Redigerer Bardehvaler

{{Taksoboks
| bilde=Blue Whale 001 noaa body color.jpg
| bildetekst=[[Blåhval]]en, verdens største [[pattedyr]], er en bardehval
| norsknavn=bardehvaler, <br />bardekvaler 
| vitenskapsnavn=Mysticeti <br /><small>[[:wikispecies:Flower|Flower]], [[1864]]</small>
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Klovdyr]]
| infraordo = [[Hvaler]]
| alder=34–36 [[million]]er år<ref name="Houben">[http://dx.doi.org/10.1126/science.1223646 Alexander J. P. Houben m.fl. (2013-04-19). ''Reorganization of Southern Ocean Plankton Ecosystem at the Onset of Antarctic Glaciation''. Science, Vol. 340 no. 6130 pp. 341-344. DOI: 10.1126/science.1223646] Besøkt 2013-07-24</ref><ref name="Willerslev">[http://dx.doi.org/10.1093/sysbio/syp060 Eske Willerslev m.fl. (2009-10-05). ''Radiation of Extant Cetaceans Driven by Restructuring of the Oceans''. Syst Biol (2009) 58 (6): 573-585. doi: 10.1093/sysbio/syp060]. Besøkt 2013-07-24</ref>
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall=15 
| utbredelse=alle [[havet|verdenshavene]]
| habitat=marint
}}
* [[dvergretthvalfamilien]]
* [[finnhvalfamilien]]
** [[finnhvalslekten]]
** [[gråhvalslekten]]
** [[knølhvalslekten]]
* [[retthvalfamilien]]
{{Taksoboks-slutt}}

'''Bardehvaler''' (Mysticeti) er en av to [[gruppe (biologi)|hovedgrupper]] med [[hvaler]] (Cetacea). Den andre gruppen er [[tannhvaler|tannhvalene]] (Odontoceti). Bardehvalene kjennetegnes ved at de har mistet alle tennene, til fordel for et filtreringssystem i overkjeven som består av ''[[hvalbarde]]r''. Bardehvalene, som altså er [[filteretere]], utgjør gruppen med klodens aller største [[dyr]], inkludert det største dyret som noen gang har eksistert på kloden vår - [[blåhval]]en (''Balaenoptera musculus'').

Bardehvalene har blitt jaktet på opp gjennom [[århundre]]ne, både på grunn av [[hvalspekk]]et, som det tradisjonelt ble gjort [[hvalolje]] av, og kjøttet, som av mange regnes som en [[delikatesse]]. Moderne jaktmetoder og større og hurtigere fartøy mot slutten av 1800-tallet og framover på 1900-tallet førte imidlertid til at [[hvalfangst]]en ikke lenger ble bærekraftig, og mange arter sto plutselig i fare for å bli utryddet. Det førte til begrensninger og fangstforbud i mange land, og i dag er hvalfangst svært kontroversielt i internasjonal sammenheng.

== Beskrivelse ==
Bardehvalene er klodens største pattedyr. Hunnen (kua) blir større enn hannen (oksen). Til tross for den enorme kroppsstørrelsen er dyra strømlinjeformet og godt tilpasset livet i [[havet]]. Bardehvalene har [[blåsehull]] med doble pusteåpninger som sitter på oversiden av hodet, som i seg selv er enormt i størrelse (også i forhold til kroppen for noen av artene). Kjeften er enorm og består av to enorme kjever uten normale tenner. I stedet har bardehvalene utviklet såkalte ''barder'' som henger ned fra to rader i overkjeven.

=== Hvalbarder ===
{{Utdypende|Hvalbarde}}
Barder består av en benlignende substans, som av utseende kan minne om en hårkam, og består av [[protein]]et [[keratin]] og [[mineral]]et [[hydroksylapatitt]] (Ca(OH<sub>2</sub>–3Ca<sub>3</sub>(PO<sub>4</sub>)<sub>2</sub>)), en form for [[apatitt]] som blant annet også utgjør en hovedkomponent i [[tannemalje]]. Bardene er fleksible og fungerer som [[organ|spiseorgan]] hos bardehvalene, som ved hjelp av disse filtrerer mat fra vannet. Bardene, som gerne er litt buede, henger ned fra overkjeven og skrår noe bakover i munnen. Bardehvaler er de eneste dyrene på kloden som har utviklet barder.

=== Matvaner ===
Bardehvalene fanger mat hovedsakelig på to måter. [[Retthvaler|Retthvalene]], som har mange lange og fine barder, svømmer sakte (typisk 2-8 [[km/t]]) gjennom [[vann]]et og filtrerer ut de minste organismene som [[hoppekreps]], [[krill]] og andre [[zooplankton]]. [[Finnhvaler|Finnhvalene]] svømmer fortere, opp mot 40-50 km/t (Virginie Bouetel<ref>[http://www.bioone.org/perlserv/?request=get-document&issn=1545-1542&volume=086&issue=01&page=0139 Virginie Bouetel. 2005. «Phylogenetic implications of skull structure and feeding behaviour in balaenopterids (Cetacea, Mysticeti)». Journal of Mammalogy. Article: pp. 139–146]</ref>, 2005), mot byttet med åpen kjeft, der underkjeven kan stå i 90° vinkel, samtidig som hvalen sluker opp mot 60 [[m³]] vann, slik at strupeposen  kan bli nærmere tre ganger så stor. Deretter siles vannet vekk gjennom bardene, ved at tungen pressen mot de, og plankton, krill, [[virvelløse dyr]] og [[fisk|småfisk]] som måtte bli tilbake svelges ved at tungen børster de vekk fra bardene. Gråhvalen derimot bruker en egen teknikk, siden den i hovedsak finner føden på havbunnen. Den virvler opp bunnslammet og filtrerer ut det som kan spises.

== Evolusjonsteorien ==
De første bardehvalene hadde trolig tenner, men disse har gjennom [[evolusjon]] blitt omdannet til barder, som følge av dyras matvaner over tid. Det er også gjort funn som kan antyde at de første bardehvalene kan ha hatt både tenner og barder.<ref name="Houben">[http://dx.doi.org/10.1126/science.1223646 Alexander J. P. Houben m.fl. (2013-04-19). ''Reorganization of Southern Ocean Plankton Ecosystem at the Onset of Antarctic Glaciation''. Science, Vol. 340 no. 6130 pp. 341-344. DOI: 10.1126/science.1223646] Besøkt 2013-07-24</ref> De eldste [[fossil]]e funn som er gjort av barder er omkring 15 [[millioner]] [[år]] gamle, men siden de relativt myke bardene trolig vanskelig fossiliserer seg, mener forskerne at bardene kan/må ha oppstått tidligere, kanskje alt for omkring 36 millioner år siden.<ref name="Willerslev">[http://dx.doi.org/10.1093/sysbio/syp060 Eske Willerslev m.fl. (2009-10-05). ''Radiation of Extant Cetaceans Driven by Restructuring of the Oceans''. Syst Biol (2009) 58 (6): 573-585. doi: 10.1093/sysbio/syp060]. Besøkt 2013-07-24</ref> Dette begrunnes med at det er funnet hodeskaller av utdødde bardehval-lignende hvalarter som er betydelig eldre enn de funn som er gjort av barder. Siden skallen hos bardehvalene skiller seg klart fra skallen hos [[tannhvaler]], antar derfor forskerne at også bardene oppsto mye tidligere.

En teori for hvalenes utvikling av barder er at, når iskappen som nå dekker [[Antarktis]] frøs til for omkring 34 millioner år siden<ref name="Houben" />, så startet den en prosess som dramatisk påvirket og endret [[økosystem]]et i dette området. Temperaturen sank dramatisk og påvirket livet i havet utenfor. Endringen tok omkring 200&nbsp;000&nbsp;år<ref name="Houben" /> og kan ha gjort det nødvendig for hvalen å utvikle barder for å kunne overleve i et miljø, som i all vesentlighet, etter transformasjonen, besto av enten havlevende smådyr som [[krill]] og [[plankton]] eller andre [[predator]]lignende sjødyr.<ref name="Houben" />

== Taksonomi ==
Til nå har man regnet fjorten [[art]]er med til gruppen av bardehvaler, men i [[2003]] dukket det opp en ny art som ennå ikke er blitt skikkelig klassifisert. Den har så langt fått det vitenskapelige navnet ''[[Balaenoptera omurai]]'',  men det er fortsatt uklart om den vil bli allment akseptert som en egen art. Hvalen er et åpenbart en finnhval og er svært like [[dvergbrydehval]], men skiller seg fra denne på flere områder. Blant annet er den fysisk mindre og har klare forskjeller i [[DNA]]-profilen.

=== Familier, slekter og arter ===
{| style="width: 100%"
|-----
| style="width: 50%" |
'''CDTs klassifikasjon<ref>[http://ctd.mdibl.org/detail.go;jsessionid=61B027AC9C688F83770FBAFA671AD59F?type=taxon&acc=9761 Bardehvaler (Mysticeti).  i henhold til CDT. Data per 23. februar 2007]</ref>:'''
| style="width: 50%" |
'''Ny klassifisering:'''
|-----
| style="width: 50%" valign="top" |
[[Fylogeni]]en nedenfor er i henhold til CDTs klassifikasjon og er inndelt i femten [[art]]er, fordelt på seks [[slekt (biologi)|slekter]] i fire [[familie (biologi)|familier]].
* '''Mysticeti''' (bardehvaler)
** Balaenidae ([[retthvaler]], [[retthvalfamilien]])
*** ''Balaena'' ([[grønlandshval]])
**** ''Balaena mysticetus'' ([[grønlandshval]])
*** ''Eubalaena'' ([[retthvalslekten]], [[ekte retthvaler]])
**** ''Eubalaena australia'' ([[sørkaper]], [[sørlig retthval]])
**** ''Eubalaena glacialis'' ([[nordkaper]], [[nordatlantisk retthval]])
**** ''Eubalaena japonica'' ([[stillehavskaper]], [[stillehavsretthval]])
** Balaenopteridae ([[finnhvaler]], [[finnhvalfamilien]])
*** ''Balaenoptera'' ([[finnhvalslekten]], [[ekte finnhvaler]])
**** ''Balaenoptera physalus'' ([[finnhval]])
**** ''Balaenoptera borealis'' ([[seihval]])
**** ''Balaenoptera brydei'' ([[brydehval]])
**** ''Balaenoptera edeni'' ([[dvergbrydehval]], [[Edens hval]])
**** ''Balaenoptera omurai'' ([[Omuras dvergbrydehval]])
**** ''Balaenoptera musculus'' ([[blåhval]])
**** ''Balaenoptera acutorostrata'' ([[vågehval]])
**** ''Balaenoptera bonaerensis'' ([[sørlig vågehval]], [[Antarktis vågehval]])
*** ''Megaptera'' ([[knølhvalslekten]])
**** ''Megaptera novaeangliae'' ([[knølhval]])
** Eschrichtiidae ([[gråhvaler]], [[gråhvalfamilien]])
*** ''Eschrichtius'' ([[gråhvalslekten]])
**** ''Eschrichtius robustus'' ([[gråhval]])
** Neobalaenidae ([[dvergretthvaler]], [[dvergretthvalfamilien]])
*** ''Caperea'' ([[dvergretthvalslekten]])
**** ''Caperea marginata'' ([[dvergretthval]])
| style="width: 50%" valign="top" |
Fylogenien nedenfor er ifølge Eske Willerslev m. fl. (2009)<ref name="Willerslev">[http://dx.doi.org/10.1093/sysbio/syp060 Eske Willerslev m.fl. (2009-10-05). ''Radiation of Extant Cetaceans Driven by Restructuring of the Oceans''. Syst Biol (2009) 58 (6): 573-585. doi: 10.1093/sysbio/syp060]. Besøkt 2013-07-24</ref> og er basert på en molekylær studie av hvalene, der 87 av 89 nålevende arter inngikk. Willerslev påpeker at plasseringen av ''Megaptera'' blant Balaenopteridae ikke er avklart og trenger mer forskning.

* '''Mysticeti''' (bardehvaler) 
** Balaenidae ([[retthvaler]], [[retthvalfamilien]]) 
*** ''Balaena'' ([[grønlandsretthvaler]]) 
**** ''Balaena mysticetus'' ([[grønlandshval]])
*** ''Eubalaena'' ([[retthvalslekten]], [[ekte retthvaler]])
**** ''Eubalaena australia'' ([[sørkaper]], [[sørlig retthval]]) 
**** ''Eubalaena glacialis'' ([[nordkaper]], [[nordatlantisk retthval]]) 
**** ''Eubalaena japonica'' ([[stillehavskaper]], [[stillehavsretthval]])
** Neobalaenidae ([[dvergretthvaler]], [[dvergretthvalfamilien]]) 
*** ''Caperea'' ([[dvergretthvalslekten]]) 
**** ''Caperea marginata'' ([[dvergretthval]])
** Eschrichtiidae (Gråhvaler)
*** ''Eschrichtius'' ([[gråhvalslekten]]) 
**** ''Eschrichtius robustus'' ([[gråhval]]) 
** Balaenopteridae ([[finnhvaler]], [[finnhvalfamilien]]) 
*** ''Balaenoptera'' ([[finnhvalslekten]], [[ekte finnhvaler]]) 
**** ''Balaenoptera physalus'' ([[finnhval]]) 
**** ''Balaenoptera borealis'' ([[seihval]]) 
**** ''Balaenoptera brydei'' ([[brydehval]]) 
**** ''Balaenoptera edeni'' ([[dvergbrydehval]], [[Edens hval]]) 
**** ''Balaenoptera omurai'' ([[Omuras dvergbrydehval]]<ref>[http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M4/M4.pdf Øystein Størkersen og Sunniva Aagaard. (2013). ''Handel med truete arter - sjekkliste for CITES 2013''. M4-2013. Side 40. Miljødirektoratet]  {{Wayback|url=http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M4/M4.pdf |date=20140328054013 }}. Besøkt 2013-07-24</ref>) 
**** ''Balaenoptera musculus'' ([[blåhval]]) 
**** ''Balaenoptera acutorostrata'' ([[vågehval]]) 
**** ''Balaenoptera bonaerensis'' ([[sørlig vågehval]], [[Antarktis vågehval]]) 
*** ''Megaptera'' ([[knølhvalslekten]]) 
**** ''Megaptera novaeangliae'' ([[knølhval]])
|}

== Se også ==
* [[Tannhvaler]]

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* [https://web.archive.org/web/20090927041838/http://www.bio.ntnu.no/users/eugens/Hvalkompendium_nedlasting_2003.pdf Eugen Gravningen Sørmo. 2003. «Hval i norske og tilstøtende farvann.» Institutt for biologi, NTNU]
* [https://web.archive.org/web/20070220090058/http://nmml.afsc.noaa.gov/education/cetaceans/baleen1.htm Baleen Whales. National Marine Mammal Laboratory]


== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bardehvaler| Bardehvaler]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1864]]