Redigerer Ballong (luftfartøy)

[[Fil:Early flight 02562u (2).jpg|mini|[[Brødrene Montgolfier]]s ballongflyging 4. juni 1783]]
En '''ballong''', også kalt '''luftballong''', er et [[luftfartøy]] som er fylt med enten varmluft, og kalles da [[varmluftsballong]], eller med en [[gass]] lettere enn [[luft]], og kalles da [[gassballong]]. Luftballonger er en form for [[aerostat]], svevende luftfartøy, som også omfatter [[luftskip]].

En bemannet ballong har en kurv eller [[Gondol (kabin, kapsel)|gondol]] til mannskap, utstyr og passasjerer. Ballongflyging regnes som [[luftsport]].

== Historie ==
[[Fil:Bristol Balloon Fiesta 2009 MMB 06.jpg|mini|Varmluftsballonger under Bristol Balloon Fiesta i 2009]]
De franske [[brødrene Montgolfier]] fra [[Annonay]], sør for Lyon i Frankrike, fant opp varmluftsballongen, som ble kalt [[montgolfière]] etter dem. Den 4. juni 1783 viste de fram varmluftsballongen offentlig for første gang i Annonay. Ballongen steg til ca. {{formatnum:1800}} meters høyde.{{Sfn|Taylor|1968|s=18}} I [[Versailles]] 19. september 1783 sendte de en sau, ei and og en hane opp som dermed ble de første levende dyr i en ballong. Den 21. november 1783 fant første bemannede flyging sted da [[Jean-François Pilâtre de Rozier]] og [[François Laurent d'Arlandes]] fløy en montgolfière over Paris.{{Sfn|Taylor|1968|s=30}} Deres ballong hadde plass til 790&nbsp;m³ luft.

Samme år eksperimenterte den franske professoren Jacques Charles med ballonger fylt med [[hydrogen]]. Den første flyging fant sted 27. august, og den første bemannede ferd med hydrogenballong fant sted 1. desember 1783 med Jacques Charles og Nicolas-Louis Robert om bord. Gassballongene ble kalt charlière etter Jacques Charles. Gassballongene ble lenge de dominerende til sivil og militær bruk. {{Sfn|Taylor|1968|s=18–19 og 30}}

Den som trolig var den første bemannede ballongferd i Norge fant sted [[25. juli]] [[1852]] da Ignatz Lassé tok av fra [[Bygdøy]] med ballongen [[«Samson» (gassballong)|«Samson»]] og landet ved [[Dønski]] i Bærum etter cirka en times ballongferd.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1970 | tittel = Byminner | forlag = Oslo museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981096_001 | side =8 }}</ref> Det var flere oppvisningsturer samme år. Korrespondenten [[Aasmund Olavsson Vinje]] rapporterte 5. august 1852 at ballongen drev med vinden opp mot Maridalen og at det kostet 50 [[speciedaler]] å være med som passasjer.<ref>[https://www.bokselskap.no/boker/korrespondentbrev/dt1852#dt180 Korrespondentbrev til Drammens Tidende 1851–1859]. bokselskap.no. Besøkt 12. november 2020.</ref>

Det var omfattende bruk av ballonger under [[Den fransk-tyske krig#Beleiring av Paris|den tyske beleiringen]] av Paris i 1870–1871 da 67 ballonger fylt med [[kullgass]] ble sendt ut av byen med mennesker og 55 av dem også med [[Luftpost|post]]. Åtte av ballongene ble tatt av fienden eller havnet i sjøen. Dette var første gang aerostater ble satt inn som kommunikasjonsmiddel i organisert transport. En av disse ballongene, [[«La Ville d’Orléans»]], kom ut av kurs og havnet i Norge, på [[Lifjell (fjellområde)|Lifjell]] i Telemark.<ref name="warwickandwarwick">{{Kilde www |url=https://www.warwickandwarwick.com/resources/articles-library/ballons-monts-of-the-paris-siege |tittel=Ballons montés of the Paris siege |forfatter=Colin Such |utgiver= |verk=warwickandwarwick.com |dato= |besøksdato=2020-11-20 |arkivurl= |arkivdato=}}</ref> 

[[Andrées ballongferd]] var en ballongferd som den svenske vitenskapsmannen [[Salomon August Andrée]], la ut på i et mislykket forsøk på å nå Nordpolen i 1897.

== Referanser == 
<references/>

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | ref= {{SfnRef|Taylor1968}}|forfatter = Taylor, John W.R. | utgivelsesår = 1968 | tittel = Boken om fly | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016041448007 | side = }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ballonger (aeronautikk)]]
[[Kategori:Luftfartøytyper]]