Redigerer Baneheia

{{koord|58.15367|N|7.98586|Ø|vis=tittel}}
[[Fil:3. stampe.JPG|thumb|[[3. Stampe]] {{byline|Vidar Metveit}}]]
'''Baneheia''' er bymarka nordvest for [[Kvadraturen (Kristiansand)|Kvadraturen]] i [[Kristiansand]]. Nærheten til sentrum av byen, parken [[Ravnedalen]], [[Sørlandet sykehus Kristiansand|sykehuset]], boligområder, skog, vann, opparbeidede turstier og [[lysløype]] har gjort Baneheia til et yndet turområde for byens innbyggere året rundt.

Baneheia ble gitt til byens borgere av [[Christian IV]] da byen ble grunnlagt i 1641. Området er på {{formatnum:1083}} mål.

Baneheia ble kjent over hele landet i forbindelse med den såkalte [[Baneheia-saken]]. Til tross for at kriminalsaken fra 2000 gav Baneheia [[herostratisk berømmelse]], er det bynære området fremdeles trygt og det mest populære tur- og rekreasjonsområdet i Kristiansand.

== Navnet ==
Nede i byen lå byens [[reperbane]] og området rundt som ble kalt [[Banehaven]], og navnet har sin opprinnelse herfra. Ved byens grunnleggelse tilhørte vestre del av Baneheia [[Grim]] gård, østre del [[Eg (Kristiansand)|Eg]] gård. I dag er vestre del en del av bydelen Grim mens østre del hører til Kvadraturen/Eg.

== Utstrekning ==
Baneheia begrenses av Frobusdalen, Banehaven, Nybyen og Ferjefjellet på bysiden, Egsveien og Egsjordene i øst, [[Ravnedalen]], Ravneheia og Bånetjønn i nord og Grimsmyra, [[Wergelandsveien (Kristiansand)|Wergelandsveien]] og [[Baneheiveien]] i vest.

Området nord for Baneheia kalles Bymarka og strekker seg til [[Strai]].

Opprinnelig ble det bynære området avgrenset med et 440 meter langt stein- og torvgjerde fra plassen Solberg under Eg gård til jordene på Grimsmyra under Grim gård. Det var general [[Joseph Frantz Oscar Wergeland|Oscar Wergeland]] som fikk bygd gjerdet for å forhindre at den nyplantede skogen skulle bli ødelagt av beiting.

== Stampemølle ==
I 1704 ble det anlagt en [[stampemølle]] nede i byen som ble drevet med vann fra Baneheia. Denne virksomheten er opprinnelsen til navnet på de [[Demning|oppdemmede]] Stampetjønnene: 1., 2. og [[3. Stampe]].

== Vannverk ==
Byens første vannverk med vannledning til Torvet ble anlagt i Baneheia i 1843 og [[Dam (innsjø)|dammene]] finnes ennå. Det var vannene Kristianiafjorden samt 1., 2. og 3. Stampe som ble demmet opp.

Bybrannen i 1859 viste at kapasiteten i byens vannverk var utilstrekkelig og det ble utvidet i 1860. Ved hjelp av en [[Dampmaskin|damppumpe]] ble det nå mulig å hente opp vann fra [[Otra]] til Stampene. I 1876 kom en ny utvidelse ved at også vannene nord for selve Baneheia, nemlig Bjortjønn, Grunnevann og Bergvann, ble koblet til nettet.

== Rekreasjons- og turområde ==
[[Fil:Baneheia, brannkanonen.JPG|thumb|Drageknatten]]
Spesielt [[3. Stampe]] (Stampa) er et populært badevann sommerstid med et par fine sandstrender og flere brygger. Vanntemperaturen er høyere og mer stabil enn i sjøen.

På ''Drageknatten'', som har fritt utsyn til hele [[Kvadraturen (Kristiansand)|Kvadraturen]] og havnen, ble byens første brannvakt med vakthytte (1833–1946) etablert.  Herfra ble byens innbyggere varslet med [[kanon]]er, rødt flagg om dagen og rød lykt om natten i tilfelle brann. Drageknatten er fremdeles et populært utsiktspunkt.<ref>{{Kilde www |url=http://digitaltmuseum.no/011085440604?search_context=1&place=Vest-Agder&count=4360&pos=16 |tittel=Brannvakta i Baneheia |verk=DigitaltMuseum |dato=2014-10-15 |besøksdato=2022-10-22}}</ref>

[[Fil:Baneheia lysløyype.jpg|thumb|Lysløype i Baneheia]]
[[Lysløype|Lysløypa]] er i bruk av turgåere og joggere vår og høst, og av skiløpere vinterstid om snøforholdene tillater det. Deler av området har veier som er tilrettelagt for rullestolbrukere.

== Fra beitemark til park ==
Baneheia var lenge beitemark. Den var også fri for skog ettersom byens innbyggere trengte ved.  Ved hjelp av [[garnison]]ens soldater sørget general Wergeland for at det ble anlagt trapper og veier slik at området ble tilgjengelig, og som igjen plantet skog. I første omgang ble Ravnedalen anlagt som «lystpark» for byens innbyggere.

Garnisonen med {{formatnum:1200}} soldater var i denne tiden forlagt på Grimsmoen. Området kalles nå Grimsmyra eller bare Myra. Det tilstøtende myrområdet i nord som var utsett til anlegg av skytebane ble på Wergelands initiativ forvandlet til en idyllisk park, [[Ravnedalen]]. Denne ble bygd av elevene ved underoffiserskolen i perioden fra 1874 til 1878. Garnisonen ble flyttet fra Grimsmoen til [[Gimlemoen]] i 1894. I disse sakene opptrådte nok Wergeland mer som formann i Byselskabet enn som øverstkommanderende for garnisonen.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://turikristiansand.wordpress.com/baneheia/ Ut på tur: Baneheia]
* [https://web.archive.org/web/20140810180418/http://www.midt-agderfriluft.no/Wiki.jsp?page=Baneheia Baneheia] Midt-Agder Friluftsråd

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kristiansands geografi]]
[[Kategori:Kristiansands historie]]
[[Kategori:Severdigheter i Kristiansand]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*