Redigerer Barfrøstue

[[Fil:BarførstueFolldal.jpg|thumb| Barfrøstue i [[Folldal]]. Der er få bevarte igjen av denne hustypen. Den er sterkt utsatt for råteskader som følge av fuktighet fra taket som heller mot bislaget i fronten. De fleste av denne hustypen er derfor borte i dag. {{byline|Frode Inge Helland}}]]
[[Fil:Barfroestua Hedmarksmuseet.jpg|thumb|Barfrøstue fra [[Svestad (Hedmark)|Svestad]] i [[Stor-Elvdal]]. Barfrøet er trolig oppført i 1787 og finnes i dag på [[Hedmarksmuseet]] i [[Hamar]].]]
[[Fil:Engen Trønnes barfrøstue.jpg|thumb|Barfrøstue ved Stor-Elvdal hotell i Koppang sentrum]]
[[Fil:Trønnes Nordre barfrøstue.jpg|thumb|Barfrøstue på området til Midt-Østerdal videregående skole på Nordstumoen utenfor Koppang]]

'''Barfrøstue''' eller '''barfrø''' var en bygning som er særegen for [[Østerdalen]]. På en ordinær én-etasjes [[østerdalsstue]] var det tilføyet et [[bislag]] i to etasjer. Underdelen var oftest utført i reisverk, men overdelen var alltid laftet, med gavler i motsatt retning av hovedbygningens. Dermed ble det dannet et frittstående, tårnlignende rom, som bruktes til oppbevaring. Det er dette bislaget som kalles ''barfrø''.

== Historie ==
Ifølge [[Ivar Aasen|Aasen]] er barfrø en ''utbygning på forsiden av et hus''. Ordet settes i forbindelse med gammelfransk ''berfroi'' eller gammeltysk ''bercvrit'', ''bervrit'', men Aasen tilføyer at opprinnelsen er uviss. Navnet barfrø finnes første gang i [[Norden]] i et fredsforlik, stiftet [[1339]] i [[Skåne]] mellom kong [[Magnus VII|Magnus Smek]] og [[Johan Uffeson]], i formen ''barfrith''. Dette er en forvanskning av det middelhøtyske ''bercvrit'' eller ''berfrit'', som egentlig betyr et beleiringstårn av tre.

Barfrøet fantes i store deler av Østerdalen, men mest vanlig i [[Stor-Elvdal]] og [[Rendalen]]. I Stor-Elvdal ble barfrøet vanlig på 1770-tallet. Foruten Østerdalen finnes det også i de tilgrensende [[Sverige|svenske]] bygdene, først og fremst [[Dalarna]]. Sørensen (1990) skriver at barfrøet i Dalarna må sees som «en utløper fra det østerdalske kjerneområdet».

Hverken navnet eller bygningen kjennes i [[Norge]] utenfor Østerdalen, men her synes bygningsstilen å ha vært temmelig anvendt. I nyere tid fjernet man imidlertid barfrøene, fordi de på grunn av sin plass foran hovedbygningens tak hindret vannets frie avløp og derved fremkalte råte i stuehuset. Ifølge [[Nicolay Nicolaysen|Nicolaysen]] var det i [[1878]] neppe over 10 barfrøer tilbake i hele Østerdalen, deriblant ett på Hammeren ved [[Koppang]], ett på Svestad, tre på Trønnesgårdene, ett på prestegården i [[Alvdal]], ett på Steien og ett på Nytrøa.

I dag finnes ulike barfrøstuer bevart på [[Norsk Folkemuseum]], [[Glomdalsmuseet]], [[Hedmarksmuseet]], [[Tynset bygdemuseum]], [[Stor-Elvdal Hotell]] (tidl. Koppangtunet) og Nordstumoen ([[Midt-Østerdal videregående skole]]).

== Litteratur ==
*Berg, Gösta. «Barfrustugans härkomst». I: ''By og bygd, Norsk folkemuseums årbok''. Oslo, 1988
*[[Amund Helland|Helland, Amund]]. ''Topografisk-statistisk beskrivelse over Hedemarkens amt''. Kra, 1902
*Meyer, Johan. ''Fortids kunst i Norges bygder''. Østerdalen bind II. Forum forlag, 1987. ISBN 82-7365-018-9 (''Første utg.: Aschehoug, 1936)
*Sørensen, Steinar. «Barfrø» I: ''Jeg fant, jeg fant; 57 korte artikler fra museene i Hedmark''. Redigert av M. Haugen og E. Randmo. Elverum, 1990
*Sørensen, Steinar. «Barfrø i Stor-Elvdal» I: ''Nytt om gammalt, Glomdalsmuseets årbok''. Elverum, 1986

== Eksterne lenker ==
* [http://www.nb.no/cgi-bin/galnor/gn_sok.sh?id=61363&skjema=2&fm=4 Galleri NOR] Bilde av barfrø
* [https://web.archive.org/web/20140814011734/http://old.glomdalsmuseet.no/html/friluftsmuseets_tun/barfrostua_klippeark.htm «Klipp og bygg din egen barfrøstue»]; glomdalsmuseet.no
* [https://digitaltmuseum.no/011012955101/barfroloft-fra-gammelutstumoen Barfrøloft på Nordøsterdalsmuseet] (Digitalt museum)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norsk trearkitektur]]
[[Kategori:Kultur i Innlandet]]
[[Kategori:Hedmarks historie]]