Redigerer Barnearbeid

[[Fil:Child laborer.jpg|miniatyr|Barnearbeid i Mollohan Mills, [[Newberry County|Newberry]], [[Sør-Carolina|Sør Carolina]], 1908]]
[[Fil:Child labour cartoon Hine no 2871.jpg|miniatyr|Tegning som representer barnearbeid i [[den industrielle revolusjon]], av [[Lewis Hine]] (1912).]]
'''Barnearbeid''' er ansettelse av [[barn]] under en gitt alder bestemt av [[rettsregel|lov]] eller [[Sedvanerett|sedvane]]. Men tidligere – og fortsatt i en del land – har verken lov eller sedvane vært noe hinder for å sette til dels små barn i arbeid. En nåtidig definisjon på barnearbeid er «barn som arbeider så mye at det går ut over lek og skolegang».<ref name="unicef.no">http://www.unicef.no/Barn+og+unge/Fakta+om+barn/Barnearbeid {{Wayback|url=http://www.unicef.no/Barn%2Bog%2Bunge/Fakta%2Bom%2Bbarn/Barnearbeid|date=20110917122927}}</ref> Også lovverket, f.eks. [[arbeidsmiljøloven]] i Norge, legger vekt på at arbeidet ikke skal frata barna skolegang.<ref name="lovdata.no">http://www.lovdata.no/all/hl-20050617-062.html</ref> I samfunn hvor skolegang er lite utbredt, og familier trenger barnas inntekter for å overleve, oppfattes ikke barnearbeid som noe problem, men en inntektskilde som sikrer familiens overlevelse. [[Koronapandemien]] har medført at en for første gang siden 2002 ser økning i antall barn som tvinges i arbeid.<ref>[https://www.unicef.no/vart-arbeid/covid/barnearbeid «Rekordmange barnearbeidere»,] [[Unicef]]</ref>

Barnearbeid blir betraktet som et problem av mange internasjonale organisasjoner som [[De forente nasjoner|FN]].<ref name="UN">{{Kilde www|utgiver=United Nations|tittel=Convention on the Rights of the Child|url=http://www.ohchr.org/english/law/crc.htm|besøksdato=2006-10-05|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20061003230539/http://www.ohchr.org/english/law/crc.htm|arkivdato=2006-10-03}}</ref> og [[Den internasjonale arbeidsorganisasjonen]] (ILO).<ref>{{Kilde www|utgiver=International Labour Organization|tittel=Worst Forms of Child Labour Recommendation, 1999|url=http://www.ilo.org/ilolex/cgi-lex/convde.pl?R190|besøksdato=2006-10-05|url-status=død|arkivurl=https://www.webcitation.org/66Gl5FyeT?url=http://www.ilo.org/ilolex/cgi-lex/convde.pl?R190|arkivdato=2012-03-19}}</ref> Spesielt legges det vekt på å motarbeide barnearbeid som utnytter barna. FN sier i artikkel 32 i ''Convention on the Rights of the Child'' følgende:<blockquote>'' States Parties recognize the right of the child to be protected from economic exploitation and from performing any work that is likely to be hazardous or to interfere with the child's education, or to be harmful to the child's health or physical, mental, spiritual, moral or social development''.<ref name="UN" /></blockquote> Imidlertid ses barnearbeid mange steder som naturlig, med barn i arbeid side om side med familiemedlemmer, med arbeidsoppgaver tilpasset alder og fysikk der felles innsats er avgjørende for familiens overlevelse. Arbeidet fungerer også som en opplæring og utdanning som avgjør barnets senere posisjon og tilhørighet i samfunnet. Ofte er det barnets inntjening som betaler barnets skolegang. Eget arbeid kan være barnets vei ut av [[fattigdom]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Barndomshistorie|etternavn=Schrumpf|fornavn=Ellen|utgiver=Det Norske Samlaget|år=2007|utgivelsessted=Oslo|sider=56–57}}</ref>

I 1838 ble det vedtatt en lov i [[England]] om [[8-timers arbeidsdag]] for barn i aldersgruppen 9–13 år og 12-timersdag for [[tenåring]]er, 13–18 år gamle.<ref>[https://www.ssb.no/a/histstat/artikler/art-2000-09-13-01.html «Barnearbeid i industrien 1870–1915», SSB]</ref>

[[Fil:Enfants au travail dans le monde.png|miniatyr|upright=1.95|Verdensbankens [[statistikk]] over barnearbeid er ufullstendig, fordi mange land ikke fører noen slik (merket i grått). Fargekodene: Gul (<10 % av barn i arbeid), grønn (10–20 %), oransje (20–30 %), rød (30–40 %) og svart (>40 %).<ref>[http://www.childinfo.org/labour_countrydata.php Prosent av barn mellom 5 og 14 år i barnearbeid]{{Wayback|url=http://www.childinfo.org/labour_countrydata.php|date=20120630033018}}</ref>]]

== Over 200 mill. barnearbeidere ==
[[UNICEF]] regner med over 200 mill. barnearbeidere, hvorav en stor del er 5–11 år gamle. På fire år sank imidlertid antallet fra 246 mill. til 218 mill., med størst nedgang i [[Latin-Amerika]]. Myndighetenes satsing på utdanning var en viktig årsak til dette. Imidlertid finnes betydelige mørketall, slik som når barn (særlig jenter) i hemmelighet holdes som [[hushjelp]]er,<ref name="unicef.no" /> kamuflert som at barnet «bare har stukket innom», «hjelper søsteren» osv.<ref name="historypalace">http://www.historyplace.com/unitedstates/childlabor/index.html</ref> Flest barnearbeidere finnes i [[India]], dernest i [[Kina]] – men i [[Afrika]] sør for [[Sahara]] arbeider hvert fjerde barn mellom fem og 17 år.<ref name="unicef.no" />

[[Fil:Child_Labor_in_United_States_1908,_12_hour_night_shifts.jpg|miniatyr|Barnearbeidere foran et 12-timersskift, USA.]]

Viktigste årsak til barnearbeid er nødvendigheten av barnas bidrag til familieøkonomien. Barns kroppsstørrelse kan være en fordel, om de er små nok til å ta seg gjennom [[gruve]]ganger eller [[skorstein]]er som er for trange for voksne. Smågutter som skorsteins[[feier]]e var et vanlig syn i [[viktoriatiden|Victoria-tidens]] England.<ref>https://www.historic-uk.com/CultureUK/History-Boy-Chimney-Sweep/ Jessica Brain: ''Chimney Sweeps and Climbing Boys]</ref> Også jenter ble iblant satt til dette arbeidet som utsatte dem for [[kreft]]fremkallende [[kreosot]]. Først i 1875 vedtok britiske myndigheter et forbud mot slikt barnearbeid, etter at tolv år gamle George Brewster ble sittende fast i en skorstein på et sykehus. Hans [[arbeidsgiver]] William Wyer var ansvarlig for situasjonen, der sykehuset måtte rive en vegg for å få ut gutten som døde kort tid etter. Wyer ble siktet og dømt for [[drap]].<ref>[https://www.ctsweep.com/blog/top-sweep-stories/child-chimney-sweeps/ ''Child Chimney Sweeps: A True and Shocking Tale]</ref> 

Små fingre er en fordel ved teppeveving og håndtering av små gjenstander. Barn utgjør dessuten en billig arbeidskraft. [[Lewis Hine]], kjent for sin fotografiske dokumentasjon av barnearbeid i USA rundt 1910, nevner et eksempel fra Tifton Cotton Mill i [[Georgia (USA)|Georgia]], der en [[jøder|jødisk]] enke med 11 barn (hvorav to hadde flyttet ut) tjente $ 4,50 pr. uke. Det samme fikk hennes fem arbeidende barn – til sammen.<ref name="historypalace" /> Barn tør i mindre grad å protestere mot dårlig behandling, eller de vet mindre om sine rettigheter, i den grad de har noen.

En del barn holdes som [[slaveri|slaver]], og over halvparten av barnearbeiderne jobber med farlig arbeid.<ref name="unicef.no" />

[[Fil:Jacob Neumann Mohn.jpg|miniatyr|Sekretær J.N. Mohn.]]

== Barnearbeid i Norge ==
=== Arbeidervernloven 1892 ===
Også i Norge var barnearbeid utbredt. Hele 42 % av arbeiderne ved [[Blaafarveværket|Modum blåfargeverk]] ble ansatt før de fylte 17 år, og 7 % før de var tolv. I 1875 var 3.400 barn under 15 år registrert som arbeidere, dvs. 7–8 % av alle norske industriarbeidere. Dette tallet er for lavt anslått, ettersom tellingen ble foretatt om vinteren, ikke om sommeren når behovet for barnearbeid var på sitt høyeste,<ref>[[Tore Pryser]]: ''Norsk Historie 1814–1860'' (s. 204), Det norske samlaget, Oslo 1985, {{ISBN|82-521-5547-2}}</ref> med [[barnevandringer]] der barna var helt overlatt til seg selv.

[[Fil:Child_Labor_in_United_States_1912a.jpg|miniatyr|Barnearbeid utført hjemme, USA, 1912. Slike arbeidsforhold fant J.N. Mohn det for vanskelig å undersøke i Norge.]]

Totalt sett var det flest barn på [[sagbruk]] og høvlerier. Her tok man bare inn gutter, som utgjorde ti prosent av arbeiderne. Enda flere var deltidsansatt; i 1872 hadde halvparten av skoleguttene i [[Halden]] slikt deltidsarbeid. De bar planker rundt åpne maskiner med uskjermete sagblader. I spinneriene var de unge skift-jentene utsatt for åpent maskineri. Fyrstikkarbeiderskene var utsatt for [[nekrose]] fremkalt av [[fosfor]]et. Likevel var det ikke norske leger som først reagerte på barnearbeidernes forhold. Det var det [[lærer]]ne som gjorde, fordi de så hvordan arbeidet gikk ut over skolegangen. Etter press fra skolefolk tok kirkedepartementet opp problemet med barnearbeid i 1875. Trolig var det mest barnearbeid nettopp under 1870-tallets høy[[konjunktur]]. [[Danmark]] vedtok en lov om begrensning av barnearbeid i 1873, men i Norge tok det enda 17 år før den første fabrikktilsynsloven kom – i 1892.<ref>[https://www.norgeshistorie.no/kilder/industrialisering-og-demokrati/K1548-fabrikktilsynsloven.html Fabrikktilsynsloven av 1892]</ref> Verken den norske [[embetsmannsstaten]] eller [[Venstre]] som kom til makten i 1884, så noen grunn til å interessere seg for barns vilkår i arbeidslivet. Tvert om ble barnearbeid av noen kalt en «teknisk nødvendighet».<ref>Tore Pryser: ''Norsk Historie 1814–1860'' (s. 204–205)</ref>

I 1872 hadde [[Jacob Mohn]] foretatt en undersøkelse på vegne av [[Statistisk sentralbyrå|det statistiske kontor]] i [[Indredepartementet (Norge)|Indredepartementet]]. På grunn av det økende barnearbeidet i industrien fikk Mohn i oppdrag å redegjøre for barn og unges arbeid utenfor hjemmet. Hans arbeid ble publisert i 1875, og i 1892 lagt til grunn for den nye arbeidervernloven.<ref>{{Kilde bok|tittel=Stortingets forhandlinger 1883, del III|etternavn=Mohn|fornavn=Jacob Neuman|år=1875|utgivelsessted=Kristiania|kapittel=Angaaende Børns og Unge Menneskers Anvendelse til Arbeide udenfor Hjemmet.}}</ref> Han fant at tobakksindustrien hadde den største andelen av barnearbeidere, i 1875 med 613 ansatte barn, 43 % av den samlede arbeidsstyrken. På [[fyrstikk]]fabrikker og [[glassverk]] var prosentandelen 35 og 15.<ref>[https://www.ssb.no/a/histstat/artikler/art-2000-09-13-01.html «Barnearbeid i industrien 1870–1915», SSB]</ref> 

Mohn undersøkte både industriarbeid og arbeid i primærnæringene. Å undersøke forholdene ved hjemmearbeid ble derimot for problematisk. Mohn fant både positive og negative sider ved barnearbeid, ettersom barn utgjorde en del av familiens [[ressurs]]er ved å bidra til familieøkonomien.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Industrious Children – Work and Childhood in the Nordic Countries 1850–1990.|etternavn=Schrumpf|fornavn=Ellen|utgiver=Odense University Press|år=1997|utgivelsessted=Odense|sider=47–72|kapittel=From full-time to part-time: working children in Norway from the nineteenth to the twentieth Century.}}</ref> Blant arbeiderminnene innsamlet av [[Edvard Bull d.y.]], forteller en gutt ansatt på et sagbruk på den tiden da Mohn gjorde sine undersøkelser, om sin første lønning, kr 60 som da var et betydelig beløp. Han sa til sin far at de skulle bruke pengene til å kjøpe klede, så moren kunne sy klær til ham. Det kostet kr 7–8. Resten ga gutten sin far og sa at de skulle betale sin gjeld til [[kjøpmann]]en. Dermed ble familien kredittverdig med mulighet til å handle fritt med andre kjøpmenn.<ref>Arbeiderminnene er tilgjengelige ved institutt for historiske studier, [[NTNU]]</ref>
[[Fil:Breaker Boys 1.jpg|miniatyr|Breaker boys, barnearbeidere som brøt kull ved en gruve i [[Pennsylvania]], [[USA]] på begynnelsen av 1900-tallet]]
Barna arbeidet ofte sammen med voksne, og det de utførte, avhang av samarbeid mellom voksen og barn. Om barnet ikke fikk betalt, var arbeidet likevel av verdi for familien, siden barnets innsats økte familiens inntekt. Barna fikk et ansvar som utviklet [[selvtillit]] og [[selvfølelse]]. Arbeidet var en del av fattige barns oppvekst og [[oppdragelse]]. Mohn bekymret seg likevel for helsefarlige arbeidsforhold som uskjermet maskineri, og barn som pådro seg permanent [[luftveisinfeksjon|lungesykdom]] som følge av [[forurensning]] eller ved å overnatte utendørs i kulde og regn som [[gjeter]]e. Og ikke minst kunne barn utvikle dårlig moral ved å utsettes for voksne arbeideres tvilsomme livsførsel.<ref name=":0" /> Mohn mente at man ikke kunne forby barnearbeid i Norge, siden industrien måtte holde seg konkurransedyktig overfor utenlandsk industri som også benyttet barnearbeid. For å skjerme og bevare barnets helse og moral, mente han likevel at arbeidet måtte reguleres, som vedtatt i arbeidervernloven i 1892.

=== Barnearbeid i Norge i dag ===
[[Arbeidsmiljøloven]] fastslår at barn under 15 år som hovedregel ikke skal arbeide, men visse former for arbeid er tillatt fra fylte 13. I tillegg skal 15–17-åringer unngå bl.a. nattarbeid: Arbeid kl. 23–06 er forbudt, og også arbeid kl. 21–23 defineres som nattarbeid, og tillates bare hvis arbeidets art gjør det nødvendig eller det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for nattarbeid.<ref name="lovdata.no" />

== Se også ==
* [[Barnevandringer]]
* [[Barneauksjon]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20121227050142/http://www.fn.no/ILO/Temasider/Barnearbeid Barnearbeid, FN-sambandet]
* [https://web.archive.org/web/20110917122927/http://www.unicef.no/Barn%20og%20unge/Fakta%20om%20barn/Barnearbeid Barnearbeid, UNICEF Norge]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arbeidsliv]]
[[Kategori:Barn]]