kroppspleie, på tresnittet utfører han [[kopping]] i et [[badehus]].]]
== Historikk ==
[[Fil:Ambulanz zu Fröschweiler August 1870 - deutscher Feldscher.jpg|thumb|''Feldscher'', tysk for feltskjær eller militær [[kirurg]] og [[sanitet]]ssoldat, i arbeid ved «[[ambulanse]]n» under [[slaget om Wœrth]] i [[den fransk-prøyssiske krigen]] i [[1870]].{{Byline|''Tübinger Lichtbildner und des Fotografen Paul Sinner (1838 - 1925)''}}]]
Faget ble regnet som et [[håndverk]]. I Danmark nevnes en bartskjær første gang i 1363 ved opprettelsen av et [[kapell]] i [[Ribe]]. Bartskjærene drev blant annet med [[årelating]] ved hjelp av kniv eller [[blodigle]]r. De kunne også utføre [[kopping]], behandle [[sår]], [[beinbrudd]] og [[lesjon]]er, samt lage [[plastre]] og [[salver]]. De var derfor etterspurt i [[hær]]en og spesielt i flåten.<ref>Degn, Ole: «barber» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 21. april 2022 fra [https://denstoredanske.lex.dk/barber]</ref> 

Den [[island]]ske bartskjæren Ravn Sveinbjørnsson, som døde i 1213, hadde en viss presteutdannelse, hadde lært [[latin]] og kunne lese medisinske tekster. Han hevdet å ha helbredet en sinnsforvirret kvinne ved hjelp av årelating. Ravn foretok også et slikt inngrep mot blærestein, som tidligere var en vanlig lidelse, så vanlig som kirurgisk tilstand at en svært stor del av bevarte eldre instrumenter var beregnet til «steinsnitt». Blærestein kan skyldes kronisk [[urinveisinfeksjon]], slik at det danner seg blærestein som til sist stopper vannlatingen og forårsaker store smerter. Risikoen for å dø under en slik operasjon var stor. I legebøkene står det ofte om midler som skal kunne løse opp blærestein.<ref>[[Stephan Tschudi-Madsen]] m.fl.: ''Norges kulturhistorie: Kaupang og katedral'' (s. 179), Aschehoug, Oslo 1984, ISBN 82-03-11208-0</ref> Ravn Sveinbjørnsson hadde besøkt [[Canterbury (Kent)|Canterbury]], [[Santiago de Compostela]], [[Roma]] og [[Salerno]], og han skal også ha praktisert i Norge.<ref>[https://www.michaeljournal.no/article/2014/01/3-Et-universitet-og-en-legeutdanning-blir-til «En legeutdanning blir til»]</ref> 

Ved kirkemøtet i [[Tours]] i 1163 vedtok [[pave Alexander III]] et forbud mot at geistlige fikk studere emner av fysisk natur, for den som befattet seg med slikt, måtte etter pavens mening være i forbund med [[djevelen]]. Dette er blitt tolket som et forbud mot at geistlige fikk praktisere som kirurger eller studere [[anatomi]].<ref>https://conclarendon.blogspot.com/2013/10/council-of-tours-1163.html</ref> I så fall forklarer det fremveksten av bartskjær-yrket. Som 14–15-åring startet [[lærling]]en en tre års læretid i barbering, årelating og koppsetting før [[svenneprøve]] ble avlagt. Fra starten av 1600-tallet ble det innført enda tre års læretid med opphold på kontinentet for å tilegne seg praksis fra andre land. Den omreisende svennen ble da kalt en «naver» (forkortelse av «skandinaver»).<ref>[https://denstoredanske.lex.dk/naver «Naver» i lex.dk]</ref>  

Etter en forordning fra 1619 hadde bare utdannede leger lov til å skrive ut medisin.<ref>https://tidsskriftet.no/2003/06/fra-redaktoren/farlig-fristende-fortjeneste</ref> Likevel skrev [[stadsfysikus]] Johan Friedrich Treubler (1626–79)<ref>https://www.myheritage.no/names/johan_treubler%20%20i%20%20stadsfysikus%20i%20bergen</ref> i Bergen i 1657: «Hvorfor tillades det hvemsomhelst at foreskrive medicin og dræbe folk ustraffet, når det i haandværket ikke tillades hvemsomhelst at være maler, og den som er [[smed]], ikke ustraffet tager hammer i haand?» En senere stadsfysikus i Bergen, Jakob Woldenberg (1649–1735) fra [[København]],<ref>[https://tidsskriftet.no/sites/default/files/pdf2009--2653-6.pdf] [[Gina Dahl]]: Leger i Norge rundt 1700</ref> ble i 1682 overfalt av en bartskjær med stokk for å ha påtalt at denne hadde ordinert medisin til en pasient. Bartskjæren kalte ham også «en skurk» og måtte betale to [[daler]] i [[oppreisning]].<ref>Bente Gullveig Alver: ''Mellem mennesker og magter'' (s. 92)</ref>  

===Bergen bartskjærlaug===
Bartskjærerfaget var et håndverksfag, og midt på 1200-tallet var innvandringen av tyske håndverkere til Bergen i full gang. <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Reichborn-Kjennerud, I. | utgivelsesår = 1985 | tittel = Medisinens historie i Norge | isbn = 8299089654 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kildeforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062304043 | side = 22}}</ref> Med de tyske håndverkerne kom også tyske håndverkstradisjoner og ingen steder sto [[laug]]svesenet sterkere enn i Tyskland.  <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Grieg, Sigurd | utgivelsesår = 1936 | tittel = Middelalderen | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norges håndverkerforbund | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101607002 | side = 60-61}}</ref> <ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1988 |forfatter= Trond Gjerdi| tittel = Artikler i etnologi | isbn = 8255060332 | utgivelsessted = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014090408089 | side = 115 }}</ref>

Ifølge [[Absalon Pederssøn Beyer]] stod ikke bartskjærer-håndverket videre høyt i kurs på hans tid. For å gjenreise tilliten dannet ni bartskjærmestrer i [[Bergen]] den 17. januar 1597 et [[laug]], et bartskjærlaug. Bergen, landets største by på denne tiden, var da den eneste byen i Norge som var stor nok til å opprette et slikt laug. Ved en laugsordning sikret man kontroll over hvordan håndverket ble utøvet, en kvalitetssikring mot fuskere i faget.<ref>[[Bente Gullveig Alver]]: ''Mellem mennesker og magter'' (s. 91), forlaget Spartacus, Oslo, ISBN 978-82-304-0030-2</ref> 

Lauget i Bergen døde ut med den siste mesteren, [[Christian Wilhelm Wisbech]] (1740–1822). Bare ni år senere stiftet hans sønn, [[Christian Wisbech]], Bergen Lægeforening. Slik sett var Bergen bartskjærlaug en forløper for Norges første legeforening.<ref>https://www.uib.no/igs/65245/fra-bartskjærlaug-til-legeforening-et-400-årsjubileum</ref>

=== Senere yrkesbetegnelser ===
Etterfølgerne i faget på 1800-tallet kalte seg for barberere (i entall «barberer» eller «barber»).<ref>{{Ordbok-søk|Barber}} </ref><ref>[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=barber&search=Søg Oppslagsordet «barber» i ''Ordbog over det danske Sprog'']</ref> Formen «badskjær» kan skyldes at badstumenn utøvde legevirksomhet. Ved badehus og om bord på båter kunne det være «badere» som skulle betjene alle med barbering og hårklipp, og eventuelt hjelpe de syke.<ref name="ods badskær" />

Betegnelsen «feltskjær» kommer av at mange bartskjærer hadde militære oppgaver eller bakgrunn, enten fra hæren eller flåten, og deres funksjon i krig var som feltskjærer – de foretok amputasjoner.<ref name=":0" />

Den engelske betegnelsen er gjerne ''barber surgeon''.<ref>https://barbersurgeonsguild.com/magazine/history-barber-surgeon/</ref>

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* ''Norsk historisk leksikon'', Cappelen, 1974
* ''Gamle danske håndverk'', 1971

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}
{{God}}
[[Kategori:Historiske beskjeftigelser]]
[[Kategori:Håndverksyrker]]
[[Kategori:Helse- og omsorgsyrker]]
[[Kategori:Medisinsk historie]]