Redigerer Baroniet Rosendal

{{infoboks arkitektur}}
[[Fil:Rosehagen.jpg|thumb|Baroniet med den berømte rosehagen i forgrunnen]]
'''Baroniet Rosendal''' var et [[baron]]i i nåværende [[Kvinnherad]] kommune i [[Vestland]]. Baroniet var Norges eneste og ble opprettet i [[1678]] av kong [[Christian V av Danmark og Norge|Christian V av Danmark-Norge]]. Selve slottet sto ferdig i [[1665]], og drives i dag som et levende [[museum]] med omvisninger, konserter, foredrag, teater, kunstutstillinger, overnatting og servering.

== Historie ==
[[Fil:Ludvig Holgersen Rosenkrantz.jpg|thumb|left|upright|Ludvig Holgersen Rosenkrantz]]
[[Fil:Karen Mowat.jpg|thumb|upright|Karen Mowat]]
[[Fil:Marcus Gerhard Rosencrone.jpg|thumb|upright|Marcus Gerhard greve Rosencrone]]
[[Fil:Rosendal slottet.jpg|thumb|Baroniet med fjellet Malmangernuten i bakgrunnen]]
[[Fil:Rosendal park.jpg|thumb|Landskapspark]]
I 1658 giftet [[Karen Mowat]] &ndash; den gangen [[Norge]]s rikeste arving &ndash; seg med [[Ludvig Holgersen Rosenkrantz|Ludvig Rosenkrantz]], en stolt, men fattig, [[Danmark|dansk]] [[adel]]smann. Som bryllupsgave fikk de gården Hatteberg i [[Kvinnherad]], og her bygde de [[Skandinavia]]s minste [[slott]] som stod ferdig i 1665. Ludvig ville heller ha bygget en [[borg]], men det var forbudt i Norge.<ref>Elin Toft: «Til minne om kjærlighet», ''[[Kvinner og klær]]'' 32/1995</ref> Selv om slottet og godset var for små til å få status som baroni, fikk Rosenkrantz sin tittel i 1678 med en betingelse: Bare sønner skulle arve tittelen. Ettersom tre av ekteparets fire sønner døde i krig, fikk den yngste gjenlevende sønnen, [[Axel Rosenkrantz]], Rosendal som arv. Hans to døtre døde tidlig, og godset gikk dermed tilbake til kongen, dvs. [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik IV]].

=== Stamhus og baroni ===
I 1745 overtok [[konsistorium|konsistorialråd]] og titulær [[høyesterettsassessor]] [[Edvard Londeman Rosencrone|Edvard Londemann]] (1680–1749) eiendommen fra sin andre hustrus slektning, Christian Lerche (1692–1757). Londemann ble to år etter [[titulærbiskop]], og i 1749 fikk han adelspatent med navnet Londemann af Rosencrone, samme år som Rosendal ble gjort til [[stamhus]]. Når Londemann af Rosencrones slekt eventuelt var utdødd, skulle stamhuset tilfalle [[Københavns Universitet|universitetet i København]], og for midlene opprettes et kollegium for studenter. Etter 1814 og en konvensjon med [[Danmark]] fra 1820 gikk arveretten til [[universitetet i Christiania]].

Etter Londemann af Rosencrones død i 1749 gikk Rosendal i arv til sønnen fra hans andre ekteskap, den senere statsminister og [[greve]] [[Marcus Gerhard Rosencrone]] (1738–1811). Personlig fikk han barontittel i 1773 og grevetittel i 1783. Han fikk også igjen opphøyet godset til baroni i 1779. Ved hans død 1811 gikk baroniet i arv til søstersønnen Christian Henrik Hoff, som fra 1812 ble lensbaron Hoff-Rosencrone. Ved baronens død 1837 arvet [[Marcus Gerhard Hoff-Rosencrone]] (1823–1896) Rosendal som igjen ble stamhus. Ved Hoff-Rosencrones død i 1896 var det broren Hermann Reinhold Hoff-Rosencrone (1829–1900) som overtok eiendommen som Rosenkroneslektens siste. I 1900 gikk stamhuset i arv til Hoff-Rosencrones søsterbarn av slekten Weis. I 1923 ble Rosendal stamhus fredet av [[Riksantikvaren]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/xl/kjaerlighetsdramaet-i-rosendal-1.14089304|tittel=Historien bak Norges eneste baroni|besøksdato=|forfattere=Bård Skar|dato=11.08.2018|forlag=[[NRK]]|sitat=}}</ref>

=== Den Weis-Rosenkroneske Stiftelse ===
I [[1927]] ble stamhuset opphevet etter lov av 4. juli 1927 og godset ble gitt i testamentarisk gave til [[Universitetet i Oslo|Det Kongelige Frederiks Universitet]] av stamhusbesitter Edvard Weis og «Fru professorinde» Clara Gædeken f. Weis. Av fideikommisskapitalen opprettet Clara Gædeken ''Den Weis-Rosenkroneske Stiftelse''. Jordegodset har blitt solgt og  en del av kapitalen er blitt brukt til å bygge studentboliger på [[Sogn studentby]] i [[Oslo]]. Den Weis-Rosenkroneske Stiftelse har i dag eieransvar for slottet, parken, hagen og den tilhørende «avlsgård».

== Museet Baroniet Rosendal ==
I 1990 ble Museet Baroniet Rosendal etablert. Museet drifter «Borgen», «Rosendals have» (parkanlegget), «Avlsgården» (antikvariske forvaltning) og husmannsplassen «Treo».

I dag er det etablert kunstutstillinger i Baroniets vinkjeller, og Pleyel-flygelet fra 1860 i «Den røde sal» er restaurert og brukes til konserter. I Borggården om sommeren kan man oppleve Shakespearetruppen Theatre Set-Up fra [[London]] som fremfører [[Shakespeare]]s verker slik det ble gjort på Shakespeares egen tid, med flotte renessansekostymer.

Mange av baroniets gamle dokumenter, skrifter og bøker er tilgjengelige i digitalisert form hos [http://digitalarkivet.uib.no/rosendal Digitalarkivet].

=== Slottet ===
Slottet er preget av ulike stilepoker siden forskjellige eiere har satt sitt preg på rom og saler. I dag er slottet bevart som et ''hjem'', slik det var da de siste eierne forlot slottet i 1927. Bygningen har tre fløyer som danner en slottsgård. Portalen inn til borggården er preget av tidens dekorative stil, [[bruskbarokk]]. Portalen er kronet med Mowatts og Rosenkrantz' våpenskjold og inskripsjonen: «W.B. Ludwich Rosenkranz Fr: Karren: Movath». I frisen under står dateringen 1665 og valgspråket: «Melius mori in libertate quam vivere in servitute» – Bedre å dø i frihet enn å leve i trelldom. Den merkverdige sirkelformete trappeoppgang rundt en eikestamme danner husets sentrum.

[[Stattholder]]kammeret i andre etasje er slottets best bevarte rom fra 1600-tallet. Veggene har fotpanel med malt akantusdekor og vegger kledd med et fransk tekstiltapet fra [[1660-årene]]. Rommet preges ellers av en stor, åpen [[sandstein]]skamin dekorert med våpenskjold og dateringen 1665. I kammerset står også Axel Rosenkrantz rikt utskårne himmelseng fra slutten 1600-tallet. Spisesalen huser noe av det eldste «[[Meissenerporselen]]» og [[Royal Copenhagen|«Kongelig Dansk stråmønsterporselen»]] som finnes i Norge. Den Gule Sal ble innredet på 1820-tallet i [[empirestil]]. [[Mahogni]]møblementet med [[intarsia]] ble utført i 1825 av [[Abraham Bøe]], en ledende møbelsnekker fra Bergen. Dekorasjonsmaler [[Johan G. Müller]] og kunstmaler [[J. F. L. Dreier]] fikk også store oppgaver i forbindelse med ominnredningen. Den Røde Sal ble innredet i 1856 og er smykket med norske landskapsmalerier fra nasjonalromantikken (bl.a. [[I.C. Dahl]], Muller, [[Hans Gude]] og [[Anders Askevold]]). Det pompeianske værelset ble trolig innredet i forbindelse med [[Karl IV|kronprins Carl]]s besøk i 1856. Værelset har dekor og møbler i [[pompeiansk stil]] og gipsrelieffer av billehugger [[Bertel Thorvaldsen]].

I den nasjonalromantiske epoken av norsk malerihistorie (fra sirka [[1830-årene]] framover) var det mange norske malere som var gjester på Baroniet, og som malte der. Bl.a. [[Anders Askevold]], og [[Marcus Grønvold]], som  bl.a. malte den sirkelformede trappeoppgangen i husets sentrum.

=== Hagen ===
På vestsiden av slottet finnes den 300&nbsp;år gamle hagen, med et vell av roser plassert i et sirkelformet labyrintmønster. Hagen kan dateres til rundt 1660 og er landets eldste bevarte [[renessanse]]hage. Plantene til hagen ble importert fra Tyskland i 1666-1667 og fremover.

I [[1850-årene]] ble den høye, hvite renessansemuren revet for å åpne utsynet og hagen mot naturen omkring. Etter tidens stil og ideal ble det anlagt en romantisk landskapspark med mange stier, benker med utsikt over [[fjell]] og [[fjord]], samt en eventyrstue med gresskledd tak. Alt ble harmonisk integrert i naturen omkring, som også på en måte blir en del av hele ensemblet med Baroniet og dens hage, midt mellom fjellene [[Melderskin]] og [[Malmangernuten]], og mellom [[Hattebergfossen]] og [[Hardangerfjorden]].

På bakgrunn av planer om å etablere en vei på tvers av Baronihagen ble området rundt slottet midlertidig fredet av Riksantikvaren i 2000. I 2003 ble hagen kåret til [[Årets grønne park]] av Norske anleggsgartnere.<ref name="pris1989-2005" />

== Liste over eiere ==
* (-1658) [[Axel Mowat]]
* (1658–1685) [[Ludvig Rosenkrantz|Ludvig baron Rosenkrantz (svigersønn)]]
* (1685–1691) Christian baron Rosenkrantz (sønn)
* (1691–1723) [[Axel Rosenkrantz|Axel baron Rosenkrantz]] (f. 1670) (bror)
* (1723) [[Krongods|Kronen]]
* (1723–1731) [[Ditlev Vibe|Ditlev Wibe]]
* (1731–1745) [[Christian Lerche (1692-1757)|Christian Lerche]]
* (1745–1749) Biskop [[Edvard Londeman Rosencrone]]
* (1749–1811) Greve [[Marcus Gerhard Rosencrone|Marcus Gerhard Londemann de Rosencrone]] (sønn)
* (1811–1837) [[Christian Henrik Hoff-Rosencrone|Christian Hendrich baron av Hoff de Rosencrone]] (søsters sønnesønn)
* (1837–1896) [[Marcus Gerhard Hoff-Rosencrone]] (sønn)
* (1896–1900) [[Hermann Reinhold Hoff-Rosencrone|Herman Hoff Rosenkrone]] (bror)
* (1900–1901) [[Edvardine Reinholdine Hoff-Rosencrone|Edvardine Weis]], født Hoff Rosenkrone (søster)
* (1901–1916) [[Christian Weis-Hoff-Rosencrone|Hans Christian Weis Hoff Rosenkrone]] (sønn)
* (1916–1927) [[Edvard Weis-Rosencrone|Edvard Weis]] (bror)
* (1927) [[Clara Marie Weis|Clara Gædeken]] (søster)
* (1927) Den Weis-Rosenkroneske Stiftelse

== Referanser ==

<references>

<ref name="pris1989-2005">{{Kilde www
 |url       = http://www.utemiljo.info/Neringsliv/gronn_park2002.htm
 |tittel    = Årets grønne park 1989-2005
 |utgiver   = Grøntanleggsbransjens hjemmeside utemiljo.info
 |dato      = 
 |forfatter = 
 |arkiv_url = https://www.webcitation.org/61qLkKUZ0?url=http://www.utemiljo.info/Neringsliv/gronn_park2002.htm
 |arkivdato = 2011-09-20
 |url-status=død
}}</ref>

</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok| forfatter = Welle-Strand, Erling (1916-2013) | utgivelsesår = 1974 | tittel = Museums in Norway | isbn = 8271770039 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Royal Ministry of Foreign Affairs | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041206034 | side = }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no}} [https://www.nrk.no/kultur/xl/kjaerlighetsdramaet-i-rosendal-1.14089304 Fra baroniets historie]
* {{Språkikon|no}} [http://www.sffarkiv.no/sffbasar/style_hordaland.asp?p=result&paging=yes&ptype=single&db=dbatlas_leks&page=1&sql=SELECT+kl%5Fartikkel%2Eid%2C+kl%5Fkl%5Fartikkel%2Emal%5Fid%2C+kl%5Fartikkel%2Esff%5Fnummer%2C+kl%5Ftxt%2Espraak%5Fid%2C+kl%5Fartikkel%2Ekulturminneaar%2C+kl%5Ftxt%2Eoverskrift2%2C+kl%5Fgeoref%2Ekommune%2C+kl%5Fgeoref%2Eid+as+georef%5Fid%2C+kl%5Fgeoref%2Ebredde%5Fkoord%2C+kl%5Fgeoref%2Elengde%5Fkoord%2C+kl%5Fgeoref%2Efylke++FROM+kl%5Fartikkel%2C+kl%5Ftxt%2C+kl%5Fgeoref+WHERE+kl%5Ftxt%2Espraak%5Fid+like+1+AND+%28kl%5Fartikkel%2Esff%5Fnummer+LIKE+%27KHORDkl%25%27%29+AND+kl%5Fgeoref%2Efylkenr+%3D+1200+AND+%28%28kl%5Ftxt%2Eart%5Fid%3Dkl%5Fartikkel%2Eid%29+AND+%28kl%5Fgeoref%2Eart%5Fid%3Dkl%5Fartikkel%2Eid%29%29+AND+kl%5Fartikkel%2Esff%5Fnummer+NOT+LIKE+%27KAL%2FSF%2DHS%25%27++ORDER+BY+overskrift2+&id=12 Kulturnett Hordaland]
* {{Språkikon|no}} [http://digitalarkivet.uib.no/rosendal Digitalarkiv]
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20100616232026/http://www.herregarder.no/ Norske Herregårder]
* {{Språkikon|no}} [http://www.regjeringen.no/pages/16578338/9903233_UiO_Baroniet_Rosendal.pdf Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* {{Kulturminne|96730}}

{{Universitetet i Oslo}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Baronier|Rosendal]]
[[Kategori:Kultur i Vestland]]
[[Kategori:Kulturminner i Kvinnherad]]
[[Kategori:Fredete byggverk i Vestland]]
[[Kategori:Herregårder i Norge]]
[[Kategori:Byggverk i Kvinnherad]]
[[Kategori:Slott i Norge]]