Redigerer Barlind

{{Taksoboks
| bilde=Cleaned-Illustration Taxus baccata.jpg
| bildetekst=
| norsknavn= barlind<ref name="adb_taxon_103834" />
| vitenskapsnavn=''Taxus baccata''
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| autorår=[[1753]]
| regnum = [[Planter]]
| phylum = [[Nakenfrøete planter]]
| classis = [[Bartrær]]
| ordo = [[Furuordenen]]
| familia = [[Barlindfamilien]]
| rødlistestatusno = {{Rødliste|VU|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="adb rano" />
}}
{{Taksoboks-art
| kart=Taxus baccata range.svg
| karttekst={{Colorbox|#70A800}} <span style="color:#70A800"><big>'''&#10006;'''</big></span> Naturlig utbredelse og isolerte populasjoner.<br/>{{Colorbox|#FFD37F}} <span style="color:#FFD37F"><big>&#9650;</big></span> Introdusert og naturalisert utbredelse og isolerte populasjoner.
| habitat=undervegetasjon i skog}}
[[Fil:Eibe 2009.JPG|thumb|Nåler og frukt.]]
[[Fil:Taxus baccata MHNT flowers male.jpg|thumb|Hanrakler.]]
[[Fil:Taxus baccata MHNT.jpg|thumb|Moden og umoden frukt.]]
[[File:Taxus baccata MHNT seed.jpg|thumb]]
[[Fil:Taxus wood.jpg|thumb|Tverrsnitt av barlind.]]

'''Barlind''' eller '''europeisk barlind''' (''Taxus baccata'') er et meget saktevoksende [[bartre]] i [[barlindfamilien]]. [[Tre]]et har flate, myke og mørkegrønne nåler som er glinsende på oversiden og matte på undersiden.  Det tåler både å stå i sol og skygge, og tåler også meget sterk beskjæring, og er derfor velegnet som [[hekk]]plante. Barlind har en rekke kultiverte varianter og former. Hele planten er [[gift]]ig.

Et barlindtre kan bli svært gammelt ''(mer enn 2000 år)''. 
[[Fil:Taxus bacata01.jpg|thumb|Barlind.]]
[[Fil:Barlind - tree.JPG|thumb|Barlind - [[Bergen Museum|Botanisk hage i Bergen]] {{Byline|SH}}]]
[[Fil:Barlind - bark.JPG|thumb|Bark - [[Bergen Museum|Botanisk hage i Bergen]] {{Byline|SH}}]]

== Kjennetegn ==
Barlinden er [[eviggrønn]], og forekommer både som et tre med én stamme, et tre med flere stammer, eller nærmest som en busk. Den blir normalt ikke over 10 meter høy, men kan nå opp i ca. 20 meter høyde.

Rotnettet består av tett forgrenede hovedrøtter, som når dypt ned, og mange trevlede og overflatiske finrøtter.

Barlinden har [[kjerneved]], og den smale yteveden er gulhvit, mens kjerneveden er hard og rødbrun. [[Bark]]en er først grønnlig, så blir den brun med smale strimler. Gammel gren- eller stammebark skaller av i flak og avslører derved den røde, orangerøde, gule eller brune underbark.

[[Knopp]]ene er spredte, små, eggformede og grønne. Baret er som regel buskete, med flate, [[lanse]]ttformede, myke og mørkegrønne nåler; oversiden av baret er glinsende, undersiden er matt. Nålene  blir 1–4&nbsp;cm lange og 2–3&nbsp;mm brede. Nålene sitter i spiraler rundt kvisten. Nålene sitter også i to plan, derfor er spiralmønstret bare tydelig på ferske, vertikale skudd.

Hannblomstene er samlet i en raklelignede stand, mens hunnblomstene er enslige eller få sammen. Hannblomstene er sfæriske i formen med en diameter på 3-6mm. Hannblomstenes [[pollen]] spres tidlig på våren.

[[Kongle]]n er en spesielt utformet [[frukt]] som er [[bær]]lignende akkurat som hos [[einer]]. Hver kongle inneholder et eneste frø som er 4–7&nbsp;mm langt og som omgis av en myk, bærlignende kappe med skarp skarlagensrød farve. Hele frukten er 8–15&nbsp;mm både i bredde og lengde og har en åpning i enden. Frukten modner etter 6-9 måneder etter [[pollinering]]en og er en delikatesse for fugler. Smaken på fruktkjøttet er søtlig. Fruktkjøttet er det eneste på barlinden som ikke er giftig. De harde frøene går ufordøyd gjennom fuglenes fordøyelsessystem og blir på denne måten spredt. Det tar 2-3 måneder før frøene spirer.

== Utbredelse og varianter ==
Den europeiske barlinden finnes i hele [[Europa]], bortsett fra i de nordligste områdene. Den finnes også i nordvestre [[Afrika]], nordre [[Iran]] og sydvestre [[Asia]].

Barlind har i nåtiden en ganske spredt utbredelse, men i tidligere [[mellomistid]]er var den mye vanligere. Det kan skyldes at [[bøk]] manglet i mellomistidene, mens den nå er et ofte dominerende treslag. Barlind tåler mye skygge og vokser under andre trær, men forholdene i mange bøkeskoger er for krevende.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=J. Puhe og B. Ulrich
| utgivelsesår=2012
| tittel=Global Climate Change and Human Impacts on Forest Ecosystems: Postglacial Development, Present Situation and Future Trends in Central Europe
| side=54–56
| forlag=Springer
| isbn=978-3-642-59531-8}}</ref>

I [[Norge]] har kystplanten barlind sin nordgrense i verden ved Kryssvatnet (280 moh.) vest for [[Molde]] i Møre og Romsdal (Lid & Lid 1994). Generelt må arten sies å være meget sparsom nord for [[Romsdalsfjorden]], mens den er noe vanligere på Sunnmøre og spesielt rikelig i [[Skodje]].

På [[Varaldsøy]] står Norges største og kanskje eldste barlind med en omkrets på over 5 meter.<ref name="Grundt & Bakkebø, 2013"/> I Storbritannia finnes flere individer som er over 1000 år gamle, og Europas eldste barlind står trolig i Skottland og er over 2000 år gammel.<ref>{{kilde www |tittel = Ancient trees: the UK's oldest trees |sitat = The oldest yew in the UK is said to be the Fortingall yew in Perthshire. It’s estimated to be between 2,000 and 3,000 years old, although some believe it could be 5,000 years old. |url = https://ati.woodlandtrust.org.uk/what-we-record-and-why/what-we-record/oldest-trees-in-uk |besøksdato = 19. juli 2021}}</ref>

Kultiverte varianter av barlind i parker og botaniske hager i [[Storbritannia]] og [[Nord-Europa]] omfatter:
* '''Barlind''' ''(Taxus baccata)'' – vanlig barlind, inntil 25 m, buet topp, oppreist eller bred, grå skjellbark, skudd grønne i tre år, bær røde.
* '''Gullbarlind''' ''(Taxus baccata'' f. ''aurea)'' – en form (f.) med gulkantede ungblader, finnes av og til i vill tilstand i Storbritannia.
* '''Westfelton-barlind''' ''(Taxus baccata'' 'Dovastoniana') (1776) – er meget bred og kortvokst, med nedoverbuende grener, nærmest krypende vekst. Gyllen variant ''Dovastonii Aurea'' har gulgulkandete ungblader.
* '''Irsk barlind''' ''(Taxus baccata'' ''Fastigiata''/''Stricta''(''Hibernica'') (1780) – oppreist, grønnsvarte buede blader, oftest hunkjønn. Gyllen variant ''Fastigiata Aurea'' med hannkjønn som har gulkantede blader, hunnkjønnsvariant ''Standishii'' (1908) har lyse blader og er svært tettvokst. Bladene tidvis grønne innerst og gulgrønne ytterst.
* '''Barlind Lutea''' (''Taxus baccata'' ''Lutea''/''Fructo-Luteo'') (1817) – som vanlig barlind, men med gule bær.
* '''Barlind Adpressa''' (''Taxus baccata'' ''Adpressa'') (1828, 1838) har halvparten så lange blader som barlind. Bladene sitter «tett» på kvisten. Gyllen variant ''Adpressa Aurea'' har korte, gyllenkantede blader.
* '''Wards barlind''' eller '''«hybridbarlind»'''(Taxus X media = syn. Taxus baccata X cuspidata) er en krysning av [[vanlig barlind]] og [[japansk barlind]] ''(Taxus cuspidata)''. Skilles fra barlindene ved at knoppskjellene har en svak antydning til kjøl, nålene er mere uregelmessig plassert på kvisten, og frøene er større - inntil 1&nbsp;cm lange. Den kan være gjenstående fra planting i [[Norden]]. 
* '''Hicks barlind''' (Taxus baccata X cuspidata ''Hicksii'') er en kloning av samme hybrid, og minner om [[irsk barlind]]. Klonet i [[1900]], inntil 9 meter høy. Hunnplante med store frukter, bladene mer gule på undersidenog med en myk spiss ytterst. Kan også minne om [[plommebarlind]] ''(Cephalotaxxus harringtonia'' ''Fastigiata''), men Hick's barlind har mindre blader uten hvit underside.

== Bruk ==
Barlindgreiner er meget bøyelige, og ble tidligere brukt til [[Bue (våpen)|bue]]r, [[armbrøst]] og ulike redskaper.

[[Bast (botanikk)|Basten]] (underbarken) er meget seig, og ble brukt til [[tau]]verk på samme måte som basten av [[lind]] ''(derav navnet barlind)''.

Baret, med eller uten frukter, er brukt som [[pyntegrønt]], særlig til binding av kranser.

Den harde veden er velegnet til finere snekkerarbeider, og som svartbeiset går den under navnet «tysk [[ibenholt]]». Veden er naturlig brunrød i farven.

Fruktkjøttet er blitt brukt til [[marmelade]].

== Giftighet ==
Både nålene, barken og særlig frøene inneholder [[alkaloider]] ''(A + B [[Taxiner]])'' som er giftig for pattedyr. Særlig [[hest]]er, og [[muldyr]] har tradisjonelt vært regnet for utsatte siden de tygger frøene. Knuste frø er også giftige for [[menneske]]r. Øvrige plantedeler er giftige både i frisk og tørket tilstand.
Det hevdes imidlertid at enkelte [[hjortedyr]], samt [[kanin]]er og [[katt]]er skal være motstandsdyktige mot giften.

Alkaloidene gjør at [[hjerte]]t slår saktere og kan gi hjertearytmier, og giften kan også skape problemer med [[fordøyelse]] og [[hyperventilering]]. Uttrekk fra 50 til 100 g friskt plantemateriale kan være dødelig dose for et menneske. For [[hest]]er, [[ku|kyr]] og [[sau]]er kan inntak av 100 -200 g plantemateriale være dødelig. Forgiftning kan også føre til varige [[lever]]skader både på dyr og mennesker.
De fleste ulykker skjer ved at små tørkede plantedeler etter beskjæring blandes med [[høy]] eller kommer på beiteområder for hester, der barlind blir brukt som hekk rundt beitet.

De røde frøkappene som omgir frøene er imidlertid ikke giftig, og er en delikatesse for [[fugl]]er.

I henhold til Giftinformasjonssentralen, skal man kontakte [[Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral]] på telefon '''113''' etter å ha fått i seg så lite som ''ett'' frø.

== Medisinsk bruk ==
Av barlindbark og nåler utvinnes virkningsstoffet [[paclitaxel]] som brukes for å hindre spredningen av [[kreft]]celler.

== Andre arter av barlind ==
* [[Taxus brevifolia]] – (Stillehavet)
* [[Taxus canadensis]] – (canadisk)
* [[Taxus chinensis]] – (kinesisk)
* [[Taxus cuspidata]] – (japansk)
* [[Taxus floridana]] – (Florida)
* [[Taxus globosa]] – (mexicansk)
* [[Taxus sumatrana]] – (Sumatra)
* [[Taxus wallichiana]] – (Himalaya)

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_103834">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/103834
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2022-03-02
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2022-03-02
 }}</ref>
<ref name="adb rano">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/29488
 | tittel = Karplanter. Vurdering av barlind ''Taxus baccata'' som VU for Norge
 | besøksdato = 2023-03-29
 | forfattere = Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O
 | dato = 2021-11-24
 | verk = Norsk rødliste for arter 2021
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
 }}</ref>
<ref name="Grundt & Bakkebø, 2013">{{Kilde AV-medium
 | etternavn = Grundt
 | fornavn = Hanne Hegre
 | etternavn2 = Bakkebø
 | fornavn2 = Kjersti
 | tittel = Barlind og kristtorn
 | url = http://hdl.handle.net/11250/2594839
 | opprinnelsesår = 
 | utgiver = NIBIO
 | type = plakat
 | dato = 2019-04-16
}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{Soppognyttevekster.no}}
* [https://web.archive.org/web/20060426054453/http://www.hushjemhage.no/hage/plant_traer_barli.htm Fakta om barlind]
* [https://web.archive.org/web/20060222080934/http://fuv.hivolda.no/prosjekt/dagfinnengen/barlind.htm Trær i Norge]
* [http://www.ansci.cornell.edu/plants/alphalist.html Giftige planter (Engelsk)]
* [https://web.archive.org/web/20080117155933/http://www.artsdatabanken.no/Article.aspx?m=116&amid=2537 Norsk rødliste 2006(Artsdatabanken)]
* [http://alun.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/venter/2001-04_197-205.pdf "Barlinda Taxus baccata L. i Møre og Romsdal – på veg ut?"]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [https://web.archive.org/web/20151005005349/http://fylker.miljostatus.no/Global/M%C3%B8re%20og%20Romsdal/Barlind_og_kristtorn_XRMUo-file774.pdf "Barlind og kristtorn - generssursutvalget for skogtrær"]

{{Helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tresorter]]
[[Kategori:Barlindfamilien]]
[[Kategori:Giftige planter]]
[[Kategori:Norges flora]]
[[Kategori:Danmarks flora]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Karplanter på norsk rødliste]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Nyttevekstleksikonet]]