Redigerer Balsampoppel

{{Taksoboks
| bilde=Populus balsamifera.jpg
| bildetekst=
| norsknavn=balsampoppel<ref name="adb_taxon" />
| vitenskapsnavn=
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| autorår=
| regnum = [[planter]]
| divisio = [[karplanter]]
| classis = [[blomsterplanter]]
| ordo = [[vierordenen]]
| familia = [[vierfamilien]]
| genus = [[Poppelslekten|poppel]]
| fremmedartstatusno = {{Fremmedart|SE|2023}}
| fremmedartreferanseno = <ref name="fremmedart" />
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=viltvoksende trær vokser som regel langs elver
| kart=Populus balsamifera range map 1.png
| karttekst=Naturlig utbredelse}}

'''Balsampoppel''' (''Populus balsamifera'') er et løvfellende tre i [[poppelslekten]], som tilhører [[vierfamilien]]. Det hører naturlig hjemme i nordlige deler av [[Nord-Amerika]], men er meget vanlig dyrket og forvillet i Norge. Planten anses som en [[invaderende art]] som er uønsket i Norge.<ref name="fremmedart" />

== Beskrivelse ==
Det blir opptil 40 m høyt med en stammediameter på 210 cm. Barken er grå med rødlige furer. Greinene er runde i tverrsnitt. Unge greiner er rødbrune, men blir gråbrune det tredje året. Knoppene er rødlige, snaue og klebrige med en sterk [[Balsam (botanikk)|balsamduft]]. Nyutsprungne blad dufter også. Bladstilken er rund eller litt flattrykt og 1,5–5 cm lang. Bladene er som regel eggformede og oftest 5–9 cm lange og 3–5,5 cm brede, men kan bli opptil 15 cm lange og 9 cm brede. Oversiden er mørkegrønn, og undersiden er hvitaktig, ofte med rødoransje flekker. Antall [[kromosom]]er  er 2n&nbsp;=&nbsp;38.<ref name="fna" >{{Kilde www
| url=http://www.efloras.org/florataxon.aspx?flora_id=1&taxon_id=242430290
| tittel=''Populus balsamifera''
| besøksdato=2019-07-14
| utgiver=Flora of North America}}</ref><ref name="vf" >{{Kilde www
| url=https://denvirtuellafloran.se/flora/di/salica/popul/popubal.html
| tittel=Balsampoppel
| besøksdato=2019-07-11
| utgiver=Den virtuella floran
| arkiv-dato=2022-07-05
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220705190836/https://denvirtuellafloran.se/flora/di/salica/popul/popubal.html
| url-status=yes
}}</ref>

Arten blomstrer om våren, i april og mai i det meste av utbredelsesområdet, men ikke før i juni eller juli lengst nord. Den er [[særbu]] med hann- og hunnblomster på ulike trær. Hannraklene er 5–9 cm lange med mange små blomster som har røde [[pollenbærer]]e. Hunnraklene er 10–15 cm lange og utvikler eggformede, grønne [[Kapsel (botanikk)|kapsler]]. Frøene er små og brune med hvit ull. De spres med vinden, som regel i mai eller juni, men ikke før siste uka i juli lengst nord. [[Vegetativ formering]] er også viktig for arten. Den produserer mange rotskudd som gir opphav til store bestander med genetisk identiske kloner.<ref name="sil" >{{Kilde www
| url=https://www.srs.fs.usda.gov/pubs/misc/ag_654/volume_2/populus/balsamifera.htm
| forfatter=J.C. Zasada og H.M. Phipps
| tittel=Balsam Poplar
| besøksdato=2019-07-11
| verk=Silvics of North America}}</ref><ref name="vf" />

== Utbredelse ==
Utbredelsen strekker tvers over det nordamerikanske kontinentet, og balsampoppel går lengst nord av alle amerikanske løvtrær. Nordgrensen følger den arktiske [[tregrense]]n fra [[Newfoundland]], [[Saint-Pierre og Miquelon]], [[Labrador]] og [[Québec]] vestover sør for [[Hudsonbukta]] og så nordvest til [[Mackenzie (elv)|Mackenzie-deltaet]] og videre til nordvestlige [[Alaska]]. Arten finnes også sørøst i det russiske distriktet [[Tsjukotka]] på den asiatiske siden av [[Beringstredet]]. Sørgrensen går gjennom sørlige Alaska, nordlige og østlige [[Britisk Columbia]], østover til sørøstlige [[Saskatchewan]], østlige [[Nord-Dakota]], nordøstlige [[Sør-Dakota]], [[Minnesota]], [[Wisconsin]], nordvestlige [[Indiana]], [[Michigan]], sørlige [[Ontario]], [[New York (delstat)|New York]] og [[Maine]].<ref name="sil" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=A.E. Katenin
| tittel=The American species ''Populus balsamifera'' (Salicaceae) and ''Viburnum edule'' (Caprifoliaceae) in the south-east of the Chukotka Peninsula
| publikasjon=Botanitsjeskij Zjurnal SSSR
| utgivelsesår=1980
| bind=65
| nummer=3
| side=414–425
| url=https://www.cabdirect.org/cabdirect/abstract/19850606232
| språk=russisk
| issn=0006-8136}}</ref>

Den vokser også noen steder i [[De nordamerikanske Kordillerene|de vestlige fjellene]] sørover til nordøstlige [[Oregon]], [[Idaho]], lengst nord i [[Utah]], sentrale [[Colorado]], helt nordvest i [[Nebraska]] og i [[Black Hills]] i Sør-Dakota og [[Wyoming]]. Spredte bestander finnes også i nordlige [[Iowa]], nordøstlige [[Ohio]], [[Pennsylvania]], nordlige [[Vest-Virginia]], lengst øst i [[Maryland]] og nordvestlige [[Connecticut]].<ref name="sil" />

== Hybrider ==
Balsampoppel er nært beslektet med [[kjempepoppel]] (''Populus trichocarpa''), og der de to artene møtes danner de en [[hybrid]], ''P.&nbsp;×&nbsp;hastata''. Noen botanikere mener at kjempepoppel helst bør regnes som en [[underart]] av balsampoppel, ''P.&nbsp;balsamifera'' subsp. ''trichocarpa''. Hybriden mellom balsampoppel og [[virginiapoppel]] (''P.&nbsp;deltoides'') kalles ''P.&nbsp;×&nbsp;jackii'', og hybriden med [[svartpoppel]] (''P.&nbsp;nigra'') fra [[den gamle verden]] heter ''P.&nbsp;×&nbsp;rollandii''. Balsampoppel danner derimot ikke hybrider med [[amerikaosp]] (''P.&nbsp;tremuloides'').<ref name="fna" /><ref name="sil" />

== Økologi ==
Vill balsampoppel vokser som regel langs elver. Den er en [[pionerplante]] som raskt etablerer seg etter at en grusør er blitt dannet. Etter 15–25 år er den en dominerende art og forblir dominerende i 50–75 år. Når det har gått 100–200 år, blir den utkonkurrert av andre arter og forsvinner. De nordligste balsampoplene vokser ved [[Varm kilde|varme kilder]] i [[Brooks Range]] i Alaska. Kildene tiner [[permafrost]]en, og øyer av skog oppstår på den ellers treløse [[tundra]]en.<ref name="sil" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=A.L. Breen
| tittel=Balsam poplar (''Populus balsamifera'' L.) communities on the Arctic Slope of Alaska
| publikasjon=Phytocoenologia 
| utgivelsesår=2014
| bind=44
| nummer=1–2
| side=1–17
| doi=10.1127/0340-269X/2014/0044-0522
| url=https://www.snap.uaf.edu/webshared/AmyBreen/Papers/Breen_2014_Phytocoenlogia.pdf
| issn=0340-269X}}</ref>

I øst vokser den i blandede bestander der andre trær dominerer, som amerikaosp, ''[[Populus grandidentata]]'', [[kvitgran]] og [[svartgran]]. Andre trær her er [[balsamedelgran]], [[papirbjørk]], [[svartask]], [[kvitalm]], [[rødlønn]], [[amerikalerk]] og [[tuja]]. I vest og nord vokser den sammen med [[fjelledelgran]], amerikaosp, papirbjørk, kvitgran og svartgran på høyereliggende steder. Ved elver danner den rene bestander. [[Gråor]] og [[Vierslekten|vier]] er til stede tidlig i [[suksesjon]]en, og i de seinere stadiene kommer kvitgran inn og overtar til slutt.<ref name="sil" />

Vanlige busker i undervegetasjonen er [[alaskakornell]], [[topplønn]], [[skjermleddved]], [[nebbhassel]], [[tranebærkrossved]], ''[[Viburnum edule]]'', [[bringebær]] (subsp. ''strigosus''), [[tyttebær]] og [[djevelklubbe]]. Av urter finnes blant annet [[kryparalia]], [[canadaskrubbær]], [[linnea]], [[sneller]], [[kvitmaure]], [[geitrams]], ''[[Mertensia paniculata]]'', [[amerikatrollbær]] og [[fjellpestrot]].<ref name="sil" />

== Nytte ==
Trevirket er lett og kan brukes til både [[papirmasse]] og byggearbeider, men treslaget utnyttes i liten grad på grunn av virket. Balsampoppel er blitt plantet som pryd- og parktre i nordlige deler av Nord-Amerika og [[Europa]]. En ulempe er at greinene lett knekker, og de mange rotskuddene gjør at treslaget ikke kan plantes langs gater.<ref name="sil" />

== Kultivarer ==
Balsampoppel har en rekke [[kultivar]]er. Den ville formen er ikke plantet i Norge, og de norske balsampoplene tilhører kultivarene i lista nedenfor:<ref name="vf" /><ref>{{Kilde bok
| forfatter=J. Lid og D. Tande
| utgivelsesår=2007
| tittel=Norsk flora
| forlag=Samlaget
| isbn=978-82-521-6029-1}}</ref><ref>{{Kilde bok
| forfatter=B. Mossberg og L. Stenberg
| utgivelsesår=2016
| tittel=Gyldendals store nordiske flora
| side=82
| forlag=Gyldendal
| isbn=978-82-05-42485-2}}</ref><ref name="fremmedart" />

* '''''Ekte balsampoppel''''' 'Hortensis' har glatte årskvister. Bladene er tilspissede med avrundet grunn, og bladskaftet er glatt. I Norge er den plantet ut på [[Østlandet]], i [[Kristiansand]] og spredt oppover kysten av [[Vestlandet]]. Alle trær er hanntrær.
* '''''Trønderpoppel''''' 'Elongata' har mindre og smalere blader. Bladplaten har kileformet grunn og spiss ende, slik at bladet framstår ruteformet. Både årskvister og bladskaft er håret, og treet er meget hardført. Denne kultivaren plantes gjerne i [[Nord-Norge]] og i fjellstrøk i Norge, nord til [[Bodø]] samt i [[Harstad]]. I Sverige kalles den ''jämtlandspoppel''.
* '''''Ontariopoppel''''' 'Gileadensis' har tett hårete årskvister. Bladets grunn er hjerteformet, og bladplaten er inntil 15 cm lang og framstår som nyre-/hjerteformet med hår langs kanten og på nervene på undersiden. Bladskaftet er glatt. Den er mye plantet på [[Østlandet]] og spredt langs kysten nord til [[Levanger]]. Alle trær er hunntrær.
* '''''Sørgepoppel''''' 'Tristis' har også hårete årskvister, og kjennetegnes av tjukke og mørkegrønne bladplater, som er langt tilspisset og trekantede med hjerteformet grunn.

== Invaderende art ==
Balsampoppel er registrert forvillet i alle norske fylker nord til [[Finnmark]]. Forvillingen skjer med utkast eller utvoksning fra hager og beplantning. Det er usikkert om den har frøproduksjon i Norge. Arten danner omfattende kloner som fortrenger og skygger ut de fleste andre planter, og den er nesten umulig å utrydde når den har etablert seg. I [[Fremmedartslista]] 2023 er balsampoppel vurdert til ''svært høy risiko'' på grunn av stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt. Man er særlig bekymret for at den skal etablere seg i [[Flomskogsmark|flommarkskog]], en naturtype med mange sårbare og truede plantearter.<ref name="fremmedart" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/plantefeberen-herjer-over-hele-landet_-men-en-del-arter-bor-ikke-spres-i-naturen-1.15589155|tittel=La ikke hageplantene dine rømme - det kan være ulovlig|besøksdato=2021-07-27|dato=2021-07-27|fornavn=Stine Håvemoen|etternavn=Morel|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=28 arter som man bør være ekstra obs på (---) Balsampoppel}}</ref>

== Galleri ==
<gallery>
Reykjavík - tree of the year 2016-corr.jpg|Balsampoppel i [[Reykjavík]]
Populus balsamifera Oulu 02.jpg|Bark
Populus balsamifera (5002913574).jpg|Knopp
Populus balsamifera (5002308251).jpg|Rund bladstilk
Populus balsamifera (5002380001).jpg|Underside av blad
Populus balsamifera (5002913100).jpg|Rakler
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="fremmedart">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/830
 | tittel = Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for balsampoppel ''Populus balsamifera'' som SE for Fastlands-Norge med havområder
 | besøksdato = 2023-09-12
 | forfattere = Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O
 | dato = 2023-08-11
 | verk = Fremmedartslista 2023
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
<ref name="adb_taxon">{{Kilde www
 | url =https://www.artsdatabanken.no/Taxon/n/102634
 | tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
 | besøksdato = 2023-04-07
 | utgiver = Artsdatabanken
 | dato = 2023-04-07
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Poppelslekta]]
[[Kategori:Høyrisikoarter på fremmedartslista]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Forbud angående fremmede organismer]]